Boom Bust

Boom Bust

lørdag 30. juni 2012

Ofte hørt: Jeg skjønner meg ikke på økonomi


Tilhører du den gruppen som synes økonomi er vanskelig å forstå? Synes du økonomer og analytikere snakker i store uforståelige ord, uten å tilføre deg reell kunnskap som du kan dra lærdom av? Da er du ikke alene. Du er faktisk blant flertallet. De fleste jeg snakker med sier nettopp dette. Så, hva kommer dette av?

Før 1. verdenskrig var økonomifaget slik at økonomi ble forsøkt beskrevet med ord og uttrykk som intelligente mennesker, uten tidligere kjennskap til økonomi som sådan, kunne forstå. Det baserte seg på logisk tankegang. Økonomi ble forsøkt beskrevet i sin helhet, og ikke i små nisjer. Man forsøkte å ta for seg hele spekteret i økonomifaget under en og samme paraply slik at alt hang sammen. Dette gjorde at de fleste mennesker, om ikke til og med alle, kunne forstå økonomi.

I dag har vi derimot gått bort fra dette, og ser flere egne områder innen økonomifaget som f.eks. landbruksøkonomi, statsøkonomi, privatøkonomi, arbeidsmarkedsøkonomi, osv. I dag baserer økonomifaget seg på matematiske modeller, empiriske statistikker, ligninger og hypotesetester. Økonomer tar forutsetninger for å gjøre sine modeller mulige å teste i dataprogrammer. Faget økonometri er vokst frem som noe av det viktigste for økonomer. Økonomer bryr seg ofte mer om det er mulig å teste sin teori i en statistisk modell enn om den er logisk og faktisk virker fornuftig. Enkelt sagt så har man begynt å late som om økonomi kan modelleres og analyseres på samme måte som fysikken. Man har begynt å late som om menneskets oppførsel lar seg måle på samme måte som et eples fall fra et tre. Dette har gjort at økonomifaget er blitt fullstendig fragmentert og uforståelig, og vi sitter igjen uten en helhetlig tankegang. 

Man hører de "eminente" økonomer si at økonomifaget er så vidt og komplekst at ingen teori kan omfatte alt. Derfor må det eksistere mange ulike økonomiteorier og nisjer, med dertilhørende økonomiske "spesialister", for at man i det hele tatt skal kunne forstå alt sammen. Dette påstås å være et tegn på fremgang for økonomifaget, heller enn en tilbakegang. Så klart er dette bare løgn.

Som Murray Rothbard sier i boken Man, Economy and State:
"Mathematics is completely inappropriate for any sciences of human action. Mathematics has, in fact, contributed to the compartmentalization of economics - to specialized monographs featuring a hyperrefined maze of matrices, equations, and geometric diagrams. But the really important thing is not that nonmathematicians cannot understand them; the crucial point is that mathematics cannot contribute to economic knowledge."
Så hvis du spør deg selv hvorfor økonomi er så vanskelig, frykt ikke, for det er egentlig ikke det. Det er bare at dagens økonomer har gjort det til et virrvarr av teorier, modeller, ligninger, grafer og begreper. Den gode nyheten er at du veldig lett kan lære deg mer om økonomi. Fra før av har du i deg masse kunnskap som allerede bringer deg godt på vei mot målet om god økonomisk forståelse. Du har en hjerne som kan trekke logiske slutninger, du kan observere dine medmennesker og hvordan de oppfører seg, og du kan lese litteratur skrevet av virkelig gode økonomer og tenkere som har satt økonomi sammen til et enhetlig område som kan la seg forstå av alle.

Du kan begynne her, og du vil da være langt på vei til å gjennomskue alle SJEVsøkonomer, ANALytikere og forståsegpåere som stadig figurerer i media med sine latterlige uttalelser. Lykke til.

fredag 29. juni 2012

Bankene snart nede for telling?


Det er mistenkelig mange problemer i bankene i disse dager. Av en eller annen grunn (kanskje min generelle mistro til bankvesenet) føler jeg en viss uro for at det kan brygge opp til noe stort.

De siste to ukene har det i Storbritannia vært fullstendig stopp i nettbankene til NatWest, Royal Bank of Scotland og Ulster Bank. Millioner av kunder er berørt, og uten mulighet til å ha tilgang til sine bankkontoer via internett.

Denne uken kom det melding om at hundrevis av millioner av kroner var stjålet fra bankkontoer verden rundt av hackere. Separat kom det også melding om at norske nettbanker opplevde store tekniske problemer.

Tar man i betraktning de enorme problemene i finansmarkedet i disse dager, at interbankmarkedet og utlån mellom bankene så vidt jeg vet har tilnærmet stoppet opp, og at folk i mange land i Europa tar pengene sine ut av bankene i stor stil, så er det mistenkelig at det plutselig dukker opp så mange problemer med nettbanker og hacking på så kort tid.

Jeg håper ikke min uro er berettiget. Ofte kan jeg være litt vel i overkant mistenksom og mistroende, og det kan helt klart være tilfellet også denne gangen, men jeg kommer iallefall til å være veldig var for ytterligere bankproblemer framover.

Edit (29.06.2012): En jeg snakket med i dag fortalte meg at han hadde en bekjent som jobbet med safer og installasjon av disse i nordmenns hjem. Safe-virksomheten hadde visstnok økt mer og mer i omfang de siste fem årene, og var nå på rekordnivåer. Mon tro om virksomheten ikke vil se en ytterligere tiltagende vekst slik ting begynner å se ut rundt oss i økonomien.

Ny bok på vei: Kinas økonomi


Til glede for alle tilhengere av de "eminente" norske økonomer, og hard-core Kina-bulls som er lei av å lese mine pessimistiske ytringer om Kina, kan jeg meddele at det nå kommer en ny bok om Kinas økonomi som heter....vel...Kinas økonomi.

I dagens Finansavis er det et intervju med Storebrands forvalter Olav Chen hvor han reklamerer for sitt nye mesterverk:



Fra Gyldendals hjemmeside finner vi informasjon om bokens innhold:
I denne boken skriver Norges ledende økonomer om Kinas økonomiske utvikling og om dennes konsekvenser for Norge og verdensøkonomien.
Som du kan skjønne er det ikke noen hvem som helst som står bak denne boken. Medforfatterne er SJEVsøkonomer og Kina-"eksperter". Her er de eminente:
Harald Magnus Andreassen, John G. Bernander, Olav Bjerkholt, Olav Chen, Øystein Dørum, Gao Jinsong, Arne Jon Isachsen, Hege Merete Knutsen, Jon Pedersen, Torger Reve, Stig Tenold, Eirik Vatne og Haakon Vennemo.
Hva sier bokens teasers? Bl.a. følgende:
Vi har blitt tatt på sengen når vi ser hvor fort Kina endres. Økt privat konsum i Kina vil få konsekvenser av global karakter som de fleste i dag ikke helt forstår eller innser konsekvensene av ennå. - Olav Chen, senior porteføljeforvalter, Storebrand kapitalforvaltning
Kinas økonomi er ingen boble. Tvert imot. Kina har de beste mulighetene for å vokse raskt også de neste tiår. - Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom, First Securities 
Vi kan altså med dette melde Harald Magnus Andreassen inn i Kinas norske supporterklubb der Olav Chen er den uoffisielle leder.

Boken koster "kun" NOK 448. Med tanke på hvem som er medforfattere og hva som sies om boken og om Kina på forlagets hjemmeside, så tviler jeg meget sterkt på at den gjenspeiler noen av mine tanker om Kinas økonomi. (Les mer om disse her, her, her, her, her og her om du er interessert og ikke har lest dette tidligere.)

Gitt at mine mistanker om bokens innhold medfører riktighet, vil jeg sende jeg en stor takk til Norges politikere som har innført boklover som sørger for at slike bøker blir dyre og forhåpentligvis unna rekkevidde for unge, uskyldige og naive økonomistudenter!

torsdag 28. juni 2012

Overskrift du snart vil se i media: "Frankrike trenger redningspakke"


Frankrike har hittil sluppet utrolig billig unna markedets vrede. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før dette snur.

Fra France24.com:
France must find up to 10 billion euros to cut its public deficit to 4.5 percent of gross domestic product (GDP), Finance Minister Pierre Moscovici said on Monday.
Moscovici told iTele television that the new socialist government was looking for seven to 10 billion euros ($12.5 billion), and added: "We are somewhere in the middle I imagine, but I am waiting to see the official figures". 
The numbers given were slightly lower than the government's previous estimate of about 10 billion euros. In 2011, France posted a public deficit, which includes state and social services spending such as the public health system, of 5.2 percent of GDP, and in March the former government cut its 2012 target to 4.4 percent.
As for France, the finance minister said his government was working for "a structural fiscal reform of income taxes and corporate taxes that would occur in the autumn." The country would also reduce spending meanwhile, "because we must absolutely show that our policies are balanced.
"There will be fair fiscal measures, and there will be savings, we will work on both sides," Moscovici said. He stressed that reduced government spending could not be assimilated to austerity. "I reject any notion of austerity in this country," the finance minister said. 
Frankrike klarer altså ikke få budsjettunderskuddet sitt under 4,5% av BNP i 2012. De vil i høst øke både inntektsskatt og selskapsskatt. De sier de vil kutte utgiftene sine, men dette har jeg vanskelig for å tro at de vil gjøre. Som jeg har omtalt tidligere så er skatteøkninger midt i en depresjon svært lite lurt, og det er heller det motsatte man må strebe etter. (Les denne artikkelen om du vil lese om en depresjon hvor de gjennomførte skattekutt.)

Frankrikes regjering antar at økonomien vil vokse med ca. 0,5% i 2012. Dette kan de glemme først som sist. Den vil vokse mindre enn dette.
Frankrike vil ikke nå sine vekstmål, akkurat slik det har skjedd med Spania og andre land. Når veksten blir lavere enn de forventer, vil budsjettmålene bli desto mer urealistiske. Jeg er sikker på at budsjettunderskuddet i Frankrike blir godt over 5% i 2012. Den franske regjeringen forventer en BNP-vekst på 1,7% i 2013. EU-kommisjonen forventer at den franske økonomien vokser med 1,3% i samme periode. Jeg er sikker på at begge overvurderer situasjonen. Samtidig har Frankrike som mål å ikke få mer enn 3% i budsjettunderskudd i 2013. Dette er fullstendig urealistisk i mine øyne, og EU har faktisk allerede advart Frankrike om at det ikke ser spesielt lyst ut.

I april var
Frankrikes handelsunderskudd på EUR 5,8 mrd. Tallet ble til og med bedre enn hva det egentlig skulle vært fordi Frankrike solgte unna telefonlisenser.

Franske selskaper sliter i tillegg veldig. AirFrance melder om at de
vil sparke over 5000 jobber innen 2014. Selskapet møter, som vanlig i Frankrike, stor motbør fra fagforeningen. De franske fagforeningene er særdeles sterke og anti-kapitalistiske, og under finanskrisen så man f.eks. fagorganiserte holde bedriftsledere i fangenskap og nektet de å si opp ansatte. Fra Radio France international:
Air France CEO Alexandre de Juniac said that "Air France is facing a fundamental choice about its future."
"Our business plan has two ambitions: to ensure Air France returns to profitability and to better serve our customers. If we all make the necessary equitably distributed efforts, there will be no forced departures," he said.
But unions said they were seeking job guarantees in exchange.
"This does not satisfy us. We want a formal undertaking on the entire
plan," or guaranteeing jobs up to 2015, said Michel Salomon of the CFDT union.
I tillegg er det, som jeg har snakket ofte om på min Facebook-profil, store problemer i den franske bilindustrien. Jeg har svært liten tro på PSA Peugeot Citröen og Renault sin drift. Bilsalget i Frankrike har falt dramatisk i 2012! I mai falt det f.eks. med 22,1% i.f.t. samme måned i fjor, og de franske produsentene er spesielt hardt rammet. 
Den franske regjeringen er livredd den bølgen med oppsigelser som vil komme framover, og har faktisk begynt å sette opp en liste med de selskapene de med høy sannsynlighet forventer vil gå konkurs. Fra
Radio France International:
As unions claim that 45,000 jobs in 46 French companies are currently under threat, Prime Minister Jean-Marc Ayrault on Friday announced that the government has set up a crisis cell to tackle the predicted wave of redundancies and drawn up a list of 36 companies “most in danger”.
Fra før vet vi at den nye franske presidenten Francois Hollande vil ansette 20 000 nye statlige ansatte og at han har redusert pensjonsalderen for et stort antall mennesker. Nylig økte han også minstelønnen med 2%. Hollande har også sagt at han vil gjøre livet særdeles vanskelig for selskaper å sparke ansatte, og at han vil "armbryte" med de for å få de til å gjøre "moralske" beslutninger. For alle med et snev av realøkonomisk innsikt så vil man forstå at alt dette er fullstendig feil ting å gjøre, og setter landet på stø kurs utfor stupet.

Frankrike hadde i 2011 en statsgjeld på ca. 86% av BNP. Denne kommer garantert til å øke voldsomt framover, både med tanke på de store budsjettunderskuddene, og fordi jeg føler meg svært trygg på at Frankrike om ikke lenge må nasjonalisere noen av sine banker. Det er en kjensgjerning at franske banker er svake.


Rentene på franske statsobligasjoner er enn så lenge svært lave. Dette vil snu, og det vil skje fort når det først begynner. 



Se opp for større problemer i den franske økonomien framover. De står for tur, og vil garantert ikke skånes for markedets brutale ærlighet.

Forbidden gold - coming to a place near you soon!


Fra Business Standard i India meldes det nå om at den indiske sentralbanken sannsynligvis vil innføre forbud mot kjøp av gull for indere. Gullet får skylden for den indiske rupee ("INR", den nasjonale valuta) sin svekkelse den siste tiden.

Chart: USDINR (økende verdi på y-aksen tilsier svakere rupee)

Da INR styrket seg mellom 2009 og ut i 2011 var kjøp av gull derimot helt ok. Gull er nå en fin syndebukk for den indiske sentralbanken. Når folk ikke lenger vil ha papirpengene fra den indiske sentralbankene, og heller foretrekker ekte penger, så trår man nå altså til med forbud. 

Dette ligner på det den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt gjorde i 1933 da han beordret konfiskering av alt monetært gull som befolkningen hadde i eie. Gullet fikk da skylden for å ha gjort depresjonen ekstra ille. Så klart lå skylden hos alle andre enn gullet. Gullet er statens verste fiende, og er det som best avslører statenes og sentralbankens svindel med papirpenger. Mange statsledere og sentralbanksjefer vet dette, og nettopp derfor tyr de til forbud når ting ikke går som de vil.

Det kommer til å gå med gullprisen i India akkurat som det i disse dager går med prisen på amerikanske dollar i Argentina. En av mine gode venner jobber i oljeindustrien i Argentina, og han fortalte meg i dag at folk der ikke lenger tar i mot den nasjonale valutaen ved store transaksjoner. De krever heller dollar. Ved kjøp av eiendom krever selgerne som regel nå dollar ved betaling. Presidenten Christina Fernandez de Kirchner har innført et de facto forbud mot kjøp og bruk av dollar i Argentina, men folk foretrekker altså likevel dollar. Dette har medført at prisen på dollar på svartebørsen er blitt mye større enn den offisielle dollarkursen.

Så hva tror du kommer til å skje med gull i India? Jo, omsetningen vil skje i det "svarte markedet". Og hva tror du prisen på gull i India vil blir framover? Jo, den kommer til å gå langt over den offisielle prisen på gull. 

Til sist kommer vi til det viktigste her. Du må du tenke over hva dette betyr for deg. Dette er nemlig nok et tegn på hva som kan komme også hit til oss dersom ting blir så ille som f.eks. jeg tror de kan bli. Gull kan også bli forbudt i Norge med tid og stunder, og da vil de som allerede eier gull kunne kreve svært høye priser i det svarte markedet. På dette tidspunkt vil det være alt for sent å kjøpe gull for å sikre sin formue. Man er da langt forbi breaking point. Tiden er nå. Tiden er mens ingen tror dette kan skje her. Tiden er mens nordmenn fortsatt ser på reality-tv dagen lang, tar opp lån til pipa for å kjøpe et kott på 20 kvm, står i kø for å kjøpe rådyre kaffekaplser fra Nespressos butikker, og streiker for å få 5% mer i lønnsøkning. Tiden er altså mens alle andre er ignorante for det som skjer rundt oss.

Jeg gjentar, som vanlig: cash er trash - gull er bull! (Og ja, jeg kjøper fortsatt selv om prisene faller. Den dagen the shit hits the fan så spiller det for meg svært liten rolle om jeg betalte USD 1300 eller 1700 for en unse. Veien opp til en potensiell topp anser jeg som betydelig høyere enn dagens nivåer. Betydelig.)

tirsdag 26. juni 2012

Olav Chen og hans høye tiltro til sentralbanker

Norske medier melder i dag om at San Fransisco Federal Reserve har utarbeidet et paper hvor de studerer det norske boligmarkedet og ser på hvorvidt en boble lar seg oppdage før den sprekker.

Fra San Fransisco FEDs hjemmeside:


Vel, jeg er ikke uenig i at prisene på norske boliger er vel stive, og jeg har vært innom mulige årsaker til dette tidligere (se her). Det som likevel fascinerer meg i denne saken er hva Olav Chen klarer å lire av seg når han blir intervjuet om saken:


Olav Chen har fullstendig misforstått. Det er jo det stikk motsatte som er tilfelle når FED uttaler seg! De har aldri hatt rett i noe som helst! Hvordan kan han ha tillitt til noe som helst som kommer fra den kanten?!

La meg gi et par eksempler på hva FEDs sjef Ben Bernanke har sagt om sitt hjemlige eiendomsmarked ved tidligere anledninger:
Ben Bernanke, juli 2005: "It's a pretty unlikely possibility. We've never had house prices decline on a nationwide basis, so what I think is more likely is that house prices will slow, maybe stabilize, maybe slow consumption spending a bit. I don't think it's going to drive the economy too far from it's full employment path though. [] I don't think this is going to affect the national economy."
Ben Bernanke, februar 2007: "We expect moderate growth going forward. [] There is a reasonable possibility we will see some strenghtening of the economy during the second half of the year. [] There is not much indication at this point that subprime mortgage issues have spread into the broader mortgage market, which seems to be healthy."
Skjønner du hvor langt på jordet disse folkene er?!

Som en kuriositet kan vi se på hva Federal Reserve bl.a. har sagt om økonomien i USA framover:
"The Committee expects economic growth to remain moderate over coming quarters and then to pick up very gradually."
FED mener økonomien skal vokse (om enn ikke så veldig raskt). Betryggende ikke sant?

Konklusjon:
Sentralbanker er så og si alltid helt på jordet med sine ytringer og spådommer. Hør aldri på noe som helst av hva de sier. Hvis de har rett i noe som helst så kan du nesten være sikker på at det er flaks.

En verdensomspennende sentralbank og pengeenhet - rykker vi stadig nærmere?


Bank for International Settlements ("BIS") kom nylig med årsrapporten for 2012 (01.04.2011-31.03.2012). Her finner man noen svært interessante strofer, og det kan virke som om BIS lengter etter en mer verdensomfattende sentralbank:


Strofen viser med all tydelighet at BIS' våte drøm er en verdensomspennende sentralbank. Strofen har en fotnote som viser til et working paper fra september 2011, skrevet av Claudio Borio i BIS. I dette dokumentet finner man følgende strofe:


Borio sier man bør se på hvordan de ulike sentralbankenes pengepolitikk influerer på tvers av landegrenser og valutaer, og mener man bør innføre mer sentralt styrt ovenfra-og-ned pengepolitikk og regulering. Han sier det ikke direkte helt eksplisitt, men det er ikke langt ifra.

Murray Rothbard, den eminente økonomen, har forutsett dette i sin bok What Has Government Done to Our Money (som jeg sterkt anbefaler å lese):
Unfortunately, the classical gold standard lies forgotten, and the ultimate goal of most American and world leaders is the old Keynesian vision of a one world fiat paper standard, a new currency unit issued by a World Reserve Bank (WRB). Whether the new currency be termed “the bancor” (offered by Keynes), the “unita” (proposed by World War II United States Treasury offi cial Harry Dexter White), or the “phoenix” (suggested by The Economist) is unimportant. The vital point is that such an international paper currency, while indeed free of balance of payments crises since the WRB could issue as much bancors as it wished and supply them to its country of choice, would provide for an open channel for unlimited world-wide inflation, unchecked by either balance-of-payments crises or by declines in exchange rates. The WRB would then be the all-powerful determinant of the world’s money supply and its national distribution. The WRB could and would subject the world to what it believes will be a wisely-controlled inflation. Unfortunately, there would then be nothing standing in the way of the unimaginably catastrophic economic holocaust of world-wide runaway infl ation, nothing, that is, except the dubious capacity of the WRB to fine-tune the world economy.
I den samme boken forutser Rothbard euroens opprettelse:
The militant drive for a European paper currency issued by a European Central Bank seems on the verge of success. This goal is being sold to the gullible public by the fallacious claim that a free-trade European Economic Community (EEC) necessarily requires an overarching European bureaucracy, a uniformity of taxation throughout the EEC, and, in particular, a European Central Bank and paper unit. Once that is achieved, closer coordination with the Federal Reserve and other major Central Banks will follow immediately. And then, could a World Central Bank be far behind? Short of that ultimate goal, however, we may soon be plunged into yet another Bretton Woods, with all the attendant crises of the balance of payments and Gresham’s Law that follow from fi xed exchange rates in a world of fiat moneys.
Foto: Murray Rothbard

Det er nok enda noen år til dette vil inntreffe, men kriser som den vi er inne i nå er utmerkede anledninger for sinnsyke politikere og økonomer til å gjennomføre sine ønskedrømmer. Vi kommer etterhvert til et punkt i krisen hvor panikken vil råde, og folk vil favne etter halmstrå. Da vil disse politikerne og økonomene komme med sine "eminente løsninger" som innebærer en verdensomspennende sentralbank og pengeenhet, og folk vil svelge deres svada og løgner uten så mye som å blunke.

Bare vent og se. Debatten om dette kommer til å tilta utover i dette tiåret. Dessverre.

mandag 25. juni 2012

Back in business

Da var to ukers ferie over. Disse dagene har jeg tilbragt i Ukraina der jeg har sett noen kamper i fotball EM. Det var ganske greit å gjøre noe annet enn å jobbe og tenke på finans, men når man har hjernen skrudd som meg så klarer man så klart ikke helt å ta øynene bort fra markedet.

Noe av det som sitter igjen hos meg fra turen, sett bort fra fotball og div. ablegøyer som ikke egner seg for offentligheten, var møtet med en herremann fra Nederland som hadde bosatt seg i Kiev. Han hadde bodd i mange deler av Europa, mens sa at Kiev slo alt annet. Hva var det som var hovedårsaken til dette? Jo, friheten. Han pekte på at det var lite reguleringer og få begrensinknger på folks adferd. "I Nederland tror folk de er fri bare fordi de kan røyke hasj. De aner ikke hva frihet er. I Kiev er jeg fri." Jeg skjønte veldig godt hva han mente. Som en innbygger i Norge er det ikke veldig vanskelig å forstå hva han siktet til når han snakket om at folk tror de er frie, mens realiteten er noe helt annet. For å si det sånn, så frister det å bo et sted hvor man kan leve uten å bli diktert fra A til Å fra staten om hva man kan gjøre, når man kan gjøre noe og hvor man kan gjøre det.

En tidligere studiekamerat av meg som er fra og bosatt i Ukraina nevnte at ca. 50% av kostnadene til prosjektene som ble gjennomført i forberedelsene til fotball EM var bestikkelser og lignende. I Ukraina er korrupsjon visstnok helt naturlig, og en del av måten man driver forretninger på. Skattene ligger på ca. 35%, men veldig få betaler de. Istedenfor tar de turen innom skattekontoret og betaler penger "under bordet" for å slippe unna billigere.

Jeg snakket med en araber som jobbet med finans i Dubai. Han var av samme synet som meg hva gjaldt USA, og han så frem til den dagen dollarens dominans kom til å forsvinne.

Jeg hadde en samtale med en amerikaner som var i Europa for å treffe klientene sine. Han jobbet med venture finance og prosjektfinansiering. Det som slo meg var hans entrepenørskap, hans skapervilje, hvor fremoverlent han var og hvordan han så muligheter i alt. Jeg har vært i USA tidligere, og satt igjen med samme inntrykk av amerikanere da. Jeg tror amerikanere er satt sammen med noen gener vi nordboere ikke besitter i stor grad. Det er herlig å møte slike mennesker som skaper ting, er positive og griper mulighetene de har foran seg.

Avslutningsvis kan jeg komme med et lite tips for privatøkonomien din. Når du handler varer hvor prisen er angitt i ulike valutaer, så be om å få betale i den valutan som gjør det billigst for deg. På flyet på vei hjem var prisene på mat og drikke det samme beløpet for norske og svenske kroner. Jeg ba derfor om at de belastet kredittkortet mitt med svenske kroner istedenfor norske, hvilket gikk helt fint. De hadde visst ikke fått spørsmålet før, så det er tydelig et lite brukt knep. Det er ikke all verden man sparer, men 15% spart er aldri til å kimse av.

Vel, da er det tilbake til hverdagen igjen. Sinnsyke SJEVsøkonomer, idiotiske sentralbanksjefer, ANALytikere og tullete politikere venter i hopetall!

mandag 11. juni 2012

Sentralbankenes nye masseødeleggelsesvåpen


Det ser dessverre ut som om Rune Bjerke får det som han vil. Sentralbankene kommer med nye tiltak. I dag kom det nyheter som at Adam Posen i Bank of England (bildet over til venstre) oppfordrer sentralbanker verden over til å utvide de kvantitative lettelsesprogrammene sine. Han mener sentralbankene nå må begynne å kjøpe aktiva direkte fra private aktører. Dette er big news, men dessverre ingen bombe.

Fra Bloomberg Businessweek:


Posen følger opp med en hårreisende uttalelse om at slike sentralbankintervensjoner er bra for tilliten i økonomien og for realøkonomien. Snakk om sludder og galskap!


Jeg har tidligere omtalt hva Ben Bernanke kommer til å gjøre de kommende årene, og jeg siterer:
1.       Utvide mengden aktiva de kjøper, og utvide utvalget av hvilke aktiva de kjøper.
8.       Samarbeide med myndighetene ved at myndighetene kjøper varer, tjenester, realaktiva eller finansielle aktiva, samtidig som FED finansierer dette ved å kjøpe statsobligasjoner.
Likhetene med Posens forslag er slående, og du kan banne på at Bernanke er meget tilfreds med å ha en likesinnet hos Bank of England i Threadneedle Street i London. 

Fra før av vet vi at Bank of England er svært glad i kvantitative lettelser. Adam Posen er tidligere fremhevet av Paul "mad man" Krugman som en mann man bør lytte til. Dette sier alt om hvor sinnsyk Adam Posen er!

Forvent deg massiv sentralbankintervensjon i årene som kommer! Vi har nok dessverre bare sett starten. Sammen med myndighetene, og med alibi hos gale økonomer som Paul Krugman og Joseph Stiglitz, vil disse folkene fullstendig ødelegge verdensøkonomien og ufattelig mange menneskeskjebner med sine handlinger! Jeg har ikke ord for hvor forbannet jeg er på disse menneskene, og jeg hadde tatt en skikkelig Martin Schanche om jeg hadde møtt de! Dessverre får jeg nok ikke muligheten til det, men jeg kan love deg at jeg prøver forberede meg på deres grusomheter på best mulig måte hva gjelder min privatøkonomi. Det er nå du har mulighet til å gjøre det. Ikke om 1, 2 eller 3 år, men nå!

Hva er det som er i ferd med å skje nå? Jo, investorer mister all tro på investeringer i kapitalintensive prosesser og realøkonomi. Vi ender opp med mer og mer spekulasjon og en fullstendig erosjon av all forståelse av hva penger egentlig er for noe. Investorer mister sine tradisjonelle investeringsmuligheter som statsobligasjoner og andre aktiva som tidligere var ansett som sikre. Investorer finner nå ikke gode investeringsmuligheter og blir mer og mer fokusert på å i det minste bevare sine realverdier. Utdrag fra Spiegel Online (hvor bl.a. Ynge Slyngstad i NBIM ble intervjuet):



Tilbake til Adam Posen. Denne mannen har dessverre stor innflytelse. Se f.eks. på hans bakgrunn:


Så, hva tror du G7 og verdens store sentralbanker kommer til å gjøre i de kommende årene? Print baby! Print god damn it!

Så, du kan velge å høre på menn i dress med lite realøkonomisk forståelse som dette, eller spille dine kort slik din egen logikk forteller deg du bør gjøre det. Adam Posen forteller meg iallefall med store og klare ord at jeg skal fortsette å kjøpe gull og sølv.

Å kaste stein i glasshus


E24 melder om at den britiske finansministeren George Osborne er redd for at problemene i eurosonen skal ødelegge Storbritannias økonomiske vekst. Så klart er det ingen grunn til å ta det han sier spesielt seriøst. Han er som de fleste av sine kolleger preget av mangel på selvinnsikt og realøkonomisk forståelse.

Storbritannia har de siste årene hatt enorme budsjettunderskudd og bygd opp en anseelig statsgjeld. Figuren under viser hvordan budsjettunderskuddene de siste ti årene har økt:

Kilde: Guardian

Den britiske sentralbanken har siden 2009 kjøpt britiske statsobligasjoner for GBP 325 mrd. Dette utgjør NOK 3043 mrd. etter dagens valutakurs. I praksis har sentralbanken finansiert den britiske statens overforbruk. Dette er gjort ved å lage penger ut av ingenting. Storbritannia har en statsgjeld på over GBP 1 trilliard billion! En trilliard billion, det er et tallet 1 med tolv 0'er bak seg! 




Og Osborne kritiserer eurosonens ledere? At han våger! Osborne, jeg foreslår at når du ser etter feil så starter du med å se i et speil!

Ved noen tastetrykk har den britiske sentralbanken skapt pengene som staten har mottatt. Kvantitative lettelser kalles dette på fagspråket. Vi som kaller en spade for en spade betegner det heller som pengetrykking. Det er ren skjær galskap og svindel. Det illustrerer hvor lite folk har forståelse for hva penger egentlig er (også omtalt f.eks. her tidligere). At folk verden over tillater dette er en fallitterklæring til folks intelligens. Vi bør alle være rasende på våre sentralbanker!

I helgen har Spania mottatt lovnader om en "redningspakke" for bankvesenet sitt. Tro ikke et sekund at problemene er løst. Det ironiske kommer til å være at siden Spania nå gir suverenitet til de nye redningspengene og eiere av spanske statsobligasjoner faller på rangstigen, så vil de gjøre det svært vanskelig for seg selv å få mer lån i markedet. 

Fra før av har vi sett at ECB gav seg selv suverenitet og særbehandling da Hellas restrukturerte gjelden sin. ECB tok ingen tap på de greske statsobligasjonene de eide, mens andre investorer måtte ta store tap. Når eiere av statsobligasjoner nå ser hvordan land og sentralbanker endrer spillereglene midt i spillet, så vil de ikke like dette spesielt godt. Resultatet vil bli at de vil selge unna sine statsobligasjoner så langt det lar seg gjøre. Se opp for videre eskalering av statsgjeldsproblemene.

Dette blir nok mitt siste blogginnlegg på et par uker, hvis jeg ikke mot formodning får skrevet noe ved ledig stund. I mellomtiden får vi garantert se mang en politiker og økonom uten et fnugg av selvinnsikt og realøkonomisk forståelse spre sine vrangforestillinger og eventyr i media.

Om jeg skulle gitt mitt råd til hvordan problemene best løses så ville det vært å ikke gjort noe som helst. Ikke innfør nye reguleringer, ikke kom med nye redningspakker, ikke trykk penger, ikke skattlegg mer, osv. Ikke gjør mer av alt det som nettopp har fått oss inn i de problemene vi er i. La systemet rakne og brenne på rot. La de realøkonomiske naturlovene få spille seg ut. La renselsesprosessen begynne! Ja, det vil være svært smertefullt for veldig mange, men som det heter: No pain no gain!

lørdag 9. juni 2012

Hellas-krisen truer DNB


Den egentlige overskriften for Hegnars artikkel skulle nok vært "Hellas-krisen truer DNB". Meeeeen, så var dette en artikkel om DNB og Rune Bjerke da...og han deler vel ikke helt mitt syn. Hva er mitt syn? Vel, en rask repetering av noe jeg sa i et tidligere innlegg:
Det er mulig jeg svartmaler bildet, men jeg er skeptisk til denne statsgaranterte banken vår. Ledelsen har sterke kontakter langt inn i de sosialistiske politiske maktsentre, med bl.a. Rune Bjerke som en meget nær venn av Jens Stoltenberg, og tett knyttet til AP på mange andre måter også. En dag frykter jeg at alvorlig mye penger vil tas fra våre lommer for å redde denne banken fra konkurs! De har levd under statens vinger alt for lenge, og har sydd puter under armene sine. Dette gjør at man tar større risiko enn man normalt ville gjort. I bankkrisen etter jappetiden måtte staten tre inn og ta over 88% av DNB. Dersom DNB opplever store balanseproblemer vil nesten garantert staten igjen bli den som må tre inn igjen på egen hånd. I et tenkt økonomisk klima der boligpriser faller og verdensøkonomien er i store problemer er det ingen andre som har mulighet eller ønske om å gå inn på eiersiden i en norsk bank med enorm eksponering mot det norske boligmarkedet, shipping, og diverse statsobligasjoner
Hva sier Bjerke i følge Hegnar Online? Følgende:


Jeg har omtalt obligasjoner med fortrinnsrett før (se her, her og her). Jeg kommer sikkert til å skrive mer om disse etterhvert, nå som jeg har fått tak i mer omfattende dokumentasjon om disse, men det får som sagt bli en annen gang.

Hva er det interessante med Bjerkes siste uttalelser? Jo, her prøver han åpenbart skape et inntrykk av at DNB er bunnsolid og at de setter premissene selv. Han sier de "overveier" å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Overveier du liksom! De utsteder disse så ofte de kan, og Bjerke ville solgt de til sin egen bestemor om han hadde hatt muligheten til det i dag! Saken er selvfølgelig sannsynligvis heller at de merker at investorenes interesse for OMF'ene begynner å stoppe opp. Han venter med andre ord på bedre tider og større etterspørsel. Det er altså ikke DNB som setter premissene, det er markedet, og markedet sier nå nei takk!

Videre sier Bjerke at hensikten med utstedelse av nye OMF'er er "å vise markedet at banken har tilgang til kapital". Dette er så klart bullshit! Hensikten er nok heller å sikre seg livsviktig finansiering som DNB nå merker de har et akutt behov for. Hvis DNB hadde en policy om å vise markedene at de er sikre og har lett tilgang på kapital, så ville de aldri deltatt i ECBs LTRO 1 & 2 slik de gjorde. Nei Bjerke, you can't fool a fool!

Til slutt kommer Bjerke med en løst skjult oppfordring til myndigheter og "om nødvendig med sentralbankenes hjelp" om å støtte bankene, herunder hans egen bank DNB. Dette minner meg om tiden før LTRO 1 & 2, hvor jeg mener å huske å ha sett de samme tonene fra Bjerke. I den perioden stoppet også OMF-markedet opp, og bankene måtte til slutt løpe til ECB for krisefinansiering.

Nei, la oss lese mellom linjene her. Realiteten er nok at Hellas-krisen (som her får bli et litt løst begrep som omhandler de generelt store problemene i finansmarkedene nå) truer DNB mye mer enn Rune Bjerke er villig til å innrømme. Jeg kan ikke klandre han for ikke å si noe annet til media. Han er bankens sjef og gjør det han kan for å bedre situasjonen deres. Det jeg derimot kan gjøre, som jeg tidligere har gjort og nå igjen gjør, er å forfekte et syn om at tingenes tilstand langt fra er så rosenrødt som Bjerke skal ha det til.

Stol ikke på bankene. Stol ikke på staten. Stol kun på deg selv.

Jeg sier som alltid: Cash er trash - gull er bull!

onsdag 6. juni 2012

Sinnsyke økonomer i praksis - del 2


Jeg vet, jeg liker å henge ut økonomer for deres inkompetanse. På sett og vis er det litt ufint av meg i og med at jeg skriver under dekknavn, men jeg klarer likevel ikke la være å påpeke den galskapen og inkompetansen som vi ser rundt oss i overflod, herunder i den verden jeg stort sett lever i: finansverdenen. Her kommer jeg med en oppfølger på den første delen av sinnsyke økonomer i praksis.

Nobelprisvinner Joseph Stiglitz figurerer titt og ofte i media. Aviser, tv-kanaler, radio og dokumentarprodusenter elsker å intervjue denne mannen. Under ser du noen uttalelser fra Stiglitz den siste tiden. Hvis du ikke med det samme ser hvor idiotiske de er, så skal jeg forklare klart og tydelig etterpå.

Kilde: Bloomberg



Kilde: Bangkokpost

Første klipp - "budsjettkutt er farlig":
Hva gjelder budsjettkutt så anbefaler jeg folk å lese denne flotte artikkelen om den glemte depresjonen i USA. Den som var i 190-21. Hva? Du har ikke hørt om den? Vel, da kan jeg her raskt fortelle at i 1920 så økte arbeidsledigheten til rundt 12% og BNP falt med ca. 17%. Hva gjorde president Harding da? Jo, han kuttet statens utgifter til beinet, kuttet statsgjelden dramatisk og kuttet skattene for alle inntektsgrupper. Resultatet var en arbeidsledighet på 2,7% i 1923. Budsjettkutt er farlig sa du Stiglitz?

Stiglitz - Realiteten: 0-1

Andre klipp - "stimulanser må til!":
Ok. Stimulanser trenger jeg vel ikke si så mye om. Hvor mye har jeg ikke snakket om slike "stimulanseprosjekter" før? Iallefall herherher og her (advarsel: ikke gå inn på linkene hvis du er bull på Kina og ønsker å leve i den troen!).

Stiglitz - Realiteten: 0-2

Tredje klipp - "technology - the jobs killer!":
Jeg skal ikke engang si noe om hvor elending lave renter bidrar til vekst. Det får bli en annen gang. Her fokuserer jeg på hans syn om at ny teknologi skaper arbeidsledighet. Dette er et syn som veldig mange deler med Stiglitz. Hvor ofte hører du ikke noen klage på at en eller annen maskin tar jobben fra folk? Ofte!

La oss ta noen eksempler for å motbevise dette. I starten på den industrielle revolusjon jobbet det omkring 50 000 mennesker med sying. Så kom nye maskiner som gjorde jobben enklere. De som hadde sying som sitt levebrød gjorde opprør og ramponerte de nye maskinene som tok jobbene deres. 40 år senere jobbet det 100 ganger flere mennesker i den industrien. Ja, det tok noen år før veksten kom, og i mellomtiden ble mange arbeidsledige, men man skaper ikke bærekraftig vekst og produksjonsfremgang på en måned eller to. 

I England jobbet det i 1760 ca. 7 900 med produksjon av ulltekstiler. Så kom Richard Arkwright med en maskin som kunne spinne ull. Dette ble så klart motarbeidet av de som jobbet med produksjon av ulltekstiler. Likevel, i 1787, så viste det seg at industrien nå sysselsatte 320 000 mennesker. Var det noen som sa at teknologi fører til arbeidsledighet?

Hvis det faktisk er slik at ny teknologi er en dårlig ting og en ting som ødelegger jobber, hvordan har man da kommet dit vi er i dag hvor faktisk enormt store deler av jordas befolkning har en jobb å gå til? Burde ikke alle vært arbeidsledige? Tenk så mye teknologi vi har utviklet opp gjennom årene? Hjul, biler, fly, telefon, videokonferansesystemer, heiser, kraner, elektrifisert belysning, e-post, osv. Herregud tenk så mange jobber disse tingene har ødelagt! Men enda til så har så mange jobb i dag. Det skal jo ikke være mulig!

Normale mennesker prøver å gjøre ting raskere og mer effektivt. Man søker alltid forbedring og mindre ressursbruk. Men om disse Stiglitz'ene hadde fått det som de ville, så skulle vi enda losset skip uten kraner slik at flest mulig kunne jobbe. 

Stiglitz'ene glemmer så klart at skipseiern får økt sin profitt ved å losse med kraner. Han sysselsetter færre mennesker, men tjener mer. Pengene bruker han på 1) utvide virksomheten (hvilket skaper nye jobber), 2) investere i nye industrier (hvilket også skaper nye jobber) og/eller 3) han bruker pengene på egen forlystelse (hvilket igjen også fører til at andre jobber skapes ved at han kjøper varer og tjenester fra andre). Ja, til og med om han setter pengene i banken så blir de lånt ut til andre virksomheter som bruker pengene på en eller flere av de måtene som jeg nettopp nevnte. Ja, glem heller ikke at noen faktisk må lage lossekranene. Det i seg selv krever arbeidskraft, og skaper således jobber.

For de som kjøper varene som blir fraktet med skipet jeg nevnte over, så er det en annen ting å huske på. Produktene de kjøper blir billigere fordi det koster mindre å frakte produktene til sluttkonsumentene. Konsumenten sparer penger, og kan bruke pengene på andre ting han eller hun vil ha. Således skapes jobber innen andre industrier hvor disse pengene finner veien. 

Stiglitz'ene ser ut til å anta at vi har et begrenset antall behov her i verden. De tror at ny teknologi ødelegger for de som jobber med å dekke dette behovet, og at ingen nye behov vil oppstå. Verden er heldigvis ikke slik. Da ville vi fortsatt levd i steinalderen. Vi utvikler stadig nye preferanser og behov. Vi akkumulerer kunnskap over tid, og finner stadig på nye ting. Nye ting som det krever menneskelige ressurser og arbeidsplasser for å utvikle og produsere.

Stiglitz - Realiteten: 0-3

Fjerde klipp - "men gjelden var jo lav før problemene oppstod, og skattekutt er en dårlig ide!":
For ikke å bruke for mye tid og tekst her, viser jeg til det jeg skrev om første og andre klipp hva gjelder skattekutt og gjeldskutt. 

Så har vi dette med at landene, her Spania og Italia, ikke hadde store gjeldsproblemer før krisen kom. Det Stiglitz pleier å si er at med "normale" renter så ville disse landene fint klart å betale rentekostnadene og leve med gjelden sin (jeg tipper Stiglitz er en pådriver for såkalte Eurobonds også - der tanken er å gi billig lånefinansiering til de svake landene). Her gjør jeg ikke annet enn å vise til Hugh Hendrys glitrende nedsabling at Stiglitz for over to år siden, da de diskuterte akkurat dette - den gang gjaldt det Hellas:


Stiglitz - Realiteten: 0-4

Konklusjon: Joseph Stiglitz er knust av realitetene! Han er en amatør. En tåpe. En kortsiktig forferdelig økonom. At han har vunnet nobelpris er sinnsykt. At folk hører på han og tillegger hans ord og meninger stor vekt er grusomt farlig! Ikke hør på denne mannen! 

Jeg gjentar mitt budskap fra et tidligere innlegg om de norske SJEVsøkonomene:
Lærdom: Lytt aldri til økonomer eller andre forståsegpåere. Forutsett at realitetene er det motsatte av hva de tror og mener. Les deg opp selv - og les de riktige tingene. Vær kritisk - godta ikke de aksepterte sannheter

tirsdag 5. juni 2012

Ready....set....go! Stimulate that chinaconomy now!


Dette er bildet av en glad mann. Se på han da! Han lukter penger og arbeidsplasser! Blid og fornøyd! Her lukter det også gjenvalg! Denne mannen er ordfører i en by i Kina som heter Zhanjiang, og kom nettopp ut fra et møte hos det mektige økonomiske planleggingsdepartementet i Kina, hvor han fikk statens støtte til konstruksjon av en stålfabrikk til en verdi av USD 11 mrd! Kina har nå begynt operasjon "Redd Økonomien Med Mer Patetiske Stimulanseprosjekter"!

Disse økonomene uten peiling skal ha rett i en ting. Myndighetene er villig til å "stimulere" økonomien sin. Der jeg kommer fra har vi et godt begrep for slik politikk: bæsje på leggen! Kina graver seg nå enda lengre ned i hullet sitt, og det blir lenger og lenger opp til overflaten der realøkonomien kan fungere som normalt.

Kineserne kaster nå penger på dårlige prosjekter. Stålprodusentene i Kina har i første kvartal i år redusert sine resultater med 68% fra samme tid i fjor. Mange fabrikker drives med tap. Som en en stålhandler sa til Financial Times i dag: "all these projects might boost demand a little in the short term but will make things worse in the long term".

Samtidig som staten kaster enorme mengder milliarder med Renminbi (den lokale valuta) inn i bl.a. stålindustrien, så meldes det at banktilsynet i Kina har kommet med et direktiv der de advarer bankene mot å låne ut til stålindustrien uten grundig kontroll av lånetakerne. Flere stålselskaper har visstnok lånt mer enn de kan av bankene, og brukt pengene på eiendom og aksjer istedenfor forretningene sine. Eiendommer og aksjer! Hallo....og noen tror fortsatt ikke at det er en eiendomsboble i Kina?! Når stålselskaper låner penger og kjøper eiendom og aksjer med pengene, ja da er man kommet i uføre!

Det meldes også om at et selskap som produserer bygningsmaskiner i Kina har søkt sine aksjonærer om tillatelse til å motta USD 22 mrd. i lån fra banker. Det som visstnok har skjedd er at selskaper har solgt maskiner på kreditt til sine kunder, og kundene har deretter brukt maskinene som pant for å få kjøpe nye maskiner på kreditt. Zoomlion heter selskaper, og er det mest shortede selskapet på Hong Kong-børsen. Selskaper nekter så klart for at de holder på slik.

Stimulanseprosjektene fungerte på kort sikt for Kina i 2008 og 2009. Denne gangen mistenker jeg at det ikke blir så enkelt! Vesten er nede for telling og Kina har ingen å eksportere til. Det de ender opp med å gjøre er å bygge uendelig mye mer fabrikker og infrastruktur som ingen i Kina har bruk for, og som ingen i Kina eller verden for øvrig etterspør. De skaper en overkapasitet av uante dimensjoner!

Jeg vet jeg skriver mye om Kina, men jeg klarer ikke la være å tenke på hvor skakkjørt denne økonomien ser ut til å være. Hvordan kan noen tro at en slik sentralstyrt økonomi med slike sinnsyke stimulanseprosjekter, et slikt sinnsykt bankvesen og slike sinnsyke forretningsvirksomheter kan være bærekraftig?! Det er for meg helt hinsides! Når teppet faller er jeg helt sikker på at det vil avdekkes enormt mye sykt som har skjedd i kulissene i banker, politiske miljøer, bedriftsledelser, osv.

Olav Chen om Kina

Storebrand Kapitalforvaltning er ute med ny markedsrapport. Olav Chen bidrar med sitt syn på makrobildet, herunder også Kina. Det er vel klart for alle hva jeg mener om Kina framover (les her, her og her). Det er og klart at Chen har vært stålbull på Kina lenge, og for kort tid siden inviterte til veddemål om en BNP i 2013 på over 7%.

I den siste markedsrapporten lukter jeg nå en gryende skepsis hos Chen. Hans syn på Kina virker ikke like selvsikkert og bastant som før. Kanskje har Chen vært innom The Boom Bust og lest seg opp på hva som skjer i andre deler av Kina enn Shanghais finansdistrikt?

Fra den siste markedsrapporten:


"trolig for pessimistiske" sier Chen. Jeg lukter usikkerhet nå. Jo før Olav Chen tilbakekaller sin invitasjon til veddemål jo bedre for hans egen privatøkonomi.

Jeg nevner igjen for alle muligheten til å tjene noen skarve kroner på en nedgang i Kinas økonomi om å vurdere å kontakte Storebrand Kapitalforvaltning v/ Olav Chen før han stenger butikken. Som et substitutt for en short-ETF eller salgsopsjon på den kinesiske økonomien kan dette være et morsomt alternativ.

mandag 4. juni 2012

Tid er penger


I og med at Hellas var første land ut av startgropa i den økonomiske nedturen, så er det Hellas som er trendsetter innen det meste nå. Enten det er handelsunderskudd, valgkaos, demonstrasjoner, redningspakker, eller...penger.

I april meldte jeg om hvordan en ny valuta så dagens lys i Hellas. Nå er de på banen igjen, denne gang med tid som valuta. Sjelden har vel begrepet tid er penger vært mer riktig.

Fra ekathirimini.com:
As a computer specialist who can fix your PC, Vassilis Revelas has a valuable skill. In Greece's economic crisis, he's found a new way of using its value - without a single euro changing hands. 
Like hundreds of others in Greece, where incomes have plunged in four years of recession, he uses the time bank - an online exchange where members swap services, counting the cost not in euros, but in hours.
Time-banking and other forms of bartering are on the rise in Greece and other crisis-hit countries such as Spain, as people come to grips with lower salaries, pensions and job prospects.
“I went to the house of a girl I didn't know and helped her organise her closet,” says Christine, 33, an event planner. “Her house was very messy so I helped her to organise the space.”
This earned Christine three hours of credit, which the person she helped logged for her on the time bank website.
Originally an anti-capitalist initiative, like many of the free bartering markets that have sprung up in Greece, the time bank does not let market forces set the value of members' labour. 
“We believe that we are all equal - one hour of a doctor's time is equal to the hour of a cleaning lady,” says Christine. “Right now we only have two doctors” in the bank. 
Nå er jeg ikke av den oppfatning at et arbeid kun skal verdsettes ut i fra den tiden det går med til å lage/gjøre produktet/tjeneste. Sånn sett har jeg mine tvil til at denne tidsbanken får veldig mange brukere fra mennesker med veldig høy kompetanse og produktivitet.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at grekerne med denne eurokrisen etterhvert ser ut til å bli ganske så kreative med tanke på hva de bruker som penger. Alle forsøk på å unngå de uredelige sentralbankenes verdiløse papirer ønsker jeg absolutt velkommen! Honnør til grekerne!

søndag 3. juni 2012

Latterlige obligasjonsforvaltere foreslår å slette statsgjeld, og Storbritannia finner på nye måter å svindle obligasjonsinvestorer på

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det kommer stadig nye forslag som overgår hverandre i idioti. Siste ut i rekken er følgende: Forvaltere i enkelte obligasjonsfond i England foreslår at Bank of England bør slette alle statsobligasjonene de har kjøpt opp gjennom sine kvantitative lettelsesprogrammer ("QE") slik at Storbritannia får mindre statsgjeld og mindre rentekostnader.



Forvalteren fra M&G Investments sier følgende:


Og ikke tro at den sinnsyke Jim Leaviss er alene i denne tankegangen:


Chris Bowie er ikke den eneste som støtter Leaviss:


Dette er helt utrolige forslag. Og atpåtil kommer de fra mennesker som tilsynelatende skal være oppegående mennesker. At de med respekt for seg selv kan si noe slikt fatter jeg ikke. Dette viser for alvor hvor lite mennesker i dag forstår hva penger egentlig er. Penger har blitt tall, lapper og koppernikkel. Penger representerer ikke lenger reelle verdier. Disse folkene har mistet totalt virkelighetsbegrepet, og lever helt åpenbart i en verden der de jobber med monopolpenger. De har nok som befolkningen verden rundt latt seg lure av statens manipulasjon av penger over tid

Hvis den britiske sentralbanken sletter de britiske statsobligasjonene som de har kjøpt i QE-programmene, så viser de for hele verden hvor patetisk de er. Hvordan kan investorer da ta britiske statsobligasjoner alvorlig? Hvordan kan noen ta sentralbanken på alvor? 

Chris Bowie sier at man ved å slette statsobligasjonene i teorien kutter skattene, og det kan så være. Staten slipper å betale tilbake pengene de har lånt. Men de har uansett skattet befolkningen ved å øke pengemengden. Pengene folk har mellom fingrene mister sin verdi som følge av alle pengene sentralbanken produserer, og som den ikke får inn igjen ved å kreve obligasjonene innfridd.

Bowie argumenterer videre for at Storbritannia beholder sin trippel-A rating. Vel, mulig det. I så fall viser det for alvor hvor latterlige disse ratingene er. Jeg leser stadig om folk som mener et land med egen seddelpresse aldri bør miste sin topp rating, og for meg viser det bare hvor patetiske disse folkene er som tillegger ratignene noe som helst betydning. Slik jeg ser det betyr slike ratinger i så fall kun at et land kan betale tilbake de nominelle beløp de har lånt. Hvorvidt de kan betale tilbake realverdiene de har lånt er derimot noe fullstendig annet, og særdeles lite trolig. Ratinger må ta hensyn til dette for at de skal være troverdige.

Bowie har likevel et fnugg av fornuft, når han sier:


Sentralbankenes oppførsel verden over blir mer og mer sinnsyk. At mennesker overhodet har noen som helst tiltro til penger er snart ikke til å tro. Hvor mange advarsler må man ha for å forstå hva som skjer? Jeg har ett råd: bytt dine kroner, dollar, pund og euro inn i gull og sølv. Da sitter du med ekte penger. Penger som ingen sentralbank kan produsere i en seddelpresse eller i en datamaskin. Gull og sølv er din beste forsikring mot de forræderiske stater og sentralbanker.

---

Så en sak til. Fra Financial Times: Storbritannias statistikkbyrå foreslår å endre måten inflasjon måles på for inflasjonssikrede statsobligasjoner ("Index-linked guilts").

Dette vil justere ned inflasjonstallene som legges til grunn for beregning av kupongutbetalinger på disse statsobligasjonene, hvilket vil føre til et tap for de som eier obligasjonene, og en gevinst for....ja...gjett hvem - staten.


Å kjøpe statsobligasjoner er totalt patetisk, og å tro at inflasjonssikrede statsobligasjoner gir en god beskyttelse mot prisstigninger er åpenbart ikke bedre. Staten finner alltid på måter å skru investorer og sitt lands innbyggere på. Dette går inn under begrepet financial repression, og er noe vi kommer til å se mer og mer av framover. Staten får få folk til å finansiere den utgifter ved å kjøpe statsobligasjoner, og finner på finurlige måter å unngå å betale tilbake realverdiene de har lånt. Dette skjer verden over. 

Igjen, mitt beste råd til alle er å ikke eie noe som helst som staten lett kan påvirke og manipulere. Statsobligasjoner og kontanter hører til denne kategorien. Gull og sølv er flotte måter å sikre seg mot statens svindel på. 

Cash er trash - gull er bull!

Hva blir det neste store "stimulanseprosjektet" i Norge?


I går kom jeg tilfeldigvis over denne stillinsannonsen. Kommunal- og regionaldepartementet søker altså en Ekspedisjonssjef for Bollig- og bygningsavdelingen. Denne tulleavdelingen i den norske stat som skal sikre at "alle skal kunne bo trygt og godt" ser etter en sjef som skal ha ansvar for en avdeling innenfor et "viktig samfunnsområde med stort politisk fokus".

For en måned siden så vi Liv Signe Navarsete be om innspill fra nordmenn med "kreative og nye løsninger på hva som bør diskuteres i forbindelse med stortingsmeldingen om boligpolitikk". (Jeg gav så klart mitt lille bidrag.)

La oss trekke noen slutninger av disse tingene, sett opp mot fire andre viktige momenter: 1) Den industrialiserte verdens økonomier er i stort ulage, 2) det er et enormt fokus på høye boligpriser i Norge, og et ønske om at det bygges mer, 3) venstresiden i norsk politikk ligger nå bak høyresiden på meningsmålingene, og 4) det er stortingsvalg i september 2013.

Jeg har en følelse av at alle disse tingene peker mot en ting: store statlige "stimulansetiltak" gjennom boligbygging.

Når også Norge merket nedgangen i økonomien vil staten som under finanskrisen se på muligheter for å stimulere økonomien med offentlig pengebruk. Når man i tillegg vet at boligbygging er et særdeles viktig tema for Ola Dunk og at det kommer et stortingsvalg i 2013 der venstresiden må jobbe hardt for å få flere velgere, så ligger store boligprosjekter an til å bli en sikker vinner for regjeringspartiene. De skaper en midlertidig økning i BNP ved hjelp av statlig pengebruk, de "skaper" flere arbeidsplasser og de tilfredsstiller opinionens lyster og krav.

Jeg er total motstander av slik politikk, og mener staten bør holde fingrene sine evig langt unna boligbygging (og det meste annet for den saks skyld), men jeg frykter at dette vil bli et scenario som kan materialisere seg utover i 2013.

Jeg irriterer meg grenseløs over medias og forståsegpåernes ensidige fokus på at det er usosialt og forferdelig at unge mennesker ikke "kommer seg inn på boligmarkedet". Alle forutsetter at prisene skal øke til evig tid, at man dermed går glipp av formuesøkning ved ikke å eie bolig og at prisene løper fra ens egen inntektsvekst. Det ingen nevner er at det tvert imot kan være en velsignelse for unge at de nå ikke har råd til å kjøpe seg bolig. For sett at prisene faller, da vil de unge sitte igjen med et enormt lån og en bolig som er verdt mindre enn lånet. I tillegg vil boligene i økende grad bli vanskeligere å omsette hvis markedet svekkes. Ens egen mobilitet og evne til å flytte forsvinner. Man sitter stuck med huset sitt som man ikke får solgt. Hvis man mister jobben sin, men får tilbud om ny jobb i en annen del av landet, så har man store problemer med å ta den nye jobben. Boligen ender opp med å være en lenke rundt beina.

Over 80% av nordmenn eier i dag sin egen bolig. Tro meg, hvis og når boligmarkedet en dag snur nedover så vil konsekvensene for norsk økonomi være voldsomme. Voldsomme! Regn med å se hele handlegater ligge brakk, butikkjeder gå konkurs, restauranter og kafeer forsvinne, osv. Nordmenns konsum vil i stor grad påvirkes av en nedgang i boligmarkedet.

Men, hva er det jeg snakker om her nå? Boligprisene kan jo ikke falle! Herregud, hva er det som går av meg?! Nei, på tide å stikke hodet ned i sanda igjen der alt er trygt og godt.