Boom Bust

Boom Bust

onsdag 6. februar 2013

Finansavisen skriver om å "Trykke penger ut av løse luften", men Murray Rothbard sier det som det er!


Sist lørdag var det en interessant artikkel i Finansavisen. Den tok for seg IMF-økonomen Michael Kumhof som nylig besøkte Norges Bank for å fortelle om sin "geniale" plan for en endring av pengessystemet som han har skrevet om i en rapport som heter The Chicago Plan Revisited. Det er første gang jeg har sett media skrive om at banker trykker penger ut av løse luften, og jeg må si dette er veldig gledelig å se! For mange var nok dette en rar og helt ny ting å lese om. Det triste her er at mannen som uttaler seg tar til tale for et om mulig enda verre system: et statsmonopol på penger.

Jeg er som kjent fullstendig mot pengeproduksjonsoligopolet som eksisterer i dag, der banker og sentralbanker har enerett på å produsere penger. At noen som helst skal ha enerett på å lage en vare er for meg fullstendig latterlig, og går i mot all ekte kapitalistisk fornuft. Pengesystemet slik det er i dag er tilnærmet kommunistisk, men Kumhof er altså forkjemper for å gjøre det fullstendig kommunistisk! All makt til staten - all hail the all-knowing central bank!

Jeg har skrevet om Kumhofs Chicago Plan Revisited i et innlegg fra oktober i fjor. Jeg er redd Kumhofs syn vil få flere tilhengere med tiden. Folk vil skylde mer og mer på bankene, og politikerne vil svare med å nasjonalisere pengeproduksjonen. Som jeg har sagt før:
Dessverre er det ikke usannsynlig at en ny Chicago-plan kan komme til å se dagens lys. Kanskje vil det bli et steg på veien mot en verdensomspennende sentralbank og pengeenhet, slik økonomen Murray Rothbard predikerte? Jeg håper virkelig ikke det!
Statsproduserte penger vil slik jeg ser det føre med seg en hel masse djevelskap over tid. Kanskje det ville fungert en periode, men det er dømt til å feiles slik det har gjort mange ganger før opp gjennom historien. Hvis du tror bankfolk driver uansvarlig, så kan du jo tenke deg hvilke resultater man ville fått dersom politikerne var ene og alene ansvarlige for pengeproduksjonen. 
Kumhof argumenterer for at økonomien blir bedre og mer bærekraftig hvis staten får monopol på pengeproduksjon. Han sier da kan staten slippe å betale renter ved å låne penger fra markedet. Eh, helluuu?!  Hva tror du skjer hvis pengesløsende politikere kan kaste om seg med så mye penger de vil? Det vil pumpes penger inn i de sektorene i samfunnet hvor en "alllvitende" politiker mener det er behov for penger. Politikerne vil ikke ha noen begrensninger på seg. Det vil skape enorm inflasjon- og prisinflasjon (merk at ordet inflasjon egentlig betyr en økning i pengemengden, og ikke en økning i prisnivået slik de fleste tror i dag). Renter har faktisk en veldig avgjørende funksjon i samfunnet. (Se denne videoen med den østerrikske økonomen Tom Woods for en forklaring på nettopp dette.) Den glimrende østerrikske økonomen Murray Rothbard sier følgende om at staten har enerett på penger:
Money is the central commodity, the nerve center, as it were, of the modern market economy, and any system that vests the absolute control of that commodity in the hands of the State is hopelessly incompatible with a free-market economy or, ultimately, with individual liberty itself.
Kumhof skriver i sin rapport at økningen i pengemengden må bestemmes uavhengig og vokse med en forhåndsbestemt rate, og foreslår Milton Friedmans modell for dette:
"For money, the government follows a Friedman money growth rule whereby the nominal quantity of money grows at the constant (gross) rate πm."
Dette er så klart en latterlig holdning. La meg spørre: hvordan skal du måle pengemengden? M1? M2? M3? Rothbard skriver følgende i sin bok The Mystery of Banking:
In particularly shaky shape are the Friedmanite monetarists, whose entire program consists of ordering the Fed to increase the money supply at a steady, fixed rate. But which M is the Fed supposed to watch? The puzzle for the Friedmanites is aggravated by their having no theory of how to define the supply of money, which they define in a question-begging way by whichever of the Ms correlates most closely with Gross National Product (correlations which can and do change).
Rothbard har følgende å si om hva Friedmans (og da altså Kumhofs) forslag vil føre til:
One of Friedman’s crucial errors in his plan of turning all monetary power over to the State is that he fails to understand that this scheme would be inherently inflationary. For the State would then have in its complete power the issuance of as great a supply of money as it desired. Friedman’s advice to restrict this power to an expansion of 3–4% per year ignores the crucial fact that any group, coming into the possession of the absolute power to "print money," will tend to . . . print it! Suppose that John Jones is granted by the government the absolute power, the compulsory monopoly, over the printing press, and allowed to issue as much money as he sees fit, and to use it in any way that he sees fit. Isn’t it crystal clear that Jones will use this power of legalized counterfeiting to a fare-thee-well, and therefore that his rule over money will tend to be inflationary? In the same way, the State has long arrogated to itself the compulsory monopoly of legalized counterfeiting, and so it has tended to use it: hence, the State is inherently inflationary, as would be any group with the sole power to create money. Friedman’s scheme would only intensify that power and that inflation.
Rothbard poengterer her en av mine svært få innvendinger mot Milton Friedman (for jeg liker stort sett veldig mye av Friedmans tanker). Friedman er en stor forkjemper for det frie markedet og frie mennesker, men han er likevel forkjemper for statsmonopol når det gjelder penger! Han er altså ikke prinsipielt konsekvent i sin tankegang, og få et av de viktigste områdene i økonomi så faller hans tanker fullstendig i grus! Rothbard sier:
It is high time to identify Milton Friedman for what he really is. It is high time to call a spade a spade, and a statist a statist.
Så IMF og Kumhof ønsker full statlig kontroll over penger, og at sentralbanker og stat skal ha absolutt all makt. Ikke rart han fikk komme til Norges Bank og preke for menigheten. De sentralbankansatte som hørte på han elsket sikkert det de hørte. Om du heller vil lese en virkelig god tale fremført i en sentralbank, så les heller denne talen som den østerrikske økonomen Robert Wenzel holdt hos Federal Reserve Bank of New York, og som ble avsluttet med følgende kloke ord:
I will now give you more warnings about the economy.

The noose is tightening on your organization, vast amounts of money printing are now required to keep your manipulated economy afloat. It will ultimately result in huge price inflation, or,  if you stop printing, another massive economic crash will occur. There is no other way out.

Again, thank you for inviting me. You have prepared food, so I will not be rude, I will stay and eat.

Let’s have one good meal here. Let’s make it a feast. Then I ask you, I plead with you, I beg you all, walk out of here with me, never to come back. It’s the moral and ethical thing to do. Nothing good goes on in this place. Let’s lock the doors and leave the building to the spiders, moths and four-legged rats.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar