Boom Bust

Boom Bust

fredag 31. oktober 2014

Jackpot! Kyle Bass fikk rett om Bank of Japan!


I natt kom meldingen om at sentralbanken i Japan øker pengetrykkingen sin ytterligere. I følge meldinger skal de i tillegg til hva de har annonsert fra før av trykke opp et beløp tilsvarende ca. NOK 1 200 milliarder (en økning på ca. 30% av tidligere annonserte beløp.) Kyle Bass fikk dermed eksakt rett i sin spådom fra i forrige uke, som jeg omtalte i et innlegg i går, hvor han spådde at Japans sentralbank kom til å øke pengetrykkingen ytterligere på nattens sentralbankmøte og "is going to have to print much more money than they ever have." Sentralbanksjef Kuroda hadde med andre ord det Bass omtalte som et "Draghi moment".


Kuroda sa på pressekonferansen at "We are in a critical moment in the effort to break free from the deflationary mindset." Hvem er vinnerne at pengetrykkingen? Når du til stadighet hører og leser om fordelene med en svakere valuta, så stopp opp og tenk deg om, er det virkelig så enkelt og rett frem at det utelukkende er positivt? Så klart er det ikke det, selv om media nær sagt kun slipper til folk som fremmer krav om en svakere valutakurs. Jeg har skrevet mer utfyllende om dette i innlegget Om svekkelse av ens nasjonale valuta, men en analytiker sier det kort og godt slik til Reuters:
"It’s easy money, so financials, banks and securities, and real estate stocks stand to benefit further." said Masayuki Doshida, senior market analyst at Rakuten Securities.
For den jevne japanske borger, not so much. Hva man kan si for deres del er: Sayōnara kjøpekraft. Japan: Veien til Weimar?

torsdag 30. oktober 2014

Kyle Bass om valutamarkedet


Her er et kort klipp fra et intervju med hedgefondforvalteren Kyle Bass hvor han sier han tror Japans valuta Yen vil svekke seg videre i tiden fremover. Han tror Japans sentralbanksjef vil ha sitt "Draghi moment" og at sentralbanken vil komme til å øke sin pengetrykking. Han har også troen på en sterk amerikansk Dollar fremover.


Sentralbanken i Japan har møte på fredag, og sentralbanksjefen Kuroda er for tiden under litt press for ikke å ha klart å skape høy nok inflasjon. Da Kuroda i 2012 fikk gjennomslag for sin pengepolitikk ble det bestemt å innen to år øke inflasjonen til 2% ved hjelp av å doble basispengemengden og kjøpe opp nesten all ny statsgjeld. Dette er den såkalte Quantitative and Qualitative Easing ("QQE"). Fra Reuters:
Kuroda launched unprecedented stimulus that would see base money doubled within two years, with the BOJ buying up to 70 percent of new government bonds each month as well as buying riskier assets, to lift inflation to 2 percent by April 2015.
People close to Kuroda say his conviction the BOJ can meet its inflation target is genuine and not just aimed at boosting sentiment, and that the governor still sees the next policy move as an exit instead of a further expansion of stimulus.
"Many are confused as to what to do next," said one official familiar with the board's deliberations.
"Kuroda won't propose easing unless he's sure he won't be outvoted. Still, unlike last April, it will probably be a split vote," said prominent BOJ watcher Izuru Kato, chief economist at Totan Research.
Ikke overraskende så fikk inflasjonsmålet mest støtte fra akademikere (du vet, de som tror verden er en ligning og mennesker kan modelleres i et dataprogram):
The two market economists on the board, Takehiro Sato and Takahide Kiuchi, have made clear from the outset their doubts about the 2 percent target (...) The two academics, Sayuri Shirai and Ryuzo Miyao, endorsed QQE without much resistance. 
Jeg minner om at dette med å manisk jakte på evig inflasjon er idioti. Det skaper store vridninger i økonomien. Det er f.eks. ikke slik at alle priser stiger i samme takt når man har inflasjon. I og med at penger skapes i form av gjeld og oppstår når banker gir lån og sentralbanker lager fysiske og digitale penger, så er det bankenes utlånpraksis og sentralbankenes pengetrykking som definerer hvor de nye pengene i samfunnet kommer, og hvordan pengene sprer seg i økonomien. Der pengene kommer først stiger prisene først, og så beveger pengene seg deretter rundt i ulike ledd blant folk og fe i samfunnet og påvirker prisene også der. De som får tilgang på de nye pengene først nyter godt av dagens priser før de har rukket å stige, men de som får pengene til slutt opplever at prisene på ting og tang de kjøper har steget lenge før de får pengene, og har dermed opplevd en svekkelse i sin kjøpekraft og velstand. Inflasjon skader realøkonomien.

Den avdøde økonomen og journalisten Henry Hazlitt sa en gang at "inflation is the opium of the people." Det kan iallefall sies å være tilfelle for økonomer, økonomijournalister, politikere og sentralbanksjefer. Kuroda i Japan er i så tilfelle et godt eksempel.

onsdag 29. oktober 2014

Austrian economics vs. Sveriges Riksbank


Hvem hadde trodd at sentralbanken i Sverige faktisk kom til å sette rentene ned til nullpunktet? Iallefall ikke de "ekspertene" i sentralbanken selv. Via Ludwig von Mises Institutet i Sverige serveres en real knock out!

The impossible game...


Så, hva skrev jeg selv i mars 2012 om utviklingen for norske renter på et tidspunkt da f.eks. DNB Markets og deres sjevøkonom (sic) Øystein Dørum spådde at rentene ville økes? Følgende:
Øystein Dørum ser ikke skogen for trærne. Han lar seg forlede av billig kreditt, prisstigninger og annet viss vass. Hans argumentasjon hviler på helt feil grunnlag, og han skal nok i ettertid måtte erkjenne at han tok feil på dette.

Renten vil nok med tid og stunder settes opp her hjemme, men ikke før prisstigningen tiltar også her, eller når utenlandske sentralbanker gjør noe så uvanlig som å bedrive en mer normal pengepolitikk som styrker deres valutaer mot den norske kronen. Det vil de nok ikke gjøre, og før vi får se en renteøkning i Norge vil nok Øystein Olsen heller forsøke å depresiere den norske kronen i takt med de utenlandske sentralbankene, og skal han klare det må det både rentekutt og kanskje pengetrykking til. Dessverre. Det sender nemlig også oss rett inn i fjellveggen!

tirsdag 28. oktober 2014

Boom! Peter Schiff konfronteres om sine prediksjoner om gull

Her ser vi en sjelden hissig Schiff. Rettmessig. Jeg kan nesten ikke skjønne at han holder ut å diskutere markeder og økonomi med folk som knapt evner å tenke så langt som sin egen nese. Ja, han er "skyldig" i å ha vært veldig positiv til gull de siste par årene hvor man har sett prisen på edelmetallet falle kraftig, på samme måte som jeg også kan sies å være "skyldig" i det, men han har vært positiv i mye lengre tid enn det, i en periode hvor prisen steg kraftig. Han var også en av få som før finanskrisen nær sagt fremla fasiten på hvordan boligboblen i USA ville sprekke og påvirke økonomien, men opplevde da at alle lo av han og kalte han en tulling. Nå for tiden er han en av de få som sier at ting i USA aldeles ikke går så bra som alle andre skal ha det til, og igjen blir han sett på som en tulling. Tiden vil vise hvem som ler sist og best.


Flashback, Peter Schiff was Right:

En studie i dårlig selskapsledelse: Seabird Exploration PLC - DEL 2


I februar 2012 skrev jeg et innlegg om det børsnoterte selskapet Seabird Exploration som etter mitt skjønn da utviste særdeles dårlig selskapsledelse og beriket seg på aksjonærenes vegne. Gjennom å utstede særdeles gunstige opsjoner på et særdeles gunstig tidspunkt gav de i praksis selskapets sjef en særdeles god gavepakke til en verdi av flere millioner. Dette var opsjoner sjefen ikke betalte et rødt øre for. Kun en uke etter at innløsningskursen på opsjonene ble bestemt offentliggjorde selskapet en tilsynelatende veldig god kontrakt, og vips så var opsjonene verdt ikke mindre enn NOK 3,6 millioner. En veldig beleilig kontrakt med andre ord. Det skulle vel ikke store fantasien til for å mistenke at denne kontrakten var godt kjent for selskapet og dets sjef på det tidspunktet innløsningskursen for opsjonene ble fastsatt. Ut over dette viste selskapet også særs dårlig evne til å på en god måte meddele markedet og sine aksjonærer om den gode kontrakten, og det ble trolig handlet mange aksjer på innsideinformasjon i forkant av offentliggjøringen.

Jeg avsluttet innlegget den gangen med å skrive følgende advarsel om å holde seg milevis unna selskapets aksjer:
Om man liker å gamble med dårlige odds, aksepterer at ledelsen i selskapet man er medeier i beriker seg på aksjonærenes bekostning, og aksepterer at ledelsen i selskapet samtidig tar mildt sagt lett på de plikter de har overfor sine aksjonærer og markedet, så er dette selskapet midt i blinken for en investering. Hvis ikke, hold deg milevis unna! Snakk om råtten selskapsledelse!
Så spoler man fort frem til oktober 2014 og kan observere følgende overskrift på dn.no:


Selskapet er altså nå avhengig av å komme til enighet med sine långivere, hvilket vil føre til en massiv utvanning av eksisterende aksjonærer. Om de ikke klarer å oppnå enighet med långiverne, og etter deres egne ord, "så har selskapet per i dag ingen andre alternativer enn å begynne en konkursbehandlingsprosess."

mandag 27. oktober 2014

Sentralbankene gjør akkurat som forventet


I disse dager kan vi observere at den europeiske sentralbanken ("ECB") har begynt å gjennomføre såkalte kvantitative lettelser, ofte omtalt som QE etter det engelske begrepet quantitative easing. I praksis handler det om at ECB kjøper gjeld fra bankene. Formålet skal tilsynelatende være å øke tilbudet av kreditt til næringslivet for å stimulere økonomiene i eurosonen. Bankene har fra før lånt ut penger til bedrifter og folk, og selger nå disse lånene videre til sentralbanken. Sentralbankene skaffer til veie pengene ved å, vel, trykke på noen knapper på sine datamaskiner og dermed opprette penger ut av løse luften (akkurat slik private banker også kan gjøre det.) 

Det var ikke før det siste halvåret at det begynte bli mye snakk om at ECB kom til å gjøre dette. For litt over to år siden skrev derimot undertegnede at akkurat dette kom til å skje, og eksemplifiserte ved USAs daværende sentralbanksjef Ben Bernanke hva sentralbankene kom til å gjøre i fremtiden. Fra 2012 og innlegget En långiver i siste (og eneste?) instans:
Jeg har omtalt dette før. I innlegget Helicopter Ben og hans mulige planer videre tok jeg for meg Ben Bernankes toneangivende tale på National Ecoomists' Club i Washington D.C. i 2002. I denne talen finner du omtrent en direkte oppskrift på hva denne gale professoren Bernanke kan finne på mens han sitter bak spakene i Federal Reserve. Flere av tiltakene er allerede gjennomført uten hell: TWIST, ZIRP og QE. Jeg anbefaler deg å lese talen for å titte inn i den forvridde hjernen verdens mektigste mann besitter. Av tiltak som ikke er gjennomført enda nevnte jeg bl.a. dette:
“If lowering yields on longer-dated Treasury securities proved insufficient to restart spending, however, the Fed might next consider attempting to influence directly the yields on privately issued securities.Unlike some central banks, and barring changes to current law, the Fed is relatively restricted in its ability to buy private securities directly. However, the Fed does have broad powers to lend to the private sector indirectly via banks, through the discount window. Therefore a second policy option, complementary to operating in the markets for Treasury and agency debt, would be for the Fed to offer fixed-term loans to banks at low or zero interest, with a wide range of private assets (including, among others, corporate bonds, commercial paper, bank loans, and mortgages) deemed eligible as collateral.
I praksis betyr dette at Bernanke ser for seg at sentralbanken kan fungere som lånegiver til alle samfunnets bedrifter og personer, via bankvesenet. Han kan altså tillate seg å kjøpe opp lån som er utstedt av banker til bedrifter og privatpersoner. Han går da en omvei via bankene, men i praksis låner han direkte ut til de private aktører.
Så hvor vil jeg med dette innlegget? Vel, for meg kommer det stadig tegn på at sentralbankene sakte men sikkert er i ferd med å ta over de vanlige bankenes rolle som lånegivere. Mange banker slutter å låne ut penger av frykt for å gå på tap ved mislighold, og politikerne blir mer og mer frustrert fordi de er avhengig av økt kreditt for å unngå at økonomien stopper opp. Til slutt ender kanskje sentralbankene opp som det de faktisk kaller seg: En lånegiver i siste instans. I siste, og eneste, instans. Isåfall er det bare å gratulere sentralplanleggerne med å totalt ha fucket pengesystmet og økonomiene. 
Nå gjør altså ECB eksakt hva jeg beskrev som fremtiden den gangen: tar til dels over de vanlige bankenes rolle som långiver til bedrifter og enkeltindivider. Hva annet kan man si enn at sentralbankene gjør som forventet. Og om jeg ikke tar veldig feil så har de mye mer idioti igjen på lager fremover. Det flotte er at alt tullet som sentralbankene gjør og kommer til å fortsette å gjøre i årene som kommer vil få enda flere mennesker til å stille kritiske spørsmål til sentralbankenes aktiviteter og eksistens. Ja, sentralbankene gjør rett og slett jobben for folk som meg og mine likesinnede mye enklere. Det er bare å takke og bukke, for på lang sikt (for øvrig et ukjent begrep for økonomer og politikere flest) kan de være i ferd med å grave sin egen grav.

søndag 26. oktober 2014

Peter Schiff intervjuer Peter Thiel


Peter Schiff har sluttet med sitt radioprogram, og har nå begynt å lage podcaster. I denne episoden intervjuer han investoren Peter Thiel. Thiel var i sin tid med å bygge opp PayPal sammen med Elon Musk og Max Levchin. Han var første eksterne investor i Facebook i 2004, og er i dag en investor i oppstartselskaper, med hovedfokus på teknologiselskaper.

I dette intervjuet snakker Schiff og Thiel om finansmarkedene, verdsettelser, hvilke deler av markedene som er mest påvirket av sentralbankenes lavrentepolitikk, Thiels nye bok Zero To One (som for øvrig i følge enkelte anmeldere visstnok skal være en meget god bok), kapitalisme, konkurranse, monopoler, og mer til. Det er en ting som er dumt med intervjuet, og det er at Schiff knapt klarer la være å snakke selv og han stadig avbryter Thiel. Det er faktisk ganske irriterende som lytter, men Schiff er seg selv lik, og elsker å høre sin egen stemme. Til tross for dette, det er interessant å høre deres diskusjon.

Intervjuet starter 1 time og 41 minutter ut i podcasten:



En liten digresjon: Jeg har skrevet om Peter Thiel ved et par tidligere anledninger. I innlegget Økonomers kortsiktighet omtalte jeg Thiels syn på den kortsiktige tankegangen som preger dagens samfunn:
My villain in economics is clearer. I believe the villain is Keynes and there was a Keynes line that in the long run we are all dead. Whether or not that is true, I believe that in the long run Keynesianism will be dead and that the problem with never thinking about the long run is that in the long run, the short run becomes the long run. And I wonder whether the crisis of 2008-2009 was not just a crisis about finance or about technology, but alsoa crisis about short run thinking and it was a point in time where short run thinking had run out and there was no more time to think about the short term and that actually a lot of long term problems we have been putting off and deferring had finally come home to roost.
Hvorfor investerer Thiel i teknologiselskaper? Svaret er kanskje det jeg nevnte i innlegget Hvorfor blir enkelte ting billigere, og andre ting ikke?, hvor han snakker om hva som er årsaken til den ulike framgangen i produktivitet og utvikling innen de forskjellige industrier i samfunnet:
"The why questions always get immediately ideological.  I'm Libertarian, I think it's because the government has outlawed technology. We're not allowed to develop new drugs with the FDA charging $1.3 billion per new drug. You're not allowed to fly supersonic jets, because they're too noisy. You're not allowed to build nuclear power plants, say nothing of fusion, or thorium, or any of these other new technologies that might really work. 
So, I think we've basically outlawed everything having to do with the world of stuff, and the only thing you're allowed to do is in the world of bits. And that's why we've had a lot of progress in computers and finance. Those were the two areas where there was enormous innovation in the last 40 years. It looks like finance is in the process of getting outlawed. So, the only thing left at this point will be computers and if you're a computer that's good." 

Den beste investering: kunnskap


I media og i hverdagen oversvømmes vi av økonomer og andre forståsegpåere som kommer med anbefalinger om hva man skal investere i for å bli rikere og få en bedre fremtid. Aksjer, obligasjoner, eiendom, et nytt fancy finansprodukt, en kul ny teknologi, et flott kunstverk, en sjelden vin, olje, gull, opsjoner, osv. Listen av ting som nevnes er lang. Det er derimot en ting jeg sjelden ser anbefalt som en god investering: å erverve ny kunnskap.

Kunnskap er makt. Besitter man mer kunnskap enn andre øker sjansen for å lykkes. Det beste av alt er at kunnskap kan være helt gratis å skaffe seg. Investeringen består dermed av å sette av tid og fokus til å erverve seg ny kunnskap. Charlie Munger, kompanjongen til den legendariske investoren Warren Buffett, skriver i sin bok Poor Charlie's Almanack følgende:
"Spend each day trying to be a little wiser than you were when you woke up. Discharge your duties faithfully and well. Step by step you get ahead, but not necessarily in fast spurts. But you build discipline by preparing for fast spurts.... Slug it out one inch at a time, day by day. At the end of the day--if you live long enough--most people get what they deserve."
En av tingene som er mest fantastisk med internett er slik jeg ser det de mulighetene til kommunikasjon og informasjonsutveksling som det gir. Menneske langt ute i ødemarken kan ved hjelp av tilgang til internett kan skaffe seg enormt mye kunnskap, på en måte som var totalt utenkelig for kun få år siden. Fysisk tilgang til et skolesystem er ikke lenger en nødvendighet for å erverve mye ny kunnskap slik det var før i tiden. Tenk hvilke muligheter dette gir mennesker og menneskeheten i fremtiden i form av å bli smartere og å utvikle ny teknologi som beriker livene våre.

Mange er sikkert kjent med det nettbaserte læringsopplegget hos Khan Academy. Et annet program jeg kom over for en tid tilbake heter Coursera, som er et nettsted og app hvor forskjellige skoler leverer undervisningskurs innen veldig mange ulike områder, helt uten kostnad for brukeren. Det er rett og slett en oase av kunnskap! Det finnes sikkert mange andre gode kilder og ressurser der ute. Kom gjerne med tips om du har noen. 

Jeg avslutter med et nytt sitat fra Charlie Munger:

“In my whole life, I have known no wise people who didn't read all the time, none, zero. You'd be amazed at how much Warren (Buffett) reads, at how much I read. My children laugh at me. They think I'm a book with a couple of legs sticking out".”

lørdag 25. oktober 2014

Heltinner av Kobani


I det siste har det kommet mange rapporter om grusomme overgrep mot lokal befolkning i områdene i og rundt Irak og Syria, hvor grupperingen Islamsk Stat ("IS") har tatt i bruk drap, massehenrettelser, fryktkampanjer og voldtekter for å få kontroll på samfunnene. Grupperingens menneskesyn ser ut til å være noe av en annen (forferdelig) verden, og deres propaganda-videoer gjør ikke skjul på noe av det.

Via International Business Times kom jeg over en historie om kvinnelige kurdere som i disse dager kjemper mot IS. I byen Kobani som ligger på den syriske siden av grensen til Tyrkia pågår det harde kamphandlinger hvor IS forsøker å innta byen. I Norge hadde vi helter av Telemark. Her har vi tilsynelatende å gjøre med heltinner av Kobani. Visstnok utgjør kvinner 1/3 av forsvarsstyrkene i denne byen. Det er flott å se hvordan kvinner, som er såpass undertrykt av IS, her gjør kraftig motstand.

I IBT-artikkelen fremkommer det et lengre intervju med en av disse kvinnene, Bejan Ciyayi. Det som jeg fant interessant er hvordan kvinner her kjemper for sin frihet og mot undertrykkelse. Her er noen utdrag fra intervjuet med Ciyayi i artikkelen i International Business Times (en artikkel som bør leses i sin helhet):
I never liked war, but I have always been interested in those who have chosen to fight for freedom. Growing up, I wanted to be a writer; I would have liked there to be a world in which people never had to fight in order to express themselves. But this is not the world we live in.
There are ideological, political and sociological reasons behind my desire to fight against Isis. I have sworn to defend the Kurdish people against all evil. And anyway, Isis is exactly the kind of evil that our current global system nurtures. This organisation is attempting to play with the character of our geography.
Ultimately, I could not turn a blind eye to what was going on in my country. If I was faced with the same decision again, I would pick the route that I have picked today. I now feel lucky to be witnessing these historical days. 
Personally, I wouldn't want to say how many Isis fighters I've killed so far. I don't see them as militants. They are vile human beings. I have never wanted to kill any human being, but I know that if we don't kill them, they will kill the children, and rape the women.
It is true IS is scared of female fighters. In fact it tries to avoid attacking positions with women in them.
Some explain this by saying: "If they are killed by women then they can't go to heaven," but I think this has more to do with the fact that they have never come across women as determined and as courageous as us.
IS see women as sex objects. And yes, this does motivate me when I fight against them. This is why I know IS is scared of us women in the YPJ. They know how they treat women, and they know we are aware of what they do and can feel our resentment and hatred of them.
This is what makes us such big enemies, our approaches to women. We have made the liberation of women a central idea to our struggle, whereas it has made rape central to its way of life.
The success of women in Kurdistan is the success of all women against the patriarchal system in the world and this makes me very happy. In this sense, I am proud of all women. We even have female fighters from other countries. 
 There are social, political and ideological factors in this struggle. We will never refrain from supporting the women of our region. But not only our region, who can deny that our struggle has not had an impact on all the women of the world?
Organisations such as IS are the embodiment of the climax of the patriarchal system we live in. IS go about subordinating women by capturing, raping and enslaving them. But we do know that women suffer in even the most "developed" of countries.
IS's treatment of women doesn't overshadow what women suffer in other parts of the world; rather, I believe, it uncovers it.
There will be a lot of things to do [when the fighting is over]. I will probably write. I think a novel about this war needs to be written. The best person to do this would be someone who lived through it.
The last words of many of our fallen comrades have been "this story must be told". I cannot forget these words. The spirits of these people must be transferred to future generations. I would have wanted to elaborate so much more for this story but hopefully after the war will be more opportunities.
The problems of democracy, economy and sociology still persist. Life is a struggle in general, so the struggle will continue. We are happy with our lives and see ourselves as candidates to promote humane values. 
Regarding the future of Kurdistan, I have never dreamt of any state. Since childhood I have always been afraid of state institutions. I find them inhumane. I am glad that since 1999, our paradigm changed and we rid ourselves of for this burden.
I do want a democratic homeland, however. And I hope for all countries in the world to shift from a nation-statist paradigm, to a democratic nation paradigm. The Kurds have never been a nationalist society, but they have always wanted their freedom.
Of course it is natural for the Kurds to want to live freely in their country. However, this is a completely different thing from wanting to form a state. We don't recognise these fake borders that have divided our country into four different states.
Everyday, here in Kobani, there were children who used to go to the border to play with their cousins from Suruc. There are men in Qamishlo who fall in love with women from Nusaybin that is only a couple of hundred metres away but is divided with an ugly looking fence.
Despite the Turkish state's relentless attempts of assimilation, I never became a Turk. Otherwise, what would I be doing here today?
For us there is no old or new life. I have devoted my life to my people, this will not change in times of peace. When the war is over, we will have a lot of building to do. 

fredag 24. oktober 2014

Leder i verdens største bank: Dollarens rolle er ustabil


Lederen for avdelingen for edelmetaller i Industrial and Commercial Bank of China ("ICBC"), Zhou Ming, deltok i sommer på et seminar avholdt av London Bullion Market Association i Singapore. Noen av hans uttalelser var interessante. Han sa bl.a. at den amerikanske dollaren sin rolle som internasjonal reservevaluta er ustabil, og at et nytt internasjonalt pengesystem er i ferd med å opprettes. Videre sa han at gull har strømmet fra vest til øst, og fortsetter å gjøre dette.

Via bloggen til Koos Jansen, analytiker i BullionStar.com, følger her uttalelsene fra Zhou Ming, oversatt til engelsk fra en kinesisk nyhetsartikkel av Soh Tiong Hum fra Terraseeds.com:
  1. The world price of gold in recent decades was dollar-priced and fluctuated with the US dollar.
  2. Fed implemented QE caused the issuance of dollars that exceeds demand.
  3. International gold prices will return to rational levels after shooting high.
  4. With the status of the US dollar as the international reserve currency is shaky, a new global currency setup is being conceived.
  5. Uncertain changes will happen to gold’s traditional dollar-pricing so the US dollar’s influence on gold pricing needs to be re-evaluated.
  6. With the rise of Asian economies, China and India will continue to be the world’s pillars of physical gold demand.
  7. Gold has not only moved from West to East but will continue to move to the East.
Du kan følge Koos Jansen på Twitter her.

tirsdag 21. oktober 2014

Jim Rickards om Kinas siste BNP-tall

I natt kom det tall fra Kina som viser at deres brutto nasjonalprodukt ("BNP", et måltall på aktiviteten i økonomien) økte med 7,3% i tredje kvartal 2014 i forhold til samme periode året før. Tallet var 0,1% høyere enn konsensus av forventningene, og 0,2% lavere enn veksttakten i andre kvartal i år.

La det være sagt at jeg personlig mener slike BNP tall kan gi et langt fra godt bilde på om en økonomi har en god eller dårlig utvikling. Jeg har skrevet om dette flere ganger tidligere, blant annet i innlegget Norges BNP økes med et trylleslag. BNP-tall er ikke noen form for fasit, og er et tall som både kan la seg manipulere og som kan gi et misvisende inntrykk av tingenes tilstand. Når man i tillegg har å gjøre med en stat som har et offentlig uttalt mål for hva BNP skal ende opp på hvert år, så sier det seg selv at tallene må tas med en stor klype salt. Hvis det virkelig var så enkelt at man med et pennestrøk kunne bestemme at BNP skulle øke X-antall prosent så ville vel adskillig flere land enn Kina gjort det.

Her er Jim Rickards om de siste tallene fra Kina:


Video Embed Size: 530 X 298 640 X 360

torsdag 9. oktober 2014

Mini-dokumentar: Sentralbankene skaper en bobleøkonomi

Dette er en kort og god mini-dokumentar som tar for seg 4 store oppturer og påfølgende nedturer (engelsk: "booms and busts") i den amerikanske, og implisitt den internasjonale, økonomien. Det gis en lyninnføring i den økonomiske teoretiske tankegangen som omtales som den østerrikske skole, representert ved økonomer som f.eks. Ludwig von Mises og Murray Rothbard.

Ha i bakhodet at dokumentaren er produsert av folk som vil selge deg edelmetaller som gull og sølv. Som jeg alltid sier, vær oppmerksom på hvilken agenda som ligger bak hva folk sier og gjør. Likevel, det er ikke noe galt i å produsere informative videoer som gir argumenterer for hvorfor folk skal kjøpe ens produkter, og jeg synes denne videoen gir en god og saklig fremstilling av den østerrikske skole.

Videoen innleder med å si at det man får se og høre her ikke er den typiske måten å fremstille økonomisk tankegang på. Dette er etter mitt syn utelukkende bra! Vi ser vel alle hva den typiske konsensusdrevne økonomiske tankegangen i verden har gjort med deler av verdensøkonomien i dag: bobler etter bobler, rekordhøye gjeldsnivåer, kontinuerlige prisstigninger, en stadig voksende finansøkonomi på bekostning av realøkonomi, voksende statsapparater, ustoppelige statlige budsjettunderskudd, kraftig stigende boligpriser i mange land, enorme rikdommer som oppstår innen finansøkonomien på bekostning av en erosjon av middelklassen i mange land, osv. Ikke-typisk økonomisk tankegang sier de? Ja takk!

Mini-documentary: Boom And Bust Cycles Are Created By Central Banks

Federal Reserve uttrykker bekymring


I går ble det offentliggjort et referat fra den amerikanske sentralbankens rentemøte tilbake i midten av september. Her fremkommer det at den er bekymret for svak internasjonal økonomisk vekst og innvirkningen dette vil kunne ha på USA, samt konsekvensene av den siste tids stigende verdi på Dollaren.

Fra dn.no:
Flere Fed-ledere bekymret seg på rentemøtet 16 til 17. september for at skuffende vekst i Europa, Japan og Kina vil kunne dempe USAs eksport, viser referatet som ble offentliggjort onsdag.
Samtidig vil den sterkere dollarkursen kunne bidra til å holde inflasjonstakten under Feds mål på 2 prosent, ved at kostnadene på importerte varer og tjenester holdes nede, og ved at det legges et prispress på råvarer.
Den økonomiske myten om at en svekkelse av ens nasjonale valuta utelukkende er en god ting tok jeg for meg i mitt nylige innlegg Om svekkelse av ens nasjonale valuta. I tillegg viser den nyere historien for USA, slik jeg beskrev i et tidligere innlegg, at selv med en sterk svekkelse av deres valuta så har handelsbalansen forverret seg. Igjen, det er ingen automatikk i at en svekkelse av ens nasjonale valuta gjør noe godt for økonomi og samfunn.

Den amerikanske sentralbanken har så klart god grunn til å være bekymret, men det er de selv og deres likesinnede sentralbanker som er en av hovedårsakene til at verdensøkonomien har sine utfordringer foran seg. En politikk som utelukkende går ut på å svekke ens nasjonale valuta, holde rentene lave og finansiere statlige budsjettunderskudde og bankers tidvis råtne utlån er åpenbart ingen god løsning. Sentralbankene bør legges ned først som sist og man bør la økonomien fungere normalt.

onsdag 8. oktober 2014

Om svekkelse av ens nasjonale valuta


Vi blir til enhver tid foret med propaganda om at man må svekke sin valuta for å skape økonomisk vekst og hjelpe eksportbedriftene. Det få nevner er at en svekkelse av ens nasjonale valuta, alt annet likt (hvilket det selvfølgelig aldri er...) ikke bare er til hjelp for de som selger sine varer til utlandet, men samtidig er til ugunst for de som kjøper sine varer fra utlandet. Det gir billigere varer for utlendinger, og dyrere varer for borgere innenlands. Det gir eksportørene mulighet til å selge varer dyrere (målt i den nasjonale valutaen) og øke sin innenlandske kjøpekraft inntil prisene innenlands også begynner å stige. I praksis snakker vi om en overføring av kjøpekraft fra de fleste borgerne til eksportindustrien.

I Japan har man den siste tiden aktivt forsøkt å svekke den nasjonale valutaen Yen. Dette er en del av statsministeren Shinzo Abes bevisste politikk, den såkale Abenomics, for å "redde" Japans økonomi fra den fryktede store stygge deflasjonen. Nå har man derimot begynt å oppdage de negative konsekvensene av denne valutasvekkelsen. Fra Bloomberg:
Japanese lawmakers are flagging the need for discussion of an exit strategy to a monetary policy program that’s driving the yen lower and hurting parts of the economy.
The yen is trading near a six-year low against the dollar as Governor Haruhiko Kuroda continues easing to reflate the economy while the Federal Reserve signals U.S. interest rates may rise next year.
The BOJ’s determination to achieve a 2 percent inflation target and its unprecedented stimulus have driven the yen down more than 27 percent against the dollar in the past two years.
Exchange-rate depreciation has raised the cost of imported products including energy, something that’s helped end Japan’s deflation and stoked profits for companies with earnings abroad. Smaller businesses have become increasing vocal in opposing the yen, even as Kuroda says that the negative effects are outweighed by the positive.
Kuroda was told by business leaders in the industrial city of Osaka last month that the yen’s slide was boosting costs of imported fuel and raw materials and may spell trouble for the economy. Osaka Chamber of Commerce and Industry head Shigetaka Sato said at the gathering that they can’t pass along the higher costs even as sales rise.
Prime Minister Shinzo Abe told lawmakers in Tokyo Oct. 3 that big firms and exporters should pass on the benefits they have reaped from the weaker yen to smaller enterprises. The trade ministry last week unveiled an initiative pressing large businesses to assist small firms to pass on rising input costs. 
Når du til stadighet hører og leser om fordelene med en svakere valuta, så stopp opp og tenk deg om, er det virkelig så enkelt og rett frem at det utelukkende er positivt? Så klart er det ikke det, selv om media nær sagt kun slipper til folk som fremmer krav om en svakere valutakurs.

I relasjon til snakket om en svakere valutakurs kom jeg for en tid tilbake over et sitat som kan være noe å bite seg merke i. Fra boken Norges Bank Gjennom 150 År, fra 1966:
Det sier seg selv at svingende valutakurser alltid vil ha uheldige følger, fordi de gjør alle kalkulasjoner usikre. Undertiden kan det være til fordel for eksportørene, andre ganger for importørene. Det avgjørende vil være hva eksportørenes salg og importørenes kjøp kan gi i norske penger og hvor mye disse er verdt i innenlandsk omsetning. En kan aldri bedømme virkningen av en kurs uten å kjenne det innenlandske prisnivå.
Det er nesten så man skulle tro Norges Bank på den tiden hadde tatt noen ark ut av økonomen Ludwig von Mises sine bøker. I 1953 skrev nemlig Ludwig von Mises boken The Theory of Money and Credit, hvor han bl.a. sa følgende om en svekkelse av valutaen:
Speculation on the foreign-exchange and security markets anticipates coming variations in the exchange-ratios between the different kinds of money at a time when the variations in the value of money have by no means completed their course through the community, perhaps when they have only just begun it… During this interval […] we are here again confronted with a re-distribution […] the result is always that the gains of foreign buyers, which in certain cases are shared with home exporters, are counterbalanced by losses that are borne entirely at home.
I andre skrifter funnet i et KGB arkiv i Moskva fremkommer følgende sitat fra von Mises:
Sooner or later, the prices of all domestic goods and services will adjust to the change in value of money, and the advantages that a devalued currency offers to production, and the obstacles that an overvalued one sets against production, will disappear. […] Every attempt to promote a single interest group through selective changes in the value of money must inherently fail, ignoring all other reasons, because the economic effects of this kind of measure are only temporary; in order to maintain those effects there would have to be a continuing increase of the notes 
Så igjen, det er ikke så enkelt som folk i media skal ha det til. En svekkelse av ens nasjonale valuta er ikke en vinn-vinn situasjon. Det innebærer vinnere og tapere. Dessverre er det kun vinnerne som slipper til med sine argumenter i media.

tirsdag 7. oktober 2014

Revisjon av den amerikanske sentralbanken


For to uker siden ble H.R. 24, The Federal Reserve Transparency Act vedtatt med 333 mot 92 stemmer i representantenes hus i den amerikanske kongressen. I forhold til forrige gang et slik forslag ble stemt over har 6 nye stemt i favør av en revisjon, og 6 gått bort fra å stemme mot. Med andre ord blir støtten for en revisjon av av den amerikanske sentralbanken stadig sterkere. Hittil har det amerikanske senatet, hvor demokratene har flertall, stemt mot en revisjon (Rand Pauls forslag, S. 209, The Federal Reserve Transparency Act) og hindret forslaget fra å bli fullt ut vedtatt, men om litt under en måned skal mange av plassene i senatet velges på nytt, og i følge FiveThirtyEight er det per i dag 58% sjanse for at republikanerne får flertall i senatet etter dette valget. Det er dermed ikke usannsynlig at en slik revisjon vil endelig vedtas i løpet av nær fremtid. Som en digresjon kan nevnes at FiveThirtyEight, hvor analytikeren Nate Silver er en hovedperson, er kjent for å ha god track record på å spå utfallet av valg i USA. I det siste presidentvalget spådde de riktig vinner i alle USAs delstater.

Representanten fra Georgia, Paul Broun, sier i sin tale i debatten han takker den tidligere kongressrepresentanten Ron Paul for hans årelange kamp for å få gjennom en slik revisjon, og at han oppfordrer kongressen og senatet til å stemme for de to forslagene. Representanten fra Kentucky, Thomas Massie, sier at man nå endelig, 30 år etter at Ron Paul først introduserte et slikt lovforslag i representantenes hus i 1983, har støtte for det blant de folkevalgte.


En representant fra Maryland oppfordrer de folkevalgte til å stemme mot forslaget, og sier at det truer sentralbankens uavhengighet. Han sier sentralbanken er til for å opprettholde maksimal sysselsetting, stabile priser og langsiktig stabile og moderate renter. Vel, du kan være sikker på at Paul Warburg, Henry P. Davison, Benjamin Strong, Nelson Aldrich og resten av bankfolkene fra møtet på Jekyll Island i 1910 ler seg skakke av slike utsagn fra der de ligger i graven. De fikk sine etterfølgende generasjoner til å blindt tro på systemet de opprettet. Banksystemet, representert ved de store bankene, opprettet den amerikanske sentralbanken i 1913 for å sikre sine egne interesser. At den er til for folkets beste var noe de måtte få, og fikk, folk til å tro, for å få de folkevalgte til å vedta sentralbankloven og sentralbankens opprettelse. Det er all grunn til å tro at dagens ansatte i sentralbanken(e) har de beste motiver, men de innser nok ikke engang selv hva slags system de jobber i og hvorfor det egentlig ble opprettet: ikke for folket, men for bankene.

Bilde: Fra The Creature of Jekyll Island, side 24

mandag 6. oktober 2014

Hvor er Kim Jong-un?


Det har nå gått snart 1 måned siden lederen i Nord Korea, Kim Jong-un, viste seg offentlig. Enkelte kilder har meldt om at hovedstaden Pyongyang er blitt lukket pga. mistanker om et forestående kupp. Det spekuleres også i at det allerede har blitt gjennomført en form statskupp i landet, og at det nå i praksis styres av en gruppering mennesker i det som kalles Organisasjons- og Styringsdepartementet. Denne helgen deltok 7 høytstående medlemmer i regimet på kort varsel som gjester under avslutning av de asiatiske lekene i Sør Korea. Det ble også meldt at Nord Korea og Sør Korea vil gjenoppta offisielle samtaler igjen.

Det er ikke godt for utenforstående å vite hva som skjer i dette lukkede landet. Slike rykter har vel forekommet tidligere uten at de viste seg å stemme, men kanskje Jim Rogers noe spesielle utspill fra Skagens Nyttårskonferanse i januar i år om at han så et godt potensiale og gjerne ville investere i Nord Korea kan bli en realitet raskere enn noen hadde våget å tro?

Jeg får gjenta hva jeg skrev i innlegget Dokumentar: DPRK - The Land of Whispers:
Det er tydelig at folk i dette landet lider under et strengt regime som ikke tillater noe annet enn unison tilbedelse for dets leder. Noen ganger blir det på grensen til komisk å se hvordan folk hele tiden forsøker å gi inntrykk av at landets leder er så elskverdig og gjør alt kun i beste hensikt for landets borgere. Mye av det skyldes kanskje også indoktrinering fra ung alder av. Dette, sammen med propaganda, kan forme mange hjerner og virkelighetsoppfatninger. (Ja, vi skal ikke glemme at vi her hjemme også på sett og vis indoktrineres gjennom skole og utsettes for propaganda gjennom media og andre komunikasjonskanaler.) Tenk om disse menneskene i større grad kunne si og gjøre som de ville? Det ville vært fantastisk. Kanskje den dagen kommer. Jeg håper det.

søndag 5. oktober 2014

Schiff om de siste arbeidsmarkedstallene i USA

I uken som gikk kom det nye tall for utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten falt til 5,9% hvilket er det laveste på 6 år. Det ble ansatt 248 000 nye personer i USA, og tallene fra de to forrige månedene ble revidert opp. Reaksjonen fra de fleste sjevøkonomer var som ventet positiv. "Den amerikanske økonomien er nå klart inne i en bærekraftig oppgangskonjunktur. Dette er veldig bra, kombinert med at vi fikk en opprevidering i august, og arbeidsledigheten fortsetter også å sige nedover" sa sjevøkonom Øystein Dørum fra DNB Markets.

Ikke overraskende har Peter Schiff et noe annet syn på saken. Han mener det er viktig å se bak tallene og f.eks. på hva slags jobber som faktisk skapes. Han peker på at den gjennomsnittlige timelønnen for folk var uendret, at enda flere folk forlot arbeidsstyrken og at deltakelsen i arbeidsstyrken falt til det laveste på 38 år, og at selskaper sier opp heltidsansatte og heller ansetter deltidsansatte.

Videre sier Schiff at samtidig som statistikken viser at USAs økonomi går bedre så er det stadig flere amerikanere som føler det stikk motsatte. Et sitat fra økonomen Murray Rothbard og hans bok Making Economic Sense er i denne sammenheng treffende:
The contemptuous charge by economic “scientists” that all this experience by consumers is merely “anecdotal,” that hard quantitative data and their statistical manipulations demonstrate that economic growth is lively, that the economy is doing splendidly, that inflation is over, and all the rest, doesn’t cut any ice either. In the end, all this “science” has only succeeded in convincing the public that economic and statistical experts rank up there with lawyers and politicians as a bunch of—how shall we put it?—“disinformation specialists.”
If everything is going so well, the public increasingly wants to know, how come young married couples today can no longer afford the standard of living enjoyed by their parents when they were newlyweds? How come they can’t afford to buy a home of their own? One of the glorious staples of the American experience has always been that each generation expects its children to be better off than they have been. This expectation was never the result of mindless “optimism”; it was rooted in the experience of each preceding generation, which indeed had been more prosperous than their parents. 

fredag 3. oktober 2014

Morsom og fornuftig: David Angelo om finansreguleringer

David Angelo livnærer seg til daglig på å skrive humor for tv-serier og å gjøre stand-up. Som en hobby på siden lager han morsomme og fornuftige videoer om økonomi og samfunn. Her har du en glimrende eConomics-video om finansiell regulering.


Angelo stiller seg undrende til om debatten om regulering av finansmarkedet virkelig fokuserer på de sentrale spørsmål: "It's true that we did lose one big piece of regulations since the 1930s, and it has no doubt factored into our financial trouble. I'm not talking about Glass-Steagall, but rather something more fundamental, the definition of money. (...) According to our nation's chief financial regulator, the definition of a dollar is a random variable. Now I don't know about you, but I think building a complex regulatory system on that may at some point become problematic, sort of like writing a dictionary before you have an alphabet."

Du finner flere morsomme og gode videoer av David Angelo på EktePenger sin blogg. Hvis du har sansen for David Angelo kan du også høre dette nye intervjuet med han på Tom Woods Show:

torsdag 2. oktober 2014

Sentralbankenes propagandapris: "Nobelprisen i økonomi"


Det er i disse dager 40 år siden ble det offentliggjort at økonomen Friedrich August von Hayek skulle motta Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel, bedre kjent som Nobelprisen i økonomi. La det være sagt med en gang: Alfred Nobels testamente opprettet aldri noen pris for økonomer. Prisen er i praksis en del av sentralbankenes propaganda, eller pr-kampanje for å bruke et mer politisk korrekt ord.

Den svenske sentralbanken valgte egenhendig å opprette en slik pris, under dekke av å være til minne om Alfred Nobel. Dette gjorde de som en del av sin 300-års markering i 1968, og prisen ble første gang delt ut i 1969. Nobels etterkommere har rettet sterk kritikk mot at denne prisen ble opprettet. En av disse er Peter Nobel som i et intervju i 2005 sa at "there is nothing to indicate that he would have wanted such a prize. The Economics Prize has nestled itself in and is awarded as if it were a Nobel Prize. But it's a PR coup by economists to improve their reputation." Tilbake i 2001 publiserte fire slektninger av Alfred Nobel et brev i Svenska Dagbladet hvor de skrev at Alfred Nobel aldri hadde til hensikt at noen slik pris skulle opprettes i hans navn, og hvor de ba om at prisen ble gitt et annet navn, nemlig Riksbank prisen, etter navnet på den svenske sentralbanken.

Du kan selv tenke deg til hvilke typer økonomer som vil motta priser når det er en sentralbank som utnevner vinnerne. Sentralbank-kritikere er åpenbart ikke de som stiller først i køen. En av vinnerne av denne prisen, økonomen Paul Krugman, som er svært sentralbankvennlig innstilt, har visstnok selv sagt at "Never touch the money system! (...) You are killing yourself academically if you touch the money system!" Mange andre deler nok denne oppfatningen, og økonomer med en kritisk holdning til sentralbanker er derfor forsiktige med å snakke om det. De få som er kritiske til sentralbankene får lite oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Derfor var det også ganske oppsiktsvekkende at Hayek, en kritiker av sentralbankene, mottok denne prisen i 1974.

Hayeks tale på banketten i forbindelse med prisutdelingen var kort, men glimrende. Han uttrykte sin kritikk til prisen, og advarte mot å tilegne økonomer for stor betydning og innflytelse i samfunnet. Her er talen:
Your Majesty, Your Royal Highnesses, Ladies and Gentlemen,

Now that the Nobel Memorial Prize for economic science has been created, one can only be profoundly grateful for having been selected as one of its joint recipients, and the economists certainly have every reason for being grateful to the Swedish Riksbank for regarding their subject as worthy of this high honour.
Yet I must confess that if I had been consulted whether to establish a Nobel Prize in economics, I should have decidedly advised against it.
One reason was that I feared that such a prize, as I believe is true of the activities of some of the great scientific foundations, would tend to accentuate the swings of scientific fashion.
This apprehension the selection committee has brilliantly refuted by awarding the prize to one whose views are as unfashionable as mine are.
I do not yet feel equally reassured concerning my second cause of apprehension.
It is that the Nobel Prize confers on an individual an authority which in economics no man ought to possess.
This does not matter in the natural sciences. Here the influence exercised by an individual is chiefly an influence on his fellow experts; and they will soon cut him down to size if he exceeds his competence.
But the influence of the economist that mainly matters is an influence over laymen: politicians, journalists, civil servants and the public generally.
There is no reason why a man who has made a distinctive contribution to economic science should be omnicompetent on all problems of society - as the press tends to treat him till in the end he may himself be persuaded to believe.
One is even made to feel it a public duty to pronounce on problems to which one may not have devoted special attention.
I am not sure that it is desirable to strengthen the influence of a few individual economists by such a ceremonial and eye-catching recognition of achievements, perhaps of the distant past.
I am therefore almost inclined to suggest that you require from your laureates an oath of humility, a sort of hippocratic oath, never to exceed in public pronouncements the limits of their competence. [Boom Bust edit: paging Paul Krugman...]
Or you ought at least, on confering the prize, remind the recipient of the sage counsel of one of the great men in our subject, Alfred Marshall, who wrote:
"Students of social science, must fear popular approval: Evil is with them when all men speak well of them".
Hayeks ord var gode og er aktuelle i dag som de var den gang, om ikke i enda større grad.

En av hans mest solgte, kjente og korte bøker var The Road To Serfdom, som du kan laste ned gratis via denne lenken. Du finner mengder av andre bøker fra Hayek gratis tilgjengelig via hjemmesiden til Ludwig von Mises Institute.

Jeg deler selv Hayeks syn om å tillate fri konkurranse for penger i økonomien. La meg avslutte med å gjengi siste del i Hayeks bok Denationalisation of Money: The Argument Refined, som jeg synes var godt skrevet:
I fear that since 'Keynesian' propaganda has filtered through to the masses, has made inflation respectable and provided agitators with arguments which the professional politicians are unable to refute, the only way to avoid being driven by continuing inflation into a controlled and directed economy, and therefore ultinlately in order to save civilisation, will be to deprive governments of their power over the supply of money.
What we now need is a Free Money Movement comparable to the Free Trade Movement of the 19th century, demonstrating not merely the harm caused by acute inflation, which could justifiably be argued to be avoidable even with present institutions, but the deeper effects of producing periods of stagnation that are indeed inherent in the present monetary arrangements. 
The alarm about current inflation is, as I can observe as I write, only too quickly dispelled whenever the rate of inflation slows down only a little. I have not much doubt that, by the time these lines appear in print, there will be ample cause for a renewal of this alarm (unless, which would be even worse, the resumed inflation is concealed by price controls). Probably even the new inflationary boom already initiated will again have collapsed. But it will need deeper insight into the superficially invisible effects of inflation to produce the result required to achieve the abolition of the harmful powers of government on the control of money. There is thus an immense educational task ahead before we can hope to free ourselves from the gravest threat to social peace and continued prosperity inherent in existing monetary institutions.
It will be necessary that the problem and the urgent need of reform come to be widely understood. The issue is not one which, as may at first appear to the layman, concerns a minor technicality of the financial system 'which he has never quite understood. It refers to the one way in which we may still hope to stop the continuous progress of all government towards totalitarianism which already appears to many acute observers as inevitable. I wish I could advise that we proceed slowly. But the time may be short. What is now urgently required is not the construction of a new system but the prompt removal of all the legal obstacles which have for two thousand years blocked the way for an evolution which is bound to throw up beneficial results which we cannot now foresee.
Bruk en time av livet ditt og bli litt mer kjent med økonomen og tenkeren Friedrich August von Hayek: