Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 30. desember 2014

Peter Schiff om oljeprisfallet, gull og oppriktige sentralbanker


I dette intervjuet på finanskanalen CNBC hører vi i sedvanlig stil Peter Schiff kjøre på med sin argumentasjon om at pengetrykkingen i USA har blåst opp alle aktivapriser (utenom gull, kremt kremt...), og at avsluttingen av QE er årsaken til fallet i oljeprisen. Schiff får slik jeg ser det rettmessig ros for å være konsistent i sitt syn. Dette står i sterk kontrast til sjevøkonomer (sic) som snur og vrir på sine meninger for hvert eneste lille økonomiske nøkkeltall som publiseres. De er som en værhane som følger vinden. Å kalle de for økonomer er slik jeg ser det ikke passende. En mer passende tittel er statistikere.

Jeg kjøper ikke selv argumentasjonen fra Schiff om at QE er roten til alt som skjer i markedene, men avslutningsvis kommer han likevel med noe ord som jeg uansett er helt enig i og som jeg har skrevet om tidligere, nemlig at dagens ansatte i sentralbankene sannsynligvis ærlig og oppriktig tror at det de gjør er bra for folk og økonomi. Som jeg skrev i innlegget Revisjon av den amerikanske sentralbanken:
Det er all grunn til å tro at dagens ansatte i sentralbanken(e) har de beste motiver, men de innser nok ikke engang selv hva slags system de jobber i og hvorfor det egentlig ble opprettet: ikke for folket, men for bankene.
Dette er dog en fattig trøst, for få ting er så farlig som gale mennesker som oppriktig tror på sin galskap.


Det er en annen ting Schiff kan ha rett om til syvende og sist, og det er at hele det pengepolitiske eksperimentet vi nå befinner oss i (og sannsynligvis har lenge igjen av) kan komme til å ende med en systemisk valutakrise. Jeg har i flere år skrevet at jeg tror vi vil ende opp med en stor omveltning i verdens pengesystem, og jeg har litt halvseriøst sagt at dette kan skje mot slutten av dette tiåret. Men når og om dette skjer er det så klart ingen som kan spå med sikkerhet. At det kontinuerlige og tiltakende fokuset fra sentralbanker på å vanne ut verdien på sine valutaer og presse rentene til null og til og med til minus vil få konsekvenser få har kunnet se for seg, tror jeg uansett er uunngåelig. 

torsdag 25. desember 2014

Kjipe julegaver illustrerer 1 av 4 måter å bruke penger på


Fikk du enkelte kjipe julegaver til jul? Ting du har lite bruk for og ikke synes er noe fint? Dette er egentlig ikke så veldig rart.

Tenk på at dette var gaver fra folk som faktisk bryr seg om deg, folk som brukte sine egne penger på deg. Dette er en av de fire måtene man kan bruke penger på. Man bruker egne penger på gaver til andre enn seg selv. I slike tilfeller er man som pengebruker rimelig opptatt av at pengene brukes noenlunde fornuftig og på sånn passe bra ting. Man er nesten like påpasselig med bra pengebruk som om man skulle brukt sine egne penger på seg selv. I et slikt tilfelle er man veldig opptatt av å bruke pengene fornuftig på noe som er ganske bra.

I motsatt ende av skalaen finner du to andre måter å bruke penger på. Man kan bruke andre folk sine penger på seg selv. Da er man tilbøyelig til å sløse litt med pengene, men man vil samtidig ha noe bra igjen for pengene man bruker, i og med at det er for seg selv. Tenk deg da videre hvordan penger sløses med og brukes på kjipe ting når folk bruker andre folk sine penger på andre enn seg selv. I dette tilfellet har man ikke selv noe utbytte av pengene, så man er ikke så nøye med hvor mye man bruker og hva de brukes på. Her har du gruppen alle politikerne hører inn under. Politikerne bruker andre folks penger (skattebetalernes penger) på andre enn seg selv. Så om du fikk kjipe julegaver til jul, så skjønner du iallefall hvorfor politikerne bruker skattepengene dine på mye rart og kjipt.

Her er økonomen Milton Friedman om disse fire måtene å bruke penger på.

mandag 22. desember 2014

Økonomen Rogoff vil forby kontanter


I juli skrev jeg et innlegg jeg kalte for Staten HATER kontanter, hvor jeg skrev om hvorfor staten og mange andre argumenterer for å fjerne kontanter fra samfunnet, og hva konsekvensene av dette kan bli. Nå ser jeg at den anerkjente økonomen fra Harvard, Kenneth Rogoff, er en sterk pådriver for nettopp det å forby kontanter. Hans hovedargument viser at jeg har helt rett i mine påstander om hvorfor stater og sentralbanker vil forby kontanter.

I mitt innlegg skrev jeg om en viktig grunn til hvorfor stater og sentralbanker vil fjerne kontanter fra samfunnet, nemlig at det vil gjøre det mulig å innføre negative renter uten den konsekvensen at folk vil tømme sine kontoer for penger:
Hvis bankene ikke lenger risikerer å måtte gi kontanter til sine kunder, så kan de i større grad lage penger ut av løse luften uten å risikere at folk tømmer sine kontoer og krever kontanter. Kundene vil da som eneste alternativ kunne overføre pengene til en annen bank, hvilket for mange nok vil fremstå som et lite interessant alternativ. Bank er bank, ikke sant? Et kontantløst samfunn vil altså slik jeg ser det i større grad fasilitere kredittekspansjon i bankene, hvilket vanner ut dine og mine penger enda mer. Det er dette som er inflasjon. En økning av pengemengden.
Et kontantløst samfunn vil også gjøre det mulig for staten og bankene å ha negative renter, slik at de kan straffe de som sparer pengene sine. I dårlige økonomiske tider vil nemlig alle politikere og sjefVøkonomer at folk skal bruke mer penger slik at det er mye handel og aktivitet i samfunnet. Da vil negative renter hjelpe dem i deres galskap, for folk vil tape penger på å ha de på sin bankkonto, og vil i større grad bruke pengene sine på varer og tjenester. Et kontantløst samfunn vil altså være svært ugunstig for folk som har penger til overs.
Økonomen Rogoff har skrevet et paper om fordelene ved å fjerne kontanter. Han har også skrevet et innlegg i finansavisen Financial Times, hvor han bl.a. skriver følgende:
it would eliminate the zero bound on policy interest rates that has handcuffed central banks since the financial crisis. At present, if central banks try setting rates too far below zero, people will start bailing out into cash.
The idea of finding creative ways to get around the zero bound on interest rates has been championed for more than a decade by Willem Buiter, a former UK Monetary Policy Committee member. Phasing out paper currency is by far the simplest.
Så der har du det. Kontanthaterne er mange rundt oss, og nå har de en fremtredende økonom med på laget. I fremtiden når kontanter blir borte vil bankene kunne sette negativ rente på bankkontoene våre. Dette er en naturlig videreutvikling av den ekstreme pengepolitikken som føres i mange land. Sentralbankene gjør hva de kan for å stimulere til mer lånevekst og fart i økonomiene, og når de med tiden får mulighet til å tvinge folk til høyere konsum gjennom å sette negative renter som straffer de som har penger på bok, så vil de gjøre nettopp det. Samtidig svekkes tilliten til penger og pengesystemet, og man er enda et steg nærmere det jeg tror vil kulminere med flere store valutakriser og en større endring av pengesystemet slik vi kjenner det i dag.

Investering vs. formuesplassering


Innimellom får jeg spørsmål fra lesere om hvor man bør og kan kjøpe verdipapirer eller andre eiendeler. Jeg gir ingen råd om hva man skal gjøre med pengene sine. Man må gjøre seg opp sin egen mening om slikt. Det er likevel en ting jeg pleier å si ifra om til de som spør meg om slikt. Spesielt gjelder dette når jeg får spørsmål om man burde kjøpe gull og sølv.

Det er viktig at folk forstår forskjellen på en investering og en formuesplassering. Det er ingen eksakte definisjoner på dette, men for meg er en investering noe man gjør når hvor det man kjøper genererer løpende inntekter og en kontantstrøm. Man gjør en vurdering av hvor mye disse inntektene utgjør over tid og hvor mye det er verdt å betale for dette. En formuesplassering derimot, er for meg noe man kjøper som ikke genererer inntekter i seg selv. Man har istedenfor tro på at det man kjøper vil stige i verdi over tid, og at man kan tjene penger på å selge dette når så skjer. Hele forskjellen på en investering og en formuesplassering er slik jeg ser det hvorvidt det man kjøper har inntektsgenererende egenskaper i seg selv. Gull og sølv som metaller har ikke dette, og er derfor slik jeg ser det en formuesplassering. Kjøper man derimot aksjer i et selskap som utvinner og selger gull, med det formål å ta del i en verdiskapning som selskapet vil stå for over tid, så er det hva jeg vil kalle en investering.

Av grunnen jeg nevner over så liker f.eks. ikke enkelte investorer å kjøpe gull. Warren Buffett er et kjent eksempel på en slik investor. I motsetning til sin far Howard så er ikke Warren like opptatt av pengesystemet og pengers rolle i samfunnet, men heller mye mer opptatt av å gjøre investeringer i solide inntektsgenererende selskaper.

Her er to videoer som relaterer seg til det jeg skriver om over. I den første forklares man forskjellen på å kjøpe en eiendel og å kjøpe en kontantstrøm. I den andre ser du et eksempel på hvordan en som fokuserer på det sistnevnte tenker når han foretar en investering i gullselskaper.


torsdag 18. desember 2014

Howard Marks om Russland, oljeprisen og prisfall


Her er et intervju fra Bloomberg med investoren og forvalteren Howard Marks fra Oaktree Capital Management.

Marks snakker om Russland og dets tilsynelatende lite tillitsvekkende juridiske system, om oljeprisen og hvor raskt ting kan endre seg i finansmarkedene, og likhetene mellom gull og olje og hvordan det er vanskelig å verdsette denne typen eiendeler som ikke genererer inntekter for eieren.

Videre tar han for seg hvordan prisfall gjør investorer usikre, men at han selv ser motsatt på det. "Declines are not a reason to get worried, declines are a reason to get excited. (...) The investment professional who understands the intrinsic value of the things he's looking at likes things better when the price converges to, or falls below, the intrinsic value." Hva er hans råd til investorer? "To like things better as prices fall."

tirsdag 16. desember 2014

NOK-out!


Årets førjulsgave til nordmenn har vært en kraftig svekkelse av den norske kronen. Før dagen i dag hadde kronen svekket seg med ca. 10% mot Euro, 16% mot Pund og 21% mot Dollar. I natt skrudde den russiske sentralbanken opp sin rente kraftig i et forsøk på å stagge den kraftige svekkelsen av Rubelen, men svekkelsen lot seg kun stoppe midlertidig og tiltok utover dagen i dag. Så, til lunsjtider i dag smalt den norske kronen rett i gulvet. Svekkelsen mot de tre nevnte valutaene var rundt 6-7% på det verste, hvilket er ekstremt mye! Jeg kan ikke huske å ha sett noe i nærheten av dette siden finanskrisen, og selv ikke da tror jeg svekkelsen var så kraftig i løpet av en dag. Siden lunsjtider har den norske kronen styrket seg igjen og har hentet inn mye av det tapte.

Det var i morges jeg skrev om at Rubelen kunne fremstå som en testcase på utviklingen for andre valutaer i fremtiden, og at man også i mange andre land, slik jeg ser det, vil oppleve en kraftig mistillit til sin valuta. Kun noen timer senere fikk vi så virkelig en total mangel på tillit til den norske kronen, og vi fikk på sett og vis nok en fin testcase på hva som kan skje hvis man i fremtiden stilles overfor en valutakrise.

Dager som i dag bør fungere som en fin påminnelse om at det lønner seg å ha et åpent sinn for alle eventualiteter i markedet og økonomien, og ta sine forbehold for å sikre sine verdier så godt man kan for fremtiden. Den norske kronen vil se sterkere dager igjen. Markedet svinger opp og ned og er til tider som en manisk depressiv og andre ganger som en håpløs optimist. Men med sentralbanker verden over som aktivt gjør hva de kan for å svekke sine valutaer så tror jeg de en dag vil få viljen sin i større grad enn de hadde håpet på. Konturene av flere valutakriser kan skimtes i horisonten.

Når tilliten til en valuta forsvinner så kollapser dens verdi fortere enn fort. På et tidspunkt fører mistilliten til at folk ønsker å bli kvitt sine penger så fort som mulig for å sikre seg realaktiva som de håper kan beholde sin verdi bedre enn pengene deres. Dette har man sett i Russland i dag, hvor folk har strømmet til butikkene for å kjøpe varer som f.eks. biler og elektronikk i ren desperasjon for å sikre sine verdier. Enkelte butikker måtte faktisk stoppe salg av varer fordi de ikke klarte å sette en riktig pris på varene sine.

La meg gjengi hva jeg skrev i et innlegg i februar i år, og som aktualiseres på dager som dette hvor valutaer kollapser og folk leter febrilsk etter noe som sikrer deres verdier. Selv om edelmetaller i disse dager er lite populært i markedet så tror jeg fremtiden vil kunne bli annerledes:
Jeg tror at etterhvert som valutakrigene i verden fortsetter og utvanningen av penger tiltar som følge av sentralbankenes pågående og nye tullete handlinger, så vil gull og edelmetaller være "last man standing." Tilliten til flere valutaer vil over tid svekkes i så stor grad at flere omsider vil flokke til edelmetaller som en sikker verdiplassering, en såkalt "safe haven." I et slikt scenario hvor tilliten til pengesystemet er meget svak tror jeg mennesker vil sette stor pris på en så enkel egenskap som at edelmetaller faktisk er noe man kan holde i hendene og være trygg på sitt eierskap.
Husk, leser du vanlig media vil du aldri bli fortalt slike tanker som jeg skriver om. Ikke før det er for sent. Vanlig media har ikke et åpent sinn for alle eventualiteter i markedet og økonomien. De kan ikke skrive om ting som kan virke for sykt, for da mister de noe av sin legitimitet hos status quo. Men man må kunne tenke utenfor boksen og annerledes enn konsensus. Hvis ikke kommer enhver krise som julekvelden på kjerringa.

Viser Rubelen oss fremtiden for andre valutaer?


Jeg har ofte fått spørsmål om når jeg tror sentralbanker kommer til å øke rentene i den vestlige verden. Jeg har så klart ingen fasit, men det jeg har sagt er at jeg tror ikke de vil gjøre dette før det absolutt tvinger seg frem, og det vil være når valutaen svekker seg veldig kraftig og sentralbanken må forsøke å stoppe mistilliten til sin valuta. Først da vil de sette opp rentene. De vil nemlig utsette det så lenge som mulig fordi folk og stater har alt for mye gjeld til å overleve renteøkninger, og sentralbanker og politikere ønsker nær sagt for enhver pris alltid så lave renter som mulig for å "stimulere" økonomiene. Først når valget står mellom å beholde et siste fnugg av tillit til valutaen og pengesystemet eller å ta livet av en lavrentedopet øknomi vil renten måtte økes. Resultatet vil sannsynligvis da bli en sterkere valuta, og samtidig en økonomi som sendes på rehab og må gjennom en veldig smertefull omstillingsprosess.

I så måte viser situasjonen i dag med Russlands valuta litt hvordan dette kan utarte seg. Der har man i november sett en inflasjon på ca. 9% over det siste året, og sammen med en sterkt fallende oljepris og sanksjoner mot landets økonomi har implikasjonene for landets valuta, Rubel, vært en kollaps i verdi målt mot andre valutaer. Verditapet er 50% i 2014. Som et tilsvar på dette økte landets sentralbank renten fra 10,5% til 17% i går! Hva implikasjonene blir for lederskapet i landet, og hvordan de vil agere overfor omverdenen blir nok spørsmål som vil stilles i større grad i tiden som kommer. Det er vel ikke unaturlig at vreden som oppstår i forbindelse med det som skjer vil rettes mot andre enn seg selv.

Uansett så er det vi ser et interessant testcase på hvordan fremtiden kan bli for mange andre valutaer. Når er umulig å si, og sannsynligvis blir det lenge til, men på et eller annet tidspunkt vil folks tillit til sin valuta trolig settes på en stor prøve i mange land, og da vil ikke sentralbankene ha annet valg enn å øke rentene. Fort og kraftig. Men ikke før de absolutt må, og først skal flere meldes inn i nullrenteklubben, også her i Norge. Ja, også litt pengetrykking da, når utlån i norske banker en dag kan komme til å stoppe opp og sentralbanken skal stimulere til kredittvekst og utlån. For du vet, nullrenter og pengetrykking har jo fungert så bra for alle andre, at det må selvfølgelig vi også prøve...

mandag 15. desember 2014

Foredrag med Peter Schiff

Her er et opptak av et foredrag Peter Schiff holdt for en måned siden. Temaene han penser innom er de han ofte snakker om: rentene i USA, pengetrykking, kommende valutakrise, hvordan han anbefaler sine kunder å investere (bl.a. i norske aksjer), hvorfor han ikke vil ha mye kontanter, hva han tror Janet Yellen vil gjøre i forkant av neste presidentvalg (hint: sørge for at økonomien "stimuleres" tilstrekkelig til at en Yellen-vennlig demokrat ved navn Hillary Clinton vinner valget), hvorfor man som investor må tenke mot strømmen og tåle å ta ukonvensjonelle valg for å tjene mye penger, osv. Alt i alt en sårt tiltrengt dose med litt sunn fornuft og klar tale midt oppe i alt det andre fjaset vi daglig mates med i vanlig media.

fredag 12. desember 2014

Larry Fink: USAs største problem er mangel på sparing

Her er et lengre intervju med sjefen for det store investeringsselskapet BlackRock, Larry Fink, på en konferanse i regi av nyhetstjenesten DealBook. Han snakker om oljemarkedet og at OPEC har mistet det de tidligere hadde av kontroll på markedet, om rentenivået i vesten som han tror vil være lavt lenge, om investering for vanlige folk, og til slutt om det han mener er USAs største problem: mangel på nødvendig sparing for fremtiden blant folk flest.

 

torsdag 11. desember 2014

Den store forskjellen på olje og penger


Nå som oljeprisfallet er blitt noe alle snakker om så er det et passende tidspunkt å illustrere forskjellen på to viktige råvarer i økonomien: olje og penger.

Når oljeprisen faller kraftig så vil produsentene av olje i mindre grad enn tidligere tjene penger på å selge oljen sin. En etter en vil de dyreste produsentene bli ulønnsomme og over tid vil de stanse sin produksjon. Lavere priser fører altså til lavere produksjon. Samtidig blir oljen rimeligere for folk å kjøpe, så etterspørselen etter olje kan etterhvert øke. 

Dette står i sterk kontrast til den andre "råvaren", penger. Når prisen på penger (renten) faller kraftig, så vil produsentene av penger (banker) ikke få problemer. For bankene koster det ikke noe som helst å produsere penger ut av løse luften ved å trykke på noen knapper på sine datamaskiner og bokføre sine kunders kontoer med ny kreditt. Dermed vil ikke produksjonen av penger falle når prisen på penger faller. Men som med oljen, så vil lavere priser føre til at etterspørselen øker. Dermed øker bankenes utlån, og det skapes mer penger som kommer ut i økonomien og presser opp prisene på varer og tjenester. Disse varene og tjenestene kan av naturlige årsaker ikke produseres i det uendelige på samme måte som penger. Pengers uendelige produksjonspotensiale møter altså samfunnets og naturens begrensede ressurspotensiale. Man får dermed over tid naturligvis økende priser på varer og tjenester.

Så, er det fortsatt noen som lurer på hvorfor bank- og finansmarkedene med tidens løp har vokst seg stadig større og mektigere? 

tirsdag 9. desember 2014

Oaktree investerer i et urolig energimarked


I midten av september skrev jeg om Oaktree Capital Management som da forberedte seg på uro i markedene og etablerte et nytt fond med USD 10 milliarder som skulle stå klart til å utnytte ev. kjøpsmuligheter som kunne dukke opp. Siden den gang har prisen på råolje (Brent) falt over 30% fra USD 98 til USD 66 per tønne olje, og selskaper innen energisektoren og spesielt olje har fått veldig hard medfart på verdens børser. Prisen på disse selskapene sine aksjer og obligasjoner (gjeld) har falt kraftig. I dag kan vi notere oss at Oaktree har begynt å investere penger i obligasjoner i selskaper innen energiindustrien. Fra Bloomberg:
Oaktree Capital Group LLC (OAK), the world’s biggest distressed-debt investor, is buying bonds of energy companies as oil prices plunge, co-Chairman Howard Marks said.
“Prices of energy-related debt have fallen, in some cases substantially,” Marks said today at Goldman Sachs Group Inc.’s financial-services conference in New York. “If your product falls in price by 40 percent, there are a lot of levered businesses that aren’t going to service your debt. We have been investing.”
High-yield bonds of energy companies have declined 11.5 percent since June 19, when oil prices peaked this year. Brent has since tumbled about 42 percent because of slower growth in global demand combined with surging production in North America. A sustained slump in crude may trigger a significant rise in the number of energy companies defaulting, Deutsche Bank AG credit strategists Oleg Melentyev and Daniel Sorid said in a report yesterday.
About a third of companies rated B or CCC may be unable to meet their obligations should oil prices drop another 15 percent to about $55 a barrel, according to the analysts.
Howard Marks er en hedge fond-forvalter som er kjent for sitt kontrære syn på markedet. I disse dager kan vi lese side opp og side ned om hvor langt ned oljeprisen i følge enkelte "eksperter" kan falle og hvor ille store deler av energimarkedet er å investere i. Det er mye svartmaling. Noe av Marks sin tankegang bak det å nå investere i selskapsgjeld innen energiindustrien ligger kanskje nettopp i denne måten å tenke motsatt av flokken på, og kan således også forklares med hans egne ord fra boken The Most Important Thing: Uncommon Sense For The Thoughtful Investor:
Certain common threads run through the best investments I’ve witnessed. They’re usually contrarian, challenging and uncomfortable— although the experienced contrarian takes comfort from his or her position outside the herd. Whenever the debt market collapses, for example, most people say, “We’re not going to try to catch a falling knife; it’s too dangerous.” They usually add, “We’re going to wait until the dust settles and the uncertainty is resolved.” What they mean, of course, is that they’re frightened and unsure of what to do. 
The one thing I’m sure of is that by the time the knife has stopped falling, the dust has settled and the uncertainty has been resolved, there’ll be no great bargains left. When buying something has become comfortable again, its price will no longer be so low that it’s a great bargain. Thus, a hugely profi table investment that doesn’t begin with discomfort is usually an oxymoron. 
It’s our job as contrarians to catch falling knives, hopefully with care and skill. That’s why the concept of intrinsic value is so important. If we hold a view of value that enables us to buy when everyone else is selling— and if our view turns out to be right— that’s the route to the greatest rewards earned with the least risk.

mandag 8. desember 2014

Nouriel Roubini sier finansmarkedene topper i 2016

I et intervju med Yahoo Finance sier økonomen Nouriel Roubini at vestlige økonomier ennå har et par år igjen før aktivapriser vil toppe ut og krasje. Han fremmer et syn han deler med enkelte andre økonomer, f.eks. til dels Peter Schiff, om at vi i dag er i en situasjon hvor penger ikke i vesentlig grad blåser opp prisen på tradisjonelle varer og tjenester, men heller i stor grad eiendeler som f.eks. aksjer og obligasjoner.

lørdag 6. desember 2014

Belgia vurderer å hente hjem gullet sitt


Via Koos Jansen i BullionStar fra i går:
VTM-nieuws has just reported the Belgium central bank has confirmed it’s investigating to repatriate all its gold reserves.
"Our country is investigating to repatriate all gold reserves. The Belgium central bank has confirmed this to VTM-nieuws." 
I midten av 2013 kunngjorde Belgias sentralbank at ca. 25 tonn gull, av deres totalbeholdning på 227,5 tonn, var på utlån til gullbanker ("bullion banks"). Ved inngangen til 2012 var 84 tonn til utlån. Belgia har altså over de siste årene redusert sine utlån av eget gull. Nå ser det altså ut til at de ikke nøyer seg med å kutte sine utlån, men også har tenkt å hente hjem gull de har lagret i utlandet.

torsdag 4. desember 2014

Taxibransjen tyr til idotiske påstander for å hindre konkurranse


Vi er vel få som har unngått å få med oss at taxibransjen har fått inn over seg konkurranse fra nye aktører. Disse nye aktørene gjør kort og godt bruk av en teknologi som har vært tilgjengelig for oss alle ganske lenge: internett. Ved hjelp av programvare som installeres på folks telefoner gis man tilgang til transporttjenester på en annen måte enn hva man har vært vant til fra før av. Men, du vet sikkert like godt som meg at mennesker haaaater endringer og konkurranse, og spesielt når det rettes mot en selv. Tre inn: taxibransjen.

Dagens taxibransje sies av enkelte å være et fritt marked, men med en løyveordning hvor man er prisgitt noen byråkraters nåde for å få lov til å kjøre taxi så sier det seg selv at dette på ingen måte er fri konkurranse. Og du kan være rimelig sikker på at taxibransjen er fornøyd med tingenes tilstand, for det er ikke mulig for utenforstående å konkurrere uten å ha forskjellige typer tillatelser fra det offentlige. Ergo så er dagens taxibransje en eneste stor vernet bedrift, og de eeeeelsker det!

Jeg har ingenting i mot at folk argumenterer for sitt ståsted så lenge det gjøres på en saklig og ærlig måte, men det er dessverre alt for mange som ikke evner det, og heller bruker alle mulige slags falske og tilsynelatende noble argumenter for å få sympati hos opinionen og lovgivende myndigheter.

Taxibransjen ser ut til å være flinke til å lage falske argumenter, for se her hva styrelederen for Norges Taxiforbund, Knut Thomassen, sier til E24 om konkurransen fra aktører som Uber og Haxi:
– Vi har hele tiden fulgt regelverket. Vi ønsker å fortsette med det, og levere persontransport som er trygg, miljøvennlig og effektiv til en fornuftig pris, sier Thomassen til E24.
Miljøvennlig? Hva i alle dager er det han snakker om? Vi snakker her om taxier som kjører og slipper ut eksos. Uber og Haxi kjører også biler som slipper ut eksos. Alle er like lite miljøvennlige. Dette er et fullstendig latterlig argument som ikke har noe saklighet i seg. Du skjønner kanskje like godt som meg hvorfor han bruker argumentet? Miljø er et ord som henger høyt i opinionen, og å ta dekke under "miljøparolen" gjør at man vinner godvilje hos folk. Å betegne taxibransjens priser som fornuftige er vel også svært så subjektivt. Ser man det fra kundenes side er vel ikke nødvendigvis "fornuftig pris" dekkende for folk flest sin oppfatning.
Han er bekymret for om tjenesten fører til mer skatteunndragelse.
Nei, han er ikke bekymret for dette. Han later som om han er bekymret for det og som om han på vegne av oss alle i samfunnet er bekymret vår vårt alles felles velferdssystem. Det han faktisk er bekymret for er å bli utkonkurrert og miste sitt inntektsgrunnlag, og derfor bruker han nok et argument han vet klinger bra hos opinionen.
– Dette kan bli et samfunnsproblem. Haxi er anmeldt fra før, og nå når de tar det videre må myndighetene ta tak i dette også, sier Thomassen og viser til at Oslo kommune mandag valgte å anmelde en lignende tjeneste, Uber. 
 Grunnen til at Uber ble anmeldt av Bymiljøetaten i Oslo kommune er at de mangler to godkjenninger. 
– Den ene er fra Oslo kommune for å drive drosjesentral, og det andre er at sjåførene ikke har tilstrekkelige kjøredokumenter, forklarte etatsdirektør Hans Edvartsen for E24.
Noe jeg virkelig misliker er folk som med viten og vilje bruker falsk og tullete argumentasjon for egen vinning. Jeg har f.eks. ingenting imot folk som er uenig med meg eller argumenterer for en sak jeg ikke selv liker, så lenge dette gjøres saklig og ærlig. Faktisk har jeg stor respekt for ærlige meningsmotstandere. Ærlighet har vel dessverre sjelden vært noe som kjennetegner deler av norsk taxibransje.

Peter Schiff: Inflasjon gjør oss fattigere


Her er et kort og godt intervju med Peter Schiff. Han legger frem sine argumenter på en god måte. Diskusjonen handler om at den europeiske sentralbanken frykter at prisene i samfunnene stiger mye nok. Schiff snur det på hodet, og påpeker at fallende priser faktisk vil komme mange mennesker til gode i hverdagen.

Men, vi må da ha inflasjon?! Eller? Schiff sier "It's just government that wants inflation, because politicians don't want to cut government spending, they don't want to deal with all the deficits they ran up to buy votes, so they want to bail themselves out by creating inflation, but the people will suffer from the inflation the central banks are creating."

Men, men...deflasjon vil da ha negative konsekvenser for folk som har mye gjeld?! Derfor må vi fortsette å ha inflasjon!? Ikke sant? Schiff har ikke overraskende et annet syn på saken: "Negative implications isn't the lack of inflation, it is the enormous amount of debt. The debt is the problem. There are people that think the way to solve the debt problem is to create inflation [Boom Bust anmerker: sentralbanker forsøker å skape inflasjon ved å kjøpe gjeldspapirer og å få banker til å låne ut mer penger, noe som faktisk vil skape mer gjeld i samfunnet og således forsterke gjeldsproblemet]. I would rather see the debt restructured. I would rather see defaults than inflation, because inflation is going to do much more damage to the economy than restructuring or defaulting on debt. And if you want to make the argument that inflation relieves debtors I understand that, but you can't try to argue that it benefits the consumer and that it benefits the economy, because it doesn't. It interfers with economic growth, it empoverishes people. When the cost of living is going up people are getting poorer." Den naive programlederen synes ikke stigende priser gjør folk fattigere, men Schiff blir som vanlig ikke svar skyldig.

Warren Buffett om filantropi


For noen dager siden skrev Ekte Penger et blogginnlegg om at alt vi mennesker gjør har bakgrunn i vår egeninteresse. Jeg kommenterte innlegget og skrev at jeg selv nylig snakket med en bekjent om at jeg kanskje skulle gjøre noe veldedig arbeid, og at jeg da ble konfrontert med at dette ikke lignet på meg fordi jeg normalt tilsynelatende tenkte "kapitalistisk" og på meg selv. Mitt tilsvar var at dette var helt riktig. fordi det også bak tanken om veldedighet faktisk lå en egeninteresse. Jeg vurderte å gjøre det fordi det vil gi meg en god følelse.

Personlig mener jeg at ingenting vi mennesker gjør utelukkende er for andre. Snarere tvert i mot mener jeg at alt vi gjør på en eller annen måte kan sies å være for oss selv og vår egeninteresse.

Her har du et eksempel på en mann som virkelig gir av egen formue til andre mennesker. Investoren Warren Buffett har gitt løfte om å innen sin død gi fra seg 99% av sin formue til ulike gode formål, herunder i stor grad Bill og Melinda Gates sin stiftelse. Buffett har selv sagt følgende om motivet for denne veldedigheten:
The reaction of my family and me to our extraordinary good fortune is not guilt, but rather gratitude. Were we to use more than 1% of my claim checks on ourselves, neither our happiness nor our well-being would be enhanced. In contrast, that remaining 99% can have a huge effect on the health and welfare of others. That reality sets an obvious course for me and my family: Keep all we can conceivably need and distribute the rest to society, for its needs. My pledge starts us down that course.

mandag 1. desember 2014

Russlands utenriksminister om forholdet til USA og vesten


Den 22. november holdt Russlands utenriksminister Sergeiv Lavrov en tale for Council on Foreign and Defense Policy i Moskva. Innholdet i talen er vel verdt å lese. Lavrov er åpenbart en skarp person, og hans tanker om forholdet til USA og vesten tegner et annet bilde enn hva vi ellers blir matet med av media. Det er også tydelig at Russland svært bevisst bruker energi som en innflytelse i verdenspolitikken og hos sine asiatiske handelspartnere. Den 25. oktober fremkom det et lengre og interessant intervju med Lavrov i VG hvor han bl.a. snakket om Russlands forhold til Norge, og jeg er nå sikker på at min tolkning av hans uttalelser den gang var riktig.

Hva spådde ekspertene om oljeprisen?


Når man ser oljeprisen falle så mye som den har gjort de siste månedene er det fristende å se på hva "ekspertene" tidligere spådde kom til å skje. Var det noen som forutså det kraftige prisfallet?

søndag 30. november 2014

Vil en oljenedtur gi økonomisk smell for GIEK?


I Norge har vi noe som heter Garantiinstituttet for Eksportkreditt ("GIEK"). Dette er et statlig selskap som på vegne av norske skattebetalere garanterer for veldig mange lån som tas opp når noen kjøper varer og tjenester fra Norge, alt med det formål å hjelpe norsk eksportindustri å få solgt sine varer. Sammen med selskapene Eksportkreditt og Eksportfinans er GIEK en del av av en gruppe selskaper som staten har opprettet med det formål å subsidiere norske eksportbedrifter. De siste månedene har oljeprisen falt kraftig, og næringer tilknyttet offshore olje- og energi har fått hard medfart i finansmarkedene. Hva er så GIEKs eksponering mot utlån til disse næringene?

Per 30. juni 2014 hadde selskapet garantert for utlån til en verdi av NOK 76,7 milliarder. GIEK sier i sin kvartalsrapport at de "anser...risikoen i offshore-porteføljen å være godt sikret." Jeg vet ikke hvor mye av garantiene som per andre kvartal i år vedrørte offshorenæringer, men ved utgangen av 2013 var det i følge GIEKs årsrapport NOK 68,4 milliarder som var relatert til olje- og gassindustrien:


I 2014 kan vi av GIEKs garantioversikt se at veldig store beløp er garantert for utlån til kjøpere av oljerigger, drillskip, leverandørbåter og annet utstyr. Det blir interessant å se om nedturen i oljeprisen er noe som vil vedvare, og hva konsekvensene i så fall blir for de bedriftene som har kjøpt alt dette ved hjelp av norske skattebetalergaranterte utlån.

Kina innfører statsgaranti for bankinnskudd


I Norge har vi i mange år hatt statsgaranti for bankinnskuddene våre. Nå ser vi Kina innføre det samme i sitt banksystem, hvor man fra 2015 kan komme til å innføre statsgaranti på bankinnskudd opp til et beløp tilsvarende ca. en halv million kroner.

Fra quartz.com:

China creates a bank deposit insurance system.

 
 
The People’s Bank of China introduced draft rules on an insurance system for bank deposits of as much as 500,000 yuan ($81,367). No start date came with the announcement but state media have suggested the new system—which removes the implicit government guarantee behind all deposits—could begin in early 2015.
Som jeg har skrevet om ved flere tidligere anledninger så er bankinnskuddsgarantier slik jeg ser det negativt for samfunn og økonomi. Innskuddsgarantier gjør at folk er likegyldig til hvilken bank de plasserer pengene sine i. Om de plasserer sine penger i Pølsebodbanken AS eller i Fort Knox Banken AS betyr ingenting for folk. De vet de sikres uansett hvis det går galt. De har dermed ingen incentiver til å gjøre undersøkelser av om banken deres er solid og skikkelig. Det er i og for seg greit å ha skikkelige forsikringer for bankinnskudd, men ikke slik staten gjør det. Innskuddsgarantien i Norge har nemlig kun dekning for ca. 1,5% av de innskudd de skal garantere. Hvis det blir tap utover dette er det ikke mer penger igjen i fondene som skal sikre disse bankinnskuddene. Til alt overmål er de nåværende eiendelene i Bankenes Sikringsfond plassert i statsgjeld. Jeg har omtalt dette i flere tidligere innlegg, f.eks. i Murray Rothbard om bankene: "They ain't got the money!"

Jeg synes det er bedre at de som har aksjeeierskap i en bank, som har lånt ut penger til en bank gjennom å investere i dens obligasjoner, og de som har lånt pengene sine til banken som bankinnskudd (ja, det er dette du gjør når du setter penger på kontoen din) taper pengene sine når en bank går konkurs, enn at staten skal redde banken og bruke skattebetalernes penger på dette. Dessverre er det knapt noen vanlige folk som i dag forstår at bankene lager penger (kreditt) ut av løse luften og ikke har dekning for alle pengene de har laget. Derfor vil mange intetanende og uskyldige mennesker risikere å miste sine penger når en bank går konkurs. Men, eneste måten å lære seg om virkeligheten på er kanskje at man lar disse menneskene ta tapene. Først da vil folk våkne opp og stille spørsmål ved hvordan bankene opererer. No pain, no gain. Om man hadde avskaffet statsgarantien for bankinnskudd så kunne offentlige myndigheter på forhånd opplyst folk om konsekvensene av dette, for å sikre at det ikke kommer som julekvelden på kjerringa.

20% av amerikanere feirer Thanksgiving på matkuponger


Midt i alt snakket om hvor fortreffelig den amerikanske økonomien gjør det dukker noen glimt av sannhet opp og minner oss om den underliggende ikke fullt så positive trenden i USA. Nye tall viser nå at for fjerde år på rad så lever nær av av fem amerikanske husholdninger på matkuponger.

Fra cnsnews:

Nearly 1 in 5 Households Will Celebrate Thanksgiving on Food Stamps

(CNSNews.com) - Nearly one in five U.S. households will celebrate Thanksgiving on food stamps this year, according to the latest data from the U.S. Department of Agriculture on participation in the Supplemental Nutrition and Assistance Program.
Back in fiscal 2000, there were 106,061,000 households in the United States and, according to a USDA report published in November 2012, there was a monthly average of 7,335,000 households—or 6.9 percent—getting food stamps that year.
As of this August, according to the most recent data released by USDA, there were 22,729,389 households on food stamps. That equaled 19.75 percent of 115,048,000 households in the country at that time.
In each of the two previous fiscal years, the percentage of American households on food stamps in the average was near 20 percent, hitting 19.4 percent in 2012, 20.4 percent in 2013.
As of August, according to the Department of Agriculture, there were 46,484,828 individuals in the food stamp program.
Fra før av har vi notert oss at det er like mange mennesker i USA som mottar matkuponger som der er kvinner i fulltids arbeid.

Et sitat fra den avdøde økonomen Murray Rothbard og hans bok Making Economic Sense er her passende:
The contemptuous charge by economic “scientists” that all this experience by consumers is merely “anecdotal,” that hard quantitative data and their statistical manipulations demonstrate that economic growth is lively, that the economy is doing splendidly, that inflation is over, and all the rest, doesn’t cut any ice either. In the end, all this “science” has only succeeded in convincing the public that economic and statistical experts rank up there with lawyers and politicians as a bunch of—how shall we put it?—“disinformation specialists.”  
If everything is going so well, the public increasingly wants to know, how come young married couples today can no longer afford the standard of living enjoyed by their parents when they were newlyweds? How come they can’t afford to buy a home of their own? One of the glorious staples of the American experience has always been that each generation expects its children to be better off than they have been. This expectation was never the result of mindless “optimism”; it was rooted in the experience of each preceding generation, which indeed had been more prosperous than their parents.
But now the reality is quite the opposite. People know they are worse off than their parents, and therefore they rationally  expect their children to be in still worse shape.
Og der virkelighetsfjerne sjevøkonomer (sic) og tradisjonell inkompetent media fremhever USAs økonomi som et lyspunkt i verden, har Rothbards siste setning mer rot i virkeligheten. 65% av amerikanere er nemlig av den oppfatning at dagens unge generasjon vil vokse opp til å oppleve en verre økonomisk situasjon enn dagens voksne generasjon.

mandag 24. november 2014

Warren Buffetts måte å vinne diskusjoner


Jeg får noen ganger spørsmål om hvordan man skal gå frem for å overbevise meningsmotstandere om at ens eget syn er det riktige og beste. Jeg er på ingen måte noen ekspert på slikt, men i innlegget Hvordan diskutere med meningsmotstandere? skrev jeg om syv trinn jeg selv mener kan være viktige: 1) Start samtalen med et smil, 2) Finn noe dere har til felles, 3) Si noe om deg selv som relaterer seg til noe dere har felles, 4) Still et åpent spørsmål, 5) Hold deg unna kontroversielle emner, 6) Bruk den andre personens navn, og 7) Lytt til den du snakker med. Jeg skrev videre:
Slik jeg ser det er det ikke alltid om å gjøre å "vinne" en samtale og diskusjon. Man må noen ganger se langsiktig på det. Det handler kanskje heller noen ganger om å plante et lite tankefrø som kan danne grunnlaget for en ny type tankegang i hodet på den man snakker med. Over tid, og med litt "vanning og gjødsling" i ny og ned, vil frøet kunne vokse og slå ut i en ny tanke og overbevisning. På det tidspunktet vil sannsynligvis personen også føle at han eller hun kom på tanken helt selv uten påvirkning fra andre. Når personen faktisk oppriktig tror dette selv, føler den et større grad av eierskap til tanken, og den vil dermed ha et større potensial for videre utbredelse. En tanke som virkelig har slått rot i et menneske kan være en veldig sterk drivkraft. Jeg sier ikke at man skal forsøke å manipulere andre mennesker, men heller være oppmerksom på hvordan man fremlegger sitt budskap og sine tanker for å få maksimal aksept for disse over tid.
I boken Warren Buffett's Management Secrets kan vi lese om hvordan verdens mest kjent og kanskje mest suksessfulle investor Warren Buffett gjør det når han skal vinne en diskusjon. Fra boken:
To win an argument you sometimes have to lose. Warren learned early on that the way to win an argument was not to have one in the first place. That to openly correct someone might cause them to lose face, and in the process the person could end up resenting him. 
Warren learned from [Dale] Carnegie that instead of taking issue with someone, it was better to agree with them so that you could win the person’s trust, and in the process get the person to listen to your ideas. Warren fully embraces this philosophy, and he is famous for avoiding conflict and arguments. 
Warren is also well known for listening to people and for respecting their opinions, even when they are contrary to his own. But it is his ability to agree with the other person’s argument that allows others to relax and to hear Warren’s position. And Warren knows that getting the other person to listen to you is the first step to winning any argument.

Paul Krugman vs. Peter Schiff


Økonomen Paul Krugman skrev for et par dager siden et blogginnlegg om Peter Schiff og det økonomiske synet han representerer i sin spalte i New York Times. Her er Krugmans innlegg:

The Wisdom of Peter Schiff

No, seriously. Well, sort of. Danny Vinik sends us to the latest from Schiff, who made a big splash in 2008-2009 predicting runaway inflation if not hyperinflation; he was a favorite of Glenn Beck’s.
And in his new piece Schiff lays out the analytical issue very clearly:
Mainstream economists (who hold sway in government, the corporate world, and academia) argued that as long as the labor market remained slack, inflation would not catch fire. My fellow Austrian economists and I loudly voiced the minority viewpoint that money printing is always inflationary-in fact, that it is the very definition of inflation. 
The truth is that high levels of unemployment are historically correlated with higher inflation and low levels of unemployment with lower inflation. That is because an economy that more fully utilizes labor resources is more productive. More production brings down prices. In contrast, an economy that does not fully employ its citizens is less productive, and its government is more prone to pursue misguided inflationary policies to stimulate the economy. 
OK, leave aside the business about defining money-printing as inflation; guys, nobody cares. But what Schiff says very clearly is that according to his worldview, rolling the printing presses should cause inflation (by the normal definition) even in a depressed economy, and that high unemployment should in fact make inflation higher, not lower.
He has that exactly right: the central dispute is between those who see depressions as the result of inadequate demand, implying that inflation will fall and that printing money does nothing unless it boosts employment, and those who see depressions as the result of maladapation of resources or something — anyway, something on the supply side — who predict that running the printing presses will lead to runaway inflation.
How could you test those rival views? Why, how about having a huge slump, to which central banks respond with aggressive monetary expansion? And that is, of course, the test we’ve just run. And everywhere you look, inflation is low, verging on deflation.
So we’ve just run the Schiff test — and his brand of economics, by his own criteria, loses with flying colors. And that goes for just about all anti-Keynesian doctrines: we ran as close to a clean experiment as you’re ever going to get, and the answer is no.
Now, just about everyone on that side insists that it’s not true, that sinister bureaucrats are smuggling away the inflation evidence and burying it in Area 51. That tells you a lot about who we’re dealing with. But at least Schiff states the issue clearly before refusing to admit error.
Du kan jo tro at Schiff ikke lar slikt stå usagt. Pleier han noen ganger å ikke si noe? Her er hans respons:


Jeg klarer å se denne diskusjonen litt fra begge sider, men det er vel likevel liten tvil om hvilken av disse to jeg personlig har mest sansen for. 

Østerriksk økonomi vs. Keynesiansk økonomi:

Den vestlige verdens tro på fremtiden i en graf

Innimellom alt snakket blant økonomer og media om at land som USA og Storbritannia viser god økonomisk vekst, og at sentralbankenes ekstraordinære inngripen i økonomi og samfunn har fått verden ut av en krise og på vei til mer bærekraftig vekst, så kommer man ofte over informasjon som tegner et annet bilde. Makrotall sier en ting, men "mannen i gata" sier veldig ofte noe annet. Her er en graf som viser fremtidstroen blant folk over hele verden, og hvorvidt de tror dagens unge generasjon vil vokse opp til å få en bedre eller verre finansiell situasjon enn dagens voksne generasjon.

Det er interessant å se at hele 65%, 72%, 79% og 86% av respondentene i hhv. USA, Storbritannia, Japan og Frankrike, svarer at de tror dagens unge generasjon vil vokse opp til å oppleve en verre økonomisk situasjon enn dagens voksne generasjon. I fremvoksende økonomier er fremtidstroen vesentlig mer positiv. Alle disse svarene gir ikke nødvendigvis noen fasit, da det forutsetter en viss grad av selvinnsikt og evne til å forstå tingenes tilstand, men som et minimum tegner dette et mer dystert bilde av den økonomiske tilstanden og trenden i vestlige utviklede industriland enn hva som tegnes av mange økonomer, politikere og media.

(Kilde: Pew Research Center)

Presentasjon av Howard Marks

Her er en presentasjon holdt av Howard Marks, lederen av investeringsselskapet Oaktree Capital Management, på en konferanse i regi av CFA. Personlig har jeg stor sans for Marks og hans måte å tenke på. Jeg anbefaler boken The Most Important Thing: Uncommon Sense For The Thoughtful Investor. Uansett om du har lest den boken eller ikke så er denne presentasjonen verdt å få med seg, og den tar i korte vendinger for seg mye av det samme som han skriver om i sin bok.

søndag 23. november 2014

Finanstilsynet om bankenes pengeproduksjon


Jeg har siden denne bloggen ble påbegynt skrevet ganske mye om hvordan bankene produserer penger ut av løse luften (bl.a. herherher og her). Nå kan vi se at også Finanstilsynet i sin nyeste rapport Finansielle Utviklingstrekk skriver om dette under en temaartikkel om bankenes markedsfinansiering.

Her er et utklipp fra Finanstilsynets rapport, side 53 og 54:
I pengemengdebegrepet inngår bankinnskudd, kontanter og sentralbankinnskudd. Sentralbankpenger (den monetære basen) består av sentralbankreserver og kontanter, som er sentralbankens gjeld til private banker og publikum. Pengemengden består av kontanter og bankinnskudd. Det finnes mer omfattende definisjoner der også andeler i pengemarkedsfond inngår som del av pengemengden. Forholdet mellom pengemengden og den monetære basen betegnes pengemengdemultiplikatoren. Denne sier noe om hvor mye et initialt bankinnskudd vokser etter at bankene låner ut deler av innskuddet, som igjen dukker opp som et nytt innskudd i samme eller en ny bank og som gir grunnlag for et nytt utlån som blir et nytt innskudd osv. 
Multiplikatorteorien har vært at publikum sparer og plasserer deler av sparingen som bankinnskudd. Disse innskuddene finansierer bankenes utlånsvekst. Pengemengdemultiplikatoren bestemmer hvor mye pengemengden (bankinnskuddene) vokser for en gitt initial økning i bankinnskuddene. Et stabilt forhold mellom basispengemengden og bankinnskudd innebærer at kredittilbudet kan "styres" gjennom basispengemengden. 
En noe annen innfallsvinkel er at bankene selv "skaper" innskudd ved å yte nye lån uten at veien går om publikums sparing. Når en bank yter et nytt lån, mottar låntaker samtidig et bankinnskudd og nye penger er skapt. Bankens eiendeler øker med samme beløp (lånebeløpet) som bankens forpliktelser (bankinnskuddet). Bankinnskudd er en bokføringsdisposisjon, som viser hvor mye bankenskylder kundene. Sentralbankene styrer ikke kredittveksten og pengemengden gjennom kontroll av basispengemengden, men gjennom prisen på sentralbankreserver (gjennom styringsrenten). 
Det er begrenset hvor mye penger (eller bankinnskudd) bankene kan skape ved å yte kreditt. Prisen på kreditt (rente og provisjoner) har betydning for hvor mye husholdninger og bedrifter ønsker å låne. For den enkelte bank må nye lån være lønnsomme, ikke for risikable og tilfredsstille regulatoriske krav. For å vinne markedsandeler settes ofte utlånsrentene ned, og lønnsomheten ved nye lån reduseres. Når utlånet er innvilget, kan banken miste innskuddet til en annen bank. For å være konkurransedyktig på innskudd kan bankene derfor måtte øke innskuddsrenten. Begge forhold påvirker lønnsomheten ved å gi nye lån, og legger en begrensning på utlånsveksten i den enkelte bank. Bankenes utlånsvekst begrenses også av bankenes kredittrisikovurderinger. 
Dersom bankene samlet beslutter å innvilge flere lån, kan mekanismene nevnt over ha begrenset effekt på kreditt‐ og pengemengdeveksten. Selv om enkeltbanker kan tape innskudd til andre banker, vil de samme bankene kunne få økte innskudd som resultat av kredittgivningen i andre banker. Sterk aggregert kredittvekst kan drives av underliggende fundamentale økonomiske faktorer, men kan også drives av forventninger som kan skifte brått. Det siste vil føre til et mer ustabilt finansielt system.
Jeg synes dette er litt morsomt, for meg bekjent så var det inntil nylig folk i denne institusjonen som nektet for at pengeproduksjon foregår på denne måten. Det ser ut til at Finanstilsynet likevel tok dette inn over seg etter at den britiske sentralbanken i mars i år kom ut med sin rapport om hvordan pengeproduksjonen foregår, hvilket man ser ut ifra fotnoten i Finanstilsynets rapport hvor det henvises til Bank of England Quarterly Bulletin 2014 Q1. Bedre sent enn aldri.

(Takk til Ole for tips.)

lørdag 22. november 2014

Kjos og Norwegians kamp mot korporatisme og crony capitalism


I en artikkel på DN.no kan vi lese om Bjørn Kjos og flyselskapet Norwegian som møter kraftig motstand i USA mot sine planer om å bl.a. benytte asiatisk mannskap på flyvninger inn og ut av USA. Motstanden kommer så klart fra proteksjonistiske fagforeninger, flyselskaper og andre grupper som forsøker å verne sine medlemmer og sine interesser mot konkurransen Norwegian byr på.

De bruker som, akkurat som f.eks. taxinæringen i Norge bruker mot Uber, argumentet om at Norwegian "må følge de samme spillereglene som alle andre". Det de så klart ikke sier noe om er at disse såkalte spillereglene fra før av er tilpasset deres interesser og virksomheter, og ikke fasiliterer nyvinninger, innovasjon eller hard konkurranse. Bak det hele ligger det etter mitt syn en frykt for å bli utkonkurrert. Man forsøker å få staten til å ta part og verne mot konkurransen utenfra. For meg er dette rett og slett rasisme, feighet og fremmedfrykt. Man skiller i praksis mellom amerikanske kabinansatte og filippinske kabinansatte, man er for feig til å møte konkurransen fra andre som er villig til å gjøre jobben like godt som en selv men til en lavere pris, og man frykter folk fra deler av verden hvor man har lavere krav til lønn og arbeidsbetingelser.

Kjos representerer for meg i denne saken alles kamp mot korporatisme og crony capitalism. Han kjemper mot fagforeninger og andre særinteresser som med nebb og klær tar alle triks i bruk for å sikre sin trygge posisjon mot konkurranse utenfra. Jeg sier bare en ting her: stå på Bjørn Kjos!

fredag 21. november 2014

Nederland henter hjem over 100 tonn gull fra USA


Via Koos Jansen i BullionStar.com kom jeg i dag over nyheten om at Nederlands sentralbank i det stille har hentet hjem 122,5 tonn gull som tidligere var oppbevart i USA. Dette tilsvarer etter dagens gullpris og dollarkurs ca. 32 milliarder norske kroner. I en pressemelding skriver sentralbanken i dag bl.a. følgende:
De Nederlandsche Bank (DNB) has adjusted its gold stock location policy and has shipped gold from the United States to the Netherlands to spread its gold stock in a more balanced way.
Under the previous policy, 11% of the gold stock was located in the Netherlands, 51% in the United States, with the remainder held in Canada (20%) and the United Kingdom (18%). Under the new policy, the breakdown by location is as follows: 31% in Amsterdam, 31% in New York, with the relative holdings in Ottawa and London remaining unchanged at 20% and 18%, respectively. Following this adjustment, DNB is in line with other central banks holding a greater part of their gold stock in their own countries. Beyond realising a more balanced distribution of the gold stock across the different locations, this may also have a positive effect on public confidence.
Koos Jansen illustrerer omfanget av denne refordelingen av sentralbankens gullbeholdning med følgende tabell:


Det kan for øvrig nevnes at det for en tid tilbake ble meldt at et annet land, Tyskland, hadde stoppet sitt program med å hente hjem deler av sitt gull oppbevart i USA, men i følge Jansen er dette feil, og Bundesbank er fortsatt i full gang med å få hjem flerfoldige tonn med gull.

Abenomics + Krugman = Sant


Det er ingen hemmelighet at økonomen Paul Krugman fra USA er en stor tilhenger av at offentlige myndigheter i et land med økonomiske vanskeligheter bør bruke mye penger, ha underskudd på sitt budsjett og sette rentene langt ned for å stimulere til økte låneopptak for å skape økonomisk vekst. Hvilket land passer godt inn under denne beskrivelsen fra før av? Japan kanskje? Vel, nå har Krugman tydeligvis fått innpass hos den japanske statsministeren Shinzo Abe.

Abe hadde opprinnelig tenkt å øke merverdiavgiften i Japan, men har nå som kjent avlyst dette og oppløst parlamentet for å holde et nyvalg som han vel håper skal sikre han en fortsatt sterk oppslutning om sin politiske kurs. I en artikkel på Bloomberg kan vi lese at Paul Krugman, en selvutnevnt stor tilhenger av "Abenomics", var med på å overbevise Abe om å avblåse økningen i merverdiavgiften:
Honda, 59, an academic who’s known Abe, 60, for three decades and serves as an economic adviser to the prime minister, had opposed the April move and was telling him to delay the next one. Enter Krugman, the Nobel laureate who had been writing columns on why a postponement was needed.
“That nailed Abe’s decision -- Krugman was Krugman, he was so powerful,” Honda said in an interview yesterday in the prime minister’s residence, where he has an office. “I call it a historic meeting.”
With a handful of aides and secretaries present at the reception room on the fifth floor of Abe’s residence in the Nagatacho district southwest of the Imperial Palace, Krugman began by praising Abenomics, describing how much he respected the program to revive Japan after 15 years of deflation, Honda said.
The only problem was the sales tax, Krugman said, according to Honda. Honda, Hamada and another aide, Eiichi Hasegawa, kept quiet. Honda says that by the end of the meeting, he was convinced Abe would decide on postponement.
Hamada, who had advised Abe on his pick for Bank of Japan governor, said that “Abe listened to Krugman’s view very carefully.” Hamada said in an interview Nov. 18 that “he probably helped the prime minister make up his mind.”
Abe himself highlighted his discussion with Krugman when speaking on the national public television broadcaster NHK three days ago. 
Krugman plays down his role, saying the Nov. 6 meeting with Abe “was very straightforward.”
“He had questions and I hope I answered them clearly,” Krugman said in a telephone interview yesterday. “I told him the kinds of things I’ve been writing -- I hope I made a good case. What effect it had on him is unknown to me. He’s certainly not going to blurt out ‘I’m sold.’”
Following Abe’s Nov. 18 decision to postpone next year’s tax increase by 18 months, Krugman said: “I’m happy to see what they’re doing.”
Krugman fortalte også Abe at hvis han økte merverdiavgiften så ville det knekke ryggen på Abenomics, og føre til at Japan ikke ville unnslippe deflasjonen.

Sentralbankene har en jobb om å opprettholde prisstabilitet. I så måte må man vel kunne si at Japans sentralbank faktisk har gjort jobben godt. Krisemaksimeringen om deflasjon i Japan ser litt rar ut når man ser på utviklingen for prisene i Japan de siste tiårene.


Det er bare å sette seg tilbake og la tiden gå, for så å vente på at Japan med sine store budsjettunderskudd som fullstendig finansieres av sentralbankens pengetrykking skal selvdestruere, for når folk som Krugman dikterer økonomisk politikk er det (etter mitt syn) ikke utenkelig at Japan får et utfall som Steve Baker på generell basis ser for seg for hele det økonomiske systemet vi i dag lever under, "there is no way to change the present monetary order until the ideas behind it have been tested to destruction (...) It will not change until it becomes apparent that the ideas behind the system are untenable." Så jeg synes Krugman og likesinnede økonomer bør innsettes som sentralbanksjefer og statsministre i alle land, så kan man bli ferdig med dette først som sist, istedenfor den tvangspiningen man nå må gjennom.

torsdag 20. november 2014

Det britiske parlamentets debatt om Money Creation and Society


I dag ble det for første gang på nesten to hundre år avholdt en debatt om pengeproduksjonens rolle i samfunnet i det britiske parlamentet. Debatten med tittelen "Money Creation and Society" ble innledet og styrt av parlamentsmedlemmet Steve Baker (en politiker jeg omtalte tilbake i 2012), og som en innledning siterte han grunnleggeren av Ford Motor Company, Henry Ford, som en gang sa at “It is well enough that people of the nation do not understand our banking and money system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.

Jeg klarte ikke å legge videoen inn her, men du finner et opptak av dagens debatt via denne lenken (fra 11:18 i opptaket). Under følger en del utdrag fra hva Baker sa under debatten. Det var flere som deltok, og du kan se opptaket eller lese referatet for å se/lese alt. Du finner hele referatet fra debatten via denne lenken.

Baker om hva penger for han representerer:
"What is money? Well, I think money is the basis of a moral existence, because we should in our lifes be exchanging value for value."
Baker om et fritt markeds rolle i samfunnet:
"I want to live in a society where even the most selfish person is compelled by our institutions to serve the needs of other people, and that institution is called a free market economy, because in a free market economy you don't get any bail outs and you don't get to live at somebody else's expense."
Baker om hvordan folk i dag feilaktig forveksler et fritt marked med korporatisme:
"We have ended up pretending that the banking system and the financial system is the free market, when the truth is it is the most hideous corporatist mess."
Baker om renter som veldig viktige prissignaler og hvorfor de ikke bør tukles med av en sentralbank:
"Interest rates are a price signal like any other. They should be telling markets about people’s preferences for goods now compared with goods later. If they are deliberately manipulated, they will tell entrepreneurs the wrong thing and will therefore corrupt people’s investment decisions. The bond and equity markets are there to allocate capital. If interest rates are manipulated and if new money is thrown into the system, prices get detached from the real world values they are supposed to be connected to—what resources are available, what technology is available, what people prefer. The problem is that these prices, which have been detached from reality, continue to guide entrepreneurs and investors, but if they are now guiding entrepreneurs and investors in a direction that takes them away from the real desires of the public and the available resources and the technology, we should not then be surprised if we end up with a later disaster."
Baker om hvordan en ev. endring av pengesystemet vil skje:
"After 15 years of studying these matters, and now having made it to the Treasury Committee, I am ever more convinced that there is no way to change the present monetary order until the ideas behind it have been tested to destruction—and I do mean tested to destruction. This is an extremely serious issue. It will not change until it becomes apparent that the ideas behind the system are untenable."
Bakers avslutning av debatten:
"I would like to leave my final words with Richard Cobden, the Member representing Stockport back in the time when this was also a big issue. He said: I hold all idea of regulating the currency to be an absurdity; the very terms of regulating the currency…I look upon to be an absurdity”. The currency, for him, should be regulated by the trade and commerce of the world.” I wholeheartedly agree."
Jeg må si det er veldig stor fremgang at dette svært viktige temaet debatteres i parlamentet i Storbritannia. Ikke så mange deltok, men noen tankefrø har åpenbart satt seg i hodene på enkelte britiske politikere, og jeg vil tro disse vil gro godt med årene som kommer. Ingenting er så sterkt som en tanke hvis tid har kommet, og jeg tror tanker om dette vil spre seg hos mange flere utover i dette tiåret. Vi har dessverre enda til gode å se politikere i Norge snakke om dette. Ut i fra hva jeg har observert og selv erfart av deres kunnskap om temaet så vil jeg tro at det kan bli lenge til, men ingenting ville gledet meg mer enn å bli motbevist på dette.