Boom Bust

Boom Bust

torsdag 21. februar 2013

Pengetrykking er gjødsel for boligpriser

I Finansavisen er det i dag en artikkel om Husbankens innvirkning på norske boligpriser. Artikkelen har mye fornuft i seg, og den tillegger kredittveksten stor betydning for voksende boligpriser. Det er verdt å merke seg følgende utdrag:
"en krone i startlån utløste også mer lånte kroner fra de private bankene. Dermed ble det mange flere milliarder kroner som jaget boliger i markedet."
Lån fra Husbanken kombineres som kjent med lån fra private banker, og gjør altså at private banker låner ut mer enn de ellers ville gjort. Dette er en del av et viktig poeng, og gir uttrykk for mitt syn på saken: Det er kjøpekraft og kjøpevillighet som avgjør om prisene på boliger stiger eller ikke. Det kan flytte så mange folk inn i Norge som det bare vil, men har ikke disse menneskene penger til å betale godt for seg, så har de ingen innvirkning på boligprisene. Du kan plassere en Louis Vuitton-butikk oppe i Groruddalen, men den vil ikke oppleve spesielt høy omsetning. Behov er ikke identisk med etterspørsel. Veldig mange klarer ikke se forskjellene på disse to tingene. Husbanken putter altså veldig mange nye milliarder i hendene på kjøpekåte mennesker, og dette bidrar dermed til å presse norske boligpriser oppover.

Denne pengeproduksjonen i Husbanken illustrerer noe annet. Husk at pengetrykking er inflasjon. Glem SJEVøkonomenes bruk av ordet inflasjon som definisjonen på prisstigninger. Inflasjon = økning i pengemengden. Ludwig von Mises sier det slik:
"Inflation, as this term was always used everywhere and especially in this country, means increasing the quantity of money and bank notes in circulation and the quantity of bank deposits subject to check."
Det som skjer når Husbanken og alle andre norske banker lager ny kreditt (kreditt = penger) i form av nye boliglån, så oppstår inflasjon. Disse nye pengene finner veien rett inn i boliger, og presser dermed prisene opp. Boligprisene blir avhengige av billig kreditt, og den dagen kredittilførselen opphører, vel da kan jeg love deg at prisene på boliger faller. Østerrikske økonomer skjønner dette.

Sitatet i artikkelen fra SJEVøkonom Harald Magnus Andreassen er forfriskende fornuftig:
"Dette ligner mer og mer på et statlig subprime scenario, hvor et stort anntall Husbank-milliarder ukritisk styres inn mot etterspørselssiden."
Her er Andreassen og jeg helt enige. Som jeg har skrevet tidligere:
Husbanken blåser de norske boligprisene til himmels, men politikerne, dumme som de er, pøser bare mer penger inn i Husbanken, og driver prisene enda høyere. S U B P R I M E P Å N O R S K! 
Nær sagt all norske politikere prøver å tekkes velgere ved å gjøre tilgangen på kreditt så enkel som mulig, enten i form av økte rammer for Husbanken eller tilpasset bankregelverk. De er alle noen populistiske easy-money-lovers som ikke skjønner hvordan all pengetrykkingen skader økonomien. Det verste er at når boligmarkedet en dag snur og/eller økonomien sliter mer og mer, så vil de helt sikkert kreve (om mulig) enda lavere renter og mer av de samme tiltakene som opprinnelig skapte problemene. De er clueless alle sammen. Nei, gi meg en politiker som skjønner austrian economics, så skal jeg love den personen min stemme ved neste valg. Dessverre finnes ingen slike politikere.

1 kommentar:

  1. Hei,

    Takk for interessant blogg.

    Jeg er helt enig i at boligprisene løftes opp av den enorme kredittveksten. Den manipulerte lave renten er hovedårsaken til denne kredittveksten. At staten i tillegg pøser ut subprime lån via Husbanken gjør ting bare verre.

    For at boligprisene i et marked skal øke må det være potensielle kjøpere med både vilje OG evne til å by opp prisene i dette området. Som du sier så er det ikke tilstrekkelig om det er stor etterspørsel (vilje) etter en vare hvis kjøpekraften (evnen) til å by over eksisterende priser ikke er der.

    For Oslo er etterspørselskriteriet helt klart til stede. Dette er i sterk grad drevet av at strenge statlige reguleringer og begrensninger på utbygging og omregulering av bolig/eiendom, kombinert med psykologi og urealistiske forventninger om fremtiden.
    Når det gjelder evnen til å overby eksisterende priser så oppfylles dette kriteriet av kredittvekst (inflasjon), som nevnt innledningsvis. Så fort denne kredittveksten stopper opp og kredittkontraksjonen(deflasjon) inntar, så vil deti løpet av kort tid ikke lenger være kjøpere med tilstrekkelig evne til å øke budet (dvs. løfte prisene videre oppover). Vi vil da se et skift i markedsbalansen fra selgers marked til kjøpers marked. I et kjøpers marked er det ikke lenger en kø av kjøpere som byr over hverandre, men derimot en kø av selgere som underbyr hverandre.

    Men jeg er uenig i at det ikke finnes politikere som skjønner seg på korrekt økonomi. Det finnes ett parti, DLF (Det Liberale Folkepartiet) (www.stemdlf.no) som er tilhengere av laissez-faire kapitalisme. Foreløpig er partiet lite, men det er i vekst og hovedfokus er å spre ideer om frihet. Det er et seriøst parti og mange av medlemmene er svært belest innen filosofi og østerriksk økonomi. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å sjekke ut dette.

    Ellers så anbefaler jeg deg på det sterkeste å sjekke ut nettsiden til Monetery-Metals. Denne organisasjonen er drevet av Keith Weiner som er Objektivist, grunnlegger av Gold Standard Institute USA, og som har Phd fra New Austrian School of Economics (under professor Antal E. Fekete. Han har svært mange god artikler som bør leses: www.professorfekete.com/articles.asp). Det er svært mye interessant og lærerikt om Austrian economics på disse nettsidene. Jeg vil også anbefale doktoravhandlingen til Weiner: A Free Market for Goods, Services, and Money (http://keithweiner.posterous.com/a-free-market-for-goods-services-and-money).

    En lite punkt til. Mises definerte som sagt inflasjon som; “"Inflation, as this term was always used everywhere and especially in this country, means increasing the quantity of money and bank notes in circulation and the quantity of bank deposits subject to check." Dvs. Mises mener at ALL økning av pengemengde er inflasjon.
    Jeg mener derimot at definisjonen som Ayn Rand benyttet (fra Random House dictionary) er mer korrekt: Inflation is defined as “undue expansion or increase of the currency of a country, esp. by the issuing of paper money not redeemable in specie”
    Eller denne definisjonen: http://monetary-metals.com/the-precise-definition-of-inflation/

    teda

    SvarSlett