Boom Bust

Boom Bust

mandag 28. januar 2013

Er Norge et Canada-light?


I dag nedgraderte Moody's seks canadiske banker. Begrunnelsen er i følge E24 "usikkerhet rundt bankenes eksponering for Canadiere med stadig høyere gjeld og et boligmarked med stigende priser". Fra Moodys hjemmeside finner man mer om bakgrunnen for nedgraderingen (mine uthevinger), og vi finner  flere likhetstrekk med situasjonen her i Norge. Her ser du deler av begrunnelsen:
High levels of consumer indebtedness and elevated housing prices leave Canadian banks more vulnerable than in the past to downside risks the Canadian economy faces:
By 30 September 2012, Canadian household debt to personal disposable income reached a record 165%, up from 137% as of 30 June 2007, as debt grew faster than personal incomes. Growth in consumer debt has been driven by rising house prices, which have increased by approximately 20% since November 2007.
Downside risks to the Canadian economy have increased:
Moody's central scenario for Canada's gross domestic product (GDP) is for it to grow between 2% and 3% in 2013, but downside risks have increased. The open, commodity-oriented economy is exposed to external macro-economic risks, which if they arise would have significant ramifications for the Canadian economy, and consequently its banks.
I et innlegg for ca. 2 uker siden skrev jeg om Canada, og hvordan det kan se ut til at boligprisene der nå har nådd en topp. Det kan se ut til å være likhetstrekk mellom det canadiske og norske boligmarkedet.

Moody's viser til at boligprisene i Canada har steget med 20% siden november 2007. Av SSBs statistikk kan man se at det tilsvarende tallet i Norge er på ca. 26%. Moody's viser til at husholdningenes gjeld i forhold til disponibel inntekt er på rekordhøye 165% nå. I Norge er det tilsvarende tallet i følge SSB på rekordhøye 204,5%. På begge disse målepunktene gruser vi altså Canada.

Så hva med forholdet mellom kjøpepriser og leiepriser på boliger? Deutsche Bank plasserer oss nær sagt på identisk nivå med Canada når man ser på nivåene nå i forhold til langsiktige gjennomsnittlige nivåer (i tillegg til et tilnærmet identisk nivå når det gjelder nivåene for boligpriser i forhold til inntekter). Tallene deres ser ut til å indikere at forholdet mellom kjøpepriser og leiepriser er 60-70% over historiske gjennomsnittlige nivåer for Canada og Norge.

Kilde: FT Alphaville

Dette er interessant, for både Deutsche Bank og en artikkel produsert av den amerikanske sentralbankens San Francisco-avdeling ("FRBSF") i oktober 2004 gjør et poeng av at når man returnerer til historiske gjennomsnitt så vil dette ikke skje gjennom en økning i leiepriser, men derimot gjennom avtagende boligpriser. Fra FRBSF:
We found that most of the variance in the price-rent ratio is due to changes in future returns and not to changes in rents. This is relevant because it suggests the likely future path of the ratio. If the ratio is to return to its average level, it will probably do so through slower house price appreciation.
I en IMF-rapport fra februar 2012 sier IMF følgende om forholdet mellom kjøpepriser og leiepriser i Norge:
the ratio of house prices to rents has risen sharply during the boom and is now nearly 70 percent above its historical average—the highest such deviation in any OECD country.

Professor Ola Grytten er vel den i Norge som har laget mest materiale om disse forholdstallene, og hans tall (som du finner her) peker på det samme: Det er nå historisk dyrt å kjøpe i forhold til å leie bolig.

Moody's peker videre i sin argumentasjon for nedgraderingen av de canadiske bankene på at Canada har en åpen og råvareavhengig økonomi. Jeg trenger vel ikke beskrive i det vide og brede at dette vel må kunne sies også om Norge. La meg sitere den amerikanske professoren Robert Shiller: "They have North Sea oil."

Så, er Norge et Canada-light? Eller er det motsatt? Hvis Canadiske banker nedgraderes, hvordan er ståa da egentlig for norske banker? Hva kan skje med norske banker hvis boligmarkedet faller, og bankene må fylle på med mer aktiva i sine boligkredittforetak? Er OMF i praksis en omvendt subprime, der bankene, i motsetning til subprime hvor man pakket CDO'er med de mest råtne lånene, har pakket de mest sikre delene av sine lån i boligkredittforetakene og beholdt dritten selv? Spørsmålene for norske banker og norsk økonomi er flere enn jeg kan svare på. Jeg er ingen ekspert. Jeg er bare nysgjerrig på tingenes tilstand og hva som kan skje framover.

søndag 27. januar 2013

Demonstrasjon mot sentralbanksystemet

Torsdag 14. februar holder Norges Banks representatskap årsmøte, og sentralbanksjef Øystein Olsen skal holde sin årlige tale for sentrale aktører i norsk politikk og næringsliv. Samtidig skal en gruppe mennesker avholde en demonstrasjon mot sentralbanksystemet utenfor Norges Banks lokaler i Oslo. Fra Norgesnytt:
- Folket drukner i gjeld når Norges Bank sitter på pengemonopol, sier Thomas Kenworthy. Derfor maner han nå opp til demonstrasjon i Oslo mot sentralbanksystemet.
Sentralbanksjef Øystein Olsen holder årstale den 14. februar. Ute i kulda skal det holdes demonstrasjon i den forbindelse. Her vil de oppmøtte kreve en slutt på at kjøpekraften til nordmenns penger stadig svekkes. Det vil også fokuseres på at utøvende, dømmende og lovgivende makt møtes under den uformelle årstale-middagen. 
Jeg synes Thomas Kenworthy er en foregangsmann her. Han fronter en sak som jeg tør påstå vil få mer og mer oppmerksomhet framover, etterhvert som økonomiene svekkes videre. Selv det britiske parlamentsmedlemmet Daniel Hannan sier at Occupy-bevegelsenes demonstrasjoner mot bankene egentlig burde rettes mot sentralbankene.

Du kan melde deg på demonstrasjonen via denne Facebook-siden, eller bare møte opp kl. 17:30 utenfor Norges Bank på Bankplassen 2. De skal visstnok ha en sosial samling etterpå, og du kan registrere din ankomst til den via denne Facebook-siden.

Det vil kunne være et morsomt skue å se næringslivstopper og statsansatte spasere inn på Norges Bank, mens de litt usikre skuer over gaten og ser mange som demonstrerer mot sentralbanken. De vil så klart ikke skjønne hvorfor noen skulle finne på å demonstrere mot Norges Bank. Gærninger, vil de tenke. Men disse menneskene er blinde, og ser ikke skogen for trærne. De er nær sagt alle indoktrinert i et tankesett som tar sentralbanken for gitt. Man bør sette seg inn i god økonomisk fornuft for å ha et grunnlag for å mene noe om sentralbanksystemet, og det har ikke disse menneskene gjort.

Vil du lese om Kenworthy og denne aksjonen i tradisjonell norsk media? Neppe. I fjor dukket det opp en artikkel på NA24, så kudos til de for det, men ikke regn med noe annet enn at all media i år stort sett kun vil fokusere på hva SJEVøkonomene, forståsegpåerne og politikerne mener Norges Bank bør gjøre med renten, hva de synes om hverandres kjoler, og om snittene og middagen smakte godt.

Bilde: Fra NA24 i fjor

14. februar er en dag hvor statsansatte og næringslivet møtes og lytter til sentralbankens "kloke" ord, og for å diskutere norsk pengepolitikk og økonomiens utsikter. Det ironiske er jo så klart at knapt noen av disse menneskene vet hva de egentlig snakker om. Knapt noen av de vet noe så banalt som hvordan penger skapes, knapt noen har noen gang stilt seg selv spørsmålet om vi virkelig trenger en sentralbank. De fleste er for fri konkurranse i markedet, men tar for gitt at verdens viktigste marked, pengemarkedet, faktisk er monopolisert av de statlige sentralbankene og bankvesenet. Kan du lage penger ut av løse luften og kreve renter på de? Nei, da havner du i fengsel. Likevel er det dette banker og sentralbanker gjør. De lager penger, ut av løse luften som nummer på en dataskjerm eller som sedler og mynter med ulike tallstørrelser på, og pumper det inn i økonomien. Alt dette pågår uten at en eneste en stiller spørsmål ved galskapen. For det er det det er, galskap. Galskap og svindel.


Den franske økonomen og politikeren Frederic Bastiat, mannen bak det knuste vindu-feilslutningen, har sagt:

"When plunder becomes a way of life for a group of men living together in society, they create for themselves in the course of time a legal system that authorizes it and a moral code that glorifies it."

Hvorfor tror du sentralbankene ble opprettet? Jo, for å sikre at ikke banker skulle gå under ved bank runs. Hvorfor skulle banker gå under ved bank runs? Jo, fordi de lagde penger ut av løse luften og ikke tok vare på kundenes penger, så når kundene kom og krevde sine penger, så var de ikke der. Og hvem tror du i realiteten opprettet sentralbankene? Jo, bankene selv, for å sikre at de kunne fortsette med svindel og bedrag, fasilitert gjennom et lovverk. (Google Jeckyll Island hvis du er nysgjerrig på mer informasjon om akkurat dette.)

Den norske sentralbanken, i likhet med de fleste andre sentralbanker, har i dag et mål om å sikre stabile priser. Som Norges Bank selv sier det er deres mål å "sikre en lav og stabil prisvekst i Norge." Så hvordan har sentralbanker verden over gjort sin jobb? La oss se på statistikk fra Peter Bernholzs bok Monetary Regimes and Inflation. Her vil du veldig lett se at den amerikanske sentralbankens stiftelse i 1913 sammenfaller med en sterk økning i prisnivået i vesten. Samtidig vil du se at Richard Nixons avslutning på den siste lille koblingen til en gullstandard (Bretton Woods-avtalen) og overgang til et rent fiat-pengesystem i 1971 førte med seg en ytterligere økning i prisnivåene. Sentralbankene har altså gjort alt annet enn å sikre stabile priser! De kunne ikke gjort en dårligere jobb. Selv en apekatt kunne klart den jobben bedre!

Kilde: Monetary Regimes and Inflation, Peter Bernholz, side 3.

Kilde: Monetary Regimes and Inflation, Peter Bernholz, side 4.

Og hva har skjedd med den norske kronens verdi de siste hundre år? Den er tilnærmet totalt erodert, slik denne grafen illustrerer:


Hvorfor er disse prisstigningene vi her ser så skadelig for det norske og alle andre samfunn? Jo, dette har jeg beskrevet i det vide og brede i et innlegg om Inflasjonens effekt på samfunnet og økonomien og Inflasjonens effekt på varer du kjøper. Den eminente østerrikske økonomen Murray Rothbard beskriver inflasjonens skadelige effekt i sin glimrende bok What Has Government Done To Our Money:
As the new money spreads, it bids prices up—as we have seen, new money can only dilute the effectiveness of each dollar. But this dilution takes time and is therefore uneven; in the meantime, some people gain and other people lose. In short, the counterfeiters and their local retailers have found their incomes increased before any rise in the prices of the things they buy. But, on the other hand, people in remote areas of the economy, who have not yet received the new money, find their buying prices rising before their incomes. Retailers at the other end of the country, for example, will suffer losses. The first receivers of the new money gain most, and at the expense of the latest receivers. Inflation, then, confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest.
The latecomers—the ones stuck with the loss—are often called the “fixed income groups.” Ministers, teachers, people on salaries, lag notoriously behind other groups in acquiring the new money. Particular sufferers will be those depending on fixed money contracts—contracts made in the days before the inflationary rise in prices. Life insurance beneficiaries and annuitants, retired persons living off pensions, landlords with long term leases, bondholders and other creditors, those holding cash, all will bear the brunt of the inflation. They will be the ones who are “taxed. 
Jeg er for fri konkurranse for penger. Som på alle andre områder i samfunnet mener jeg fri konkurranse også på dette området er til det beste for folk og samfunn. Jeg er kapitalist på min hals, men det som kalles kapitalisme i dag er ikke ekte kapitalisme. Det er et sammensurium av kapitalisme og en masse annet, med veldig mye statlig inngripen og styring av mennesker og markeder. Det er falsk kapitalisme. Det triste er at når vi nå har økonomiske kriser, så får kapitalismen skylden, og man innfører enda mer regulering og statlig inngripen i markedet. Det stikk motsatte burde blitt gjort. Fjern reguleringer og statlig inngripen.

Vil du ha en bra innføring i penger, bankvesenet, sentralbanker og hvordan alt dette henger sammen med  økonomien vår og økonomiske kriser? Da skal du unngå tragikomiske propagandavideoer og svada av den typen du finner her, men heller se følgende tre videoer:

What Is Money? - Joseph T. Salerno


What Is Constitutional Money? - Edwin Wieira


What About Money Causes Economic Crises? - Peter Schiff

torsdag 24. januar 2013

Peter Schiff: We got a Lance Armstrong economy!

"We got a Lance Armstrong economy! Our whole economy is based on artificial stimulus." Dette sier Peter Schiff sier i et intervju med Cambridge House Live. Jeg liker PS! Han er en skikkelig BM! Videre sier han at vi står overfor en gjelds- og valutakrise. Ikke noe nytt fra den kanten altså. Jeg er enig med Schiff. Jeg tror historien vil se tilbake på denne tiden, og riste på hodet over alle tullingene som ikke så de åpenbare tegnene.


Til og med Nouriel Roubini skjønner hva som skjer og ser hva som er på vei. Fra DN.no:
Samtidig advarte Roubini sentralbanken mot å trykke mer penger, dersom de skal unngå å skape en boble. Han mener at politikerne har oppmuntret både markeder og privatpersoner til å påta seg enorm gjeld, blant annet gjennom å ikke ta tak i boblene da de oppstod.
- Sentralbankene har påvirket oppførselen til privat sektor. Det må de tenke på. Når man skal komme seg sakte ut av de kvantiative lettelsene kan man skape enda en boble og enda en krise, sa Roubini.
- På et eller annet tidspunkt, kommer konsekvensen av å ikke bygge ned gjelden til å bli zombie-banker, zombie-selskaper, zombie-husholdniger og zombie-regjeringer. 
Jeg er ingen stor fan av Roubini, men mannen er helt klart smart. Jeg kan ikke kritisere han for manglende kunnskap. Han er ingen SJEVøkonom på linje med de andre. Roubini tilhører en gruppen økonomer som forstår viktigheten av gjeld og pengemengde for økonomien. Han har bare ikke den nødvendige respekt for hva penger egentlig representerer (innsats og ekte verdier), og liker statlig styring over enkeltmennesker. Han er populær blant makteliten, og derfor mener jeg han også er en farlig mann. Det han sier her er at stater og sentralbanker har holdt gjeldsboblen ved like gjennom sin evinnelige pengetrykking og redningspakker. Dette passer bra sammen med svarene på en spørreundersøkelse som CFA instituttet har gjennomført denne uken:


6 av 10 svarer altså at deres viktigste investeringslærdom de siste 5 årene er at sentralbanker og stater vil fortsette med rednignspakker og tiltak for å redde vanskeligstilte kreditorer. Så hva tror du skjer når disse respondentene investerer framover? Jo, de driter i risiko. Alle vil jo bailes ut uansett! Moral hazard anyone?!

Dette er også en av grunnene til at jeg tror USAs budsjettunderskudd kommer til å vokse seg større og større framover. De kommer til å baile ut den ene gruppen etter den andre. Studentlån, flyfabrikker, pensjonskasser, delstater, velferdsprogrammer, whatever. U name it - they bail it out! Og hvem skal finansiere dette? Joda, tilretteleggerne av hele ponzi schemet: Federal Reserve. Med stadig økende kostnader og skatteinntekter som ikke henger med så sliter de. Selv om dollar har blitt deres største eksportvare, så eksporterer de ikke nok dollar gjennom handelsunderskuddet til at utenlandske investorer kan dekke opp finansieringsbehovet ved kjøp av amerikanske statsobligasjoner. FED må på banen. Derfor tror jeg man kan se langt etter en slutt på QE i 2013. QE vil nok pågå mye lenger, og helt til kollapsen kommer.

onsdag 23. januar 2013

Kina er Japan?

I desember skrev jeg om likhetstrekk mellom vesten i dag og Japans tapte tiår. Jeg har en stund også tenkt over om Kina er dagens versjon av Japan før 1991. Faktisk virker det for meg som om likhetstrekkene mellom Japan og Kina er sterkere enn de mellom Japan og vesten.

Fra før av har jeg skrevet om Kinas sentralbank som har stått i spissen for 45% av hele verdens økte pengemengde siden 2007. Hvis du trodde Ben Bernanke var Mr. Pengetrykker personifisert, så tok du feil, for det er egentlig Zhou Xiaochuan som er pengetrykkeren over alle pengetrykkere. Kina har hatt en enorm kredittekspansjon de siste årene, og bankvesenet har pøst ut luftpenger til alle og enhver som har sagt seg villig til å gjøre sin nasjonale plikt, nemlig å sysselsette mennesker og bidra til økt BNP. Om det er å bygge spøkelsesbyer eller broer som siden kollapser spiller ingen rolle. Just keep that GDP growing god damn it!

Se på dette chartet fra GMO (via Zero Hedge) som sammenligner gjeldssituasjonen i ikke-finansiell sektor i 5 ulike land som har opplevd boom og bust (edit: Kinas kommer kanskje snart?):


Likheten mellom gjeldssituasjonen i Kina nå, og den i Japan da boblen deres sprakk i 1990/91 er slående. Jeg husker ennå for en tid tilbake at jeg så et chart som viste sammenligning mellom disse landenes historiske utvikling i såkalte fixed asset investments som en andel av BNP. Likheten mellom Kinas historikk og Japan var der også slående. (Jeg har siden lett lenge og intensivt etter dette chartet uten hell, så om du kommer over det tar jeg villig imot det!)

Chartet over fikk meg inn på tanken på å sette sammen en graf som viser utviklingen Kinas BNP de siste 30 årene, og Japans BNP de 30 år i forkant av at boblen deres sprakk og fram til i dag. Dette for å se hvordan BNP-trenden i Kina tenkt kan påvirkes dersom deres økonomi virkelig møter samme skjebne som Japan, hvilket jeg faktisk ikke ser bort i fra kan skje med tid og stunder. Jeg har inkludert gjennomsnittsverdiene for Kinas årlige BNP de siste 30 år (10,2%), Japans årlige BNP de 30 årene før deres boble sprakk (6,1%), og Japans årlige BNP i årene etter at boblen sprakk (0,9%). Legg merke til hvor mye gjennomsnittsveksten i Japans BNP falt etter 1991:


Hvis Kina lider en skjebne av samme type som Japan, så har de muligens en periode med lang og svak økonomisk utvikling foran seg når boblen (ja, jeg tror det er en boble) sprekker. Så klart er ingen case identiske, så vi vil nok se forskjeller fra Japan og Kina.

tirsdag 22. januar 2013

Financial Times om hvordan penger skapes

Norsk finanspresse: se og lær. SJEVøkonomer: never mind, dere skjønner det ikke uansett. Financial Times hadde for to dager siden en glimrende artikkel skrevet av Pauline Skypala. Skypala er redaktør for FTfm, og hun setter i sin artikkel fokus på hvordan penger skapes, og hvorvidt man overhodet bør tillate at finansfolk skal få lov å slippe til i skolene for å forklare barna om økonomi og finans. Skypala sier:
Banks and bankers need to address their own educational needs before they are let anywhere near schoolchildren.
Their first lesson must be on what money is and where it comes from.
The question of who, or what, creates money today is the subject of even more debate. Is it the government, central banks or private banks?
Few would venture the opinion that most money in circulation is created by private banks when they make loans...
Artikkelen avslutter med noe som bør være en tankevekker for de fleste:
There are fierce differences of opinion among economists over the question of how money is created and how banks operate. It is odd that such questions even arise. It suggests bankers are either unaware of how the institutions they run really work, or are just not telling. Either way, how can they be let loose in classrooms? 
På samme måte kan du spørre deg: hvordan kan du ha noe som helst tiltro til at en SJEVøkonom sier noe riktig, når de ikke engang vet hvordan penger skapes?

Hele artikkelen finner du her, og den er vel verdt å lese. (Du må registrere deg med konto hos Financial Times for å få tilgang til artikkelen.)

Galskap...


"Insanity is repeating the same mistakes and expecting different results" - Narcotics Anonymous, 1981 (sitatet er ofte, sannsynligvis feilaktig, kreditert Albert Einstein.)
Galskap. Det er det sentralbankene holder på med. I Storbritannia forventer man nå en såkalt trippel dip resesjon. Snart begynner dette nesten å høres ut som en snowboardkonkurranse. Triple dip up-down flip hard crash er vel etterhvert en mer passende beskrivelse. La meg si hva vi er vitne til: en langsom depresjon. En langvarig økonomisk nedgang som langt i fra er over.

I dag kom det noen uttalelser fra den britiske sentralbanksjefen Mervyn King, som beviser at sentralbankene praktiserer selve definisjonen på galskap, nemlig å repetere samme feil igjen og igjen, men å forvente et annet utfall. Bank of England har nemlig pumpet økonomien og banksystemet full med penger i lang tid nå, uten at ting blir noe som helst bedre. De har påført folk mer prisinflasjon og svekket kjøpekraft enn sentralbankens målsetning siden desember 2009 nå. Over tre år altså! Disse idiotene skjønner ikke at de ødelegger økonomien. King uttaler i følge Bloomberg at økonomien ikke går så bra som de håper:
The challenge we face is not the inadequacy of the framework, but the fact that there is no easy route to recovery after a major banking crisis. Recovery is inevitably slow and protracted.
Heldigvis er det i følge denne tåpen likevel håp om bedring:
Our economy is recovering, more slowly than we might wish, but we are moving in the right direction. 
For hvordan tror du King vil løse problemene? The same procedure as last year King? Same procedure as every year Boom Bust! Mer pengetrykking!!! For noen idioter de er altså! King sier:
We are ready to provide more stimulus if it is needed.
Da den britiske sentralbanken tidlig i november ikke annonserte mer pengetrykking, så påstod SJEVøkonomer og tåper at dette kunne være slutten på pengetrykkingen i Storbritannia. Men fornuftige og tenkende mennesker skjønte så klart at dette var bare tull, og som jeg da skrev i et innlegg: "QE kommer til å fortsette og utvides framover."

King advarte også om "currency wars". Dette kommer fra en mann som virkelig personifiserer valutakrigen, og som har gjort sitt ytterste for å devaluere pundet med sin pengetrykking. Valutakrigen har, som skrevet tidligere, tiltatt i styrke i det siste, og du kan anta med stor sikkerhet at det bare vil bli verre framover. Vi går fra en finanskrise, og vil nå etterhvert havne i en valutakrise. Det er det jeg tror.

Et tidligere medlem av den britiske sentralbanken mener Storbritannias austerity har ødelagt for deres økonomi. Tullingen Adam Posen sier til The Guardian:
It is my belief that the government has pressed ahead too quickly with austerity.
La meg bare dementere denne påstanden med en gang. Storbritannia har ikke hatt austerity, de har derimot slik jeg har beskrevet tidligere det jeg kaller for fakestarity. De påstår de kutter, men i realiteten bruker de mer penger enn før. At slikt tøv kommer fra Adam Posen er derimot ikke overraskende. Som jeg har skrevet tidligere så er han en skikkelig SJEVøkonom, som til og med har blitt fremhevet av Paul Krugman som en mann man bør lytte til. Det sier sitt!

søndag 20. januar 2013

Oliver Stone om USAs historie

For de som vil bruke denne kvelden på noe annet enn å se på hjernedøde tv-programmer, så har du her en dokumentarserie produsert av Oliver Stone med tittelen Quiet - The Untold History of the United States. Over ti deler tar Stone for seg USAs historie siden 1. verdenskrig på en litt annen måte enn den har blitt fortalt tidligere. Hvorvidt alle fakta er riktige eller ikke skal jeg ikke ta stilling til. Stone har nok også sin agenda for hvordan han fremstiller ting, og her og der kommer det som vanlig i dokumentarer også litt forherligelse av statlig styring, men la gå. Jeg synes uansett serien virker interessant og lærerik. Til New York Times sier Stone følgende om serien:
We have been sold a fairy tale masquerading as history, and it is so blinding it may ultimately undo us. You have to understand what it was like to be a Roman empire and to find some barbarian tribe riding into Rome in 476 A.D. It’s quite a shock. And that’s what will happen to us unless we change our attitude about what our role in the world is. Every story out of most newspapers is ‘the Americans think this, the administration thinks this.’ It’s always about our controlling the pieces on the chessboard. I think what the Arabs have shown us is that we don’t control the chess pieces. And this is a shock to many people. But it’s definitely in ‘The Greatest Generation.’ And it’s in Spielberg’s World War II film, and it’s in Ridley Scott’s ‘Black Hawk Down.’ These are wonderful-looking films, but the message is perverted.
Stone, som er 66 år nå, sier videre:
A lot of people when they get older they write autobiographies or memoirs, but my priority would be to ask, What did the times I lived through mean? And did I understand them?
Oliver Stone var i 2008 en iherdig tilhenger av Barack Obama. I et intervju med Rock Cellar Magazine sa Stone tidlig i 2012 derimot følgende som svar på et spørsmål om en økonomisk kollaps kunne føre til undergangen for USAs "imperie":
I think it’s a given. There’s no way that we can continue this spending spree. In fact, I think in many ways the most interesting candidate — I’d even vote for him if he was running against Obama — is Ron Paul. Because he’s the only one of anybody who’s saying anything intelligent about the future of the world.
Her er den første episoden i dokumentarserien (som også vises på NRK i disse dager, og kan sees på deres nett-TV:

 

Og vil du vite hvordan du kan spå litt om framtiden? Ett tips: Lytt til Dr. Ron Paul. Fornekterne ignorerer hans advarsler på eget ansvar, for som Stone sier: "he’s the only one of anybody who’s saying anything intelligent about the future of the world." Her Pauls tale i den amerikanske kongressen fra 2002, som er skremmende treffende:

En amerikansk CEO som gikk fra sosialist til kapitalist

Via Economic Policy Journal (som er vel verdt å legge til blant bokmerkene dine) kom jeg over et intervju med CEO i Whole Foods Market, John Mackey. Mackey ble i 2003 kåret til Entrepreneur of the Year av Ernst & Young. I 2006 reduserte han sin egen lønn til USD 1, donerte sin egen akseportefølje til frivillige formål og satte av USD 100 000 til vanskeligstilte ansatte. Han sier han i sine yngre år var en sosialist, men at han nå karakteriserer seg selv en free-market libertarian, etter at han begynte å lese Ludwig von Mises, Milton Friedman og Friedrich A. Hayek.

I dette tv-intervjuet snakker Mackey om sentralbankenes skadelige handlinger, ulempene med helsereformen i USA, og generelt god økonomisk fornuft. Tenk om vi hadde flere som denne mannen! Han er et flott eksempel på en person som går fra å være sosialist til å bli en god kapitalist. Han ser ut til å være en BM!

Du finner intervjuet her.

NGDP-targeting er latterlig

I desember var den den canadiske sentralbanksjefen, og snart britiske sentralbanksjefen, Mark Carney vært ute å snakket om NGDP-targeting. Han sa bl.a.:
When policy rates are stuck at the zero lower bound, there could be a more favourable case for NGDP targeting. The exceptional nature of the situation, and the magnitude of the gaps involved, could make such a policy more credible and easier to understand.
Jeg har skrevet mer utfyllende om NGDP-targeting tidligere. Det virker som om flere og flere begynner å snakke om dette nå, som om de forsøker å sakte men sikkert gjøre denne tankegangen akseptert i bredere kretser, slik at det om ikke lenge kan implementeres som ny strategi for flere sentralbanker.

Tankegangen baserer seg på et vis på en antakelse om at veksten (målt med BNP, som jeg for øvrig på mange måter mener er et latterlig måltall å måle økonomiens vekst og "helsetilstand" på) man så i økonomien før finanskrisen er det normale, og at det er denne veksten man skal kunne forvente i framtiden også. Helt til man har tatt igjen all den veksten man tapte under finanskrisen, og når opp til den gamle trendveksten igjen, så skal man holde rentene lave. Som en graf illustreres det slik:


Jeg synes det er latterlig å legge BNP-veksten fra før finanskrisen til grunn for forventningene for BNP-vekst framover. Mye av "veksten" vi så før finanskrisen var oppblåste tall som bl.a. kom som en følge av stor kredittekspansjon av sentralbanker og bankvesen og bobler i boligmarkedet rundt omkring. Å ta dette for å være det normale virker for meg latterlig. Det hele var en stor boom som ikke var naturlig og bærekraftig.

NGDP-targeting er på sett og vis som å forvente at en person skal løpe opp et fjell med høyt tempo hele veien til toppen, og straks man ser tegn til tretthet og treghet, så pøser man på med bloddoping og annet djevelskap for å holde tempoet oppe og ta igjen det tapte. At man ignorerer den grunnleggende helsefaren dette påfører personen ser man bort i fra, på samme måte som politikere og sentralbanker ignorerer realøkonomiens helse med dette NGDP-våset. Alt for at de skal kunne forsvare å fortsette å trykke penger og ikke sette oppe rentene selv om prisinflasjonen blir høyere enn det man tillater i dag.

fredag 18. januar 2013

Ooops! Norske lønneblad pryder canadiske sedler


En litt morsom sak fra Canada. De har tilsynelatende merket sine egne pengesedler med et norsk lønneblad istedenfor et canadisk. En canadisk botaniker sier til Reuters:
The maple leaf (on the currency) is the wrong species. the Norway maple has more lobes or sections and has a more pointed outline than the sugar maple, and the lobe that rises in the center is shorter than the sugar maple's.
Sentralbanken i Canada og deres "currency spokesman" (hva er det for en tittel egentlig?!) nekter for dette:
It is not a Norway maple leaf. It is a stylized maple leaf and it is what it ought to be. On the advice of this expert, steps were taken to ensure that the design of the leaf in the secondary window is not representative of a Norway maple.
Botanikeren gir seg likevel ikke, og sier:
That may have been their intention, to not have it be a specific species of maple, but they should have drawn it differently if that were the case, because the maple that they've drawn is quite clearly a Norway maple. 
Dette er ikke første gang den canadiske sentralbanken driter seg ut. De har blitt anklaget for å være rasistiske i sine motivvalg på sedlene, og de smelter i tillegg i varme. Ja, og så har de satt rentene til 1% og blåst opp prisene i boligmarkedet sitt til rekordnivåer da. Litt sånn som Norge og vår sentralbank. Disse sentralbankene altså, skal de ikke engang klare å lage monopolpenger riktig? Hvor skal dette ende?

Krigen med usynlige ofre: Valutakrigen

Billde over fra The Economist og Jon Berkeley

Den siste uken har en usynlig krig begynt å tilta i styrke. Krigen om å svekke sin valuta mest mulig er i full gang, og Japan har med sin nye statsminister Abe erklært at de ønsker å gjennomføre "unlimited monetary policy easing". I februar i fjor skrev jeg noe som bare blir mer og mer aktuelt for hver dag som går, og som snart flere og flere vil forstå:
Senest i forrige uke gjentok brasils finansminister sitt syn om at det vi ser er en valutakrig, og at den nå kommer til å intensiveres fremover. Også i Norge ser vi Øystein Olsen varsle tiltak dersom kronen blir for sterk. Vi må ikke tro at vi kommer til å skånes for inflasjonen. Tro ikke ett sekund at vår sentralbanksjef kommer til å sitte stille å se på at alle andre land depresierer sin respektive valuta på bekostning av vår. Utfallet av en valutakrig vil være at alle kaster bensin på bålet, og at alle valutaer vil depresieres. Vis a vis hverandre vil dermed ikke de enorme variasjonene komme, men i form av svekket verdi på pengene, så vil det være klart som sola. Det er dette vi ser i form av prisstigninger på varer og tjenester overalt rundt oss, og som vi kommer til å se mer og mer av.
På onsdag sa visesentralbanksjefen i Russland at Japans tiltak fører verden inn i en valutakrig. På samme tid sa lederen for eurosonens finansministere Jean_Claude Juncker at euroen var urovekkende sterk. Den norske visesentralbanksjefen Quigstad den sterke kronen ville kunne bety at rentene ikke vil stige i Norge. Den svenske finansministeren Borg sa at han kunne tenke seg å se den svenske kronen svekkes. Finansministeren i Costa Rica, Ayala, sa i dag at han ville senke rentene for å svekke valutaen. Thailand signaliserer det samme. Colombia, Peru, Romania og en haug med asiatiske land sliter med store innstrømninger av valuta fra utlandet, og at deres valutaer styrkes. Disse vil også aktivt svekke sine valutaer.

Så det som vil skje er at alle verdens land dras ned i gjørma av den sinnsvake pengepolitikken som sentralbankene nå gjennomfører. Rentene presses ned så langt som mulig, og pengepressene skrus på. Vi ser QE i alle varianter, og vi er ikke i nærheten av å være ferdig. Tro meg!

Folk flest tror valutaene holder sine verdier så lenge de er verdt omtrent det samme målt mot andre valutaer. Sannheten avsløres derimot når en valuta måles i sin kjøpekraft. La oss måle verdens valutaer siden 1999 i forhold til gull. Hvor mye har verdens valutaer svekket seg på denne tiden i forhold til gull? Som du ser under har f.eks. den norske kronen mistet ca. 80% av sin verdi:



Den norske kronen har grovt regnet (justert for endringene i konsumprisindeksen) tapt 98% av sin kjøpekraft de siste 100 årene:


Hvis du har lest denne bloggen en stund, og deler min interesse for slike ting, så er det jeg skriver om nå selvfølgeligheter og gammelt nytt. En mann som Jim Rickards har snakket om dette lenge, og også skrevet bok om temaet. (Du finner han på Twitter her.) For de fleste er dette derimot totalt ukjent, og noe som ikke er så lett å forstå. Like ukjent og uforståelig som at inflasjon er en destruktiv ting for samfunnet. Disse tingene går hånd i hånd og henger sammen.

Jeg gjentar meg selv, og sier som i et tidligere innlegg:
Galskapen kommer til å fortsette helt til sentralbankene har fullstendig ødelagt realøkonomiene. Cash er trash og gull er bull. Om ikke sentralbanksjefene får en totalt usannsynlig oppvåkning så vil de fortsette med mer og mer latterlige tiltak, og deres pengeenheters verdier vil ødelegges mer og mer. På bekostning av mannen i gata som stadig mister mer av sin kjøpekraft.
En sterk valuta har meg bekjent ALDRI ødelagt et samfunn. En svak valuta derimot, har ødelagt MANGE!

torsdag 17. januar 2013

Pengesystemet: Utløper i 2019/2020

Som jeg skrev på tirsdag, så har det nå blitt kjent at Tyskland skal kalle tilbake store deler av sitt gull fra utlandet. De henter hjem deler av det de har lagret i New York og alt de har lagret i Paris (de har vel sett hvordan Francois Hollande prøver å griske til seg alt han kommer over av verdier i Frankrike). Her er en oversikt fra den tyske sentralbankens uttalelse om dette:


La oss trekke en historisk parallell. I 1965 avholdt den franske presidenten Charles de Gaulle en pressekonferanse der han kritiserte USAs misbruk av dollaren på bekostning av andre land:

Any workable and acceptable international monetary system must not bear the stamp or control of any one country in particular. Truly, it is hard to imagine any standard other than gold. Yes, gold, whose nature does not alter, which may be poured equally well into ingots, bars, or coins, which has no nationality, and which has, eternally and universally, been regarded as the unaltered currency par excellence ...
Visstnok skal de Gaulle da ha beordret franske krigsskip til å dra til New York med dollars som hadde hopet seg opp i Frankrike, for å hente tilbake gullet franskmennene hadde til gode hos den amerikanske sentralbanken. Forfatter og journalist Pierre Jovanovic forklarer:


15. august 1971 annonserte som kjent den amerikanske presidenten Richard Nixon at USA nektet å levere ut mer gull, og at Bretton Woods-avtalen ble annullert  Fra den dagen har vi hatt fiat-penger verden over. Det vil si penger uten noen egen verdi. Monopolpenger. Penger som har en verdi kun fordi staten befaler det (fiat: let it be).

Det tok altså ca. 6-7 år fra Frankrike krevde gull utlevert til det daværende pengesystemet kollapset. Så da stiller vi klokka, og teller ned fra denne ukens melding fra den tyske sentralbanken: Kollaps for dagens pengesystem kommer om 6-7 år, altså i 2019/2020. Dette vil isåfall stemme ganske greit med det jeg har skrevet tidligere:
Dagens pengesystem slik vi kjenner det står for fall (min gjetning er at det skjer dette tiåret). Det er slik jeg ser det uunngåelig.

Når skal Norges Bank oppdatere hjemmesiden sin?

Følgende informasjonen om gull fremkommer på Norges Bank sin hjemmeside:


I 2012 er det estimert at sentralbanker verden over kjøpte netto 493 tonn med gull, opp fra 457 tonn i 2011. Dette er visstnok mer enn noen gang siden før Bretton Woods-systemet kollapset. Meg bekjent er det ingen sentralbanker som har redusert sine gullbeholdninger de siste årene. Hvis gull faktisk ikke spiller "noka viktig rolle", hvorfor har disse sentralbankene (spesielt i fremvoksende økonomier) kjøpt gull med begge armer de siste årene? Så Norges Bank: på tide å oppdatere hjemmesiden deres eller?

onsdag 16. januar 2013

Jim Grant om gjeldstaket i USA

Som jeg skrev om på mandag, så pågår for tiden en debatt om gjeldstaket i USA. SJEVøkonom Knut Anton Mork synes gjeldstaket er absurd, men la oss nå glemme han. La oss heller lytte til en person med en stor dose fornuft og forståelse: Jim Grant. Dette er mannen som får selv nyhetsankere på aksjepushekanalen CNBC til å sitte rakrygget og lytte. Jeg har enormt stor sans for denne mannen. Om jeg skal sette fingeren på noe jeg er skeptisk til må det være at han er så veldig for gullstandarden. Selv om jeg er enig i at en gullstandard vil legge kraftige begrensinger på politikerne og banksystemets destruktive pengesløsing og produksjon, så mener jeg at å gjeninnføre gullstandarden etter en gitt periode til syvende og sist sannsynligvis vil ende med nye problemer. Staten og bankene klarer nemlig ikke holde fingrene unna honningkrukka, altså pengepressa. Nei, innfør fri konkurranse for pengeproduksjon. Ta fra staten og bankene pengemonopolet. La folk bruke hva de vil som penger.

 

Som en kuriositet: hvordan ser "a trillion dollars" ut? Sett i skalaen til et menneske nede i venstre hjørne ser det slik ut:


Greit å ha en pengepresse som Ben Bernanke når regningene begynner å se slik ut! 

Finansministeren illustrerer sosialismens problem


I dagens utgave av Finansavisen er det en artikkel om den store andelen ansatte i offentlig sektor i Norge. Som det fremkommer av artikkelen er ca. 1/3 av norske arbeidstagere ansatt i det offentlige. Finansminister Sigbjørn Johnsen sier at "Noe vi kan konkurrere på i Norge er dyktige industriarbeidere." På spørsmål om han vil bruke den samme karakteristikken på offentlig sektor svarer Johnsen:
Det er vanskelig å måle produktiviteten i offentlig sektor. De leverer tjenester som ikke omsettes i markedet.
Eureka Johnsen! Her har du satt fingeren på et sentralt problem for sosialisme og statlig styring: mangel på priser. Uten et prisbilde som viser den reelle etterspørselen og tilbudet av en tjeneste eller produkt, så er det umulig å måle effektivitet og lønnsomhet. Et slikt prisbilde kan ikke defineres og analyseres av en gruppe byråkrater, så fremt disse ikke alene utgjør tilbyderne og konsumentene av tjenesten eller produktet. Prisbildet må derimot defineres basert på alle tilbyderne og konsumentene: med andre ord markedet, som igjen betyr oss alle. Staten er ikke kapabel til å måle effektiviteten på noe som helst uten et reelt prisbilde.

Finansministeren, som vel tross alt bør være en mann som fremmer viktigheten av å kunne måle effektivitet og lønnsomhet, passer fint inn i Ludwig von Mises' rolle som "the socialist chief". Von Mises sier i sin bok Profit and Loss:
Not being able to apply any kind of economic calculation, the socialist chief would never know what the costs and what the proceeds of his operations are.
Den gode østerrikske økonomen Henry Hazlitt forklarer viktigheten av et riktig prisbilde i Economics in One Lesson:
How is the problem of alternative applications of labor and capital, to meet thousands of different needs and wants of different urgencies, solved in such a society? It is solved precisely through the price system. It is solved through the constantly changing interrelationships of costs of production, prices and profits.
It is only the much vilified price system that solves the enormously complicated problem of deciding precisely how much of tens of thousands of different commodities and services should be produced in  relation to each other. These otherwise bewildering equations are solved quasi-automatically by the system of prices, profits and costs. 
They are solved by this system incomparably better than any group of bureaucrats could solve them. For they are solved by a system under which each consumer makes his own demand and casts a fresh vote, or a dozen fresh votes, every day; whereas bureaucrats would try to solve it by having made for the consumers, not what the consumers themselves wanted, but what the bureaucrats decided was good for them. 
Yet though the bureaucrats do not understand the quasi-automatic system of the market, they are always disturbed by it. They are always trying to improve it or correct it, usually in the interests of some wailing pressure group. What some of the results of their intervention are, we shall examine in succeeding chapters.
Det er til vår alles interesse at ting gjøre mest mulig effektivt og lønnsomt. Det sier seg selv at det er til vårt alles beste at tjenester og produkter lages på best mulig måte til lavest mulig pris. Det skaper mer velstand for oss alle. Eller som en sosialist ville sagt det: Velferd til fellesskapet. Ludwig von Mises sier i sin bok Profit and Loss:
The standard of living of the common man is highest in those countries which have the greatest number of wealthy entrepreneurs. It is to the foremost material interest of everybody that control of the factors of production should be concentrated in the hands of those who know how to utilize them in the most efficient way.
For å sikre effektivitet og lønnsomhet må da mest mulig av tjeneste- og vareproduksjon ut av statens klamme hender, og over i hendene på det private, altså oss alle, markedet.

Her kommer også viktigheten av å bryte opp statens og bankenes pengemonopol inn. Disse institusjonene, gjennom sentralbank og bankvesen, forandrer pengemengden i samfunnet hele tiden gjennom sin pengeproduksjon. (Om du ikke har fått med deg dette fra før av, så kan du begynne med å lese mitt innlegg om Hvordan penger skapes.) De skaper inflasjon av pengemengden og stigning i prisene. Dette er direkte skadelig for økonomien på en måte jeg beskrev i et tidligere innlegg om Inflasjonens effekt på samfunnet og økonomien:
Inflasjon påvirker og ødelegger for riktig kalkulasjon av etterspørsel, inntekter, kostnader og profitt, og er således særs destruktivt for industrier og privatpersoner. En prisstruktur basert på reell etterspørsel er kritisk for økonomien og samfunnet. Inflasjon er med på å ødelegge prisstrukturen. Dette fører til ekspansjon av industrier som egentlig ikke er levedyktige og bærekraftige, på bekostning av andre industrier.
Så Sigbjørn Johnsen, takk for påminnelsen om din og din arbeidsgivers direkte skadelige konsekvens for det norske folket (så du skjønner det: fellesskapet). Så, kan du begynne å kutte litt i budsjettene, og la oss, markedet, i større grad ta ansvar for produksjon og tjenesteyting? Vi klarer nok det helt fint. Bare gi oss sjansen. Det finnes nemlig andre dyktige mennesker enn dine byråkrater, og som attpåtil evner å gjøre noe dine byråkrater ikke makter: å produsere på en måte hvor produktiviteten lar seg måle.

Gransking av juks med NIBOR


Etter ca. et halvt år med innlegg i denne perifere bloggen om rentemanipulasjon og antydninger om at NIBOR har blitt manipulert, dukker det i dagens media opp noen interessante overskrifter (illustrert med DN.no over). Internasjonale banker har visstnok klaget på uforklarlige bevegelser i de norske pengemarkedsrentene (NIBOR). Det meldes at sentralbanken har bedt Finanstilsynet vurdere å granske mulig manipulasjon med NIBOR. Så med dette kan vi vel slå fast at endelig kom rentemanipulasjonssaken til Norge også. Jeg skal ikke si hva var det jeg sa. Eller jo, det skal jeg. Hva var det jeg sa!

Jeg har oppsummert alle mine innlegg om rentemanipulasjon i et tidligere innlegg som du finner her.

Nå som Finanstilsynet og sentralbanken agerer på noe The Boom Bust har antydet lenge foreslår jeg at de i neste omgang tar fatt på den virkelig store rentemanipulasjonen som foregår både her og i alle andre land. Som jeg har sagt tidligere:
"De virkelig store manipulatorene av renter...er sentralbankene rundt om i verden. De setter renter basert på eget ve og vel, og deres egne vurderinger av hva som er økonomisk riktig for samfunnet nå og framover. Statene verden rundt har nasjonalisert verdens viktigste marked: omsetningen og produksjonen av penger. Dette skaper gang på gang bobler i økonomien vår, og ødelegger samfunnet sakte men sikkert. Jo før flere får øynene opp for dette faktum, dess bedre!"
Folk vil så klart ikke få øynene opp for dette før de setter seg inn i god økonomisk teori, og hever sin røst mot sentralbanken, banksystemet og pengesystemet. Dagens pengesystem slik vi kjenner det står for fall (min gjetning er at det skjer dette tiåret). Det er slik jeg ser det uunngåelig.

tirsdag 15. januar 2013

En boligbygger og Henry Ford snakker fornuft


Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA, uttalte seg i helgen om boligmarkedet til Finansavisen. Han kom med noen korte, interessante, og kloke bemerkninger:
Jeg er ikke uenig i at vi kan få en prisnedgang, og som boligbygger håper vi det. Det vil gjøre noe med byggekostnadene og tomteprisene.
I booming tider drar byggekostnadene seg opp til ekstremt høye nivåer, og vi er opptatt av volum, ikke å dra de siste kronene ut av ethvert salg.
I 2008 falt byggekostnadene fra 27.000-28.000 kroner pr. kvadratmeter til 19.000-20.000 kroner. Da kom boligmarkedet i gang igjen.
Grunnen til at vi ikke produserer like mange boliger som markedet trenger, er at det ikke er betalingsevne til å dekke kostnadene.
Videre kommenterer Schumann en snakkis som etterhvert ser ut til å ha blitt en akseptert sannhet i media og samfunn, nemlig at det over lang tid har blitt bygd for få boliger:
Det er ikke helt riktig. Fra 2002 til 2007 ble det bygget for mange boliger i forhold til befolkningsutviklingen, det var nesten en boligboble i 2006 og 2007. Etter 2007 har vi sett det vi ser nå med høy arbeidsinnvandring.

Schumann kommer med noen poenger jeg er helt enig med han i. Først: betalingsevne. Slik jeg ser det spiller det for boligprisene fint liten rolle hvor mange mennesker som flytter inn i en by og som har behov for en bolig, så lenge disse menneskene ikke har en evne til å betale (høyere priser) for boliger. Etterspørsel er ikke bestemt av hvor mange mennesker som vil ha bolig på sted X, men derimot av hvor mange mennesker som kan og vil betale det boligene koster på sted X. Jeg har tidligere påpekt nettopp dette:
Det man må se på slik jeg ser det er etterspørselen målt i betalingsevne, altså tilgangen på penger og evnen/viljen til å bruke disse pengene på eiendom.
Det andre gode poenget Schumann indirekte kommer med har å gjøre med byggekostnadene. Jeg hører til stadighet folk påstå at høye byggekostnader danner et gulv for boligprisene. Tanken deres er at det koster kroner X å bygge en bolig, og dermed kan ikke prisene falle under kroner X. Dette er å klart bare vås! Den meget skarpe østerrikske økonomen Henry Hazlitt har forklart begge de nevnte poengene på en enkel måte i Economics in One Lesson:
"Prices are determined by supply and demand, and demand is determined by how intensely people want a commodity and what they have to offer in exchange for it. It is true that supply is in part determined by costs of production. What a commodity has cost to produce in the past cannot determine its value. That will depend on the present relationship of supply and demand."
La meg trekke noen korte sammenligninger mellom det Schumann sier, og en viss grunnlegger av Ford Motor Company, herr Henry Ford. For meg virker det som om herr Schumann og herr Ford tenker i de samme baner. Se her hva Ford skriver i sin flotte bok (som jeg anbefaler på det sterkeste - det gjør nesten vondt å se hvor mye fornuft den mannen hadde i seg) My Life And Work:
The notion persists that prices ought to be kept up. On the contrary, good business—large consumption—depends on their going down.
I have striven toward manufacturing with a minimum of waste, both of materials and of human effort, and then toward distribution at a minimum of profit, depending for the total profit upon the volume of distribution.
Along in the early part of 1920 came the first indications that the feverish speculative business engendered by the war was not going to continue. A few concerns that had sprung out of the war and had no real reason for existence failed. People slowed down in their buying. Our own sales kept right along, but we knew that sooner or later they would drop off. I thought seriously of cutting prices, but the costs of manufacturing everywhere were out of control. Labour gave less and less in return for high wages. The suppliers of raw material refused even to think of coming back to earth. The very plain warnings of the storm went quite unheeded.
Unduly high prices are always a sign of unsound business, because they are always due to some abnormal condition. A healthy patient has a normal temperature; a healthy market has normal prices. High prices come about commonly by reason of speculation following the report of a shortage. Although there is never a shortage in everything, a shortage in just a few important commodities, or even in one, serves to start speculation. Or again, goods may not be short at all. An inflation of currency or credit will cause a quick bulge in apparent buying power and the consequent opportunity to speculate. There may be a combination of actual shortages and a currency inflation.

Schumann skal ha ros for å snakke fornuft. Mang en SJEVøkonom og ANALytiker ser ut til å ha noe å lære av denne mannen. Du kan forresten følge Schumann på Twitter her.

Kinas gull ruster, og Tyskland henter hjem sitt gull

Fra Kina meldes det om at en investor som opplevde at gullet han kjøpte begynte å ruste. I kjemitimene lærte vi alle at gull ikke kan ruste, så hva kineserne har puttet i gullet kan man bare spekulere i. Gullet ble kjøpt av Kinas største gullprodusent og statskontrollerte China National Gold Group. Fra wantchinatimes.com:
An investor who purchased a gold bar from the state-controlled China National Gold Group, the nation's largest gold producer, says the bar has developed red spots and shows signs of rusting.
A spokesperson for China National Gold said the bar sold to Shen did not have any problems when sold and that further tests will have to be conducted to determine if the issue lies with the product itself or the manner in which it was stored.
Shen said he is concerned about the country's gold testing standards and intends to have the product examined both in the mainland and in Hong Kong or in a foreign country. 
Historien kommer fra Beijing Times. (Hvorfor kinesisk sensur slipper gjennom historier som betviler dere egen gullprodusents produkt kan man bare spekulere i.)


Fra Tyskland meldes det at den tyske sentralbanken vil reallokere sine gullreserver. Etter at en nasjonal domstol en tid tilbake kom med en rapport som oppfordret sentralbanken til å revidere sin beholdning, ryktes det nå at man i neste uke vil annonsere de nye tiltakene. Fra tyske Handelsblatt (google translate):
According to information of the Handelsblatt (service delivery) sees this approach which will be announced next Wednesday before, to revalue the domestic locations, in New York for less to store gold and even to hoard any more gold in Paris.
First mover advantage? Hvem venter med å hente hjem sitt gull og blir sittende igjen med svarteper? Vi i Norge trenger "heldigvis" ikke bekymre oss. Vår kjære sentralbank kvittet seg med vårt gull på billigsalg i 2004. Takk for det.

mandag 14. januar 2013

Austrian Economics på The Simpsons

I en ny episode av The Simpsons er det en referanse til den østerrikske skole. Dette betyr så klart ikke et spøtt, men det er jo en morsom liten kuriositet. For meg virker det som den østerrikske skole sakte men sikkert trer fram i lyset. I forrige uke ble en østerriksk økonom og Ludwig von Mises instituttet attpåtil sitert i Dagens Næringsliv. SJEVøkonomer: pass på! Østerrikerne kommer, og vi skal gjøre dere arbeidsledige!

Austrian School of Economics mentioned on The Simpsons from Harrison Fischberg on Vimeo.

Hva Mr. Burns egentlig mener når han sier "Notice how the Keynesians climb trees while the Austrian school economists hide under rocks!" skal jeg ikke si for sikkert. Men Keynesianerne tror jo tilsynelatende at penger vokser på trær, mens østerrikerne mener som regel at gull og metaller utgjør ekte penger, så økonomenes reaksjoner er kanskje instinktive?

Gull i 2012

2012 er lagt bak oss. Slik ble utviklingen for gull målt i et utvalg av verdens ulike valutaer:


I gjennomsnitt styrket gull seg med 7% mot verdens valutaer i fjor. Dette var 12 år på rad med prisstigning (målt i amerikanske dollar). Ca. 94% av alle verdens valutaer tapte verdi i forhold til gull. Du finner en fullstendig oversikt hos goldsilver.com. Der finner du også tall for sølv, som i gjennomsnitt utviklet seg 1,3% bedre enn gull i 2012.

Og husk, det er ikke gull og sølv som nødvendigvis blir mer verdt. Snu det heller på hodet: Det er i stor grad monopolpengene våre som mister sin verdi. Takk Ben & Co.

USAs gjeldstak og de uansvarlige republikanere


Slik bildet over fra E24 illustrerer, så er den amerikanske presidenten Barack Obama i disse dager i full kamp mot republikanerne for å få de med på å øke gjeldstaket for USA. De fleste folk jeg snakker med rister på hodet av de som er mot å øke gjeldstaket. SJEVøkonom Knut Anton Mork fra Handelsbanken mener det er "absurd å forby staten å låne penger" for å dekke inn alle kostandene de har utover skatteinnteker. Eh, hallo, nei Knut Anton - det heter å ta tyren ved hornene. Noen vil faktisk sette en stopper for galskapen, for de vet at det kan være eneste måten å hindre staten i å fortsette å bruke penger som en full sjømann.

Gjett hvem som kom med denne uttalelsen:
The fact that we are here today to debate raising America’s debt limit is a sign of leadership failure. It is a sign that the U.S. Government can’t pay its own bills. It is a sign that we now depend on ongoing financial assistance from foreign countries to finance our Government’s reckless fiscal policies. … Leadership means that ‘the buck stops here.’ Instead, Washington is shifting the burden of bad choices today onto the backs of our children and grandchildren. America has a debt and a failure of leadership. Americans deserve better. I therefore intend to oppose the effort to increase America’s debt limit.
En uansvarlig republikaner? Nope. Det var Barack Obama i 2006. Not so tough now are you Mr. President?