Boom Bust

Boom Bust

onsdag 27. februar 2013

Stjernelag i debatt: Schiff, Mauldin, Rule & Williams

Fire anerkjente skikkelser: Peter Schiff, John Mauldin, Rick Rule og Grant Williams. Når man kan benytte 30 minutter på å lytte til disse menneskene, så lar man ikke muligheten gå fra seg. Debatten inneholder også en diskusjon mellom Schiff og Mauldin om hvorvidt en økonomi blir bedre av budsjettunderskudd eller ikke.

Mauldin mener man kan få en bedre økonomi i USA framover fordi de nå begynner å produsere mer olje og gass, og hvis de klarer redusere budsjettunderskuddet sitt litt. Han mener amerikanske dollar vil bli sterkere som følge av dette, og at FED kan trykke masse nye penger uten at det svekker dollaren. Schiff er så klart dypt uenig med Mauldin. Han irettesetter også Mauldin på en myte. Mauldin påstår nemlig selvsikkert at USAs statsgjeld gikk ned under Bill Clinton, men Schiff påpeker som rett er at dette er en gal påstand, og at USAs statsgjeld faktisk aldri har blitt nedbetalt noe som helst.

Et godt sitat fra John Mauldin:
"I am bullish on the world, and bearish on governments."
Og fra Peter Schiff, om USA:
"We never pay our bills. We are like Bernie Madoff. We run a giant ponzi scheme!"
Og så et annet tenkevekkende sitat fra John Mauldin om Hellas sin holdning til hvorvidt de vil betale tilbake sin gjeld fra "redningspakkene", men først, se på denne overskriften fra E24 i fjor:


Nå, les sitatet fra Mauldin under, og fortell meg med hånda på hjertet at du liker å betale skatten din slik at politikerne kan låne ut (kaste bort) disse skattepengene dine til IMF og Hellas:
"The chairman of their [Hellas'] prime minister's council of economic advisors...looked me straight in my eyes and told me 'we are never going to pay it back'."
Schiff og Mauldin sier også noe jeg er helt enig i: Vi vil ikke få se reelle endringer i den økonomiske utviklingen før det kommer en krise. Ingen politikere vil nemlig verken ville eller ønske å gjøre noen endringer så lenge de ikke tvinges til det av omstendigheter utenfor deres kontroll.

Her er debatten:

tirsdag 26. februar 2013

Første episode av Hidden Secrets of Money

Mike Maloney kan mye historie, og jeg har selv lært en god del av å se, lytte til og lese det han har å si. Jeg har ennå ikke sett denne første episoden selv, men om Maloney gjør som han pleier, så skuffer han ikke. Man trenger ikke være bull gull for å ha nytte av Maloneys arbeid. Man kan ta til takke med å lære mye historie, og som Winston Churchill sa: "The farther backward you can look, the farther forward you are likely to see." Her er første episode av Mike Maloneys nye videoserie Hidden Secrets of Money:

 

mandag 25. februar 2013

James Grant: We are on a full blown PhD-standard

Professorovermenneskene i sentralbanken(e) driver en total krig mot prismekanismene i økonomien. Det sier James Grant. Grant tror vi vil gå tilbake til gullstandarden som følge av sentralbankenes uansvarlige oppførsel. Sara Eisen spør så hva som kommer til å utløse det, og spør litt halvarrogant om dette vil utløses av en valutakrise. Grant svarer kaldt og klart: "Yes." Senere spør de Grant om FED vil fortsette med mer QE. Nok en gang svarer Grant på en måte som ikke lar seg misforstå: "Yes."

Grant sier man må se ting i sammenheng og på avstand for å se at utviklingen tyder på at vi vil få en endring i pengesystemet. Han gjør et poeng av at det kun er gullstandarden som opp gjennom historien har fungert bra. Han poengterer i tillegg noe annet viktig, og det er hvor kritisk det er å la markedet prise penger. Prisen på penger (altså renter) kan ikke korrekt bestemmes av en sentralbank. Hvis noen få mennesker kunne kalkulere og bestemme hva de eksakt riktige prisene på penger var, så ville Sovjetunion vært en suksesshistorie. Historien har vist at monopoler og planøkonomier ikke fungerer. Hvorfor skulle det være noe annerledes for penger?

Selv er jeg ikke en stor forkjemper for gullstandarden, men jeg ser helt klart på den som mye bedre enn det vi har i dag, hvor det ikke eksisterer noen som helst begrensninger på hvor mye fiat-penger sentralbanker kan bidra til å skape. Historien har vist at gullstandarder bidrar til prisstabilitet. Fiat-penger, slik vi har i dag, og har hatt på verdensbasis fullt og helt siden 1971, har kun bidratt til sterkt stigende priser. Se på figuren under som er hentet fra en artikkel skrevet av Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff, og som jeg har omtalt i et tidligere innlegg. De to konkluderte i sin artikkel med å si at "it is clear that the evolution of the price level in the United States is dominated by the abandonment of the gold standard in 1933 and the adoption of fiat money subsequently. One hundred years after its creation, consumer prices are about 30 times higher than what they were in 1913. This pattern, in varying orders of magnitudes, repeats itself across nearly all countries."


Selv ville jeg nok foretrukket fri konkurranse for penger. La de bankene som vil lage luftpenger på lov å gjøre det, og la de bankene som vil drive med ekte penger gjøre det. Et fritt marked vil selv finne frem til de produktene (pengene) som er best. Men ikke bail ut en eneste bank! Fjern alle mulige innskuddsgarantier og eksplisitte eller implisitte statsgarantier som fratar oss mennesker behovet for å stille krav til bankenes soliditet og som bidrar til å nasjonalisere enhver elendig bank når den går konkurs. Gi en stor F i kjernekapital og risikovekter. Hvem er vel finanstilsynene til å definere hva som er riktig sikkerhet i en bank? La markedet gjøre det det gjør best: belønne de flinke og straffe de dårlige. Det er ekte kapitalisme.

Subprime i USA vs. Norge

En anonym la igjen en interessant observasjon på mitt innlegg Mer om Husbanken i media. Det ble vist til informasjon i filmen Inside Job (som du kan se her) hvor det fremgikk at 20% av alle utlån i 2005 og 2006 var til subprime segmentet. Her er grafen:


I fredagens utgave av Dagens Næringsliv fremgikk det av en artikkel at ca. 20% av alle boligkjøp i prisklassen 1-3 millioner var fullfinansiert av Husbanken:
Det ble ifjor omsatt drøyt 50.000 boliger i prisklassen 1–3 millioner kroner i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet startlån som gikk til fullfinansiering, var snaut 10.000. 
Antallet boligkjøp som ble fullfinansiert med lån fra staten, tilsvarer anslagsvis 20 prosent av alle omsatte boliger i den mest aktuelle prisklassen.
Husbanken minner om subprime på norsk. Mange av de som argumenterer for at det er fundamentale årsaker til at boligprisene er høye og stiger i Norge høres forresten mistenkelig ut som Ben Bernanke fra 2005 og fram til boligboblen sprakk i USA:

Har tilsynsmyndighetene utviklet Stockholmsyndromet?


Har tilsynsmyndighetene i finansmarkedet utviklet Stockholmsyndromet? Først, definisjonen (Wikipedia) på Stockholm-syndromet:
Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere.
Det er et psykologisk fenomen, der forbryteren og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor dem som forsøker å redde dem ut av situasjonen.
Jeg har lenge ment at finanstilsyner ikke straffer banker og finansinstitusjoner for dårlig drift, men snarere gjør sitt beste for å hjelpe de å tjene penger. (Les mine tidligere innlegg om dette her, herher og her.) På mange måter mener jeg tilsynsmyndighetene gjør dette ubevisst. De tror de holder bankene i ørene og passer på finansmarkedet, men i realiteten bidrar de til å gjøre banker til den mest beskyttede industrien i samfunnet. De lager enormt omfattende regelverk og gjør det umulig for nye aktører å komme inn på markedet og konkurrere mot de etablerte bankene.

Jeg tror mange som jobber i tilsynsmyndighetene i utgangspunktet er ute etter å gjøre en god og meningsfull jobb. De har gode hensikter. Over tid vil de likevel gjennom sin regelmessige omgang og kontakt med bransjen de har tilsyn med utvikle en slags sympati for den, og ha et ønske om å holde den bærekraftig og lønnsom. De vil utvikle regelverk som skal sørge for at bankene er "sikre", men som samtidig sørger for at de kan drive lønnsomt og ikke gå konkurs. Finansnæringen og tilsynsmyndighetene utvikler en slags sympati for hverandre, og jobber sammen om å utvikle regelverket. De utvikler også en avhengighet av hverandre. De lever i en slags symbiose. Tilsynsbyråkratene har ingen jobb hvis industrien de regulerer forsvinner, og de store bankene kan på sin side tjene mer hvis reglene er kompliserte (som JP Morgans sjef selv innrømmer), og få mer uønsket konkurranse hvis regelverket gjøres lettere for nye aktører.

Det stadig voksende regelverket gjør at banker må ha enorme mengder advokater og compliance-medarbeidere som sørger for at banken overholder alle reglene. Dette gjør det umulig for nye aktører å etablere bankvirksomhet. Ingen bedrift kan starte opp med flere titalls compliance-medarbeidere og advokater fra dag 1. Det koster jo enormt med tid og penger. Selv ikke vanlige banker klarer lengre tilfredsstille alle kravene. Styret i Sparebanken Vest uttrykte det slik i sin siste kvartalsrapport: "Med kompleksiteten i det fremtidige regelverket er det nærliggende å spørre om det er driftsgrunnlag for disse aktørene i fremtiden."

fredag 22. februar 2013

Mer om Husbanken i media

I gårsdagens innlegg Pengetrykking er gjødsel for boligpriser skrev jeg om en bra artikkel i Finansavisen som satte søkelyset på Husbankens utlånspraksis og hvordan denne statsbanken bidrar til å presse norske boligpriser og gjeldsnivåer oppover. Jeg kaller det subprime på norsk.


Jeg har tidligere skrevet noen innlegg om Husbanken:

26. november 2012: Norges subprime: Husbanken

Normalt fremheves Husbanken som guds gave til det norske samfunnet og boligmarkedet, men kan vi være i ferd med å se glansbildet blekne nå? I dagens leder i Dagens Næringsliv er det også et kritisk fokus på Husbanken. Det sies bl.a.:
Det er ingen menneskerett å eie egen bolig. Erfaringene fra den amerikanske subprimekrisen viser også at det kan gå helt galt når folk med lav inntekt eller angst for vinduskonvolutter får låne mer enn det de er i stand til å betale tilbake. Bjørn Erik Øye, leder for Prognosesenteret, kaller Husbankens startlån for «subprime på norsk». Han har et poeng.
I samme avis er det i dag en kritisk kronikk skrevet av Christopher Rødsten som heter Rødgrønn boligboble:


Kronikken poengterer at Husbanken presser norske boligpriser oppover med sine startlån, og gjør nordmenn til gjeldsslaver. Fra kronikken:
I USA kalte de det subprime når staten subsidierte lån til folk som ikke hadde råd til det, i Norge kaller vi det startlån.
Mange har ikke råd til å kjøpe egen bolig, derfor gir Husbanken ut startlån, lån som er billigere enn du kan få i banken. 
Vi kan anta at de som får startlån, ikke kjøper leilighet på Tjuvholmen eller villa på Frogner, men i større grad etterspør små leiligheter. Ved stikkprøver på finn.no på fire ulike tidspunkter det siste året har andelen boliger under 3,5 millioner utgjort 53–58 prosent. Hvis vi antar at det er boliger i denne prisklassen som får den skattebetalerfinansierte gaven, utgjør andelen av dem som fikk startlån opp mot hver tiende kjøper av bolig under 3,5 millioner i Oslo.
Startlånene driver dermed prisene opp. Mye. 
At skattebetalerne skal subsidiere huskjøp i Norges dyreste boligmarked og samtidig øke gjeldsbyrden for dem som tjener marginalt mer, er uakseptabelt og bidrar til enda høyere boligpriser for alle.
Får vi et boligprisfall og de subsidierte startlåntakerne begynner å gå konkurs, kan vi alle glede oss over at kommunene skal ta de første 25 prosent av tapet. Det har de jo sikkert god råd til. 
Det er også en artikkel som tar for seg den samme kronikken:


Jeg må si jeg synes det er veldig bra at det stilles et kritisk søkelys på denne statsbanken som alt for lenge har gått under dekke av å være til det beste for samfunn og boligmarked.

Peter Schiff i diskusjon om gull, olje, aksjer og FED

Her er en video fra et program på CNBC i går hvor Peter Schiff diskuterer den fallende gullprisen, oljeprisen aksjemarkedet og FEDs siste antydninger om at de vil slutte med QE. Om det siste sier Schiff at "they are not going to scale back the QE, if anything they are going to increase it" og "they are going to numb it [the economy] up with all this artificial heroin."

 

torsdag 21. februar 2013

Pengetrykking er gjødsel for boligpriser

I Finansavisen er det i dag en artikkel om Husbankens innvirkning på norske boligpriser. Artikkelen har mye fornuft i seg, og den tillegger kredittveksten stor betydning for voksende boligpriser. Det er verdt å merke seg følgende utdrag:
"en krone i startlån utløste også mer lånte kroner fra de private bankene. Dermed ble det mange flere milliarder kroner som jaget boliger i markedet."
Lån fra Husbanken kombineres som kjent med lån fra private banker, og gjør altså at private banker låner ut mer enn de ellers ville gjort. Dette er en del av et viktig poeng, og gir uttrykk for mitt syn på saken: Det er kjøpekraft og kjøpevillighet som avgjør om prisene på boliger stiger eller ikke. Det kan flytte så mange folk inn i Norge som det bare vil, men har ikke disse menneskene penger til å betale godt for seg, så har de ingen innvirkning på boligprisene. Du kan plassere en Louis Vuitton-butikk oppe i Groruddalen, men den vil ikke oppleve spesielt høy omsetning. Behov er ikke identisk med etterspørsel. Veldig mange klarer ikke se forskjellene på disse to tingene. Husbanken putter altså veldig mange nye milliarder i hendene på kjøpekåte mennesker, og dette bidrar dermed til å presse norske boligpriser oppover.

Denne pengeproduksjonen i Husbanken illustrerer noe annet. Husk at pengetrykking er inflasjon. Glem SJEVøkonomenes bruk av ordet inflasjon som definisjonen på prisstigninger. Inflasjon = økning i pengemengden. Ludwig von Mises sier det slik:
"Inflation, as this term was always used everywhere and especially in this country, means increasing the quantity of money and bank notes in circulation and the quantity of bank deposits subject to check."
Det som skjer når Husbanken og alle andre norske banker lager ny kreditt (kreditt = penger) i form av nye boliglån, så oppstår inflasjon. Disse nye pengene finner veien rett inn i boliger, og presser dermed prisene opp. Boligprisene blir avhengige av billig kreditt, og den dagen kredittilførselen opphører, vel da kan jeg love deg at prisene på boliger faller. Østerrikske økonomer skjønner dette.

Sitatet i artikkelen fra SJEVøkonom Harald Magnus Andreassen er forfriskende fornuftig:
"Dette ligner mer og mer på et statlig subprime scenario, hvor et stort anntall Husbank-milliarder ukritisk styres inn mot etterspørselssiden."
Her er Andreassen og jeg helt enige. Som jeg har skrevet tidligere:
Husbanken blåser de norske boligprisene til himmels, men politikerne, dumme som de er, pøser bare mer penger inn i Husbanken, og driver prisene enda høyere. S U B P R I M E P Å N O R S K! 
Nær sagt all norske politikere prøver å tekkes velgere ved å gjøre tilgangen på kreditt så enkel som mulig, enten i form av økte rammer for Husbanken eller tilpasset bankregelverk. De er alle noen populistiske easy-money-lovers som ikke skjønner hvordan all pengetrykkingen skader økonomien. Det verste er at når boligmarkedet en dag snur og/eller økonomien sliter mer og mer, så vil de helt sikkert kreve (om mulig) enda lavere renter og mer av de samme tiltakene som opprinnelig skapte problemene. De er clueless alle sammen. Nei, gi meg en politiker som skjønner austrian economics, så skal jeg love den personen min stemme ved neste valg. Dessverre finnes ingen slike politikere.

onsdag 20. februar 2013

Det kommer mer QE


I dag kom nyheten om at tre medlemmer i den britiske sentralbanken, bl.a. sentralbanksjef Mervyn King, vil øke QE i Storbritannia. De tre ble nedstemt på forrige rentemøte, men nyheten slo ned som en overraskelse i markedet og sendte det britiske pundet ned til nye lavere nivåer i dag.

Og slik har pundet utviklet seg de siste fem årene:


Markedet hadde altså ikke forventet mer QE i Storbritannia. Jeg sier bare: hallo?! Hvor idiot kan man bli? Selvfølgelig vil det komme mer QE. King og hans allierte fikk kanskje ikke viljen sin denne gangen, men de får den til slutt. Sentralbankene og økonomiene er like forutsigbare som narkomane: de vil stadig jage nye doser med sitt narkotikum, og til slutt vil de befinne seg i en konstant rus. Det "fine" med narkomane er at de nøyer seg med å skade sin egen kropp. Sentralbankene derimot, de ødelegger dessverre hele økonomien vår.

I november i fjor kom nyheten om at den britiske sentralbanken stoppet QE. Markedet trodde det var slutten, men som jeg skrev i innlegget Bank of England stopper QE...eller ikke? så var ikke ting slik de så ut. Det var bare en midlertidig stans, og jeg skrev:
Tro altså ikke at QE i Storbritannia er over for denne gang. Hittil har de kjøpt opp GBP 375 milliarder i statsgjeld og GBP 33 milliarder i gjeld fra private selskaper (kilde her). Du kan forvente at de vil øke sine kjøp framover.
QE kommer til å fortsette og utvides framover. Om noen år når sentralbanker verden over har akkumulert nær sagt all statsgjeld så blir det vel mainstream blant SJEVøkonomer og forståsegpåere å snakke om å slette statens gjeld til sentralbanken også.
Tro altså ikke på SJEVøkonomer som sier QE er ferdig. De ser ikke skogen for trær. De tror QE faktisk er bra for økonomien, og at ting vil bedre seg med QE slik at man ikke trenger mer QE framover. Sannheten er stikk det motsatte. QE ødelegger økonomiene. Det skapes penger av sentralbankene som kjøper opp statsgjeld og råtne boliglån, eller annet sentralbankene finner for godt. Statene kan fortsette å bruke penger som fulle sjømenn på elendige tiltak og uproduktive byråkrater. Bankene belønnes for elendig utlånspraksis. Skakkjørte selskaper lever som zombier med rekordlave renter som gjør at deres uproduktive drift ikke straffes med konkurs. Sparing av kapital straffes gjennom lave innskuddsrenter, og låneopptak belønnes gjennom lave lånerenter. Alt handler for politikerne og sentralbankene om mer konsum, men går det ikke en grense for hvor mye mer vi kan konsumere? 

Allerede tidlig i 2011, når alle forståsegpåere snakket om at QE 1 og 2 kom til å bli reversert, så skrev jeg om det totalt motsatte, nemlig at det ville komme et nytt QE, nemlig QE3:
Jeg tror FED (...) vil sette igang nye støttekjøp av statsobligasjoner gjennom et nytt program, QE3.
Nå sier jeg at det vil komme enda mer QE, både i Storbritannia, Japan, Europa, u name it. Ja, og sist men ikke minst USA. Som jeg skrev i innlegget om The fiscal bluff og en liten lærdom om hyerinflasjonen i Tyskland:
Ben Shalom Bernanke, gjør klar pengepressen din for enda mer QE i årene som kommer, for budsjettunderskuddene framover kan bli skremmende store! Show me the moneeeeey!
Jeg blir skremt av hvordan alle sentralbanker prøver å ødelegge sine egne valutaer. Jeg tror dette vil kulminere med en veldig skummel form for krise: en valutakrise. Sentralbankene vil ødelegge tilliten til valutaer. På det tidspunktet vil edelmetaller nå sine høyder, og jeg vil heller selge gull enn kjøpe det. Dager som idag hvor gull og sølv faller bekymrer meg ikke. Selv under bullmarkedet for gull og sølv på 70-tallet og tidlig 80-tallet korrigerte prisene ned ca. 50% før de skjøt i taket. Trenden er klar: Valutaer vil svekkes mer og mer, og ekte penger vil etterhvert bli mer etterspurt enn noen gang.

tirsdag 19. februar 2013

Boligpriser: USA vs. Norge

Forholdet mellom kjøpepriser og leiepriser/husholdningsinntekter for eiendom i USA før deres boligmarked begynte å falle i forkant av finanskrisen:


Altså; prisene i USA lå ca. 25% over de historiske gjennomsnittene for pris/inntekt og pris/leie.

Forholdet mellom kjøpepriser og historisk gjennomsnittlige leiepriser/husholdningsinntekter for eiendom i Norge i dag:

Kilde: Deutsche Bank (via FT Alphaville)

Altså; prisene i Norge lå ca. 30% og 70% over de historiske gjennomsnittene for hhv. pris/inntekt og pris/leie ved utgangen av 2011.

Inflasjonsjusterte eiendomspriser i USA siden 1890:


Inflasjonsjusterte eiendomspriser i Norge siden 1819:


Inflasjonsjusterte eiendomspriser i USA og Norge siden 1890:


Robert Shiller sier "This is a reason to expect an unpleasant end to this bubble in Norway." Men hva vet vel denne amerikanske krakknissen om Norge. Denne gangen er nemlig annerledes, for som Shiller sier: "They have North Sea oil."

Boligprisene faller....i Toronto

Akkurat i det Mark Carney forlater sin stilling som sentralbanksjef i Canada og gjør seg klar til å ta med seg sin inflasjonskåthet til Storbritannia, så ser det ut til at hans lavrenteregime begynner å vise sitt sanne ansikt. Billige penger har ført til at boligprisene i Canada har steget raskt de siste årene, men nå begynner det å butte i mot her og der.

Jeg har tidligere skrevet om likheten mellom boligprisene i Norge og Canada. Det jeg kan si om Toronto er at dette er den byen på den vestlige halvkule hvor det bygges mest skyskrapere per i dag. Det er visstnok 147 høyhus eller skyskrapere under konstruksjon nå. Prisene har utviklet seg slik de siste årene:


Prisene har altså steget mye de siste 20 årene. Nå kommer det derimot tegn på at det stopper opp. Fra Wall Street Journal:


Sales of condos in Canada’s biggest city fell by a whopping 13.1% in the first 14 days of February, compared to the same period last year, according to the Toronto Real Estate BoardThe average condo price was also lower, falling 6.0% to 330,361 Canadian dollars  ($325,960), declines not seen since the fourth quarter of 2008 and the first quarter of 2009, said Jason Mercer, TREB’s market analyst.
Prisene på leiligheter faller altså 6% på årsbasis, og i takt med det man for en kort periode så under finanskrisen. Kanskje er vi nå vitne til tegn på at boligmarkedet i Canada er i ferd med å kjøle seg ned. Robert Shiller har sagt følgende om boligmarkedet i Canada: "what is happening in Canada is kind of a slow-motion version of what happened in the U.S."

mandag 18. februar 2013

OMF skaper potensiale for norske bankkonkurser

Obligasjoner med fortrinnsrett ("OMF") er noe jeg har skrevet side opp og side ned om flere ganger tidligere. For mange er dette gørr kjedelig å lese om. For meg, som økonominerd, så er dette kjempespennende. Gleden er derfor stor for meg når jeg ser media plukke opp denne kjepphesten min. I helgens utgave av Finansavisen var det en veldig bra artikkel om det norske boligmarkedet og de norske bankene. Artikkelen hadde en kritisk vinkling til norske banker som har lånt ut masse penger til boligkjøpere, og som på sett og vis kan ha bidratt til å presse norske boligpriser høyere og høyere, som igjen har bidratt til at bankene har kunnet låne ut enda mer penger. Alt dette mens bankene (spesielt DNB) har hatt en implisitt statsgaranti til å backe de opp. Alle vet jo at staten vil redde de norske bankene hvis de begynner å slite.


Dette er helt i tråd med hva jeg har skrevet om tidligere. Bankenes kredittekspansjon driver prisene oppover. Denne korte filmen fra Positive Money forklarer det bra:


Finansavisen og deres journalister kommer på slutten av sin artikkel inn på temaet OMF. Her er hva de skriver:


Her skriver altså Finansavisen om noe jeg synes er veldig interessant. Den etterhvert svært så populære bankoperasjonen med å pakke norske boliglån inn i boligkredittforetak, og selge lånene videre i verdipapirisert form til norske og utenlandske investorer, kan ha skapt grobunn til nye problemer.

Verdipapiriseringen av norske boliglån gjennom OMF har i praksis gjort at norske banker sitter igjen med de mest usikre delene av boliglånene på sin egen balanse. Den sikreste delen (i den grad noen norske boliglån er sikre) befinner seg i boligkredittforetakene og deres obligasjoner. Hvis verdien på disse forringes må bankene "fylle på" med mer verdier inn i boligkredittforetakene. Hvor skal disse verdiene så tas fra? Jo, fra bankens egen balanse, f.eks. med andre boliglån. Et boligmarked med fallende priser vil altså slik jeg ser det raskt kunne føre til at banker må gi avkall på sine verdier, og gi disse til boligkredittforetakene. Det skal ikke store fantasien til for å skjønne at bankene dermed fort kan komme i en svak økonomisk posisjon dersom dette skulle skje. La det være sagt at jeg ikke har gjort noen beregninger for å backe opp dette, men bankkonkurser kan fort bli mer aktuelt enn noen har sett for seg. Regningen vil så klart alle andre enn bankene sitte igjen med. Regningen vil nok nasjonaliseres og fordeles på alle norske borgere.

Finansavisen spekulerer i om dette betyr at den neste norske finanskrisen kan føre til at norske banker kommer løpende til norske myndigheter med sine mest usikre boliglån for å bytte disse inn i andre verdier. Det er en meget treffende spekulasjon slik jeg ser det. Her kan vi komme til å se Norges svar på Ben Bernankes QE, der råtne norske boliglån kjøpes opp av Norges Bank, eller ev. byttes inn i statsobligasjoner. Extra extra read all about it: Norsk QE faktisk! Om noen år så får vi kanskje høre en og annen SJEVøkonom snakke om dette, men enn så lenge så får det blir med perifere økonomiblogger som denne.

La meg kort gjenta et par ting jeg har sagt om OMF tidligere:
Dette er på en måte det omvendte av subprime, for banken selger her unna den sikreste delen av utlånene sine, og sitter kun igjen med den mest usikre delen på sin balanse - slik jeg har forstått det. Dersom den sikre delens verdi svekkes, må banken "fylle på" med andre eiendeler den har for at obligasjonsinnehaverne ikke skal tape pengene sine. Til syvende og sist frykter jeg at det kan ende med at staten må baile ut banker som er proppet med kun den mest usikre delen av sine utlån, og med dette bidra til å baile ut investorene som eier obligasjonene.
Er OMF i praksis en omvendt subprime, der bankene, i motsetning til subprime hvor man pakket CDO'er med de mest råtne lånene, har pakket de mest sikre delene av sine lån i boligkredittforetakene og beholdt dritten selv?
OMF bidrar sterkt til de høye norske boligprisene, og vil påføre norske banker stor risiko i framtiden, som igjen vil kunne kreve bailouts fra den norske stat. Tvil ikke ett sekund: den norske stat vil som tidligere baile ut bankene.
Jeg har tidligere sagt at jeg frykter at en dag vil DNB igjen nasjonaliseres og ta enormt med skattepenger fra lommene våre. 
Norske meglerhus sender i disse dager ut invitasjoner til arrangementer der de prøver å markedsføre OMF'er utstedt av sine morbanker og andre banker. Det lokkes med flotte innsiktsfulle presentasjoner, med etterfølgende middager og fester. 
Når markedene begynner å vakle vil ikke OMF'er lenger være en lett finansieringskilde for bankene. Forvent da å se salget av OMF'er stoppe opp 
For meg, uten at jeg skal si dette for sikkert, virker det som om det DNB her gjør er å gripe enhver mulighet til å pakke boliglånene sine inn i DNB Boligkreditt 

fredag 15. februar 2013

Spanias underskudd øker og SJEVøkonomer ser ikke skogen for trær


For vel ett år siden skrev jeg om DNB som ventet rentehopp fra Øystein Olsen i august 2012. DNBs SJEVøkonom Øystein Dørum og hans team påstod på det tidspunkt følgende:

  • Hard landing i Kina unngås
  • Resesjonen i eurosonen blir mild og kortvarig
  • Gode makrotall fra USA trekker opp
På det tidspunktet forventet mange forståsegpåere, politikere og ØKonomer at situasjonen i Europa skulle bedre seg sakte men sikkert. Det ble også sagt at Spanias budsjettunderskudd i 2012 og 2013 skulle bli hhv. 5,3% og 3% av BNP. Dette er derimot hva jeg skrev:
Resesjonen i eurosonen blir verken mild eller kortvarig. Hellas var bare starten. Utviklingen i Spania kommer nok nå til å forløpe seg veldig likt det vi så skje med Hellas. De har allerede brutt målene for budsjettkutt i 2011 og 2012. Det nye målet for Spania er et budsjettunderskudd på 5,3% av BNP i 2012. Målene om budsjettunderskudd på kun 3% av BNP i 2013 vil fremstå som en utopi når vi beveger oss utover i 2012, men som luxembourgs presiden Juncker sa det da budsjettmålene for 2012 ble justert ned nylig, "...sticking to the 3 per cent goal was essential to maintaining the credibility of new EU rules..." Junckers stolthet, og EU-reglenes kredibilitet skal få seg en kraftig knekk utover i 2012. 
Så hva har skjedd siden da? Vel, målsetningen om budsjettunderskudd på 5,3% i 2012 ble økt til 6,3%, og til og med dette viser seg nå å være for lite. Underskuddet vil bli større! Og hva med 2013, joda, også der måtte man når dagene og månedene gikk innse at underskuddet ville bli større enn forventet, og også der ser man nå at underskuddet blir enda større enn selv dette. Fra Bloomberg:
Economists surveyed in January by Bloomberg forecast a deficit of 8 percent of GDP for last year [2012, BB anm.], which matches the prediction of the European Commission and is worse than the original goal of 6.3 percent. The Commission is due to update its forecasts on Feb. 22, after estimating in November that Spain’s deficit will reach 6 percent of GDP in 2013, against a goal of 4.5 percent.
Konklusjonen er at man aldri kan stole på disse estimatene som kommer ut fra politikere og forståsegpåere. Enten undervurderer de problemene, eller så tør de ikke så hva de egentlig mener. Uansett er det patetisk.

Jevnlig  leser jeg rapporter fra økonomer og analytikere. Jeg har møter med de. Snakker med de på telefonen. Jeg lytter på deres presentasjoner. Veldig ofte er det bare en hel masse viss vass og tøys, som kun forteller om de siste nøkkeltallene, at sentralbankene har kontroll på økonomien, at politikerne nå gjør noen grep som vil få effekt, at bedriftene tjener bra, at det kommer stimulansepakker (eller destruksjonspakker som jeg heller vil kalle de), at markedet er fullt av penger som venter på å investeres, osv. Masse bullshit med andre ord.

SJEVøkonom Dørum og hans team i DNB Markets ventet altså for vel ett år siden en renteøkning på sensommeren 2012. De ventet rask bedring i eurosonen og USA, og videre opptur i Kina. Jeg mente da, og mener fortsatt, at de bommer på alle punktene! Jeg kan like gjerne avslutte på samme måte som for ett år siden:
Øystein Dørum ser ikke skogen for trærne. Han lar seg forlede av billig kreditt, prisstigninger og annet viss vass. Hans argumentasjon hviler på helt feil grunnlag, og han skal nok i ettertid måtte erkjenne at han tok feil på dette.

Renten vil nok med tid og stunder settes opp her hjemme, men ikke før prisstigningen tiltar også her, eller når utenlandske sentralbanker gjør noe så uvanlig som å bedrive en mer normal pengepolitikk som styrker deres valutaer mot den norske kronen. Det vil de nok ikke gjøre, og før vi får se en renteøkning i Norge vil nok Øystein Olsen heller forsøke å depresiere den norske kronen i takt med de utenlandske sentralbankene, og skal han klare det må det både rentekutt og kanskje pengetrykking til. Dessverre. Det sender nemlig også oss rett inn i fjellveggen!

torsdag 14. februar 2013

Valg i Italia - Beppe Grillo stormer framover

For vel tre måneder siden skrev jeg om den italienske stand-up komikeren Beppe Grillo og hans 5 Stjerner Bevegelsen som opplevde økende oppslutning i Italia. Hans parti representerer på sett og vis en motstand mot den etablerte makteliten og politikere i Italia, og er bl.a. for direkte-demokrati. 24 og 25. februar er det valg i Italia, og mens de fleste medier skriver om Berlusconi & co., så er Grillo en mann som absolutt bør følges.

De siste meningsmålingene tyder på at Grillos parti har 13-16% oppslutning. Det gjør dem til det tredje største partiet i Italia. Financial Times melder i dag at de etablerte politikerne nå begynner å frykte Grillo. Mario Monti har kritisert han, og Silvio Berlusconi sa nylig at 80% av representantene fra 5 Stjerner Bevegelsen var fra "den ekstreme venstresiden". En meningsmåling viser at ca. 1/3 av partiets tilhengere definerer seg selv som sentrum-venstre eller venstre, og 1/3 definerer seg som sentrum-høyre eller høyre. Grillo selv har for lenge siden blitt dømt for uaktsomt drap i en bilulykke, og kan og vil derfor ikke selv velges inn i det italienske parlamentet. Partiet hans kan likevel bli en maktfaktor å regne med.

Mahatma Gandhi sa en gang: "First they ignore you, then they laugh at you, then they fight you, then you win." Beppe Grillo og hans sympatisører kan nå se ut til å ha kommet til "then they fight you". Da er det kanskje ikke så veldig lenge til "then you win"...

Du kan følge Beppe Grillos populære blogg her.

onsdag 13. februar 2013

Obama vil øke minstelønningene - forvent mer arbeidsledighet i USA

USAs president Barack Obama holdt i natt norsk tid sin State Of The Union-tale. Her lovet han bl.a. å øke minstelønningene fra USD 7,25 per time til USD 9. Veldig mange tenker at dette er jo flott, for det betyr jo mer penger til de fattigste og mest lavtlønnede. Men er det virkelig så enkelt? Nei.

Først, her er Obama om økningen i minstelønnen:


Obama forfekter så mange feilaktige økonomiske argumenter at jeg nesten får vondt i magen. En økning av minstelønnen betyr bare at de arbeiderne som er er minst lønnsomme i dag, blir for dyre å ansette. De blir ikke lenger lønnsomme å ha ansatt for en arbeidsgiver. Om du gjør en jobb hvor du produserer varer eller tjenester som gir din arbeidsgiver 10 kr i overskudd per time du jobber, så vil en økning i minstelønnen på 11 kr mer per time gjøre din jobb ulønnsom. Du vil dermed miste din jobb. Økningen i minstelønnen har altså gjort deg arbeidsledig. Og argumentet om at folk får mer penger å bruke? Nope, det er feil. Selskaper vil faktisk bli mindre lønnsomme, og folk vil miste jobbene sine, så resultatet blir snarere det motsatte. Folk mister hele inntekten sin. I tillegg vil varer og tjenester bli dyrere fordi noen selskaper øker sine priser for å kompensere for økte lønninger. Dette betyr at forbrukerne må betale mer for sine varer, og får mindre penger å bruke på andre varer, hvilket igjen gjør at andre selskaper blir mindre lønnsomme og må si opp noen av sine ansatte. Disse videoene forklarer det greit:

 


Jeg tror dette tiltaket fra Obama vil føre til økt arbeidsledighet i USA. Hvorfor? Fordi økt minstelønn går hardest ut over de som er i yrker med de laveste lønningene. Og hvor har de fleste av USAs jobber de siste årene kommet fra? Jo, nettopp i disse yrkene. Se på denne overskriften fra New York Times:


I 2011 ble de fleste nye jobbene skapt i lavtlønnede yrker. Fra Huffington Post leser vi følgende:
By and large it was lower-paying postions that saw the most job gains, like those found in the service sector...
Så når Obama nå vil øke minstelønningene, så tror jeg det vil hemme jobbskapingen i USA, og føre til flere arbeidsledige, eller i det minste færre nye jobber i lavtlønnede yrker.

Feilslutningen om at økte minstelønninger skaper vekst forsvinner tydeligvis aldri, og det gjør heller ikke det uunngåelige resultatet: destruktive resultater for økonomi og folk. Reelle og bærekraftige lønninger kommer som følge av produktivitet og arbeidsinnsats, ikke hva staten sier de skal være.

tirsdag 12. februar 2013

Mike Maloney presenterer Hidden Secrets Of Money

Mike Maloney kommer med en ny videoserie som heter Hidden Secrets Of Money. Her er traileren:

 

Jeg liker Maloney veldig godt. Både hans videoer og bok er gode, og ut i fra det jeg har lest og sett kan han veldig mye historie. I tillegg er han god å kommunisere budskapet sitt, som er: kjøp gull og sølv! (Ha i bakhodet at han, som de fleste andre, har en agenda bak sitt budskap, hvilket for hans del er at han tjener penger på å selge dette budskapet.)

Maloney sier: 
"I believe that the best investment you can make in your lifetime is your education. Education on the history of money, education on finance, education on how the global economy works, education on how the central bankers and the stock market can cheat you."
Hvis du vil registrere deg for å motta mer informasjon om denne videoserien så kan du gjøre det via denne linken.

Kan vi gi sentralbankene skylden for "hestekjøttskandalen" også?


Jeg er som kjent glad i å gi sentralbankene skylden for problemene i økonomien. Kanskje jeg til tider er litt vel kritisk til denne statsbanken vår, men man må jo ha en motvekt til alle disse SJEVøkonomene som tross alt elsker pengemonopolet og statlig styring av økonomien. Så i god tradisjon vil jeg derfor nå gi sentralbankene skylden for noe annet som opptar mainstream media i disse dager: hestekjøttskandalen.

Findus har som kjent måtte trekke en mengde produkter fra markedet fordi det er påvist hestekjøtt (og eselkjøtt?) i produkter hvor det egentlig skulle være oksekjøtt. Fra NRK:


Kan det være slik at sentralbankenes inflasjonskåthet indirekte har skylden for at matprodusenter bruker hestekjøtt i matvarene sine istedenfor annet kjøtt? Reuters skriver at motivet for dette kan være å erstatte dyrt oksekjøtt med billig hestekjøtt for å forbedre marginene:
Rogue suppliers are suspected of trying to increase their margins by passing off cheap horsemeat as more expensive beef.
I juli i fjor skrev jeg et innlegg om Inflasjonens effekt på varer du kjøper, hvor jeg bl.a. skrev at "Prisene stiger nemlig stort sett hele tiden, "takket" være Norges Bank og deres søsterinstitusjoner verden rundt. Det eneste er at det ofte kamufleres med ny innpakning og endret innhold." Jeg siterte da den østerrikske økonomen Murray Rothbard fra hans bok What Has Government Done To Our Money, hvor han forklarte at inflasjon bidrar til svekket kvalitet på varer og tjenester:
By creating illusory profits and distorting economic calculation, inflation will suspend the free market’s penalizing of inefficient, and rewarding of efficient, firms. Almost all firms will seemingly prosper. The general atmosphere of a “sellers’ market” will lead to a decline in the quality of goods and of service to consumers, since consumers often resist price increases less when they occur in the form of downgrading of quality.
The quality of work will decline in an inflation for a more subtle reason: people become enamored of "get-rich-quick" schemes, seemingly within their grasp in an era of ever-rising prices, and often scorn sober effort. Inflation also penalizes thrift and encourages debt, for any sum of money loaned will be repaid in dollars of lower purchasing power than when originally received. The incentive, then, is to borrow and repay later rather than save and lend. Inflation, therefore, lowers the general standard of living in the very course of creating a tinsel atmosphere of "prosperity." 
Så hvis man strekker godviljen til så kan man gi sentralbankene skylden for "hestekjøttskandalen". Ja la gå, jeg innrømmer det, jeg gir kanskje sentralbankene skylden for mye rart, men de slipper jo unna med så mye annet ellers, så da får det heller bare være at jeg tar i litt ekstra fra min side.

Politikernes misunnelse på "de rike"

E24 og VG kjører en stor sak om at "32 milliardærer får minst 461 millioner i skattelette av Erna." Hele saken handler i mine øyne i bunn og grunn om misunnelse. Man skal skatte de rike, og alt det der. Hvor mange ganger har vi ikke hørt denne regla før. Jeg sier som fondsforvalter Jan Petter Sissener om formuesskatten: "Det er en misunnelsesskatt. Ikke noe annet!" Gullkornet i saken kommer så klart fra lederen for Rødt, Bjørnar Moxnes:
"Rødt vil gjøre motsatt av Høyre, og heller øke skatteinnsatsen fra de superrike. Vi foreslår et nytt trinn, slik at skatten dobles for formuer over 10 millioner kr. Det vil kun ramme den 1 prosent rikeste delen av befolkningen. Dette er penger vi trenger for å betale for framtidens velferd. Alternativet er skatteøkning for vanlige folk eller velferdskutt."
Her forfekter Moxnes samme synet som veldig mange andre politikere. "De rike" skal betale for oss andre. Det spiller ingen rolle om disse "rike" fra før av har skattet av pengene sine gjennom inntektsskatter, selskapsbeskatning og/eller kapitalgevinstbeskatning, de skal skatte igjen og igjen og igjen av pengene sine slik at vi som ikke er like rike kan leve godt på deres penger! Det er misunnelse tvers igjennom. Som alltid snakkes det om "velferd" og "vanlige folk". Det er slikt de vinner velgere på. De fleste velgerne faller jo inn under kategorien "vanlige folk". Et annet populært uttrykk som brukes er "fellesskapet". Alt handler om dette fellesskapet. Enkeltindivider med formuer sjikaneres fordi de ikke gir fra seg nok av pengene sine til "fellesskapet". For disse politikerne og deres meningsfeller er det samfunn foran individ - alltid!

Jeg lar Alexis de Tocqueville si sannheten om sosialismens syn på mennesker:
"Democracy extends the sphere of individual freedom, while socialism makes each man a mere agent, a mere number. Democracy and socialism have nothing in common but one word: equality. But notice the difference: while democracy seeks equality in liberty, socialism seeks equality in restraint and servitude."

mandag 11. februar 2013

Obama får en leksjon om romerrikets fall og USAs gjeld

Denne talen var nok ørlite ubehagelig for Obama å høre på. Den prisbelønnede nevrokirurgen Ben Carson fra det anerkjente Johns Hopkins sykehuset i USA holdt en meget god tale der Barack Obama ikke kunne annet enn å pent sitte å lytte. Så vidt jeg kan se klappet han ikke en eneste gang underveis. Hele talen (som du kan se her) er verdt å se, men et av høydepunktene var da Carson snakket om romerrikets fall og USAs statsgjeld, og sa "If you don't think that can happen to America, you get out your books and you start reading!"

 

søndag 10. februar 2013

Hvordan vite hvem som devaluerer sin valuta neste gang

I går kom nyheten om at Venezuela devaluerte sin valuta, Bolivar, fra 4,3 til 6,3 Bolivar per amerikanske dollar. For innbyggerne i Venezuela forsvant altså 32% av deres kjøpekraft i utlandet ved et pennestrøk. Utlendinger får med dette 46,5% flere Bolivar enn før. Ikke noe roting rundt grøten her. God gammeldags devaluering. Watch and weep Bernanke og Abe, bare innrøm det, dette er slik dere egentlig har lyst å gjøre det!

Her er et tips til hva du skal gjøre for å se hvem som devaluerer neste gang: Følg med på hvor iranske eks-sentralbankansatte eller tidligere finansministre reiser. Hva mener jeg med dette? Vel, sjekk denne overskriften fra Washington Post fra forrige uke:

CARACAS, Venezuela — Iran’s ambassador to Venezuela said Tuesday that a check worth about $70 million, found by German authorities in the luggage of Iran’s former central bank chief, was going to be used by an Iranian company for its expenses while building public housing in Venezuela.
Kun dager før devalueringen forsøkte altså Irans tidligere sentralbanksjef og finansminister å komme seg til Venezuela for å cashe ut sjekken sin som på det tidspunktet var verdt USD 70 millioner. Kjedelig å bli stoppet i tysk toll da, for etter helgens devaluering i Venezuela er sjekken ikke verdt mer enn USD 48 millioner! Det skal vel ikke veldig stor fantasi til for å tro at Iran visste hva Venezuela kom til å gjøre. Det gikk kun noen få dager mellom disse to hendelsene.

Så altså, følg med på reiserutene til tidligere iranske sentralbankansatte og finansministre framover. De kan gi deg ledetegn på hvem som er neste land ut i valutakrigen. Hva gjør den tidligere sentralbankansatte iraneren nå:
Soltani said that Mazaheri is now in Iran and waiting for Kayson to recover the check seized by German authorities. He said that Mazaheri then plans to return to Venezuela.
Raska på herr Mazaheri. Money never sleeps! Spesielt ikke i valutakriger! I valutakriger dør pengene!

Jim Rickards med en simulering av valutakrigen

Jeg skrev for et par uker siden et innlegg om Krigen med usynlige ofre: ValutakrigenJames G. Rickards er Mr. Valutakrig i egen person. Han skrev en bok om teamet i november 2011, en bok som sannsynligvis ender opp på flere og flere nattbord rundt omkring i verden i årene som kommer. Rickards har fortalt om sine valutakrig-scenarioer til Pentagon og CIA, og under følger er en bra video hvor Rickards intervjues og går gjennom et slikt scenario.

På spørsmål om hva Rickards anser som et sannsynlig scenario i dag svarer Rickards følgende:
"Today the risk is a collapse of the entire monetary system. I belive the outcome of this currency war will be twice as bad or worse [than the financial crisis where americans lost USD 50 trillion or 40% of net worth on average]. America is nowhere near a real recovery despite what Washington says. So what final QE number we see, whether it is 4 or 5 or 10 I have no idea, but the FED is not done! China's economy is slowing down. Europe is a heartbeat away from economic armageddon. So we face a future of more money printing, more monetary easing and more currency war aggressions across the globe. For the United States I personally feel we are going to be hit by strong inflation in the coming years. 4% a year will rise to 8%, 10%, then possibly 20%, and from there it could get worse and worse. I think the stock market is in another bubble and I can see another large crash coming of at least 50% in 3 years, and I think the dollar's days as the world's reserve currency is coming to a close. This is just with our current path. We don't need any of the unconvential currency war weapons to come into play, but just imagine if they do. I think if Americans become more aware of the situation they will be able to take measures to protect their financial security, because that needs to begin immediately."
Rickards er ingen dum mann. Han som Ron Paul og mange andre skjønner at det å forsøke å skape økonomisk vekst gjennom å ødelegge sin egen valuta er en sikker måte å oppnå destruktive resultater på. Bare se på romerriket og Diocletian. Dessverre er det slik veldig mange politikere og SJEVøkonomer ser det den logiske og letteste måten å gjøre det på. Resultatet kan bli som det ofte har blitt: en systemkrise for pengesystemet, hvor gull og sølv slår knock-out på fiatpenger.


Galskapen kommer til å fortsette helt til sentralbankene har fullstendig ødelagt realøkonomiene. Som jeg skrev i innlegget Peter Schiff: We Got A Lance Armstrong Economy, så "tror jeg man kan se langt etter en slutt på QE i 2013. QE vil nok pågå mye lenger, og helt til kollapsen kommer." Om ikke sentralbanksjefene får en totalt usannsynlig oppvåkning så vil de fortsette med mer og mer latterlige tiltak, og våre pengeenheters verdier vil ødelegges mer og mer. På bekostning av mannen og kvinnen i gata som stadig mister mer av sin kjøpekraft, og som opplever å se at økonomien hos og rundt dem blir verre og verre uten at de helt klarer å sette fingeren på hvorfor.

fredag 8. februar 2013

Ron Paul om valutakrigen

Her er et nytt intervju med Ron Paul der han snakker om valutakrigen vi nå er inne i, og som i hans øyne har pågått i mange mange år nå. Han sier vi er på vei mot en valutakrise.


Menneske mot maskin

Debatten om at maskiner og ny teknologi ødelegger for menneskers jobber tar aldri slutt. Teknologi og maskiner har i alle tider fått skylden for arbeidsledighet og problemer. Mitt syn på saken er helt klart, og det er at maskiner og ny teknologi øker velstand og produktivitet, og ikke motsatt. Historien motbeviser alle argumenter mot dette. Det er på sett og vis et tilfelle av det knuste vindu feilslutningen som ble introdusert av Frederic Bastiat i hans novelle That Which Is Seen And that Which Is Unseen. Alle ser at deres jobb forsvinner når en ny maskin tar deres plass, men de ser ikke alle nye de jobbene og mulighetene den nye maskinen skaper eller legger til rette for.

Peter Schiff uttrykker mine tanker helt glimrende i denne debatten; Automation: Destroying Jobs or Creating Productivity? Denne er verdt å se, og som alltid er Schiff verdensmester i å prate over de andre.


Den ende debattanten, Laurence Kotlikoff, som er professor i økonomi ved Boston University avslører seg for øvrig som en skikkelig idiot. Han sier det er åpenbart at Schiff ikke er en økonom fordi han ikke kan lage gode modeller. Dette er så klart en helt latterlig påstand. Nettopp det at Schiff ikke kaster om seg med modeller og ligninger er det som gjør han til en EKTE økonom. Det er dette som gjør østerrikske økonomer til gode økonomer. Østerrikerne argumenterer med logikk, fornuft og observerbare sammenhenger, istedenfor å vise til 5-siders lange utredninger med modeller som skal forklare ditt og datt (men som samtidig mangler logikk og fornuft).

Hele myten om at maskiner og teknologi er skadelig for jobber og velstand kan du lett avlive ved å lese Henry Hazlitts glimrende bok Economics In One Lesson, og kapittelet som heter The Curse Of Machinery (side 21-27 i boken). Det starter slik:
AMONG THE MOST viable of all economic delusions is the belief that machines on net balance create unemployment. Destroyed a thousand times, it has risen a thousand times out of its own ashes as hardy and vigorous as ever. Whenever there is long-continued mass unemployment, machines get the blame anew. This fallacy is still the basis of many labor union practices. The public tolerates these practices because it either believes at bottom that the unions are right, or is too confused to see just why they are wrong.
The belief that machines cause unemployment, when held with any logical consistency, leads to preposterous conclusions. Not only must we be causing unemployment with every technological improvement we make today, but primitive man must have started causing it with the first efforts he made to save himself from needless toil and sweat.
Resten av kapittelet er bra lesning, og vel verdt å prioritere framfor kveldens episode av Idol eller Luksusfellen.

torsdag 7. februar 2013

Golden Dawn inntar Tyskland


Nei. Jeg snakker ikke om en vakker morgen på den tyske landsbygda. Det er derimot det greske høyre-ekstreme partiet Chrysi Avgi som kan se ut til å etablere seg i Tyskland. Fra Der Spiegel:
The Greek right-wing extremist party Golden Dawn has established contacts with German neo-Nazis in Bavaria. The group, which is represented in Greek parliament, is also attempting to set up a cell in the southern German state.
Det er vel ikke noe godt tegn for utviklingen i Europa at denne gruppen ekspanderer. Eurokrisen er løst sier noen SJEVøkonomer. Vel, jeg kan vel ikke si jeg er enig. Snart vil mediebildet igjen preges av mer og mer problemer i eurosonen og andre land. Det har ikke skjedd noe som helst som egentlig endrer på den grunnleggende situasjonen i Europa.

I september i fjor skrev jeg om hvordan dette greske politiske partiet har hatt en sterk økning i oppslutningen den senere tiden. Den østerrikske økonomen Friedrich A. Hayek har i sin bok The Road To Serfdom noen ord å si om hvordan slike ekstreme grupper får fotfeste:
Few recognize that the rise of fascism and Marxism was not a reaction against the socialist trends of the preceding period but a necessary outcome of those tendencies. Yet it is significant that many of the leaders of these movements, from Mussolini down (and including Laval and Quisling) began as socialists and ended as fascists or Nazis. In the democracies at present, many who sincerely hate all of Nazism’s manifestations are working for ideals whose realization would lead straight to the abhorred tyranny. Most of the people whose views influence developments are in some measure socialists.
By the time Hitler came to power, liberalism was dead in Germany. And it was socialism that had killed it. To many who have watched the transition from socialism to fascism at close quarters the connection between the two systems has become increasingly obvious, but in the democracies the majority of people still believe that socialism and freedom can be combined. They do not realize that democratic socialism, the great utopia of the last few generations, is not only unachievable, but that to strive for it produces something utterly different – the very destruction of freedom itself. As has been aptly said: ‘What has always made the state a hell on earth has been precisely that man has tried to make it his heaven. 

Pengpolitisk notat til finanskomiteen og demonstrasjon mot sentralbanksystemet

Som jeg skrev om i et tidligere innlegg så skal en gruppe mennesker avholde en demonstrasjon mot Norges Bank og sentralbanksystemet samme dag som sentralbanksjefen avholder sin årstale. Siden da har antallet påmeldte doblet seg, og er så vidt jeg kan se nå oppe i 122 stk. Det er vel ikke å regne med at alle disse stiller opp, men det vil nok uansett skape noen hevede øyenbryn for tilhørerne på årstalen med selv bare halvparten av de nå påmeldte stående utenfor Norges Banks lokaler på Bankplassen 2! Primus motor Thomas Kenworthy sendte for en stund siden et notat til medlemmene av Stortingets finanskomité, og la dette samtidig ut på sin egen blogg. Behovet for mer kunnskap om pengesystemet er så absolutt tilstede hos menneskene som sitter i finanskomitéen, og jeg har selv opplevd denne gruppens delvise inkompetanse på nært hold. Som jeg i fjor sa til komiteens leder: "90% av dere som sitter her har ikke peiling."

Jeg må igjen berømme Kenworthy. Jeg kjenner han ikke, men han er åpenbart en bra mann. Innledningen til hans pengepolitiske notat følger under. Resten leser du på bloggen hans.
                                                 Effektene av inflasjon
Finanskrisen er nå halvveis i sitt sjette år, den forverres stadig men det er ingen tegn til politisk vilje til å ta fatt i de underliggende problemene og derved bringe krisen til ende.
Dette er alvorlig både fordi økonomien og velstanden generelt forverrer seg og fordi det bygger seg opp et allment folkelig raseri som til sist kan resultere i uforutsigbare reaksjoner. Jeg anmoder derfor innstendig om at det etablerte politiske miljø, representert ved Stortinget, tar fatt i problemene.
Den viktigste enkeltårsaken til krisen er at det finnes institusjoner, banker, som i gjennom et sett av privilegier er satt i stand til å lage penger ut av tynn luft. Som pengeprodusent kan de erverve eiendeler. Denne ervervelsen skjer på bekostning av resten av folket som ser kjøpekraften av sine lønninger, sparepenger, salgsinntekter og egenkapital synke.
Her er en smakebit fra demonstrasjonen i 2011:


Hvis du vil skru på lyset og få opp øynene for hva slags svindelsystem stater verden over har tredd over hodene på sine borgere så har jeg en lettlest bok jeg vil anbefale deg: What Has Government Done To Our Money.


For deg med under 4 minutter å avse, så kan denne videoen være bedre:


Vet du forresten hvor den norske kronen har sitt egentlige opphav? Var det staten som satte seg ned og bestemte hva penger skulle være? Nei. Forgjengeren til kronen var speciedaleren. Forgjengeren til denne igjen var riksbankdalere, og før den igjen var det riksdaleren, som igjen kom fra daler. Men hvor kom disse fra da? Jo, de har faktisk samme opprinnelse som amerikanske dollar. Som Murray Rothbard forklarer i sin bok:
The dollar began as the generally applied name of an ounce weight of silver coined by a Bohemian Count named Schlick, in the sixteenth century. The Count of Schlick lived in Joachim’s Valley or Jaochimsthal. The Count’s coins earned a great reputation for their uniformity and fineness, and they were widely called “Joachim’s thalers,” or, finally, “thaler.” The name “dollar” eventually emerged from “thaler.”
Så, der har du det. Den norske kronen begynte som ekte penger, som 27,2 gram sølv. Pengen var definert i av dens type metall og vekt. Med tid og stunder har den norske stat nasjonalisert pengebegrepet og fjernet all referanse til metall og dets vekt. Nå er det bare et tall og et navn som definerer hva våre penger er. Ikke rart at politikerne elsker fiat-penger. Det er jo tross alt lett å finansiere f.eks. kriger, kostbare velferdsprogrammer og store budsjettunderskudd så lenge deg er tilstrekkelig å lage noen papirlapper med x-antall 0'er på, eller enda lettere, lage det med noen tastetrykk på en datamaskin. Bare så synd at man med dette skaper store mengder prisinflasjon, og ødelegger økonomien og folks velstand da.

onsdag 6. februar 2013

Mer regler = svekket konkurranse

Mer regler gir svekket konkurranse. Dette viser seg gang på gang. Politikerne snakker ofte varmt om hvordan de er for mer konkurranse. De snakker mye om banker som ikke må være "too big to fail." Så hvordan går de fram for å løse problemet med for store banker? Jo, de koker sammen en masse nye regler for å regulere bankvesenet. Som om dette ikke fra før av var vedens mest regulerte bransje. Man skulle tro de snart forstod at det ikke står på for lite reguleringer, men snarere tvert i mot!

I et innlegg som het Finanstilsynet: Ei hand å holde i (for udugelige markedsaktører) skrev jeg om hvordan mer regler svekker konkurransen i banknæringen, stikk i strid med de fleste politikeres opprinnelige intensjoner:
Finanstilsynet er overhodet ikke interessert i å straffe store og svake banker. De straffer kun små aktører hvor en konkurs ikke vil ha noen innvirkning på markedet. De store bankene derimot, holder Finanstilsynet i handa hele veien til profitten! Til alt overmål har Finanstilsynet og deres venner verden over laget et så komplekst og massivt regelverk, at det i praksis er umulig for nye aktører å komme inn i bankmarkedet for å skape mer konkurranse. Finanstilsynene verden over har med andre ord bygd opp en beskyttende mur rundt hele bankvesenet som ikke lar seg bestige. Det er ikke rart Warren Buffet kjøper stort i banker og meglerhus (Buffet snakker ofte om at hans investeringer må besitte den egenskap at de har "en vollgrav" rundt sin bedrift som stenger andre aktører ute)!
Jeg skrev også et innlegg som het Regelfanatikerne i finanstilsynene, hvor jeg bl.a. skrev:
Basel-regelverket er altså regelverket som skal sikre samfunnet stabile og solide banker. Det begynte i sin opprinnelse med 37 sider regelverk, og har nå kommet opp i over 600 sider! Føler du at bankene er noe som helst sikrere enn før?! Det er vel snarere tvert i mot?
I dag er det en artikkel på DN.no om Sparebanken Vest som i sin siste kvartalsrapport peker på mye av det samme som jeg har skrevet om tidligere.


Fra artikkelen:
- Er det de (mange) bankene som aldri ville vært i stand til å skape en global finanskrise, som blir ofrene for reguleringen?
Du kan banne på at de store bankene tjener mest på at det innføres mer og mer regler! Dette er enkel logikk og helt åpenbart (dessverre ikke for politikere da). Tror du meg ikke? Ok, kanskje du heller vil høre hva sjefen i JP Morgan, Jamie Dimon, sier da. Fra en artikkel på CNBC:
This is from a report from a Citi analyst who spoke with JPMorgan Chase chief executive Jamie Dimon (via Business Insider):
He even pointed out that while margins may come down, market share may increase due to a "bigger moat" -- We were surprised that regulatory risk was not mentioned as one of the key risks. In Dimon's eyes, higher capital rules, Volcker, and OTC derivative reforms longer-term make it more expensive and tend to make it tougher for smaller players to enter the market, effectively widening JPM's "moat." While there will be some drags on profitability – as prices and margins narrow, efficient scale players like JPM should eventually be able to gain market share.
In other words, Dodd-Frank is good for JPMorgan and bad for smaller competitors. The rule that "everyone follows" is just this: Get bigger. 
Jamie Dimon sier det selv: de tjener på at det innføres mer komplisert regelverk. Det er vanskeligere for nye aktører å komme inn i bransjen. Tenk på det selv? Hvor mange advokater og compliance-medarbeidere må ikke en bank ha ansatt i dag? Sykt mange! Så små banker har så absolutt sitt på det rette når de fortviler over et stadig voksende regelverk. Det er de store bankene som tjener mest på dette, og de vokser seg bare større og større, og blir til slutt "way to big to fail". Løsningen er færre regler. Mer konkurranse. La dårlige banker gå konkurs og gode banker vokse.