Boom Bust

Boom Bust

onsdag 29. mai 2013

EUs kuttplaner kastes på dør - hvor ble det av deres såkalte "credibility"?


For over ett år siden skrev jeg om at målene om å begrense budsjettunderskuddet i Spania til under 3% i 2013 ville "fremstå som en utopi når vi beveger oss utover i 2012." Den gang sa Luxembourgs finansminister Jean Claude Juncker at "sticking to the 3 per cent goal was essential to maintaining the credibility of new EU rules", hvorpå jeg til dette repliserte at "Junckers stolthet, og EU-reglenes kredibilitet skal få seg en kraftig knekk utover i 2012."

2012 har passert, og siden da har man skjønt at dette var et uoppnåelig mål. Målet på 3% ble da etter hvert også justert til 4,4%, og senere igjen til 5,3%. I dag melder E24 at EU vil lempe ytterligere på kravene sine om at medlemsland må ha mindre enn 3% budsjettunderskudd. For Spanias del er det nå slik at de ikke trenger komme under 3% budsjettunderskudd før i 2016.

Så, hva skjedde med Jean Claude Juncker og EUs såkalte "credibility"? Vel, de har vel aldri hatt noen særlig troverdighet. For ett år siden skrev jeg at "finansmarkedene vil nok snart se at dette ikke er så mildt og kortvarig som de håper og tror.Dette vil føre til mer uro fremover." Uro har det blitt. Det har blitt opptøyer, selvmord og ødelagte økonomier. 

Politikere gjør etter mitt syn lurt i å lese seg opp på sunn fornuft og god økonomisk tankegang fra historiske fornuftige tenkere som f.eks. Henry Hazlitt, Ludwig von Mises, Milton Friedman, Friedrich A. Hayek og Murray Rothbard, De kan begynne med å ta seg turen innom denne nettsiden og velge blant masse god litteratur. Med det samme kan de sparke store deler av byråkratiet, kutte skatter og avgifter over en lav sko, kutte statens pengebruk, deregulere økonomi og samfunn, frigjøre nordmenns evne til å leve som de vil, og gjøre noe fundamentalt med pengesystemet som slik jeg ser det er konstruert grunnleggende feil. 

Ludwig von Mises og Murray Rothbards svar på hva staten må gjøre for å fikse problemene? "What the government should do...is absolutely nothing." Som Rothbard skrev i Economic Depressions: Their Cure and Cause, og som jeg skrev om i et tidligere innlegg:
The Misesian prescription is thus the exact opposite of the Keynesian: It is for the government to keep absolute hands off the economy and to confine itself to stopping its own inflation and to cutting its own budget.

IMF uttaler seg om obligasjoner med fortrinnsrett ("OMF")


I forrige uke avleverte IMF en rapport om tilstanden i norsk økonomi. Nå skal jeg først og fremst si at jeg tar alt IMF sier med en stor klype salt. Denne gjengen økonomer og jurister gjør og sier veldig mye rart og tullete. Likevel vil jeg kort nevne ett tema de uttaler seg om, og som jeg i over ett år har skrevet om veldig mange ganger på denne bloggen, nemlig obligasjoner med fortrinnsrett (såkalte OMF).

I et tidligere innlegg som het OMF skaper potensiale for norske bankkonkurser skrev jeg bl.a. følgende om faren OMF kan utgjøre for norske banker og deg og meg:
Verdipapiriseringen av norske boliglån gjennom OMF har i praksis gjort at norske banker sitter igjen med de mest usikre delene av boliglånene på sin egen balanse. Den sikreste delen (i den grad noen norske boliglån er sikre) befinner seg i boligkredittforetakene og deres obligasjoner. Hvis verdien på disse forringes må bankene "fylle på" med mer verdier inn i boligkredittforetakene. Hvor skal disse verdiene så tas fra? Jo, fra bankens egen balanse, f.eks. med andre boliglån. Et boligmarked med fallende priser vil altså slik jeg ser det raskt kunne føre til at banker må gi avkall på sine verdier, og gi disse til boligkredittforetakene. Det skal ikke store fantasien til for å skjønne at bankene dermed fort kan komme i en svak økonomisk posisjon dersom dette skulle skje. La det være sagt at jeg ikke har gjort noen beregninger for å backe opp dette, men bankkonkurser kan fort bli mer aktuelt enn noen har sett for seg. Regningen vil så klart alle andre enn bankene sitte igjen med. Regningen vil nok nasjonaliseres og fordeles på alle norske borgere.
I innlegget OMF finansierer størsteparten av nye boliglån skrev jeg at jeg tror OMF-utstedelser har vært med på å tilføre det norske boligmarkedet mye kreditt og dermed bidratt til å drive norske boligpriser oppover:
Boligkredittforetakene er slik jeg tror og ser det en stor del av forklaringen på hvorfor boligprisene i Norge har økt så mye som de har gjort. Det er tilgangen på kreditt som presser prisene oppover.
Her er hva IMF nå sier om nettopp disse tingene i sin rapport (som du kan finne her):
The mission welcomes the proposals to reassess risk weights for housing. Norway’s risk weights on residential mortgages are relatively low, creating incentives to shift lending toward households rather than corporates, which generally have higher risk weights. The rapid rise of covered bonds for mortgage finance may create similar incentives and increase risks to unsecured creditors and depositors; the use of covered bonds should be monitored closely and limits on issuance should be considered for individual banks or the banking system if the issuance of covered bonds leaves too few high-quality assets on banks’ balance sheets.
IMF peker med dette på faren de store utstedelsene av OMF kan utgjøre for bankenes soliditet. Slik jeg har forstått det så er det slik at boliglån som ligger i et boligkredittforetak og som forringes i verdi må erstattes med andre boliglån fra bankenes egen balanse. Bankene kan også risikere å måtte stille opp med andre eiendeler, ja også ved å kapitalisere opp boligkredittforetakene. Regningen, eller svarteper som noen pleier å si, sitter i så fall bankens kreditorer og aksjonærer igjen med. Ja, og ikke glem hvem som er en stor aksjonær i Norges største bank og som stiller som garantist hvis ting går riktig ille: staten. Glem da heller ikke at det isåfall er dine skattepenger som vil stilles til disposisjon for å redde bankene.

Tro ikke et sekund at norske politikere ikke kommer til å redde bankene hvis de kommer i problemer. Norske politikere og myndigheter (og store deler av det norske folk) tror nemlig ikke på ekte kapitalisme der vinnere belønnes med profitt og en bærekraftig forretningsmodell og der tapere mister livets rett. Norske politikere vil istedenfor å se på de mer grunnleggende årsakene til problemene (dagens type pengesystem hvor private banker og sentralbanker har oligopol på å lage penger ut av løse luften og sentralbanklovens regler om tvungne betalingsmidler) gjøre alt for å sy sammen lappeteppet av et finanssystem slik at status quo kan fortsette enda litt til. Hva er det de sier? Kicking the can down the road?

tirsdag 28. mai 2013

Situasjonen i Spania


I dag snakket jeg med en person som har bodd i Spania de siste årene. Uten at jeg trengte spørre han, så begynte han å snakke om situasjonen i landet. Han sa at vi ikke var i nærheten av å forstå hva som skjer der nede nå. I følge han gav ikke media et riktig bilde av situasjonen. Kort fortalt var situasjonen, i følge han, særdeles dramatisk.

Han sa at arbeidsledigheten fortsatt er i en stigende trend som ikke ser ut til å snu. Han fortalte om et økende antall mennesker som nå gikk på sitt tredje år uten jobb. Svært mange mennesker ble kastet ut av sine hjem fordi de hadde lånt for mye og boligene nå hadde falt så mye i verdi at bankene krevde de tilbake. (En påminnelse om at du faktisk ikke eier din bolig 100% før du har tilbakebetalt boliglånet til banken, med renter.) Hver uke var det visstnok mange nye selvmord hvor folk ikke så annen utvei fra sine problemer enn å ta sitt eget liv. Han sa svært mange tok sitt eget liv. Situasjonen var kort og godt veldig mye verre enn man skulle tro ut ifra hva som ble rapportert i media. Etter hans oppfatning var dette ikke kun beskrivende om situasjonen der han hadde bodd, men også i Spania for øvrig.

Det er nå litt over ett år siden sjefVøkonom i DNB Markets Øystein Dørum og hans team uttalte følgende:
"Resesjonen i eurosonen blir mild og kortvarig."
Vi kan vel trygt konstatere at dette ble skivebom, både hva gjelder Spania og eurosonen for øvrig. Faktisk er utviklingen fortsatt til det verre. Så hva skrev jeg da DNB uttalte dette? Jo, jeg skrev at "resesjonen i eurosonen blir verken mild eller kortvarig. Hellas var bare starten. Utviklingen i Spania kommer nok nå til å forløpe seg veldig likt det vi så skje med Hellas." Videre skrev jeg at Dørum "og alle hans likesinnede skal få seg en skikkelig vekker i tiden som kommer."

Videoer fra 2013 Wine Country Conference

I går skrev jeg om Michael Pettis presentasjon på 2013 Wine Country Conference. Her kommer videoer fra andre presentasjoner som ble holdt på den samme konferansen. Du kan her se Jim Chanos snakke om Kina (du finner plansjene fra presentasjonen i dette innlegget jeg skrev tidligere), arrangøren Mike "Mish" Shedlock og John Hussman snakke om USAs økonomi, Chris Martenson og John Mauldin. Med andre ord mange interessante mennesker som kan mye om økonomi. Her har du flere timers økonomiunderholdning om du skulle ønske det.







mandag 27. mai 2013

Dagens gladsak for økonomien på Østlandet!


I dag kan vi lese at flommen i Sør-Norge har forårsaket skadet for vel 240 millioner kroner. Fra aftenposten.no:
Flommen har forårsaket rundt 2.000 skader med et antatt omfang på omkring 240 millioner kroner, melder Finans Norge.
Dette må etter alle solemerker være godt nytt for økonomien på Østlandet! Spesielt hvis man ser det med øynene til SJEVøkonomer. Her er et sitat fra sjefVøkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen i Finansavisen fra i fjor da orkanen Sandy herjet USA:
Hvis man får x antall dollar i skader, så får man x antall dollar i reparasjoner også. Hvis det er forsikret. Paradoksalt nok kommer det mye positivt ut av en sånn krise. Det er en menneskelig tragedie, men positive økonomiske konsekvenser
Bildet over er fra Finansavisen i fjor, da Jan L. Andreassen hevdet Sandy var bra for USAs økonomi.

Alle vi andre med beina godt plantet på jorda og hodet skrudd på rett vei skjønner så klart at naturkatastrofer IKKE er bra for økonomien.

Michael Pettis om Kina

Michael Pettis er en mann med interessante betraktninger på Kina og landets økonomi. I en presentasjon på 2013 Wine County Conference legger han frem sine syn. Hovedessensen er at Kina etter hans syn må gjennom en stor omstillingsprosess, som kan bli smertelig. Her er flere ting å bite seg merke i, og du bør se hele presentasjonen. Han snakker bl.a. om noe som jeg har vært innom i et tidligere innlegg som het Kina er Japan?, nemlig at veksten i Kina ligner det man så i Japan før deres boblesprekk i 1990/91. Jeg skrev da bl.a.:
Faktisk virker det for meg som om likhetstrekkene mellom Japan og Kina er sterkere enn de mellom Japan og vesten.
Pettis sier: 
"China is just the Japanese growth story on steroids."
Og så sier han noe som mange råvareeksporterende land nok ikke vil like å høre, langt mindre håpe å se skje: 
"I would be really schocked if hard commodity prices don't come down by 50% over the next 2-3 years." 
Her er presentasjonen:

søndag 26. mai 2013

Interessant dokumentarserie: Commanding Heights

For de som vil ha noe økonomirelatert å se på i kveld så kan jeg komme med en anbefaling. PBS laget for mange år siden en dokumentarserie på 3 episoder som het Commanding Heights. Alle episodene var interessante, men for meg var den første av de den mest interessante. I episoden med tittelen The Battle Of Ideas møter du økonomer som Hayek, Mises, Friedman, Marx, Keynes, og flere til. Det er veldig mange kjente ansikter her som du nok vil gjenkjenne. Episoden tar deg med gjennom et århundre med økonomiske teorier og trosretninger. (Husk på at ingen dokumentar med sikkerhet kan sies å fremstille ting på helt riktig måte. Så også denne, så det er viktig å ikke glemme å være kritisk til ting som fremstilles som selvfølgeligheter eller sannheter.)




fredag 24. mai 2013

Fagforeningene skaper arbeidsledighet


E24.no kan vi lese at LO kritiserer Fremskrittspartiet for at de vil innføre "svekket oppsigelsesvern, mer bruk av midlertidige stillinger og mindre makt til fagbevegelsen ved mer bruk av lokale avtaler." Jeg har ingen intensjon om å forsvare Fremskrittspartiet. Jeg skal derimot skrive noen ord om hva fagforeninger ofte i praksis gjør, nemlig at de skaper arbeidsledighet.

Fagforeninger gjør det i praksis umulig for bedrifter å kutte lønninger for sine ansatte. Fagforeningene har også tett samarbeid med staten, slik at begge parter gjør det de kan for å unngå fallende lønninger. Det er viktig å huske hvor viktig en pris er for etterspørselen etter en vare eller tjeneste. Senker du prisen på noe, så øker etterspørselen. Se f.eks. på gullprisen som falt mye nylig, og hvordan etterspørselen etter gull plutselig ble rekordstor. På samme måte er det med etterspørselen etter vår arbeidskraft. Senker vi prisen på vår arbeidskraft, så øker etterspørselen. Dermed vil flere kunne få solgt sin arbeidskraft og komme i arbeid. Fagforeningene gjør derimot det de kan for å motvirke dette, og presse lønningene mer og mer opp. (Det er ingenting galt med økte lønninger hvis dette reflekterer økt produktivitet og lønnsomhet, men det er galt i andre tilfeller.)

Økonomen Ludwig von Mises sa i boken Economic Policy: Thoughts For Today And Tomorrow følgende:
You must obey the government decree, otherwise you will have difficulties with the police. Unfortunately, we have now, in almost all countries all over the world, a second power that is in a position to exercise force: the labor unions. The labor unions determine wages and then strike to enforce them in the same way in which the government might decree a minimum wage rate. I will not discuss the union question now; I shall deal with it later. I only want to establish that it is the union policy to raise wage rates above the level they would have on an unhampered market. As a result, a considerable part of the potential labor force can be employed only by people or industries that are prepared to suffer losses. And, since businesses are not able to keep on suffering losses, they close their doors and people become unemployed. The setting of wage rates above the level they would have on the unhampered market always results in the unemployment of a considerable part of the potential labor force.
Så når man ser fagforeninger presse lønningene mer og mer oppover (og der dette ikke reflekterer den reelle produktivitetsveksten, som igjen er veldig vanskelig å måle i f.eks. staten, hvilket er et godt argument for å privatisere mer av statens oppgaver), eller forsøker å stoppe utlendinger fra å komme til Norge å tilby sin arbeidskraft til en lavere pris enn det fagforeningenes medlemmer får betalt, så kan man være sikker på at de med dette gjør sitt beste for å skape mer arbeidsledighet.

torsdag 23. mai 2013

Rand Paul om sentralbanken i USA, skattemyndighetene og heksejakten mot Apple

Hvis du har et snev av interesse for økonomi, så har du fått med deg følgende nyheter i det siste: 1) Sentralbanken i USA har kommet med indikasjoner på hva som vil skje med QE (aka pengetrykking) fremover, 2) Apple er dratt inn foran en høringskomite der de ble anklaget for å unndra skattepenger fra amerikanske myndigheter, og 3) IRS, de amerikanske skattemyndighetene, har blitt avslørt i å aktivt og i hemmelighet granske enkelte typer interesseorganisasjoner i USA (type Tea Party bevegelser og lignende). I videoklippet under blir senator Rand Paul (som jeg tidligere har omtalt som en mann jeg tror kan komme til å bli en presidentkandidat for republikanerne ved neste valg i USA) intervjuet av Maria "The Money Honey" Bartiromo om disse sakene. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg er mye enig med denne mannen:

Flommen skaper IKKE økonomisk vekst


Det er en stor flom på Østlandet nå, med store ødeleggelser. Også i USA har man nylig merket naturens krefter med orkaner som tar liv og knuser byer. For alle andre enn noen SJEVøkonomer så er naturkatastrofer som dette en dårlig ting. For noen SJEVøkonomer er flom og naturkatastrofer derimot noe som er bra for økonomisk vekst. Da orkanen Sandy herjet i USA i fjor sa SJEVøkonom Jan Andreassen følgende:
"Hvis man får x antall dollar i skader, så får man x antall dollar i reparasjoner også. Hvis det er forsikret. Paradoksalt nok kommer det mye positivt ut av en sånn krise. Det er en menneskelig tragedie, men positive økonomiske konsekvenser. Det er lettere å få til oppgraderinger av T-bane, diker, elektriske anlegg. Anlegg og infrastruktur ingen gidder å vedlikeholde, men som man nå plutselig får penger til."
Han er ikke alene om å si slike ting. Også Olav Chen har sagt noe lignende da tsunamien slo over Japan i 2011. En økonom som Paul Krugman har f.eks. sagt følgende om2. verdenskrig og terrorangrepet i USA i 2001:
"It took...World War II to bring the economy out of the depression."
"Ghastly as it may seem to say this, the terror attack...could do some economic good."
Her begår disse forståsegpåerne kroneksempelet på Frédéric Bastias "knuste vindu"-feilslutning. De stirrer blindt på BNP-tallene som måler "økonomisk vekst", og glemmer at ødeleggelse faktisk er grunnleggende destruktivt for økonomien. Denne videoen illustrerer hvor tåpelig denne tankegangen er:



Så hvis du hører eller ser noen økonomer påstå at naturkatastrofer er bra for økonomisk vekst, så ikke glem at dette er helt tullete. En slik tro er kun et bevis på at man er en ekte SJEVøkonom. Naturkatastrofer skaper IKKE økonomisk vekst.

onsdag 22. mai 2013

Statens Pensjonskasse med massiv utlånsvekst!


NA24.no kan vi i dag lese at statsansatte har en fordel som andre ikke har: de kan få lån til svært lave renter i Statens Pensjonskasse. Fra artikkelen:
Til tross for at Norges Bank har holdt renten uendret har flere av landets største banker hevet rentene på utlån i løpet av våren. Det gjelder imidlertid ikke de statlige utlånsinstitusjonene Statens Pensjonskasse og Husbanken.
SPK opererer i øyeblikket med en effektiv utlånsrente på 2,3 prosent. Det er mer enn halvannet prosentpoeng lavere enn det de billigste bankene tilbyr. 
Som tabellen nederst i saken viser betyr den lave renten på 2,3 prosent effektivt i SPK en besparelse på fra 15.660 kroner til over 30.000 kroner årlig sammenlignet med vanlige banker (boliglån på 1,7 millioner, 80 prosent finansieringsgrad, flytende rente og 25 års nedbetaling).
For å veie opp for differansen til SPK må kunder i vanlige banker ha et lønnstillegg på mellom cirka 30.000 og 60.000 kroner. 
Dette er absurd. Jeg har ikke skrevet om Statens Pensjonskasse før, men det er på høy tid at jeg gjør det. Jeg burde skrevet om alle statens utlåns- og garantiinstitusjoner (Eksportkreditt Norge, GIEK, Innovasjon Norge, u name it!) 

Da jeg jobbet i det offentlige så jeg mine kolleger gni seg i hendene da de fikk innvilget lånesøknadene sine i denne statsbanken. De elsket de lave rentene. Så klart gjorde de det. De sparer jo masse penger på det! Her har altså staten innvilget seg selv særdeles gunstige lånebetingelser. Sjokk det ja, ikke sant? Snakk om bukken som vokter havresekken!

La meg fortelle deg litt om hvor stor utlånsvekst denne banken hadde sist år. Fra deres årsrapport for 2012 kan vi lese at de i fjor mottok 30 240 søknader om boliglån (kjøp av bolig, refinansiering eller ombygging). Dette var en økning på 56,3% fra 2011, og 117% fra 2010! I 2012 ble det utbetalt 17 013 nye lån. Dette var en økning på 37,7% fra 2011!

Per 31.12.2012 hadde 57 343 personer boliglån i Statens Pensjonskasse. Dette var en økning på 22,6% fra 2011, og 39,3% fra 2010. Kun 12% av de som er medlem av Statens Pensjonskasse hadde boligån ved utgangen av 2012, så her er det mer å gå på! Enda mange flere som kan få lån - alle skal få!

Deres totale utlån utgjorde 58,2 milliarder kroner per 31.12.2012, hvilket var en økning på 36,3% fra 2011.

Statens Pensjonskasse har altså hatt en massiv utlånsvekst de siste årene. Så i tillegg til Husbanken så har dermed Statens Pensjonskasse en finger med i spillet i boligmarkedet. De har dermed også sin del av skylden for stadig økende priser i og med at de pøser penger ut i boligmarkedet. Ikke glem hvor viktig kredittvekst er for boligprisene. Dette er meget undervurdert. 

Nordmenn flest er blide og fornøyde med at deres boliger stiger i verdi. Nær alle glemmer at deres verdiøkning gjør deres barn til gjeldsslaver, da barna må kjøpe sine boliger til stadig høyere priser, og ta opp mer og mer gjeld. Det er ikke uten grunn at vi har historisk høy gjeldsgrad i norske husholdninger nå. Velkommen til Norge anno 2013. 

Mike Maloney om det store bildet for gull og sølv

Her er en ny video med Mike Maloney hvor han på et overordnet nivå ser på prisutviklingen for gull- og sølv.

tirsdag 21. mai 2013

Trenger vi inflasjon? Hvorfor bekjempe deflasjon?

Enhver sentralbank har inflasjon (altså prisstigninger, som jeg pleier å kalle prisinflasjon) som et mål for sin pengepolitikk. Vi hører at dette er viktig for å holde økonomien i gang og sikre et godt fungerende arbeidsmarked og aktivitet i økonomien. Men er dette virkelig sant? Trenger man inflasjon? Er deflasjon virkelig så farlig?

Norges Bank sier på sin hjemmeside følgende:
Hva er målet for pengepolitikken?
Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene som over tid er 2½ prosent.
Videre sier de bl.a. følgende om fordelene med lav men stabil prisvekst, og ulempene med fallende priser (deflasjon):
Slik kan man si at lav og stabil inflasjon bidrar til en effektiv fordeling av ressursene i en markedsøkonomi. Inflasjonen bør imidlertid ikke bli for lav. Det har blant annet sammenheng med at strukturen i økonomien er i utvikling og at det kan være nominelle stivheter slik at der er vanskelig å senke nominelle priser og lønninger. Med en viss prisvekst kan relative priser og lønninger endres uten at nominelle priser og lønninger faller.
La meg forsøke å avlive denne myten om at det er viktig med prisvekst for å kunne senke lønninger uten å måtte kutte nominelle lønninger. Først: husk at de fleste økonomer og sentralbanker følger tankegangen til den avdøde økonomen John Maynard Keynes. Ludwig von Mises, som er en mann jeg har mer sansen for enn Keynes, sier med referanse til Keynes' bok General Theory of Employment, Interest and Money følgende (i denne boken) om dette med at man velger å justere reallønninger indirekte gjennom inflasjon:
He [Keynes, BB anmerker] realized very well that wage rates can be too high for the market, that is, too high to make it profitable for an employer to increase his work force, thus too high from the point of view of the total working population,  for with wage rates imposed by unions above the market only a part of those anxious to earn wages can obtain jobs.
And Keynes said, in effect: "Certainly mass unemployment, prolonged year after year, is a very unsatisfactory condition." But instead of suggesting that wage rates could and should be adjusted to market conditions, he said, in effect: "If one devalues the currency and the workers are not clever enough to realize it, they will not offer resistance against a drop in real wage rates, as long as nominal wage rates remain the same." In other words, Lord Keynes was saying that if a man gets the same amount of sterling today as he got before the currency was devalued, he will not realize that he is, in fact, now getting less. 
In old fashioned language, Keynes proposed cheating the workers. Instead of declaring openly that wage rates must be adjusted to the conditions of the market—because, if they are not, a part of the labor force will inevitably remain unemployed—he said, in effect: "Full employment can be reached only if you have inflation. Cheat the workers." The most interesting fact, however, is that when his General Theory was published, it was no longer possible to cheat, because people had already become index conscious. But the goal of full employment remained.
Når Mises sier "index conscious" så mener han at fagforeninger og ansatte med årene har blitt bevisste på at prisene stiger, og at de krever å få lønningene sine justert oppover i takt med økningen i inflasjonen i økonomien. Poenget Mises forsøker å få frem er at hele grunnlaget for å bruke inflasjon som en måte å justere reallønninger på er totalt bortkastet, fordi fagforeninger skjønner greia. De lar seg ikke lure slik Keynes forfektet.

Så hva sier Norges Bank videre om årsaken til å søker inflasjon, og unngå deflasjon? Jo, følgende:
Hvorfor ønsker vi å unngå deflasjon?
Deflasjon - vedvarende nedgang i prisene - går lett hånd i hånd med, og kan forsterke, nedgangstider i økonomien. Deflasjon kan i seg selv bidra til fall i etterspørselen og derigjennom påvirke økonomien i negativ retning. For eksempel kan utsikter til prisfall føre til at forbruk og investeringer blir utsatt i påvente av enda lavere priser. Videre kan deflasjon føre til at realverdien av gjeld øker og at etterspørselen i husholdningene går ned. I tillegg kan det gi lavere lønnsomhet i bedriftene og dermed økt ledighet.
De sier altså at deflasjon fører til nedgangstider i økonomien. La meg ta for meg dette. Den amerikanske sentralbankens avdeling i Minneapolis lagde i 2004 en forskningsrapport (last den ned herfra) som så på sammenhengen mellom deflasjon og depresjon. Følgende var konklusjonen i rapporten:
Are deflation and depression empirically linked? No, concludes a broad historical study of inflation and real output growth rates. Deflation and depression do seem to have been linked during the 1930s. But in the rest of the data for 17 countries and more than 100 years, there is virtually no evidence of such a link.
Sentralbanken konkluderer altså med at det ikke er noen sammenheng mellom deflasjon og økonomiske nedgangstider! Ja, man skal ta slike forskningsrapporter med en klype salt, men dette må uansett kunne sies å så tvil med realiteten bak sentralbankenes uttalelser og påskudd for å skape inflasjon. Deflasjon er altså ikke noe å frykte! Altså, tull og tøv fra sentralbankene!

Norges Bank sier også at fallende priser kan føre til at "forbruk og investeringer blir utsatt i påvente av enda lavere priser." Men si meg, du vet at prisen på tv'er og andre ting faller over tid. Utsetter du kjøpet av en tv av den grunn? Nei, det tviler jeg på. Jeg gjør iallefall ikke det. Og hvorfor skal det da være noe annerledes for varer generelt? Det er det ikke. Argumentasjonen til Norges Bank er bare tull og tøys.

Det er altså ikke slik at man trenger inflasjon, og man trenger heller ikke frykte deflasjon.

Husbanken og boligbyggerne hånd i hånd


Husbanken, politikere og boligbyggebransjen skryter uhemmet av Husbankens innsats i boligmarkedet. I en artikkel i Dine Penger kan vi nå lese at regjeringen i revidert statsbudsjett gir 5 milliarder ekstra til Husbanken, slik jeg har omtalt tidligere (her og her.) Husbankens direktør sier:
"Den økte lånerammen går til økonomisk vanskeligstilte gjennom startlån og til grunnlån, som gis til bygging av boliger med universelle og miljøkvaliteter som er strengere enn de generelle kravene i plan- og bygningsloven."
Kommunalministeren sier:
"Nå blir det rom for å realisere enda flere prosjekter."
Du kan tro boligbyggerne er fornøyd med at staten gir ekstra lånetilskudd til grunnlån og startlån! De økte utlånsrammene og de lave lånerentene i Husbanken gjør at boligbyggerne kan selge mange flere leiligheter til folk som ellers ikke ville kunne kjøpe leilighetene. Det er mer penger i lomma hos boligbyggebransjen. Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene sier det slik:
"Det passer oss veldig bra. Når investeringslysten fra det private markedet er lav, er Husbanken et viktig politisk verktøy."
Ja, et viktig politisk verktøy for boligprodusenter som ikke klarer å få solgt leilighetene sine i et fritt marked uten lånesubsidiering fra staten og skattebetalernes lommer, og for politikere som vil sanke stemmer hos boligkåte nordmenn. Jeg skjønner godt det passer boligprodusentene "veldig bra". Husbanken og boligbyggerne går hånd i hånd, og sistnevnte kan le hele veien til banken.

mandag 20. mai 2013

Var Roosevelt en helt som reddet USA ut av depresjonen?

Det ser ut til å være veldig mange som mener at Franklin D. Roosevelts tiltak under depresjonen i USA på 1930-tallet var en stor suksess, og at han sørget for at USA kom ut av depresjonen. Slik jeg ser det er dette feil. I mine øyne sørget derimot Roosevelt, sammen med sin forgjenger Herbert Hoover, for at depresjonen ble lengre enn strengt tatt nødvendig. Noen av hans tiltak gjorde ting verre, ikke bedre. Her er en video som tar for seg dette:


Nå kan du også få gratis tilgang til et kapittel fra David Stockmans nyeste bok, The Great Deformation: The Corruption of Capitalism in America, som tar for seg denne myten om at Roosevelt var en helt. Han innleder kapitlet New Deal Myths Of Recovery slik:
In fact, the New Deal introduced a severe dose of economic nationalism and autarky at a time when the only hope for speedy recovery was a reopening of world trade and reestablishment of a stable international monetary régime. The singular contribution of Franklin D. Roosevelt, however, was slamming the door on that possibility so decisively, unequivocally, and irreversibly as to guarantee the nation a long slog in a depression economy.
Du finner dette kapitlet fra hans bok på denne linken. Jeg har omtalt Stockman og hans bok i et tidligere innlegg (link her).

søndag 19. mai 2013

Ludwig von Mises forklarer sentralbankenes oppførsel

Det kommer stadig nyhetsartikler og sitater fra sentralbanksjefer om at de har planer om å stoppe pengetrykkingen og sin eksepsjonelt og historisk grensesprengende lavrentepolitikk. Akkurat som før både QE2, 3 og QE så er det snakk om at tiltakene vil komme til å reverseres. Skal man tro på dette? Vil QE-tiltakene opphøre om ikke lenge?

Ludwig von Mises sa noe klokt under foredrag han holdt i Argentina i 1959, og som kan forklare hvorfor sentralbankene stadig kommer med hint om at de vil slutte med pengetrykkingen. I boken Economic Policy: Thoughts for Today And Tomorrow, som hans kone Margit skrev etter hans død (basert på opptak fra foredragene som Ludwig holdt i Argentina), sa han:
Some years ago, a famous author, John Maynard Keynes, wrote: "In the long run we are all dead." This is certainly true, I am sorry to say. But the question is, how short or long will the short run be? 
In the eighteenth century there was a famous lady, Madame de Pompadour, who is credited with the dictum: "Apres nous le deluge" ("After us will come the flood"). Madame de Pompadour was happy enough to die in the short run. But her successor in office, Madame du Barry, outlived the short run and was beheaded in the long run. 
For many people the "long run" quickly becomes the "short run"—and the longer inflation goes on the sooner the "short run." How long can the short run last? How long can a central bank continue an inflation? Probably as long as people are convinced that the government, sooner or later, but certainly not too late, will stop printing money and thereby stop decreasing the value of each unit of money. When people no longer believe this, when they realize that the government will go on and on without any intention of stopping, then they begin to understand that prices tomorrow will be higher than they are today. Then they begin buying at any price, causing prices to go up to such heights that the monetary system breaks down.
Sentralbanene må altså skape et inntrykk av at de nåværende tiltakene med ekstremt lave renter og pengetrykking kun er midlertidig. Derfor må de jevnt og trutt hinte om såkalte "QE exit" og reversering av pengetrykkingen. I virkeligheten vet nok mange av de allerede nå at de aldri vil reversere sine tiltak. De vil ikke komme til å selge obligasjonene de har kjøpt opp fra stat og finansvesen. De kan likevel ikke innrømme dette, for som Ludwig von Mises påpekte, så vil dette gjøre at mennesker mister tillit til sentralbankene og til pengene deres.

Jeg har tidligere skrevet om Ben Bernanke & co i et innlegg som het A confidence man, hvor jeg skrev at sentralbanksjefene er avhengig av tillit. Wikipedia skriver om begrepet "confidence man" at "financial con games can go on for many years and take sophisticated forms." Videre at dette "involves a team of swindlers, as well as props, sets, extras, costumes, and scripted lines. It aims to rob the victim of thousands of dollars, often by getting him or her to empty out banking accounts and borrow from family members.

Det høres nesten litt ut som pengepolitikken og politikeres oppførsel i mange land i disse dager. Det brukes masse fancy ord og uttrykk og loves gull og grønne skoger. Lån penger! Få dine foreldre og besteforeldre til å kausjonere for lånene dine! Forbruk mer! Kjøp! Stimuler økonomien!

Peter Schiff: "It's déjà vu all over again. It feels like 2006."

Her er en veldig god presentasjon Peter Schiff holdt på The Money Show Las Vegas 2013, den 16. mai. Han snakker om alt det vanlige han pleier snakke om, men dette er 33 minutter vel verdt å få med seg.

Han sier at akkurat som før finanskrisen så er det nå også lavrentepolitikken og easy money fra sentralbankene som driver markedene. De samme ekspertene som ikke kunne forutse finanskrisen innrømmer nå faktisk dette, men sier at "this time is different, this time it's going to end well." Og som Schiff sier: "This time they may actually be right. This time it's actually worse than it was in 2006. (...) I am not smart enough to say when it will happen, but I know it's coming."

torsdag 16. mai 2013

Paven med en god ide, men en idiotisk løsning


Paven holdt i dag en tale hvor han etterlyste en finansreform. Han vil visstnok ha på plass et økonomisk system som er til alles beste. Her er jeg helt enig med den godeste hvitsnippen. Høsten 2012 skrev jeg i et innlegg hvor mitt forslag meget kort kunne oppsummeres slik:
Personlig er jeg for å innføre fri konkurranse i pengemarkedet slik at hvem som helst kan lage penger, og slik at folk selv kan bedømme hvilke penger de fester sin tillit til.
Med dette mener jeg at man må ta fra bankene og sentralbankene deres oligopol på å produsere penger. La hvem som helst kunne tilby penger som produkt. La folk fritt velge hva de vil bruke som penger, uten at staten skal påtvinge sin egen valuta. Med tid vil de beste typene penger tiltrekke seg tillit og etterspørsel.

Paven derimot, har dessverre en annen løsning på problemet med dagens pengesystem. Han mener dagens økende forskjeller mellom fattige og rike skyldes en markedsliberalistisk ideologi som har umuliggjort effektiv statlig styring av økonomien. Etter mitt syn kan derimot deler av skylden tilskrives nettopp fraværet av markedsliberalistisk ideologi, nemlig det statlige forbudet mot fri konkurranse for penger. Paven sier frimarkedstankegangen ødelegger for en effektiv statlig styring av økonomien. La meg gi paven en realitycheck som østerrikske økonomer og flere andre ikke har behov for: markeder fungerer, statlig styring gjør ikke det. To sitater fra Ludwig von Mises er på sin plass:
"The issue is always the same: the government or the market. There is no third solution."
"The worst evils which mankind has ever had to endure were inflicted by bad governments."

Flere stiller spørsmål ved Oljefondets beholdning av statsobligasjoner

I dag kan vi lese på DN.no at analysesjef i Swedbank First Securities Pål Ringholm advarer mot den store beholdningen av japanske statsobligasjoner i Statens Pensjonsfond Utland ("Oljefondet"):


Dette er ikke så rent like identisk med det jeg skrev for en måned siden, i innlegget Statens Pensjonsfond Utland har over 100 milliarder i japanske statsobligasjoner:


For over ett år siden skrev jeg om beholdningen av japanske og andre forgjeldede lands statsobligasjoner i Oljefondet. Først nå ser vi andre i media stille spørsmål ved disse "investeringene". Det er på tide. Det er bra at flere evner å ta inn over seg muligheten for at slike statsobligasjoner er svært dårlige aktiva å holde på i disse tider med finansiell undertrykkelse og sentralbankmanipulering. Jeg sier: ja til mer realaktiva i Oljefondet. F.eks. gull og sølv, råvarer, jordbruksområder, infrastruktur. U name it.

Alt er relativt: Hayek og Friedman er sosialister

Jeg tror det er få mennesker som ville brukt ordet sosialist for å karakterisere økonomer som Milton Friedman og Friedrich A. Hayek. F.eks. ville vel de fleste politikere i Norge ville kalt slike mennesker høyrevridde, eller til og med brukt et ord som høyreekstrem. Vel, tre frem Ludwig von Mises. Jeg antar at når man måler seg opp mot Ludwig von Mises, så kommer selv den mest hardbarka kapitalist til kort. Alt er relativt.

tirsdag 14. mai 2013

Peter Schiff har rett. Igjen.

I dette nye intervjuet med Peter Schiff sier han at mye av årsaken til stigende boligpriser nå er at private equity og finansielle investorer kjøper store mengder boliger i USA med lånte lavrentepenger. Først når jeg så det, så tenkte jeg at Schiff kanskje overdrev litt. Men da jeg leste Financial Times i dag skjønte jeg at Peter Schiff har rett. Igjen. Her er intervjuet:


Her er overskriften i en artikkel i Financial Times i dag:


Peter...sorry at jeg tvilte på deg. Jeg burde visst bedre. Schiff har nok helt rett i det han sier. Fra artikkelen:
Colony, like investment funds led by Blackstone, has built a portfolio of more than 8,000 single family homes at depressed prices in recent years and turned them into rental properties.
Investors have raised about $10bn to buy homes for these companies with the aim of institutionalising a sector that has been dominated by “mom and pop” businesses in the past, according to a Goldman Sachs report.
Blackstone has amassed the largest portfolio in the sector with 28,000 homes, having spent $1.8bn on its Invitation Homes unit.
Under er en video som heter Peter Schiff Was Right, med videoklipp fra før finanskrisen. Jeg elsker å se nye intervjuer med Schiff hvor folk ler av han og sier han er tullete. Disse menneskene kommer til å ende opp i nye Youtube-videoer i årene som kommer, akkurat som menneskene i videoen under. (Jeg lurer på om "økonomen" Arthur Laffer, tidligere rådgiver for president Ronald Reagan og kjent for den såkalte "Laffer-kurven", har betalt Schiff etter at han satset en penny på at Schiff tok feil. En liten digresjon: Laffer er forresten akkurat som politikere på borgerlig side i norsk politikk: snakker generelt varmt om skattekutt, men har ingen vilje eller evne til å samtidig KUTTE i statlige utgifter.)

Boliger med avdragsfri fellesgjeld

Flere ganger når jeg har sett annonser for boliger, så har jeg lagt merke til at i de tilfellene hvor det er mye fellesgjeld, så har denne gjelden avdragsfrihet. Jeg skrev i fjor om hvordan ca. 40% av utlånene i DNB Boligkreditt AS er avdragsfrie. På noen korte minutter fant jeg nå fram til flere eksempler på boliger som selges med avdragsfri fellesgjeld. Ofte ser det ut til at lånene er avdragsfrie frem til 2016 eller 2019.

Se på disse eksemplene fra Oslo som jeg fant nå:








Det argumenteres av mange med at rentene er lave og at boligprisene derfor ikke vil falle. Vel, ok, men det er en ting at rentene er lave nå. Noe helt annet er hva rentene er om noen år, f.eks. i 2016. Det kan bli mang en nordmann vil få seg en stygg overraskelse når de da i tillegg til å betale renter, som kanskje til og med er på vei oppover pga. økende prisinflasjon(?), også vil måtte begynne å betale avdrag på boliglånene sine.

mandag 13. mai 2013

FNs råd til hvordan du bidrar til å løse matmangelen: Spis insekter!

Vel, jeg vrir kanskje litt på hva FN egentlig sier, men det de rent faktisk sier i en ny rapport er at folk i vesten må slutte å være så skeptisk til insekter og se på muligheten for å bruke insekter som dyrefor og næringskilde. Fra France24:
Western countries should temper their disdain for eating insects and boost research into using them to feed livestock as resources come under increasing strain, the United Nations Food and Agriculture Organization (FAO) said on Monday.
Problemet er i følge FN at vi synes insekter er ekle: 
“Alternative solutions to conventional livestock and feed sources urgently need to be found,” the report said. Yet in Western countries, people tend to view eating insects “with disgust”.
Og hvordan skal vi få gjort noe med vår skepsis mot disse ekle insektene? Jo, så klart, staten må utdanne oss riktig! 
Western societies require tailored media communication strategies and educational programmes that address that disgust factor,” the report continued, adding that such cultural aversion has meant insects have been neglected in agricultural research.
FN skryter videre av insektenes næringsinnhold:
The report went on to extoll insects’ nutritional virtues, noting they are a “highly nutritious and healthy food source with high fat, protein, vitamin, fibre and mineral content.”
Avslutningsvis sier FN at insekter er en miljøvennlig næringskilde:
Insects can be an environmentally-friendly source of nutrition as they are highly efficient at turning the food they eat into protein, and often can be reared on waste products, the report concluded.
Jeg tviler ikke på at insekter kan være sunt. Mennesker i mange land spiser insekter, så hvorfor ikke også vi. Men la nå dette være opp til hver enkelt. Jeg har heller noen andre forslag til FN. For å gjøre noe med problemer med knappe ressurser, som mat og andre råvarer, så kan dere på det aller sterkeste oppfordre myndigheter verden over å slutte med alle former for priskontroller som ødelegger for markedets mulighet til å allokere ressurser til de områder hvor etterspørselen er høy, og bort fra de områder hvor etterspørselen er lav. Og kanskje FN kan se nærmere på hvordan dagens pengesystem kan sies å legge grunnlag for et kunstig høyt forbruk basert på stor grad av kortsiktighet og kontinuerlig akkumulering av gjeld. Som jeg skrev i et tidligere innlegg:
Gjelden i store deler av verden har vokst til rekordhøye nivåer. Med mye lån følger mye konsum. Et overkonsum. Hva er det miljøvernere stadig kjemper for? Jo, for at vi skal ta vare på naturen, ikke bruke mer enn naturen tåler, ikke overforbruke, osv. Hvis de virkelig ønsker dette så bør de støtte tankegangen om en endring av pengesystemet, fri konkurranse for penger og renter som ikke holdes nede av sentralbanker. Dette vil sannsynligvis gi mye bedre resultater for miljøvernerne enn alskens reguleringer som de hele tiden kjemper for.
Men la oss heller lytte til FNs gode råd. Imorgen bør vi alle slå et slag for insekter. Så, plukk med deg noen larver og biller på vei hjem fra jobb og lag deg et skikkelig festmåltid! Bon appetit!

Den "midlertidige" kapitalkontrollen på Kypros

I slutten av mars skrev jeg om at de hadde innført kapitalkontroller på Kypros. Som jeg også skrev, så skulle dette ifølge myndighetene og EU bare være "midlertidig". Uttrykket den kypriotiske presidenten brukte var faktisk "very temporary." Min antakelse da at dette ville vare mye lengre enn de ville innrømme, og jeg skrev:
Den kypriotiske sentralbanken sier at dette er midlertidig og at de vil ta bort kontrollene så raskt det lar seg gjøre. Erfaringen hos vårt nære naboland Island gir oss en pekepinn på at dette nok kan vare mye lengre enn man nå sier offisielt.
Milton Friedman har som jeg har skrevet tidligere en god definisjon på hva "midlertidig" betyr for politikere og byråkrater:
Nothing is so permanent as a temporary government program.
I dag sier så EUs Olli Rehn at "Cyprus capital controls should end as soon as possible, but still needed." Ja, han sier altså at kapitalkontrollene må fortsette. Surprise surprise! Videre sier en person hos de kypriotiske myndighetene at de vil ha kapitalkontroller i minst to måneder til. Minst to måneder til altså. Det er nok et tall vi kan multiplisere mange ganger. Disse folkene er så lett å gjennomskue. De lyver så det renner av dem. Aldri stol på en politiker eller byråkrat altså. Man kan nesten ta for gitt at sannheten er det motsatte av hva de sier. Til deres forsvar: man kan kanskje si at det ikke bare skyldes løgn, men også total inkompetanse.

Den ble altså ikke så "very temporary" likevel denne kapitalkontrollen på Kypros... Litt sånn som denne "milde og korte resesjonen" som eurosonen skulle få i følge SJEVøkonom Øystein Dørum og hans team i DNB. Akkurat som jeg da skrev at Dørum "skal nok i ettertid måtte erkjenne at han tok feil på dette", så kan vi vel konstatere at politikerne på Kypros og i eurosonen snart må erkjenne at kapitalkontrollen ikke ble midlertidig.

fredag 10. mai 2013

Debatten om regulering av banknæringen

I dag publiserte Finans Norge ("FNO") en pressemelding ("Lettvint fra Marthinsnen") som var svar på en kronikk i Klassekampen skrevet av Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Pressemeldingen gjengav et debattinnlegg skrevet av FNOs leder Idar Kreutzer i samme avis. Jeg leste ikke Marthinsens kronikk i Klassekampen, men føler likevel et behov for å ta et oppgjør med noe av den argumentasjon og de påstander som FNO kommer med i sin pressemelding. De bruker en type argumentasjon man til stadig hører fra andre i banknæringen, så dette innlegget retter seg i så måte mot hele banknæringen. Jeg skal ta for meg FNOs pressemelding avsnitt for avsnitt. (Blå tekst er gjengivelse av pressemeldingen. Svart tekst er mine kommentarer.)

"”Vi kan ikke ta sjanser med blodomløpet i økonomien”, skriver Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen i en kronikk i Klassekampen 25. april med henvisning til nye krav om større egenkapital i bankene. Hun er forundret over at banknæringen argumenterer mot en raskere innføring av de nye kravene enn landene rundt oss, og hun er kritisk til at flere banker har satt opp renten for å oppnå et overskudd som gjør det mulig å øke egenkapitalen i det omfang og i den takt norske myndigheter går inn for."
Ok, ingenting å si her. Jeg har som sagt ikke lest Marthinsens kronikk.

"Selv er vi forundret over at Marthinsen, som medlem i Stortingets finanskomité, ikke forsøker å bringe denne diskusjonen et viktig skritt videre ved å drøfte konsekvensene av det samlede kravet, slik det er foreslått i Norge. I stedet tyr hun til lettvint retorikk som at ”solide banker får bedre betingelser enn skranglete banker”, og at ”DNB alene gikk med 14 milliarder i overskudd i fjor”."
Jeg er enig i at man bør drøfte konsekvensene av handlinger. Lettvint retorikk bringer oss ikke fram til en logisk og god konklusjon. Her er jeg enig med FNO.

"For det første: Det er altså ikke slik at jo høyere egenkapital, jo bedre. I så fall kunne egenkapitalkravet settes til 100 prosent. Det er denne vanskelige balanseøvelsen myndigheter i alle land er stilt overfor. Vi er helt enige i at egenkapitalen i bankene bør øke, men vi mener samtidig at en for rask og sterk økning vil gå utover bankenes utlånskapasitet."
FNO har rett i at det ikke nødvendigvis er slik at 100% egenkapital er det beste. Så sier de at de er enige i at bankene bør øke egenkapitalen. Ok, enig så langt. Deretter sier de at de mener "at en for rask og sterk økning vil gå utover bankenes utlånskapasitet." For det første, kan de definere hva som er en "for rask og sterk økning"? En vesentlig del av problemstillingen her er at bankenes nåværende andel med egenkapital er så utrolig liten, at enhver nevneverdig økning vil være stor sett i forhold til den nåværende egenkapitalandelen. DNB har f.eks. en egenkapitalandel (egenkapital som andel av totale eiendeler) på 5,7% per 31.12.2012. Er det mye å øke til 6,7%? Hva med til 7,7%? Hva med til 17,7%? Hva med til 37,7%? FNO og bankene vil nok argumentere med alt over et prosentpoeng eller to er "sterk økning". Jeg vil si at dette er småtterier.  37,7% derimot, da snakker vi. Til sammenligning har Norges mest verdifulle selskap, Statoil, en egenkapitalandel på 40,8% per 31.12.2012.

Hvis det er slik at det er så dyrt og vanskelig å ha mye egenkapital, hvorfor har da Statoil nesten 10x mer egenkapital enn DNB? Burde ikke Statoil også ha egenkapitalandel på ca. 5% hvis det er så bra å ha lite egenkapital? Ja, bank og olje er to forskjellige ting, men en investor investerer i et selskap og dets aksjer, og forventer avkastning på samme måte. Sånn sett er de like. 

En viktig grunn at til Statoil og andre selskaper ikke har så lite egenkapital som DNB og resten av banknæringen er at det koster mye å ta mer gjeld, og at faren for å gå konkurs da er meget høy. Det skal bare til et verdifall på eiendelene på ca. 5% før selskapet er konkurs. Tenk deg, bankene krever at du stiller 15% egenkapital til veie når du låner fra de, men selv stiller de bare 5% egenkapital til veie. Høres dette fornuftig ut?

Historien har vist at staten redder store banker ved hver store krise. I mange tilfeller er bankene delvis eid av staten. (Slik jeg skrev om i et tidligere innlegg hva gjaldt DNB.) Derfor vet de som låner penger til de store bankene at selskapet de investerer i har en implisitt statsgaranti. Risikoen for å låne banken penger anses dermed som veldig liten, og for banken blir det derfor veldig billig å låne penger, sett i forhold til å skaffe seg mer egenkapital. Prisen banken betaler for å låne reflekterer da ikke den reelle konkursrisikoen for banken, fordi risikoen i stor grad tas av deg og meg og alle andre skattebetalerne. Dette hører vi aldri FNO eller banknæringen fortelle oss.

For et vanlig selskap er saken derimot en helt annen. De kan ikke nyte godt av en implisitt statsgaranti, og lånegivere vil derfor kreve mye høyere kompensasjon for å låne slike selskaper penger.

En annen viktig fordel bankene har er at staten gjennom Bankenes Sikringsfond garanterer for folks innskudd i bankene (slik jeg har skrevet om her tidligere). Bankene har derimot bare satt til side ca. 1,5% av det totalbeløpet fondet skal dekke. Resten garanterer altså i praksis staten for. Det vil si deg, meg og alle andre skattebetalere. Slik har bankene altså skaffet seg atter en implisitt statsgaranti, som gjør at de kan låne penger veldig billig, på din og min og alle andres bekostning.

"De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser da også at veksten i kreditt til foretakene har falt hver måned siden oktober i fjor. Det er de små og mellomstore bedriftene som er særlig utsatt når bankfinansieringen faller bort. Dersom disse mister avgjørende finansiering, og samfunnets sparemidler finner veien til prosjekter som kaster mindre av seg, så svekkes verdiskapingen. I finansnæringen er vi opptatt av at dette også blir en del av diskusjonen om kapitalkrav generelt og særnorske krav spesielt. Dette handler ikke om ”motvilje”, slik Marthinsen hevder."
Her gjør FNO seg til den reddende engelen som skal ha æren for at små og mellomstore bedrifter klarer å drive sine virksomheter. Husk på en ting, hvis bankene kun låner ut penger til små og mellomstore bedrifter hvis de kan ha skattebetalernes garanti i ryggen, er dette da gode utlån? Nei. Kostnaden ved feil må nemlig bæres av deg og meg. Risiko er en bra ting, ikke misforstå meg. Det er helt greit med risikable utlån så lenge det er utlåneren som bærer risikoen, men for bankenes del bæres risikoen av skattebetalerne og hele samfunnet. Risikoansvaret er dermed skjevfordelt, og i disfavør deg og meg og alle andre. FNO sier selv at en konsekvens vil kunne bli at "sparemidler finner veien til prosjekter som kaster mindre av seg", men hvis banknæringen er opptatt av lønnsomhet, slik den vitterlig påstår den er, så skulle jo prosjekter som kaster bedre av seg (så klart hensyntatt risiko - slik all avkastning må måles) vært å foretrekke. Snakker FNO seg selv i mot?

Hvis bankene ikke kan låne ut til små og mellomstore bedrifter, så vil andre kapitalkilder kunne dekke en del av behovene. Obligasjonsinvestorer, venture capital, crowd funding, osv. Ja, mange bedrifter vil kanskje ikke få lån, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. I mange tilfeller får svake bedrifter lån. Kanskje det noen ganger dermed er like greit at disse ikke får lån?

FNO gir inntrykk av at det er veldig dumt at "veksten i kreditt til foretakene har falt hver måned siden oktober i fjor". Men la meg snu det på hodet, er det bedre om kredittveksten stiger med 50% heller? Ønsker de å ødelegge det norske samfunnet med prisinflasjon og øke forskjellene mellom fattige og rike, slik jeg skrev om i et tidligere innlegg?

Når FNO sier at "samfunnets sparemidler finner veien til prosjekter", så forsøker de å skape et inntrykk av at bankene kun er mellommenn som videreformidler kundenes bankinnskudd til videre utlån. Dette er villedende og feil. Bankene lager penger (kreditt) ut av løse luften, slik jeg har skrevet opp og ned i mente om tidligere. Nye utlån er dermed nye produserte penger som vanner ut verdien på dine eksisterende penger. Utvanningen skjer ikke umiddelbart, men den skjer like fullt sakte og sikkert.

"For det andre: DNBs, og andre norske bankers lønnsomhet, er på linje med norsk næringsliv for øvrig når vi ser på egenkapitalavkastningen. Økt egenkapital, enten den kommer fra tilbakeholdt overskudd eller fra eiere, krever en tilfredsstillende lønnsomhet. Høyere rentemargin er ett virkemiddel. Andre er reduserte kostnader og kutt i utbytte til eierne. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, må balansen (utlånene) reduseres. I Sverige har myndighetene vært så ærlige som å si at nye krav vil gi høyere kostnader for bankene, noe som i sin tur påvirker renten til bedrifter og husholdninger. I Norge toer myndighetene sine hender, og plasserer skylden for renteøkningene ene og alene på bankene."
Jeg omtalte selskapers egenkapitalandel tidligere. Norske banker har ofte ikke mer enn 5% egenkapital, i motsetning til andre bedrifter som gjerne har 10x mer, og ofte enda mer. Grunn til at de kan ha så mye gjeld er at du og jeg og alle skattebetalerne subsidierer bankene med statsgarantier. Det er ingen grunn til at bankene skal ha slike garantier og nyte godt av dette på din og min bekostning. Hvis bankene kan drive sine forretning på likt grunnlag som andre bedrifter, uten statsgarantier, så kan de gjerne klage sin nød. Det kan de derimot ikke. De snylter på samfunnet og beholder profitten selv. I dette tilfellet har de ingenting å klage over. FNO kan ha rett i at politikere og myndigheter skylder på bankene for mye rart. Dette er en del av spillet som tar oppmerksomheten bort fra den reelle debatten: Den debatten jeg fører her nå. Både myndigheter og banker skylder den norske befolkningen å snakke saklig og ærlig. Så langt er det ingen som gjør det. Om det skyldes manglende kompetanse eller vilje vet jeg ikke. Jeg mistenker det er en kombinasjon.

"Norske myndigheter vier mye oppmerksomhet mot virkemidler som skal redusere sannsynligheten for finansiell ustabilitet. De samme myndighetene burde imidlertid også være opptatt av at norskbasert finansnæring skal stå overfor de samme spillereglene som finansinstitusjoner i andre europeiske land. Felles spilleregler i Norden er et minstekrav. Men det er altså ikke tilfellet i dag. Hva synes du om det, Marthinsen?"
En del av spillet i banknæringen over hele verden er å klage sin nød over at "spillereglene" er ulike på tvers av landegrensene. Som følge av dette, og at landenes myndigheter ofte kjemper sin nasjonale banknærings sak i internasjonale fora, så har bankregelverk oftest endt opp med å vannes ut til det alle kan bli enige om, hvilket som regel er lite strenge regler.

Du skal huske på at det ikke er mulig å være best på alt. Vi kan ikke være best på olje, bank, IT, fisk, aluminium, kull, gummi, treforedling, flyproduksjon, kjemikalier, medisiner, osv. Dette er helt greit. Ved å spesialisere seg på det man er best på, har verden utviklet seg til en fantastisk produktiv enhet. Hvis vi ikke kan ha en norskeid banknæring som kan konkurrere mot andre land, uten skattebetalernes subsidier og garantier, så er det kanskje like greit at andre land tilbyr banktjenester til oss. Om banken er hjemmehørende i Latvia, Kamerun eller Norge er ikke det viktige. Det viktige er at tjenesten er best mulig. Hvis vil til og med kan la de smarte menneskene i banknæringen bruke sine egenskaper i andre næringer i landet vårt, f.eks. medisin og IT, så kan det være at disse næringene vil vokse og tilføre samfunnet og verden masse gode tjenester, og økonomisk vekst. Hvis banknæringen er avhengig av skattebetalernes garantier og subsidier for å tiltrekke seg ansatte, så er det kanskje like greit at andre bedrifter uten slike garantier og støtter tiltrekker seg denne arbeidskraften?

"Finans Norge slutter seg til mange av forslagene som gjør banknæringen mer robust, men disse forslagene må også balanseres mot kostnadene som følger med. Hvis vi ikke diskuterer dette på et faglig og analytisk nivå, tar vi virkelig ”sjanser med blodomløpet i økonomien”."
Vel FNO, har vi nå diskutert på "et faglig og analytisk nivå"? Jeg vil tro og mene det. 

Når ikke verken banknæringen eller politikere og myndigheter er vokse nok til å føre en slik argumentasjon, så får det bli opp til perifere bloggere å gjøre jobben. Kanskje det er på tide at Finanstilsynet selv blir voksne nok til å være rak i ryggen og kalle en spade for en spade? Det samme gjelder banknæringen. 

Banknæringen snylter på skattebetalerne, og tilsynet på sin side er kommet inn i en slags symbiose med næringen der det i praksis ikke gjør den jobben det er satt til å gjøre, nemlig regulere bankene slik at ikke samfunnet må bære risikoen for banknæringen. Jeg er generelt ingen stor forkjemper for reguleringer, men når banken har blitt gitt et monopol på å produsere nye penger, så bør det helt klart stilles krav til de. Ta fra de dette monopolet (slik myndighetene absolutt bør gjøre!), så kan vi gjerne diskutere deregulering. Jeg har derimot en sterk mistanke om hva bankene selv vil foretrekke. Ingen vil vel slakte høna som legger gullegget...