Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 30. desember 2014

Peter Schiff om oljeprisfallet, gull og oppriktige sentralbanker


I dette intervjuet på finanskanalen CNBC hører vi i sedvanlig stil Peter Schiff kjøre på med sin argumentasjon om at pengetrykkingen i USA har blåst opp alle aktivapriser (utenom gull, kremt kremt...), og at avsluttingen av QE er årsaken til fallet i oljeprisen. Schiff får slik jeg ser det rettmessig ros for å være konsistent i sitt syn. Dette står i sterk kontrast til sjevøkonomer (sic) som snur og vrir på sine meninger for hvert eneste lille økonomiske nøkkeltall som publiseres. De er som en værhane som følger vinden. Å kalle de for økonomer er slik jeg ser det ikke passende. En mer passende tittel er statistikere.

Jeg kjøper ikke selv argumentasjonen fra Schiff om at QE er roten til alt som skjer i markedene, men avslutningsvis kommer han likevel med noe ord som jeg uansett er helt enig i og som jeg har skrevet om tidligere, nemlig at dagens ansatte i sentralbankene sannsynligvis ærlig og oppriktig tror at det de gjør er bra for folk og økonomi. Som jeg skrev i innlegget Revisjon av den amerikanske sentralbanken:
Det er all grunn til å tro at dagens ansatte i sentralbanken(e) har de beste motiver, men de innser nok ikke engang selv hva slags system de jobber i og hvorfor det egentlig ble opprettet: ikke for folket, men for bankene.
Dette er dog en fattig trøst, for få ting er så farlig som gale mennesker som oppriktig tror på sin galskap.


Det er en annen ting Schiff kan ha rett om til syvende og sist, og det er at hele det pengepolitiske eksperimentet vi nå befinner oss i (og sannsynligvis har lenge igjen av) kan komme til å ende med en systemisk valutakrise. Jeg har i flere år skrevet at jeg tror vi vil ende opp med en stor omveltning i verdens pengesystem, og jeg har litt halvseriøst sagt at dette kan skje mot slutten av dette tiåret. Men når og om dette skjer er det så klart ingen som kan spå med sikkerhet. At det kontinuerlige og tiltakende fokuset fra sentralbanker på å vanne ut verdien på sine valutaer og presse rentene til null og til og med til minus vil få konsekvenser få har kunnet se for seg, tror jeg uansett er uunngåelig. 

torsdag 25. desember 2014

Kjipe julegaver illustrerer 1 av 4 måter å bruke penger på


Fikk du enkelte kjipe julegaver til jul? Ting du har lite bruk for og ikke synes er noe fint? Dette er egentlig ikke så veldig rart.

Tenk på at dette var gaver fra folk som faktisk bryr seg om deg, folk som brukte sine egne penger på deg. Dette er en av de fire måtene man kan bruke penger på. Man bruker egne penger på gaver til andre enn seg selv. I slike tilfeller er man som pengebruker rimelig opptatt av at pengene brukes noenlunde fornuftig og på sånn passe bra ting. Man er nesten like påpasselig med bra pengebruk som om man skulle brukt sine egne penger på seg selv. I et slikt tilfelle er man veldig opptatt av å bruke pengene fornuftig på noe som er ganske bra.

I motsatt ende av skalaen finner du to andre måter å bruke penger på. Man kan bruke andre folk sine penger på seg selv. Da er man tilbøyelig til å sløse litt med pengene, men man vil samtidig ha noe bra igjen for pengene man bruker, i og med at det er for seg selv. Tenk deg da videre hvordan penger sløses med og brukes på kjipe ting når folk bruker andre folk sine penger på andre enn seg selv. I dette tilfellet har man ikke selv noe utbytte av pengene, så man er ikke så nøye med hvor mye man bruker og hva de brukes på. Her har du gruppen alle politikerne hører inn under. Politikerne bruker andre folks penger (skattebetalernes penger) på andre enn seg selv. Så om du fikk kjipe julegaver til jul, så skjønner du iallefall hvorfor politikerne bruker skattepengene dine på mye rart og kjipt.

Her er økonomen Milton Friedman om disse fire måtene å bruke penger på.

mandag 22. desember 2014

Økonomen Rogoff vil forby kontanter


I juli skrev jeg et innlegg jeg kalte for Staten HATER kontanter, hvor jeg skrev om hvorfor staten og mange andre argumenterer for å fjerne kontanter fra samfunnet, og hva konsekvensene av dette kan bli. Nå ser jeg at den anerkjente økonomen fra Harvard, Kenneth Rogoff, er en sterk pådriver for nettopp det å forby kontanter. Hans hovedargument viser at jeg har helt rett i mine påstander om hvorfor stater og sentralbanker vil forby kontanter.

I mitt innlegg skrev jeg om en viktig grunn til hvorfor stater og sentralbanker vil fjerne kontanter fra samfunnet, nemlig at det vil gjøre det mulig å innføre negative renter uten den konsekvensen at folk vil tømme sine kontoer for penger:
Hvis bankene ikke lenger risikerer å måtte gi kontanter til sine kunder, så kan de i større grad lage penger ut av løse luften uten å risikere at folk tømmer sine kontoer og krever kontanter. Kundene vil da som eneste alternativ kunne overføre pengene til en annen bank, hvilket for mange nok vil fremstå som et lite interessant alternativ. Bank er bank, ikke sant? Et kontantløst samfunn vil altså slik jeg ser det i større grad fasilitere kredittekspansjon i bankene, hvilket vanner ut dine og mine penger enda mer. Det er dette som er inflasjon. En økning av pengemengden.
Et kontantløst samfunn vil også gjøre det mulig for staten og bankene å ha negative renter, slik at de kan straffe de som sparer pengene sine. I dårlige økonomiske tider vil nemlig alle politikere og sjefVøkonomer at folk skal bruke mer penger slik at det er mye handel og aktivitet i samfunnet. Da vil negative renter hjelpe dem i deres galskap, for folk vil tape penger på å ha de på sin bankkonto, og vil i større grad bruke pengene sine på varer og tjenester. Et kontantløst samfunn vil altså være svært ugunstig for folk som har penger til overs.
Økonomen Rogoff har skrevet et paper om fordelene ved å fjerne kontanter. Han har også skrevet et innlegg i finansavisen Financial Times, hvor han bl.a. skriver følgende:
it would eliminate the zero bound on policy interest rates that has handcuffed central banks since the financial crisis. At present, if central banks try setting rates too far below zero, people will start bailing out into cash.
The idea of finding creative ways to get around the zero bound on interest rates has been championed for more than a decade by Willem Buiter, a former UK Monetary Policy Committee member. Phasing out paper currency is by far the simplest.
Så der har du det. Kontanthaterne er mange rundt oss, og nå har de en fremtredende økonom med på laget. I fremtiden når kontanter blir borte vil bankene kunne sette negativ rente på bankkontoene våre. Dette er en naturlig videreutvikling av den ekstreme pengepolitikken som føres i mange land. Sentralbankene gjør hva de kan for å stimulere til mer lånevekst og fart i økonomiene, og når de med tiden får mulighet til å tvinge folk til høyere konsum gjennom å sette negative renter som straffer de som har penger på bok, så vil de gjøre nettopp det. Samtidig svekkes tilliten til penger og pengesystemet, og man er enda et steg nærmere det jeg tror vil kulminere med flere store valutakriser og en større endring av pengesystemet slik vi kjenner det i dag.

Investering vs. formuesplassering


Innimellom får jeg spørsmål fra lesere om hvor man bør og kan kjøpe verdipapirer eller andre eiendeler. Jeg gir ingen råd om hva man skal gjøre med pengene sine. Man må gjøre seg opp sin egen mening om slikt. Det er likevel en ting jeg pleier å si ifra om til de som spør meg om slikt. Spesielt gjelder dette når jeg får spørsmål om man burde kjøpe gull og sølv.

Det er viktig at folk forstår forskjellen på en investering og en formuesplassering. Det er ingen eksakte definisjoner på dette, men for meg er en investering noe man gjør når hvor det man kjøper genererer løpende inntekter og en kontantstrøm. Man gjør en vurdering av hvor mye disse inntektene utgjør over tid og hvor mye det er verdt å betale for dette. En formuesplassering derimot, er for meg noe man kjøper som ikke genererer inntekter i seg selv. Man har istedenfor tro på at det man kjøper vil stige i verdi over tid, og at man kan tjene penger på å selge dette når så skjer. Hele forskjellen på en investering og en formuesplassering er slik jeg ser det hvorvidt det man kjøper har inntektsgenererende egenskaper i seg selv. Gull og sølv som metaller har ikke dette, og er derfor slik jeg ser det en formuesplassering. Kjøper man derimot aksjer i et selskap som utvinner og selger gull, med det formål å ta del i en verdiskapning som selskapet vil stå for over tid, så er det hva jeg vil kalle en investering.

Av grunnen jeg nevner over så liker f.eks. ikke enkelte investorer å kjøpe gull. Warren Buffett er et kjent eksempel på en slik investor. I motsetning til sin far Howard så er ikke Warren like opptatt av pengesystemet og pengers rolle i samfunnet, men heller mye mer opptatt av å gjøre investeringer i solide inntektsgenererende selskaper.

Her er to videoer som relaterer seg til det jeg skriver om over. I den første forklares man forskjellen på å kjøpe en eiendel og å kjøpe en kontantstrøm. I den andre ser du et eksempel på hvordan en som fokuserer på det sistnevnte tenker når han foretar en investering i gullselskaper.


torsdag 18. desember 2014

Howard Marks om Russland, oljeprisen og prisfall


Her er et intervju fra Bloomberg med investoren og forvalteren Howard Marks fra Oaktree Capital Management.

Marks snakker om Russland og dets tilsynelatende lite tillitsvekkende juridiske system, om oljeprisen og hvor raskt ting kan endre seg i finansmarkedene, og likhetene mellom gull og olje og hvordan det er vanskelig å verdsette denne typen eiendeler som ikke genererer inntekter for eieren.

Videre tar han for seg hvordan prisfall gjør investorer usikre, men at han selv ser motsatt på det. "Declines are not a reason to get worried, declines are a reason to get excited. (...) The investment professional who understands the intrinsic value of the things he's looking at likes things better when the price converges to, or falls below, the intrinsic value." Hva er hans råd til investorer? "To like things better as prices fall."

tirsdag 16. desember 2014

NOK-out!


Årets førjulsgave til nordmenn har vært en kraftig svekkelse av den norske kronen. Før dagen i dag hadde kronen svekket seg med ca. 10% mot Euro, 16% mot Pund og 21% mot Dollar. I natt skrudde den russiske sentralbanken opp sin rente kraftig i et forsøk på å stagge den kraftige svekkelsen av Rubelen, men svekkelsen lot seg kun stoppe midlertidig og tiltok utover dagen i dag. Så, til lunsjtider i dag smalt den norske kronen rett i gulvet. Svekkelsen mot de tre nevnte valutaene var rundt 6-7% på det verste, hvilket er ekstremt mye! Jeg kan ikke huske å ha sett noe i nærheten av dette siden finanskrisen, og selv ikke da tror jeg svekkelsen var så kraftig i løpet av en dag. Siden lunsjtider har den norske kronen styrket seg igjen og har hentet inn mye av det tapte.

Det var i morges jeg skrev om at Rubelen kunne fremstå som en testcase på utviklingen for andre valutaer i fremtiden, og at man også i mange andre land, slik jeg ser det, vil oppleve en kraftig mistillit til sin valuta. Kun noen timer senere fikk vi så virkelig en total mangel på tillit til den norske kronen, og vi fikk på sett og vis nok en fin testcase på hva som kan skje hvis man i fremtiden stilles overfor en valutakrise.

Dager som i dag bør fungere som en fin påminnelse om at det lønner seg å ha et åpent sinn for alle eventualiteter i markedet og økonomien, og ta sine forbehold for å sikre sine verdier så godt man kan for fremtiden. Den norske kronen vil se sterkere dager igjen. Markedet svinger opp og ned og er til tider som en manisk depressiv og andre ganger som en håpløs optimist. Men med sentralbanker verden over som aktivt gjør hva de kan for å svekke sine valutaer så tror jeg de en dag vil få viljen sin i større grad enn de hadde håpet på. Konturene av flere valutakriser kan skimtes i horisonten.

Når tilliten til en valuta forsvinner så kollapser dens verdi fortere enn fort. På et tidspunkt fører mistilliten til at folk ønsker å bli kvitt sine penger så fort som mulig for å sikre seg realaktiva som de håper kan beholde sin verdi bedre enn pengene deres. Dette har man sett i Russland i dag, hvor folk har strømmet til butikkene for å kjøpe varer som f.eks. biler og elektronikk i ren desperasjon for å sikre sine verdier. Enkelte butikker måtte faktisk stoppe salg av varer fordi de ikke klarte å sette en riktig pris på varene sine.

La meg gjengi hva jeg skrev i et innlegg i februar i år, og som aktualiseres på dager som dette hvor valutaer kollapser og folk leter febrilsk etter noe som sikrer deres verdier. Selv om edelmetaller i disse dager er lite populært i markedet så tror jeg fremtiden vil kunne bli annerledes:
Jeg tror at etterhvert som valutakrigene i verden fortsetter og utvanningen av penger tiltar som følge av sentralbankenes pågående og nye tullete handlinger, så vil gull og edelmetaller være "last man standing." Tilliten til flere valutaer vil over tid svekkes i så stor grad at flere omsider vil flokke til edelmetaller som en sikker verdiplassering, en såkalt "safe haven." I et slikt scenario hvor tilliten til pengesystemet er meget svak tror jeg mennesker vil sette stor pris på en så enkel egenskap som at edelmetaller faktisk er noe man kan holde i hendene og være trygg på sitt eierskap.
Husk, leser du vanlig media vil du aldri bli fortalt slike tanker som jeg skriver om. Ikke før det er for sent. Vanlig media har ikke et åpent sinn for alle eventualiteter i markedet og økonomien. De kan ikke skrive om ting som kan virke for sykt, for da mister de noe av sin legitimitet hos status quo. Men man må kunne tenke utenfor boksen og annerledes enn konsensus. Hvis ikke kommer enhver krise som julekvelden på kjerringa.

Viser Rubelen oss fremtiden for andre valutaer?


Jeg har ofte fått spørsmål om når jeg tror sentralbanker kommer til å øke rentene i den vestlige verden. Jeg har så klart ingen fasit, men det jeg har sagt er at jeg tror ikke de vil gjøre dette før det absolutt tvinger seg frem, og det vil være når valutaen svekker seg veldig kraftig og sentralbanken må forsøke å stoppe mistilliten til sin valuta. Først da vil de sette opp rentene. De vil nemlig utsette det så lenge som mulig fordi folk og stater har alt for mye gjeld til å overleve renteøkninger, og sentralbanker og politikere ønsker nær sagt for enhver pris alltid så lave renter som mulig for å "stimulere" økonomiene. Først når valget står mellom å beholde et siste fnugg av tillit til valutaen og pengesystemet eller å ta livet av en lavrentedopet øknomi vil renten måtte økes. Resultatet vil sannsynligvis da bli en sterkere valuta, og samtidig en økonomi som sendes på rehab og må gjennom en veldig smertefull omstillingsprosess.

I så måte viser situasjonen i dag med Russlands valuta litt hvordan dette kan utarte seg. Der har man i november sett en inflasjon på ca. 9% over det siste året, og sammen med en sterkt fallende oljepris og sanksjoner mot landets økonomi har implikasjonene for landets valuta, Rubel, vært en kollaps i verdi målt mot andre valutaer. Verditapet er 50% i 2014. Som et tilsvar på dette økte landets sentralbank renten fra 10,5% til 17% i går! Hva implikasjonene blir for lederskapet i landet, og hvordan de vil agere overfor omverdenen blir nok spørsmål som vil stilles i større grad i tiden som kommer. Det er vel ikke unaturlig at vreden som oppstår i forbindelse med det som skjer vil rettes mot andre enn seg selv.

Uansett så er det vi ser et interessant testcase på hvordan fremtiden kan bli for mange andre valutaer. Når er umulig å si, og sannsynligvis blir det lenge til, men på et eller annet tidspunkt vil folks tillit til sin valuta trolig settes på en stor prøve i mange land, og da vil ikke sentralbankene ha annet valg enn å øke rentene. Fort og kraftig. Men ikke før de absolutt må, og først skal flere meldes inn i nullrenteklubben, også her i Norge. Ja, også litt pengetrykking da, når utlån i norske banker en dag kan komme til å stoppe opp og sentralbanken skal stimulere til kredittvekst og utlån. For du vet, nullrenter og pengetrykking har jo fungert så bra for alle andre, at det må selvfølgelig vi også prøve...

mandag 15. desember 2014

Foredrag med Peter Schiff

Her er et opptak av et foredrag Peter Schiff holdt for en måned siden. Temaene han penser innom er de han ofte snakker om: rentene i USA, pengetrykking, kommende valutakrise, hvordan han anbefaler sine kunder å investere (bl.a. i norske aksjer), hvorfor han ikke vil ha mye kontanter, hva han tror Janet Yellen vil gjøre i forkant av neste presidentvalg (hint: sørge for at økonomien "stimuleres" tilstrekkelig til at en Yellen-vennlig demokrat ved navn Hillary Clinton vinner valget), hvorfor man som investor må tenke mot strømmen og tåle å ta ukonvensjonelle valg for å tjene mye penger, osv. Alt i alt en sårt tiltrengt dose med litt sunn fornuft og klar tale midt oppe i alt det andre fjaset vi daglig mates med i vanlig media.

fredag 12. desember 2014

Larry Fink: USAs største problem er mangel på sparing

Her er et lengre intervju med sjefen for det store investeringsselskapet BlackRock, Larry Fink, på en konferanse i regi av nyhetstjenesten DealBook. Han snakker om oljemarkedet og at OPEC har mistet det de tidligere hadde av kontroll på markedet, om rentenivået i vesten som han tror vil være lavt lenge, om investering for vanlige folk, og til slutt om det han mener er USAs største problem: mangel på nødvendig sparing for fremtiden blant folk flest.

 

torsdag 11. desember 2014

Den store forskjellen på olje og penger


Nå som oljeprisfallet er blitt noe alle snakker om så er det et passende tidspunkt å illustrere forskjellen på to viktige råvarer i økonomien: olje og penger.

Når oljeprisen faller kraftig så vil produsentene av olje i mindre grad enn tidligere tjene penger på å selge oljen sin. En etter en vil de dyreste produsentene bli ulønnsomme og over tid vil de stanse sin produksjon. Lavere priser fører altså til lavere produksjon. Samtidig blir oljen rimeligere for folk å kjøpe, så etterspørselen etter olje kan etterhvert øke. 

Dette står i sterk kontrast til den andre "råvaren", penger. Når prisen på penger (renten) faller kraftig, så vil produsentene av penger (banker) ikke få problemer. For bankene koster det ikke noe som helst å produsere penger ut av løse luften ved å trykke på noen knapper på sine datamaskiner og bokføre sine kunders kontoer med ny kreditt. Dermed vil ikke produksjonen av penger falle når prisen på penger faller. Men som med oljen, så vil lavere priser føre til at etterspørselen øker. Dermed øker bankenes utlån, og det skapes mer penger som kommer ut i økonomien og presser opp prisene på varer og tjenester. Disse varene og tjenestene kan av naturlige årsaker ikke produseres i det uendelige på samme måte som penger. Pengers uendelige produksjonspotensiale møter altså samfunnets og naturens begrensede ressurspotensiale. Man får dermed over tid naturligvis økende priser på varer og tjenester.

Så, er det fortsatt noen som lurer på hvorfor bank- og finansmarkedene med tidens løp har vokst seg stadig større og mektigere? 

tirsdag 9. desember 2014

Oaktree investerer i et urolig energimarked


I midten av september skrev jeg om Oaktree Capital Management som da forberedte seg på uro i markedene og etablerte et nytt fond med USD 10 milliarder som skulle stå klart til å utnytte ev. kjøpsmuligheter som kunne dukke opp. Siden den gang har prisen på råolje (Brent) falt over 30% fra USD 98 til USD 66 per tønne olje, og selskaper innen energisektoren og spesielt olje har fått veldig hard medfart på verdens børser. Prisen på disse selskapene sine aksjer og obligasjoner (gjeld) har falt kraftig. I dag kan vi notere oss at Oaktree har begynt å investere penger i obligasjoner i selskaper innen energiindustrien. Fra Bloomberg:
Oaktree Capital Group LLC (OAK), the world’s biggest distressed-debt investor, is buying bonds of energy companies as oil prices plunge, co-Chairman Howard Marks said.
“Prices of energy-related debt have fallen, in some cases substantially,” Marks said today at Goldman Sachs Group Inc.’s financial-services conference in New York. “If your product falls in price by 40 percent, there are a lot of levered businesses that aren’t going to service your debt. We have been investing.”
High-yield bonds of energy companies have declined 11.5 percent since June 19, when oil prices peaked this year. Brent has since tumbled about 42 percent because of slower growth in global demand combined with surging production in North America. A sustained slump in crude may trigger a significant rise in the number of energy companies defaulting, Deutsche Bank AG credit strategists Oleg Melentyev and Daniel Sorid said in a report yesterday.
About a third of companies rated B or CCC may be unable to meet their obligations should oil prices drop another 15 percent to about $55 a barrel, according to the analysts.
Howard Marks er en hedge fond-forvalter som er kjent for sitt kontrære syn på markedet. I disse dager kan vi lese side opp og side ned om hvor langt ned oljeprisen i følge enkelte "eksperter" kan falle og hvor ille store deler av energimarkedet er å investere i. Det er mye svartmaling. Noe av Marks sin tankegang bak det å nå investere i selskapsgjeld innen energiindustrien ligger kanskje nettopp i denne måten å tenke motsatt av flokken på, og kan således også forklares med hans egne ord fra boken The Most Important Thing: Uncommon Sense For The Thoughtful Investor:
Certain common threads run through the best investments I’ve witnessed. They’re usually contrarian, challenging and uncomfortable— although the experienced contrarian takes comfort from his or her position outside the herd. Whenever the debt market collapses, for example, most people say, “We’re not going to try to catch a falling knife; it’s too dangerous.” They usually add, “We’re going to wait until the dust settles and the uncertainty is resolved.” What they mean, of course, is that they’re frightened and unsure of what to do. 
The one thing I’m sure of is that by the time the knife has stopped falling, the dust has settled and the uncertainty has been resolved, there’ll be no great bargains left. When buying something has become comfortable again, its price will no longer be so low that it’s a great bargain. Thus, a hugely profi table investment that doesn’t begin with discomfort is usually an oxymoron. 
It’s our job as contrarians to catch falling knives, hopefully with care and skill. That’s why the concept of intrinsic value is so important. If we hold a view of value that enables us to buy when everyone else is selling— and if our view turns out to be right— that’s the route to the greatest rewards earned with the least risk.

mandag 8. desember 2014

Nouriel Roubini sier finansmarkedene topper i 2016

I et intervju med Yahoo Finance sier økonomen Nouriel Roubini at vestlige økonomier ennå har et par år igjen før aktivapriser vil toppe ut og krasje. Han fremmer et syn han deler med enkelte andre økonomer, f.eks. til dels Peter Schiff, om at vi i dag er i en situasjon hvor penger ikke i vesentlig grad blåser opp prisen på tradisjonelle varer og tjenester, men heller i stor grad eiendeler som f.eks. aksjer og obligasjoner.

lørdag 6. desember 2014

Belgia vurderer å hente hjem gullet sitt


Via Koos Jansen i BullionStar fra i går:
VTM-nieuws has just reported the Belgium central bank has confirmed it’s investigating to repatriate all its gold reserves.
"Our country is investigating to repatriate all gold reserves. The Belgium central bank has confirmed this to VTM-nieuws." 
I midten av 2013 kunngjorde Belgias sentralbank at ca. 25 tonn gull, av deres totalbeholdning på 227,5 tonn, var på utlån til gullbanker ("bullion banks"). Ved inngangen til 2012 var 84 tonn til utlån. Belgia har altså over de siste årene redusert sine utlån av eget gull. Nå ser det altså ut til at de ikke nøyer seg med å kutte sine utlån, men også har tenkt å hente hjem gull de har lagret i utlandet.

torsdag 4. desember 2014

Taxibransjen tyr til idotiske påstander for å hindre konkurranse


Vi er vel få som har unngått å få med oss at taxibransjen har fått inn over seg konkurranse fra nye aktører. Disse nye aktørene gjør kort og godt bruk av en teknologi som har vært tilgjengelig for oss alle ganske lenge: internett. Ved hjelp av programvare som installeres på folks telefoner gis man tilgang til transporttjenester på en annen måte enn hva man har vært vant til fra før av. Men, du vet sikkert like godt som meg at mennesker haaaater endringer og konkurranse, og spesielt når det rettes mot en selv. Tre inn: taxibransjen.

Dagens taxibransje sies av enkelte å være et fritt marked, men med en løyveordning hvor man er prisgitt noen byråkraters nåde for å få lov til å kjøre taxi så sier det seg selv at dette på ingen måte er fri konkurranse. Og du kan være rimelig sikker på at taxibransjen er fornøyd med tingenes tilstand, for det er ikke mulig for utenforstående å konkurrere uten å ha forskjellige typer tillatelser fra det offentlige. Ergo så er dagens taxibransje en eneste stor vernet bedrift, og de eeeeelsker det!

Jeg har ingenting i mot at folk argumenterer for sitt ståsted så lenge det gjøres på en saklig og ærlig måte, men det er dessverre alt for mange som ikke evner det, og heller bruker alle mulige slags falske og tilsynelatende noble argumenter for å få sympati hos opinionen og lovgivende myndigheter.

Taxibransjen ser ut til å være flinke til å lage falske argumenter, for se her hva styrelederen for Norges Taxiforbund, Knut Thomassen, sier til E24 om konkurransen fra aktører som Uber og Haxi:
– Vi har hele tiden fulgt regelverket. Vi ønsker å fortsette med det, og levere persontransport som er trygg, miljøvennlig og effektiv til en fornuftig pris, sier Thomassen til E24.
Miljøvennlig? Hva i alle dager er det han snakker om? Vi snakker her om taxier som kjører og slipper ut eksos. Uber og Haxi kjører også biler som slipper ut eksos. Alle er like lite miljøvennlige. Dette er et fullstendig latterlig argument som ikke har noe saklighet i seg. Du skjønner kanskje like godt som meg hvorfor han bruker argumentet? Miljø er et ord som henger høyt i opinionen, og å ta dekke under "miljøparolen" gjør at man vinner godvilje hos folk. Å betegne taxibransjens priser som fornuftige er vel også svært så subjektivt. Ser man det fra kundenes side er vel ikke nødvendigvis "fornuftig pris" dekkende for folk flest sin oppfatning.
Han er bekymret for om tjenesten fører til mer skatteunndragelse.
Nei, han er ikke bekymret for dette. Han later som om han er bekymret for det og som om han på vegne av oss alle i samfunnet er bekymret vår vårt alles felles velferdssystem. Det han faktisk er bekymret for er å bli utkonkurrert og miste sitt inntektsgrunnlag, og derfor bruker han nok et argument han vet klinger bra hos opinionen.
– Dette kan bli et samfunnsproblem. Haxi er anmeldt fra før, og nå når de tar det videre må myndighetene ta tak i dette også, sier Thomassen og viser til at Oslo kommune mandag valgte å anmelde en lignende tjeneste, Uber. 
 Grunnen til at Uber ble anmeldt av Bymiljøetaten i Oslo kommune er at de mangler to godkjenninger. 
– Den ene er fra Oslo kommune for å drive drosjesentral, og det andre er at sjåførene ikke har tilstrekkelige kjøredokumenter, forklarte etatsdirektør Hans Edvartsen for E24.
Noe jeg virkelig misliker er folk som med viten og vilje bruker falsk og tullete argumentasjon for egen vinning. Jeg har f.eks. ingenting imot folk som er uenig med meg eller argumenterer for en sak jeg ikke selv liker, så lenge dette gjøres saklig og ærlig. Faktisk har jeg stor respekt for ærlige meningsmotstandere. Ærlighet har vel dessverre sjelden vært noe som kjennetegner deler av norsk taxibransje.

Peter Schiff: Inflasjon gjør oss fattigere


Her er et kort og godt intervju med Peter Schiff. Han legger frem sine argumenter på en god måte. Diskusjonen handler om at den europeiske sentralbanken frykter at prisene i samfunnene stiger mye nok. Schiff snur det på hodet, og påpeker at fallende priser faktisk vil komme mange mennesker til gode i hverdagen.

Men, vi må da ha inflasjon?! Eller? Schiff sier "It's just government that wants inflation, because politicians don't want to cut government spending, they don't want to deal with all the deficits they ran up to buy votes, so they want to bail themselves out by creating inflation, but the people will suffer from the inflation the central banks are creating."

Men, men...deflasjon vil da ha negative konsekvenser for folk som har mye gjeld?! Derfor må vi fortsette å ha inflasjon!? Ikke sant? Schiff har ikke overraskende et annet syn på saken: "Negative implications isn't the lack of inflation, it is the enormous amount of debt. The debt is the problem. There are people that think the way to solve the debt problem is to create inflation [Boom Bust anmerker: sentralbanker forsøker å skape inflasjon ved å kjøpe gjeldspapirer og å få banker til å låne ut mer penger, noe som faktisk vil skape mer gjeld i samfunnet og således forsterke gjeldsproblemet]. I would rather see the debt restructured. I would rather see defaults than inflation, because inflation is going to do much more damage to the economy than restructuring or defaulting on debt. And if you want to make the argument that inflation relieves debtors I understand that, but you can't try to argue that it benefits the consumer and that it benefits the economy, because it doesn't. It interfers with economic growth, it empoverishes people. When the cost of living is going up people are getting poorer." Den naive programlederen synes ikke stigende priser gjør folk fattigere, men Schiff blir som vanlig ikke svar skyldig.

Warren Buffett om filantropi


For noen dager siden skrev Ekte Penger et blogginnlegg om at alt vi mennesker gjør har bakgrunn i vår egeninteresse. Jeg kommenterte innlegget og skrev at jeg selv nylig snakket med en bekjent om at jeg kanskje skulle gjøre noe veldedig arbeid, og at jeg da ble konfrontert med at dette ikke lignet på meg fordi jeg normalt tilsynelatende tenkte "kapitalistisk" og på meg selv. Mitt tilsvar var at dette var helt riktig. fordi det også bak tanken om veldedighet faktisk lå en egeninteresse. Jeg vurderte å gjøre det fordi det vil gi meg en god følelse.

Personlig mener jeg at ingenting vi mennesker gjør utelukkende er for andre. Snarere tvert i mot mener jeg at alt vi gjør på en eller annen måte kan sies å være for oss selv og vår egeninteresse.

Her har du et eksempel på en mann som virkelig gir av egen formue til andre mennesker. Investoren Warren Buffett har gitt løfte om å innen sin død gi fra seg 99% av sin formue til ulike gode formål, herunder i stor grad Bill og Melinda Gates sin stiftelse. Buffett har selv sagt følgende om motivet for denne veldedigheten:
The reaction of my family and me to our extraordinary good fortune is not guilt, but rather gratitude. Were we to use more than 1% of my claim checks on ourselves, neither our happiness nor our well-being would be enhanced. In contrast, that remaining 99% can have a huge effect on the health and welfare of others. That reality sets an obvious course for me and my family: Keep all we can conceivably need and distribute the rest to society, for its needs. My pledge starts us down that course.

mandag 1. desember 2014

Russlands utenriksminister om forholdet til USA og vesten


Den 22. november holdt Russlands utenriksminister Sergeiv Lavrov en tale for Council on Foreign and Defense Policy i Moskva. Innholdet i talen er vel verdt å lese. Lavrov er åpenbart en skarp person, og hans tanker om forholdet til USA og vesten tegner et annet bilde enn hva vi ellers blir matet med av media. Det er også tydelig at Russland svært bevisst bruker energi som en innflytelse i verdenspolitikken og hos sine asiatiske handelspartnere. Den 25. oktober fremkom det et lengre og interessant intervju med Lavrov i VG hvor han bl.a. snakket om Russlands forhold til Norge, og jeg er nå sikker på at min tolkning av hans uttalelser den gang var riktig.

Hva spådde ekspertene om oljeprisen?


Når man ser oljeprisen falle så mye som den har gjort de siste månedene er det fristende å se på hva "ekspertene" tidligere spådde kom til å skje. Var det noen som forutså det kraftige prisfallet?