Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 31. desember 2013

Godt nytt år

Nok et år med uendelig mye vås fra media, politikere og økonomer er over. Da er det bare å gjøre klart for et nytt. Den siste måneden i 2013 avsluttes med rekord i antall besøkende på The Boom Bust. Det har vært en sakte men sikker kontinuerlig stigende trend i antall sidevisninger fra første dag. Det gleder meg at noen har en interesse av å lese om de tingene jeg skriver om. Fortsatt er det uendelig langt opp til nivået som rosabloggere holder, men så skriver da de også om ting som tross alt er mye viktigere sett med den jevne nordmanns øyne, slik som cupcakes, dagens klesantrekk og fuktighetskremer. En ting kan jeg love deg for det nye året: slikt vil aldri skrives om på The Boom Bust.

Jeg skal ikke komme med noen spådommer for 2014. Det er nok av økonomer og forståsegpåere som gjør det, og det meste er bare tull uansett. Verden består av milliarder av ukjente faktorer som påvirker ting som skjer, og gjør slik jeg ser det at man sjelden kan spå noe med sikkerhet. Likevel kan man forutsi at f.eks. lavrentepolitikk og pengetrykking, det være seg i form av sentralbankenes og/eller bankenes pengetrykking, skaper vridninger i økonomien og ofte prisbobler. 

Hvis du er den type person som setter deg mål for det nye året, har du her et par videoer som kanskje kan være til inspirasjon og/eller ettertanke. Ha en godt nytt år.


mandag 30. desember 2013

AS Norge med kurs rett mot isfjellet

Den norske modellen. Velferdsstaten. Fellesskapet. AS Norge. "Kjært" barn har mange navn, og man kan kalle det hva man vil. En ting er iallefall ganske klart når man ser dagens forside på en av landets mest leste aviser: hvis den representerer hva den jevne borger i dette land er opptatt av så er det norske samfunn og økonomi på samme vei som Titanic var før den havnet på havets bunn, rett inn i isfjellet og et stort økonomisk uføre. Ingen flere kommentarer trengs:


Her er det for alle og enhver å sikre seg mest mulig fra sine medmenneskers skattepenger. Ja, dette er noe du har KRAV PÅ! Som en del av den norske modellen er det din menneskerett. Lønn, pengestøtte, utdanning, medisiner og nye rettigheter, u name it. Det er en verden av velferdsgoder der ute. Alle skal ha, og alle skal få!

For å sitere en av eierne av et suksessfullt norsk børsnotert selskap fra en artikkel i Dagens Næringsliv i dag: "Det var jo god stemning ombord på Titanic. Ingen så faren før det smalt, og selv når de hadde truffet isfjellet tok det lang tid før de innså alvoret."

Om en svakere kronekurs


I tider hvor den norske kronen er sterk målt mot andre lands valutaer kommer det uten unntak store reaksjoner fra representanter for norske bedrifter som er avhengige av eksport av sine produkter til utlandet. Dette fordi en sterk norsk krone vil gjøre deres produkter dyrere målt i en utenlandsk valuta. I media er det blitt en uimotsagt sannhet av en svakere kronekurs er bra for norsk industri og Norge.

søndag 29. desember 2013

The Wolf of Wall Street


31. januar 2014 er det norgespremiere på en film regissert av Martin Scorsese som heter The Wolf of Wall Street. Den baserer seg på boken av samme navn, som er skrevet av og handler om Jordan Belfort og hans opplevelser i finansmiljøet i USA.

lørdag 28. desember 2013

Hva Robert Shillers CAPE forteller oss

Du har kanskje hørt om økonomiprofessoren Robert Shiller. Shiller var en av "ekspertene" som advarte om den amerikanske boligboblen, og som før det igjen i sin bok Irrational Exuberance advarte om at aksjeprisene var sterkt overvurderte i år 2000, på toppen av IT-boblen. De siste årene har han også sett med sterk skepsis på det norske boligmarkedet. Shiller er også kjent for å ha utviklet en måte å vurdere om det amerikanske aksjemarkedet (aksjeindeksen S&P 500) er rimelig, balansert, eller dyrt priset i forhold til hva selskapene tjener av penger.

mandag 23. desember 2013

Federal Reserve har hundreårsjubileum

I dag er det hundre år siden den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, fikk en lovgitt rett og plikt til å styre det amerikanske pengesystemet. Dette var det tredje forsøk på å etablere en slik sentralbank, og med dette fikk man endelig på permanent basis innført et system som hadde som mandat å forhindre finansiell ustabilitet i USA.

Det var representanter for de amerikanske bankene og Wall Street som gjennom sine hemmelige møter på den lille øya Jekyll Island satt sammen utkastet til det som noen år senere ble sentralbankloven, The Federal Reserve Act, og som ble endelig vedtatt av kongressen, senatet og president Woodrow Wilson i 1913.

Den norske sentralbanken ble opprettet i 1816 (i likhet med Federal Reserve ble den norske sentralbanken etablert med private aksjonærer som mottok utbytte fra dens virksomhet.) Inntil 1913 hadde man i Norge i det store og hele ikke opplevd de veldig store endringene i priser på varer og tjenester, men etter 1913 tiltok prisveksten på vedvarende basis. Etter opphevelsen av pengesamarbeidet Bretton Woods 1971 har prisveksten på internasjonal basis tiltatt ytterligere. Den amerikanske sentralbankens innflytelse på priser verden rundt skal nok således ikke undervurderes.

I mine øyne er sentralbankene tidenes julegave til bankvesenet. Under dekke av å sikre finansiell stabilitet til gunst for hele befolkningen fasiliterer sentralbankene en kontinuerlig pengeproduksjon i bankvesenet, som sikrer de store bankenes videre eksistens og profitt, men som samtidig vanner ut kjøpekraften for pengene som hvermansen fra før av har på sine bankkontoer. I tillegg er det mitt syn at man aldeles ikke har blitt sikret finansiell stabilitet, slik hensikten var og er.

Denne julen er en fin anledning til å tenke litt ekstra godt gjennom sentralbankenes rolle i samfunn og økonomi. Det er delte meninger om dette, og man kan jo mene hva man vil, men man skylder seg selv å i det minste ha grunnkunnskap om hvordan dagens pengesystem fungerer.

torsdag 19. desember 2013

Mexico åpner opp oljesektoren


Her er en i mine øyne stor nyhet fra Mexico. Der har landets myndigheter nylig vedtatt en stor reform av olje- og energisektoren som har til hensikt å åpne den opp for utenlandske investeringer. For noen virker kanskje dette litt lite interessant, men når man vet hvor viktig olje og energi er for verden, så har ting som skjer innen denne sektoren stor betydning.

Storbritannias tidligere statsminister advarer om ny økonomisk krise

Storbritannias tidligere statsminister og finansminister, Gordon Brown, advarer i et innlegg i The New York Times om at man ikke lærte noe av den forrige finanskrisen, og at vi nå står overfor en ny økonomisk krise. Her er et utdrag av hans innlegg fra New York Times:

Stumbling Toward the Next Crash

 LONDON — In early October 2008, three weeks after the Lehman Brothers collapse, I met in Paris with leaders of the countries in the euro zone. Oblivious to the global dimension of the financial crisis, they took the view that if there was fallout for Europe, America would be to blame — so it would be for America to fix. I was unable to convince them that half of the bundled subprime-mortgage securities that were about to blow up had landed in Europe and that euro-area banks were, in fact, more highly leveraged than America’s.
Despite the subsequent decision of the Group of 20 in 2009 on the need for rules to supervise what is now a globally integrated financial system, world leaders have spent the last five years in retreat, resorting to unilateral actions that have made a mockery of global coordination. Already, we have forgotten the basic lesson of the crash: Global problems need global solutions. And because we failed to learn from the last crisis, the world’s bankers are carrying us toward the next one.

tirsdag 17. desember 2013

mandag 16. desember 2013

Boligprodusentene med krav til myndighetene


I dag kom det tall som viste at nyboligsalget falt med 39% i november sammenlignet med samme måned i fjor. Igangsettingen av nye boliger var ned 43% for samme periode. Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, sier til media at det er lenge siden man har sett så negative tall og at dette er dramatisk. Han krever nå at myndighetene gjennomfører tiltak for å bedre på situasjonen (bedre i deres øyne så klart.) "Vi har...rettet en kravliste mot myndighetene," sier Jæger. Han er ikke snau denne mannen, for her skal du få se hva han og boligprodusentene nå krever.

Menneskerettigheter og pengesystemet satt i sammenheng


Dette innlegget har jeg lenge tenkt på å skrive, men av ulike grunner utsatt. En av hovedgrunnene var at jeg følte at et kort blogginnlegg ikke vil utøve tilstrekkelig rettferd til den teksten jeg skal omtale. Nå har jeg utsatt dette alt for lenge, og tiden er inne.

Jeg har selv tidligere ofte skrevet om hvordan jeg mener dagens pengesystem er til ugunst for de fattigste blant oss, og til berikelse for de mest bemidlede. For den jevne nordmann er nok dette en fullstendig uforståelig tanke, og selv min begrunnelse slik den fremkommer i alle de innleggene jeg skriver vil nok være lite fordøyelig gitt de fleste menneskers nåværende tankesett. 

For vel et halvt år siden mottok jeg en oppgave som i 2010 ble levert av Håkon Nordskog Jacobsen som del av et masterprogram i menneskerettigheter ved juridisk fakultet ved UiO. Han hadde i forkant av dette utviklet en tankegang som (uten at han visste det) lå tett opp mot den økonomiske teorien fra den østerrikske skole, og senere til sin glede kommet over litteraturen som er produsert av personer som Murray Rothbard, Ludvig von Mises, Henry Hazlitt og Friedrich August von Hayek.

Oppgaven trekker en kobling mellom pengesystemet, menneskerettigheter og miljøet vårt, og er slik jeg ser det en særdeles flott og korrekt fremstilling av sammenhengen mellom dagens pengesystem og økende (urettmessige) ulikheter i samfunnet vårt.

Hovedmålet med oppgaven er å peke på et sentralt og ofte oversett aspekt blant dem som studerer global urettferdighet. Selv om årsakene til den åpenbare skjevfordelingen er mange og varierte er det i utgangspunktet nokså forunderlig at noe så sentralt som dagens bank- og pengesystem svært sjelden er en komponent i de forklaringsmodellene som settes opp. Det tas i bunn og grunn for gitt at dagens system er det beste blant alle potensielle verdener. Videre ønsker forfatteren å bidra til at andre skal oppdage gleden ved å studere økonomi via Murray Rothbard, Henry Hazlitt, og deres likesinnede.

Tekstforfatteren forsøker altså å rette fokuset mot det han mener er en elefant i rommet, nemlig pengesystemets konstruksjon. Ikke ubetimelig bemerkes det at menneskerettighetsmiljøet kan trenge en liten eye-opener og innsse at dette er viktig for deres prosjekt:
"As the life blood of our economies, it should be understood that the institution of monetary currency is highly central not only to the attainability of the goals and rights enshrined in the 2nd Article of the UN Covenant on Economic Social and Cultural Rights, but also that our medium of exchange is a matter properly addressed within the interrelated and interdependent civil liberties. Whether we bring into mind the recent hyperinflation in Zimbabwe, the bank triggered downfall of the Icelandic economy, the talk of a possible break-up in the European monetary union or any other historical monetary crisis; it should be clear that we all want and need our currencies to be of a certain quality - in a general sense, we want sound money.”
Jeg var i kontakt med en økonom ved Ludvig von Mises Institute i USA, Mark Thornton (mannen som til eksempel ble sitert i norske medier da han skrev teksten "The Oslo housing bubble syndrome"), for å få han til å lese oppgaven og gi meg sitt syn på dens innhold. Hans tilbakemelding var "I have seen this paper before and believe he is correct. At the least he should self publish an ebook (and give away a bunch of free copies) and print on demand version and see what comes of it."

Mark Thornton har altså satt sitt "seal of approval" på oppgaven. Jeg gjør så absolutt det samme. Jeg vil anbefale deg å lese den ved ledig stund. Jeg gir deg: "ALCHEMY or HUMAN RIGHTS IN THE CONTEMPORARY MONETARY LANDSCAPE - HOW FIAT CURRENCIES AND FRACTIONAL-RESERVE BANKING PROMOTE GLOBAL INEQUALITY AND UNSUSTAINABLE CONSUMERISM."


Innledningen lyder som følger:
"The issues of global poverty and inequality cannot be properly addressed without thoroughly taking into account the financial super-structures of the world. This essay presents a deductive line of reasoning that aims to convey how the reigning international regimes of fiat monies combined with fractional-reserve banking promote economic inequality, both in and between nations, while simultaneously enabling a culture of consumerism that is both economically and environmentally unsustainable. It is argued that the inequitable conditions within the globalized economy are an implied result of the inflationary nature of the contemporary financial-system, and that these structural tendencies should be addressed by returning to full-reserve banking, while simultaneously abandoning fiat-currencies. While full-reserve banking does not necessitate a metallic monetary standard, it is shown that the recognized goals of financial stability and politically insulated money are most properly ensured by returning to an internationally recognized commodity-standard. The broader argument presented is implied in the above: Through accepting and upholding the contemporary financial structures, modern nations cannot be seen as acting in compliance with their obligations under the UN Charter to promote the economic and social advancement of all peoples. Through investigating our contemporary institutions of money and banking, this essay is an attempt at exposing the monetary aspects of how global wealth-disparities occur and why they necessarily do so."

I disse dager snakker flere og flere politikere, filantroper og andre om økende ulikheter i samfunnet vi lever i. Skylden plasseres som regel på de rikeste, toppledere, «bankene», «Wall Street», osv. Det blir et stadig større fokus på dette, og enkelte grupper ser ut til å føle at de «eier» det moralsk riktige synet i denne debatten og svaret på hvordan man skal gjøre noe med de økende forskjellene. Selv er jeg ikke av den oppfatning at ulikheter mellom mennesker nødvendigvis er en dårlig ting. Snarere tvert i mot så mener jeg at det er veldig bra at mennesker ikke er like. Ulikheter, enten dette f.eks. er i form av personlige egenskaper eller formue, vil alltid eksistere. Slik er livet. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Det jeg derimot misliker er når måten vi har bygd opp vår økonomi og vårt finanssystem på er til ugunst for den jevne borger, og kanskje spesielt til ugunst for de fattigste blant oss. De som sitter nærmest gullkalven (pengeproduksjonen i bankvesenet) er tjent med dagens system, og de som sitter lengst unna sitter igjen med regninga. Jeg tror bestemt at man ikke vil få gode resultater av å forsøke å innføre mer reguleringer, høyere skatter og nye lover for å redusere fattigdom. Snarere tvert imot. Jeg mener man må fokusere mer på det som forfatteren av denne oppgaven har gjort. Derfor var det en stor glede for meg å lese denne teksten, og jeg håper andre vil gjøre det samme. 

Det er slik jeg ser det særdeles viktig å forsøke å forstå økonomi og måten økonomien fungerer på (eller ikke fungerer på.) I mine øyne har dette nemlig innvirkning på alt som skjer rundt oss på en eller annen måte. Jeg vil avslutte med å gi en stor honnør til oppgavens forfatter. Godt jobbet Håkon!

torsdag 12. desember 2013

PSA Peugeot Citröen møter veggen

Noen kaller meg pessimist. Jeg velger heller å se på meg selv som en realist. 2. mars 2012 skrev jeg følgende på min Facebook-profil:
Når går PSA Peugeot Citröen konkurs? Først var det antydninger fra ledelsen om at de ville delta i ECBs LTRO versjon 2. (Ja, tro det eller ei, bilfabrikanter får også penger fra ECB nå!!) Så rapporterte de meget svake tall for 2011, annonserer salg av flere eiendeler, og skalerer ned forsknings- og utviklingsaktiviteter. Deretter varsler de en ny emisjon på EUR 1 mrd., hvor GM vil delta, og til slutt vil sitte igjen med 7% av selskapet. I dag kommer nyheten om at Moody's nedgraderer selskapets kredittrating til "junk". Skal man gjette på at de ender i skifteretten eller blir kjøpt opp for slikk og ingenting innen et par år kanskje...
Nå, 1 år og 9 måneder senere kan vi lese at PSA Peugeot Citroën er i fare for å gå konkurs og ser ut til å bli kjøpt opp:


Jaja, sånn er det med realisme. Man kan sjelden time ting perfekt, men man kan forutsi at ting vil skje før eller siden. I dette tilfellet kan det det faktisk se ut til at jeg timet det ganske bra også.

Bail-ins, innskuddsgarantier og engangsskatter

I disse dager kjemper norske myndigheter og finansminister Siv Jensen for å beholde den særnorske innskuddsgarantien på NOK 2 millioner. EU har innført en felles maksgrense for innskuddsgarantien på EUR 100 000. Dette er ca. NOK 830 000. Samtidig som dette skjer, foregår det noe annet veldig viktig i EU i disse dager. EUs medlemsland har nemlig nettopp blitt enige om et såkalt "bail-in" regelverk.

Dette regelverket, som trer i kraft 1. januar 2016, vil regulere hvordan banker som går konkurs skal avvikles. Kort fortalt så er hensikten å fjerne risikoen for skattebetalerne, slik at de som må ta tapet ved bankkonkurser er de som har aksjeeierskap i banken, som har lånt banken penger gjennom å investere i bankens usikrede obligasjoner, og sist men ikke minst, de som har penger på konto i banken.

Nettopp det siste punktet gjør Norges forhandling om innskuddsgarantien interessant, fordi innskudd utover det beløp som garanteres av innskuddsgarantiene vil stå i fare for å gå tapt ved en bankkonkurs. Med EUs regelverk vil man altså risikere tap på beløp over det som i dag tilsvarer NOK 830 000. Bail-in regelverket vil likevel ikke dekke alle tap en bank kan ende opp med, og skattebetalerne vil slik jeg har forstått det stå utsatt til hvis tapene er større enn grovt regnet 1/10 av bankens totale eiendeler.

Som jeg har skrevet om tidligere så er hele innskuddsgarantien slik jeg ser det total idioti. Innskuddsgarantien gjør at folk er likegyldig til hvilken bank de plasserer pengene sine i. De vet de sikres uansett hvis det går galt. De har ingen incentiver til å gjøre undersøkelser av om banken deres er solid og skikkelig. Det er i og for seg greit å ha skikkelige forsikringer for bankinnskudd, men ikke slik staten gjør det. Innskuddsgarantiene har nemlig kun dekning for ca. 1,5% av de innskudd de skal garantere. Hvis det blir tap utover dette er det ikke mer penger igjen i fondene som skal sikre disse bankinnskuddene. Til alt overmål er de nåværende eiendelene i fondene plassert i statsgjeld. Jeg har omtalt dette i flere tidligere innlegg, f.eks. i Murray Rothbard om bankene: "They ain't got the money!":
Per 31.12.2011 hadde fondet altså ca. 1,58% av alle innskuddene det skal garantere for. Det har nå gått over ett år siden disse tallene var riktige, men kravet til fondet er som nevnt kun at det dekker 1,5% av alle forpliktelser, så fondet vil ikke ha særlig mer enn dette i dag heller.
Hva gjør Bankenes Sikringsfond med pengene det har da? Jo, de plasserer de i statsobligasjoner, slik man ser i mange andre land i Europa.
Hvis et banksystem kommer i krise, og staten sannsynligvis dras delvis med, så er pengene sikret i statsgjeld? Ganske spesielt må jeg si. Men, så klart, statsobligasjoner er jo det sikreste av det sikre... 
Jeg synes det er bedre at de som har aksjeeierskap i en bank, som har lånt ut penger til en bank gjennom å investere i dens obligasjoner, og de som har lånt pengene sine til banken som bankinnskudd (ja, det er dette du gjør når du setter penger på kontoen din) taper pengene sine når en bank går konkurs, enn at staten skal redde banken og bruke skattebetalernes penger på dette. Dessverre er det knapt noen vanlige folk som i dag forstår at bankene lager penger (kreditt) ut av løse luften og ikke har dekning for alle pengene de har laget. Derfor vil mange intetanende og uskyldige mennesker risikere å miste sine penger når en bank går konkurs. Men, eneste måten å lære seg om virkeligheten på er at man lar disse menneskene ta tapene. Først da vil folk våkne opp og stille spørsmål ved hvordan bankene opererer. No pain, no gain.

En ting bør man huske på. Hvis norske banker kommer i store problemer, og den norske økonomien møter store utfordringer, så skal du ikke se bort i fra at Norge vil forsøke å svekke kronen mye. Din kjøpekraft vil da svekkes potensielt betydelig. Da hjelper det heller ikke ha kontanter liggende hjemme i tilfelle en bank går konkurs. Kontantene vil miste sin verdi med et politisk pennestrøk. I slike tilfeller kan det være lurt å på forhånd ha sikret seg ved å ha noen av sine eiendeler i ulike former for utenlandske aktiva. Ting som f.eks. gull og sølv kan heldigvis ingen regjering devaluere.

Det du også må huske på er at du ikke kommer til å få noen som helst advarsel om at en devaluering av den norske kronen vil finne sted, eller dersom noen andre statlige krisetiltak som f.eks. en engangsskatt skulle forekomme. Som jeg på min Facebook-side har gjort oppmerksom om tidligere så har det internasjonale pengefondet IMF faktisk allerede luftet tanken om en engangsskatt hvis staten får problemer. I en rapport de nylig laget poengterte de at dette eventuelt må gjøres før noen skjønner hva som er i ferd med å skje slik at ingen kan gjemme unna sine verdier:
The sharp deterioration of the public finances in many countries has revived interest in a “capital levy”— a one-off tax on private wealth—as an exceptional measure to restore debt sustainability. The appeal is that such a tax, if it is implemented before avoidance is possible and there is a belief that it will never be repeated, does not distort behavior (and may be seen by some as fair).
Du får det ikke mer i klartekst enn dette. At de faktisk i det hele tatt skriver om det i sin rapport er smått utrolig. Slik jeg ser det gjør du ikke deg selv en tjeneste ved å ha full tillit til at staten skal redde deg ved en økonomisk krise. Enkeltindivider som deg og meg og alle andre vil ofres på "fellesskapets" alter ved enhver krise. Det er nemlig slik enhver politiker tenker. De tenker at dette såkalte "fellesskapet" (hva nå enn det er i deres øyne, for "fellesskapet" utgjøres jo rent faktisk av alle landets borgere) må prioriteres på bekostning av enkeltindivider. Hvis du tror noe annet så lever du slik jeg ser det i en verden hvor enhjørninger springer langs slettene og hvor regnbuen til enhver tid svinger seg over himmelen. Dette er en fantasiverden du isåfall for din egen del bør komme deg ut av først som sist.

tirsdag 10. desember 2013

Det beste intervjuet jeg har sett med Peter Schiff

Her er et nytt intervju med Peter Schiff. Det varer over en time, men er slik jeg ser det absolutt verdt å se gjennom. Her får han snakke ut i fred og ro, og spørsmålene fra verten er intelligente og innsiktsfulle. Slike intervjuer er sjelden vare. De snakker om reguleringers hemmende effekt på økonomi og samfunn, demokratiets svakheter, Bitcoins ulemper (og til dels fordeler), gull, markedsøkonomi (og mangel på det som sådan), politikk, opptøyer og demonstrasjoner mot Wall Street, hvordan utviklingen i samfunnet vil være fremover (Schiff tror utviklingen vil bli verre før den blir bedre), og mye mer. Han sier bl.a. at han ikke ønsker en resesjon som sådan, men mener en resesjon faktisk vil være til det bedre for økonomien på sikt, og derfor er å foretrekke nå istedenfor å utsette problemet.

Jeg merker at jeg er veldig enig i mye av Schiffs tankegang. Du kan se intervjuet selv og gjøre deg opp din egen mening.

En annen skikkelse du kanskje vil dra kjensel på i videoen er Alessio Rastani, eller mannen som på direktesendt BBC til vertens delvise forskrekkelse sa at "This economic crisis is like a cancer. If you just wait and wait, thinking this is going to go away, just like a cancer its going to grow and its going to be too late. What I would say to everybody is, get prepared. It is not a time right now [for] wishful thinking that the government is going to sort things out. The governments do not rule the world, Goldman Sachs rules the world."




Rastani og Schiff er begge opptatt av å få flere folk til å forstå hva som skjer i økonomien og samfunnet. Ja, de forsøker å tjene så mye penger de kan (og det er det overhodet ikke noe galt i), men slik jeg ser det er de faktisk genuint opptatt av å spre det de ser på som et riktig og viktig budskap, og reiser derfor rundt for å snakke så mye de kan om dette. Norge kunne trengt noen slike mennesker, for her i landet fores vi kontinuerlig med sosialistisk propaganda og løgner fra nær sagt alle politikere og økonomer, og i alle medias distribusjonskanaler. Det ser ut til å være et krav at for å slippe til i media så må man enten være lobbyist, sjevøkonom eller maktkåt politiker. En ting kan jeg love (eller advare om, alt etter hvordan du ser det), slikt vås som sjevøkonomer og politikere til stadighet lirer ut av seg vil du aldri finne her på The Boom Bust. Aldri.

Her er intervjuet med Schiff (og Rastani):

Sjevøkonom snakker fornuft om Husbanken


Som regel synes jeg det er litt irriterende å lese finansnyheter. Det står så mye tøvete der. Nå kom jeg over en artikkel som var alt annet enn irriterende. Den var befriende god, med noen sjeldent fornuftige utspill fra en sjevøkonom. Harald Magnus Andreassen fra Swedbank uttaler seg til NA24 om Husbankens rolle i Norge. Hans poenger er i mine øyne særdeles berettigede.

fredag 6. desember 2013

Rentelærdom fra 1930-årene

Jeg leser litt i en bok fra 1966 som heter Norges Bank gjennom 150 år. Dette er en bok jeg kom over for en tid tilbake som slik tittelen sier tar for seg sentralbankens historie. Historie er noe som jeg synes er veldig interessant. Hva var det Mark Twain sa? "History doesn't repeat itself, but it does rhyme." I anledning at Norges Bank holdt renten uendret i gårsdagens rentemøte så var det en del snakk om dette i media, og enkelte sjevøkonomer synes det var forferdelig at renten ikke ble satt lavere:


Denne sjevøkonomen over alle sjevøkonomer etterlyste på forhånd rentekutt. Dagens rentemøte ble således en gedigen skuffelse for han. "Nå må det snarlig komme en krisepakke fra Siv Jensen og Finansdepartementet," sier han etter sentralbankens avgjørelse. Her er åpenbart en større stat og mer pengebruk løsningen, akkurat slik det var under finanskrisen, hvorpå man dessverre så at den økte offentlige pengebruken, som egentlig skulle være midlertidig, forble permanent. Jeg skrev om dette i innlegget Politikernes "midlertidige stimulansepakker", og hvordan man bør håndtere økonomiske kriser

Tilbake til snakket om at Norge må ha lavere rente. I boken jeg nå leser fant jeg et interessant avsnitt om perioden på 1930-tallet. Dette var som kjent for mange utfordrende tider i mange land. Her er sitatet:
"Den generelle tendens til nedgang i diskontoen i 1930-årene tyder på at pengemarkedet var lett og at man gjennom en stadig lavere diskonto ønsket å avhjelpe presset under depresjonen ved å gjøre adgangen til lån lettere. Det ser ikke ut til at den meget lave diskonto virket i den ønskete retning. Diskontopolitikken i de første 1930-årene er et skoleeksempel på at det hjelper lite å gjøre lån billigere når tilliten til framtiden er borte." 

onsdag 4. desember 2013

Janet Yellens arvtaker?


Bildet over er kanskje det nærmeste vi kommer deflasjon og tapering fra den amerikanske sentralbanken på en stund. Den stadig lavere høyden på sentralbanksjefene korrelerer ganske greit med den stadig lavere renten i sentralbanken. Kanskje mindreverdighetskomplekser fører til en iboende trang til å vise hva man duger til å pengepolitikken?

Om jeg kan tillate meg selv å for et øyeblikk være linjaløkonom, og ekstrapolere denne trenden i et forsøk på å spå hvem som omsider vil etterfølge den påtroppende sentralbanksjefen Janet Yellen: kan dette bli en potensiell kommende amerikansk sentralbanksjef?

En motivasjonsboost

Noen ganger kan man ha godt av å være mer bevisst på å tenke positivt. Hverdagen vår fylles med informasjon og nyheter fra alle kanter. Det meste er negative nyheter. Naturkatastrofer, sykdom, dødsfall, demonstrasjoner, ulykker, krangling, osv. Hvis alt man hører og ser er negativitet kan dette påvirke hvordan vi tenker og oppfører oss. Jeg skal være den første til å innrømme at en del av det jeg skriver om på denne bloggen er til dels negativt vinklede artikler (selv om jeg vel tenderer til heller å kalle de kritisk vinklede.) Derfor kan jeg nå anbefale deg en video som du kan lytte til om morgenen eller når du måtte ha lyst til det, og som kan bidra til å flytte tankene dine over til å bli mer positive. Her er 100 måter å motivere deg selv på. Ha en strålende dag videre!

tirsdag 3. desember 2013

Bill Gates kom til Norge for en god grunn

For vel to uker siden var Bill Gates på en kort visitt innom Norge. Her møtte han bl.a. statsminister Erna Solberg, og overøste henne og det norske folk med komplimenter. Han kom også med en oppfordring:
Til Solberg sa Gates bl.a. følgende:
"Bill og Melinda Gates-stiftelsen og den norske regjering har et godt samarbeid om en rekke livsviktige og livreddende tiltak, fra forskning som finner nye løsninger i behandlingen av noen av de farligste sykdommene, til ordninger som sikrer at denne behandlingen når dem som trenger det mest.  Særlig er jeg glad for den norske regjerings støtte til GAVI, GFATM Global-fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og til arbeidet med å sette inn det siste støtet for å utrydde polio. Dette er noen av de smarteste bistandsinvesteringene som finnes."
Du vet, når en mann av dette kalibret kommer innom lille avsidesliggende Norge, og lirer av seg komplimenter og oppfordringer, så har han en klar agenda, og den kan sies med tre ord: penger, penger og penger.

I dag kom så denne nyheten fra den nye regjeringen om følgende:
Regjeringen har besluttet en vesentlig opptrapping av Norges innsats mot aids, tuberkulose og malaria. Til tross for positiv fremgang, blir mange millioner mennesker over hele verden hvert år smittet av disse sykdommene. Norge vil derfor bidra med 1,7 milliarder kroner til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria for treårsperioden 2014-2016. Det er en økning på mer enn 25 prosent fra perioden 2011-2013.
Jackpot! Gates slo home run! Ka-ching! 1700 nye millioner skal ut av skattebetalernes lommer, og ut til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria i løpet av de neste tre årene.

Jeg stiller ikke spørsmål ved formålet. Det er sikkert bra, nobelt og barmhjertig. Men her snakker vi om å ta skattebetalernes penger, 1700 millioner i antallet, og dele ut til formål noen politikere finner prisverdig? Det er veldig mye penger! Det er drøyt synes jeg. Nissen kom tidlig i år for Bill Gates.


søndag 1. desember 2013

Mens vi venter på boligprisutviklingen i november

Jeg ble gjort oppmerksom av en leser på en nettside som heter boliga.no. Her vises boliger som er til salgs via meglere i Norge nå. Det fremkommer også prishistorikk som registrerer hvilken pris boligene annonseres til i boligannonsene, og dersom den annonserte prisen endres, hva den nye prisen er.

Jeg har aldri brukt denne nettsiden tidligere, og skal ikke gå god for hvor riktig bilde dens statistikk viser, men gitt at den viser riktig informasjon og er representativ for hva som skjer i boligmarkedet, så viser den en interessant utvikling. Jeg har gjort noen raske søk i ulike byer i alle deler av landet, og i alle tilfeller er det nesten utelukkende snakk om priser som er satt ned, og da som regel med mellom 5 og 8 prosent poeng. Noen steder er det mer, noen steder mindre. Som oftest er dette prisendringer som er registrert i perioden oktober og/eller november.

Akkurat nå sitter nok flere sjevøkonomer klare med sin linjaler, for i morgen kommer det tall for prisutviklingen i november fra Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), og da skal økonomene vise sine evner til å ekstrapolere nye linjer slik at de kan fortelle massemedia om hvordan fremtiden skal bli. Linjaløkonomenes linjalklubb har allerede "eminente" medlemmer som Steinar Juel, Trygve Hegnar, Roger Bjørnstad og Frank Jullum. Jeg vil tro den får noen nye medlemmer i løpet av uken som kommer. Der er mange potensielle kandidater.


Og mens vi er inne på boligpriser, la oss koste på oss litt humor:

God dokumentar om Kina

Jeg har nå sett ferdig en lang dokumentar om Kinas samfunn og økonomi. Det var en veldig interessant dokumentar, som gav et innblikk i Kina og hvordan deres samfunn har utviklet seg i en kapitalistisk retning. Den viser vanlige menneskers hverdag på landsbygda og i byene. Den viser situasjonen for de rikeste og de fattigste. Den viser hvordan mange mennesker jobber knallhardt for å få en bedre fremtid.

Hvem betaler for Finanstilsynet

Finanstilsynet er den institusjonen som skal være en uavhengig aktør som regulerer finansmarkedet. Det er jo i denne sammenheng litt ironisk at alle inntektene for Finanstilsynet kommer fra aktørene i finansnæringen. Som de selv sier det i sin årsmelding for 2012:
Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynslova § 9 dekte av institusjonar som er under tilsyn i budsjettåret. Stortinget vedtek derfor ei inntektsløyving som er lik utgiftsløyvinga. Etter lova skal utgiftene fordelast på dei ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet.
Fra årsmeldingen:



Hva er det man sier? Follow the money? Litt av en symbiose denne finansnæringen og regulatorene lever i må jeg si. Bankene betaler for reguleringen, som igjen innfører stadig mer detaljstyrende regelverk, som igjen gjør finansnæringen til en særdeles beskyttet industri, som igjen sikrer bankene vedvarende profitt, som betaler for mer regulering, osv. Det er kanskje ikke så rart at tilsynsmyndighetene har utviklet Stockholmsyndromet.

Hvordan vesten gikk konkurs - del 2

Her er andre del av BBC dokumentaren How The West Went Bust. Den første delen skrev jeg om i et innlegg for kort tid siden. Dokumentaren handler om hvordan Storbritannia og vesten havnet i de økonomiske problemene de nå befinner seg i. Sjefen i Tullett Prebon (det samme firmaet som stod bak denne gode rapporten om USAs såkalte økonomiske vekst), Terry Smith, sier at "I think the people in the street have figured out that the game is up."

   

Lenge leve velferdsstaten

Her er en video hvor du hører et utdrag fra et radioprogram i USA der en kvinne ringer inn og forteller om hvordan hun lever på velferdsprogrammer, slik at hun kan sove lenge om morgenen, kose seg med venner og røyke hasj når det passer henne. Det er veldig trist og skremmende.

Dette gjelder nok ikke bare i USA. Slik er det utvilsomt med mange i Norge også. Dette kan man si uten å gjøre grundig forskning på det, for så lenge det er mulighet til å skaffe seg gratis penger fra staten, så vil mange mennesker gjøre nettopp dette. Det er forståelig at folk gjør dette. Det er faktisk helt logisk. Så klart vil mange mye heller slappe av og få gratis penger enn å gå på jobb hver dag.

Ethvert system som fasiliterer slikt vil ende opp med å utnyttes. Derfor må man endre systemet slik at ikke det kan deles ut gratis penger som skattebetalerne og ærlige hardt arbeidende mennesker må gjøre opp for. Dette vil så klart ikke skje, for umoralske og maktkåte politikere vil ved enhver mulighet forsøke å kjøpe folks stemmer ved å tilby "gratis goder." Gratis, i den forstand at noen får godene, og andre må betale for de. Det er trist men sant.


Jon Hustad har et poeng i sitt nylige intervju i NA24 hvor han sier at "Hvis insentivsystemene vedvarer lenge nok, gjør det noe med folks moral." Det var vel Margaret Thatcher som sa at sosialisme fungerer helt til man har brukt opp andre menneskers penger. Det er i mine øyne mye sant i dette. 

Ron Paul vs. Paul Krugman

En kort video med sitater som illustrerer disse to personenes totalt ulike syn på økonomi:

Norges Bank med nye pengesedler

For noen dager siden meldte sentralbanken at de jobber med å utarbeide nye pengesedler. Temaet for sedlene skal være sjøen. Økonominettstedet E24 er så flinke å gi sine lesere "innsiktsfull journalistikk" ved å informere de om at "Det lages ikke nye pengesedler i tide og utide. Den nye serien med pengesedler er bare den åttende i rekken, og Norges Bank ønsker at den skal ha motiver som viser havets betydning for velferdsutviklingen i Norge. " Ja, de kunne iallefall ikke laget bilde av sentralbanken for å illustrere hvem/hva som har hatt betydning for velferdsutviklingen i Norge. Hav > Norges Bank.

Sentralbanken argumenterer også med at det er viktig med nye sedler som sikrer bedre mot forfalskninger. Du vet, staten hater konkurranse i forfalskning av penger. Kun sentralbanken og bankene i Norge har lov å lage norske kroner ut av løse luften. Bankene lager ca. 97% av alle norske kroner, og resten kommer fra sentralbankens seddel- og myntprodusenter. Jeg minner om at pengene våre i dag hovedsaklig har en verdi fordi de opprinnelig var sikret i edelmetaller og fordi staten har lovfestet at vi må bruke norske kroner.

Når det gjelder penger, kunst og motiver, så er denne videoen ganske flott:

Indias fattige lider under høy inflasjon

India har de siste måneder opplevd sterke prisøkninger, og spesielt mat har blitt veldig dyrt for folk. Løk, som er særdeles viktig for indiske husholdninger, har hatt en voldssom prisøkning (men har de siste to uker falt i pris med ca. 50%.) En ny undersøkelse viser at inderes inntak av næringsrik mat har falt med ca. 40% pga. de høye matvareprisene. Fra Firstpost:
The spiralling inflation has forced homemakers to tweak their budgets, slashing consumption of nutrient-rich food by almost 40 percent, a survey by an industry chamber said here Sunday.
The Assocham survey claimed that nearly 72 percent of lower middle-class families covered by the survey said they have been forced to squeeze their budgets for fruits, vegetables and milk because of consistently high retail prices. The survey was conducted on 2,000 housewives and 1,000 working people. 
En representant for de som utførte meningsmålingen sier at "The price rise of essential commodities and expenses on other necessities like education, transport and health have stayed higher than the pace at which earnings have increased, making life difficult for the poor, lower income and even middle class families.

Tilbud og etterspørsel av slike matvarer har åpenbart mye å si for prisen på de. Produseres det f.eks. veldig lite løk så vil sannsynligvis prisene stige. Det man likevel ikke må glemme er at kredittvekst (pengeproduksjonen i bankvesenet) har mye å si for hvor mye priser stiger. I India har pengemengden (M3) økt med rundt regnet ca. 400% siden 2003. Det er veldig mye nye penger som har kommet i omløp i det indiske samfunnet. 

Det er nå litt over ett år siden jeg skrev om en 21-åring i India som tok sitt eget liv på grunn av prisøkningene i landet. I selvmordsbrevet stod det bl.a. at "No person is responsible for my death. The only reason is mahangai." Mahangai betyr inflasjon. Lovnader fra myndigheter og sentralbanker om at prisveksten er lav og under kontroll hjalp denne personen lite. Økonomen Murray Rothbard har sagt det slik i boken Making Economic Sense
"And while Establishment economists, statisticians, and financial experts keep proclaiming that “inflation has been licked,” that “structural economic factors preclude a return to inflation,” and all the rest of the blather, all consumers know in their hearts and wallets that the prices they pay at the supermarket, at the store, in tuition, in insurance, in magazine subscriptions, keep going up and up..." 
Murray Rothbard forklarer i sin bok What Has Government Done To Our Money hvorfor fattige ofte kommer dårligst ut av inflasjon:
"As the new money spreads, it bids prices up—as we have seen, new money can only dilute the eff ectiveness of each dollar. But this dilution takes time and is therefore uneven; in the meantime, some people gain and other people lose. In short, the counterfeiters and their local retailers have found their incomes increased before any rise in the prices of the things they buy. But, on the other hand, people in remote areas of the economy, who have not yet received the new money, find their buying prices rising before their incomes. Retailers at the other end of the country, for example, will suffer losses. The first receivers of the new money gain most, and at the expense of the latest receivers. Inflation, then, confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest. 
The latecomers—the ones stuck with the loss—are often called the “fixed income groups.” Ministers, teachers, people on salaries, lag notoriously behind other groups in acquiring the new money. Particular sufferers will be those depending on fixed money contracts—contracts made in the days before the inflationary rise in prices. Life insurance beneficiaries and annuitants, retired persons living off pensions, landlords with long term leases, bondholders and other creditors, those holding cash, all will bear the brunt of the infl ation. They will be the ones who are “taxed.”"
Her i Norge er forresten statens og sentralbankens uttalte mål at det skal produseres så mange nye penger at prisene på varer og tjenester stiger med 2,5% hvert år. Takk Norges Bank. Vi er alle veeeldig takknemlige for at pengene våre blir mindre verdt for hvert år som går.

Hvis du vil lese utfyllende om hvorfor inflasjon (pengeproduksjonen i bankvesenet) er til skade for samfunn og økonomi kan du lese innlegget Inflasjonens effekt på samfunnet og økonomien.

Island innfører gjeldslette

Islandske myndigheter har nå bestemt seg for å ettergi boliglån for mange av landets innbyggere som har indekserte boliglån. I tillegg vil de gi skatteinsentiver for at folk skal bruke av pensjonssparingen for å betale ned mer på boliglånene sine. Gjeldsletten utgjør opp til tilsvarende ca. NOK 200 000, og de årlige skatteinsentivene kommer i tillegg. Fra den islandske regjeringen:
The Icelandic government today announces an action plan aimed at reducing the country's housing debt. Firstly, the principal of indexed housing mortgages is to be written down and, secondly, tax breaks are proposed for private pension savings contributions originating after the action is implemented. It will be possible to apply private pension savings to reduce the mortgage principal; this route will be open to all housing mortgage holders regardless of the form of their mortgage.
Indexed housing mortgages will be written down by an amount equivalent to the indexation increase exceeding 4.8% which occurred during the period from December 2007 to August 2010. This is equivalent to a 13% adjustment to the consumer price index (CPI) used for indexation. The maximum amount of the write-down per household will be ISK 4 million. 
Those households with housing mortgages can use payments which would otherwise go to a private pension fund to pay down their housing mortgages. The Treasury will waive income tax on the wage earner's contribution of up to 4% together with the employer's contribution of up to 2%, if these funds are used to repay the principal of housing mortgages. The maximum tax exemption will be ISK 500,000 per annum. This remedy will apply for three years.
Jeg vil personlig ikke bli spesielt overrasket om dette er en type løsning som anvendes i Norge med tid og stunder hvis/når mange nordmenn fraskriver seg ansvar for egne valg og gir bankene skylden for at de tok opp så mye lån som de har gjort.