Boom Bust

Boom Bust

mandag 14. desember 2015

En kanarifugl i kredittgruven?


Helt siden finanskrisen har verdens store økonomier hatt svært lave renter. Slikt får konsekvenser. Investorer blir desperate etter å få avkastning. I mangelen på trygge alternativer og renter på bankinnskudd plasserer derfor folk pengene sine i risikable aksjer og obligasjoner. Alt som gir en form for direkteavkastning, som utbytte eller kupongutbetalinger, blir ettertraktet. Dette har gjort at rentene som selskaper må betale for å låne penger i finansmarkedet har falt svært lavt.

I denne perioden har mange selskaper benyttet muligheten til å låne penger til slik lav rente. Selv selskaper med høy risiko, ofte i sykliske bransjer, har kunnet låne billige penger. Disse lånene (kalles obligasjoner) har blitt kjøpt over en lav sko av individuelle investorer og av investeringsfond. Like før helgen kunne man lese at et slikt fond i USA, Third Avenue høyrentefond, hadde stengt muligheten for dets andelshavere til å selge sine andeler og få tilbake sine penger. På grunn av bl.a. usikre markeder har mange obligasjonslån blitt mindre verdt, og Third Avenue sitt fond så seg nødt til å stoppe kundeuttak for ikke å måtte selge sine eiendeler til lave priser, hvilket ville ført til at fondet måtte realisere store tap og justere ned sine bokførte verdier.

Det som er interessant med dette er følgende: i august 2007 så man noe lignende skje med et rentefond fra banken BNP Paribas. Den gang skyldtes det at fondet hadde amerikanske sub prime obligasjonslån. I august 2007 var aksjemarkedene nært sitt høyeste, og det var ikke før nøyaktig 13 måneder senere man så Lehman Brothers kollapse. Problemene for BNP Paribas sitt fond var på mange måter å regne som kanarifuglen i gruven som gav et varsel om store problemer i finansmarkedene. Fra da av tiltok spekuleringen i hvem som satt med verdiløse gjeldspapirer, og det hele kulminerte med den store uforglemmelige finanskrisen hvor panikken var total.

Det som jeg synes skal bli spennende å følge med på fremover er hvordan kredittmarkedene blir fremover., både utenlands og her hjemme i Norge Allerede har vi sett et par andre obligasjonsfond i tillegg til Third Avenue også kaste kortene sine. Det kan være at vi vil se markedsaktørene i større og større grad spørre seg selv hvem som sitter på potensielle tap. Da har vi å gjøre med litt den samme dynamikken vi så i markedene for 7-8 år siden. Denne gangen har trolig bankvesenet betraktelig mindre beholdninger av problematiske obligasjoner. Lovendringer siden finanskrisen har ført til dette. Derimot har det dukket opp mange obligasjonsfond hvor vanlige folk og andre aktører har plassert mye penger. Blant disse "andre" finner vi også pensjonskasser land og strand rundt. 

Sentralbankenes lavrentefanatisme har ført med seg store utilsiktede konsekvenser, og en av de kan være i ferd med å vise sitt ansikt nå fremover. Folk har vært desperate på avkastning, og dette har blåst opp prisen på verdipapirer i nær sagt alle markeder, det være seg eiendom, aksjer, lån og annet. Ingenting vokser til himmelen, og risiko har en tendens til å bli glemt i lange perioder helt til det en dag slår imot folk som en hammer mot hodet. Så gjenstår det å se hvem som har glemt å bruke hjelm.

søndag 6. desember 2015

Det viktigste og vanskeligste å identifisere i en bedrift


Når jeg investerer i aksjer er noe av det viktigste jeg tenker over hvorvidt bedriften med høy sannsynlighet vil kunne fortsette å drive også om 5, 10 og 20 år frem i tid. Jeg ser etter god lønnsomhet i bedriften, og jeg ser etter en bedrift som kan eksistere langt inn i fremtiden. Høy avkastning og lang tid med høy avkastningen er den hellige gral. Derfor holder jeg meg i all hovedsak unna selskaper som driver innen bransjer hvor ting endres mye og veldig raskt. Teknologisk utvikling og innovasjon er flott for meg som person i samfunnet, men som investor ønsker jeg ikke å eksponere meg særlig mot det fordi det kan bety døden for en bedrift jeg har investert pengene mine i.

Det kanskje aller viktigste, og samtidig også det vanskeligste, å identifisere i en bedrift er dens konkurransefortrinn og hvorvidt disse kan antas å vedvare over tid. I en presentasjon hos Talks at Google snakker investoren Pat Dorsey om nettopp dette. Dorsey var i sin tid leder for aksjeanalyse hos Morningstar, og gikk der inn for å gjøre mye research om selskapers konkurransefortrinn (eller mangel på sådan). Han har skrevet boken The Little Book That Builds Wealth: The Knockout Formula for Finding Great Investments, og det han snakker om hos Google er de samme tingene han skriver om i boken sin. Det finnes ingen perfekt måte å finne selskaper med slike gode konkurransefortrinn, men Dorsey hjelper oss med å fokusere på fire ting som han mener er de viktigste typer fortrinn et selskap kan ha.

onsdag 18. november 2015

Ny episode og sesong med Hidden Secrets of Money


Mike Maloney og hans team har nettopp publisert en ny episode fra en ny sesong i serien Hidden Secrets of Money. Som før er også dette en god produksjon med interessant innhold.

Jeg har tidligere skrevet at vi nå virker å være i en periode med "sterke deflatoriske tendenser i mange økonomier", men at jeg "tror...en konsekvens av den idiotien vi nå ser - og vil fortsette å se - fra sentralbanker og politikere, et stykke inn i fremtiden vil kunne være store valutakriser." Maloneys syn på nåtiden og fremtiden (og som er det samme synet han har stått for i mange år nå) er at vi vil komme inn i en meget sterk deflatorisk tid, som vil etterfølges av enorme mengder sentralbanktiltak som fører med seg en meget sterk inflatorisk tid.

I denne videoen tar Maloney for seg dette og hvorfor han mener det er slik det vil bli. Han kommer inn på ulike typer sykluser han mener sammenfaller og som vil forsterke effektene. Her kommer han inn på demografiske utviklingstrekk, gjeldssykluser, aksjemarkedssykluser, inntektssykluser, Kontratiev-syklusene, og sist men ikke minst: sykluser for pengesystemet.


 


De fem første episodene med Hidden Secrets of Money fra sesong 1 kan du se her, her, her, her og her.

mandag 16. november 2015

Den viktigste lærdommen for en som vil bygge seg en formue


Det er mange lærdommer vi kan trekke fra historien. For den som over tid ønsker å bygge en formue er det spesielt en lærdom som er viktig: historien er inflatorisk. Så lenge mennesker har eksistert har de som har hatt kontrollen på pengesystemene latt pengenes verdi vannes ut. I noen perioder har det gått sakte, andre ganger fort. Det finnes perioder i historien hvor pengenes verdi har vært noenlunde stabil, men igjen og igjen blir fristelsen til å tukle med pengenes verdi for stor å motstå for folkene ved maktens bord.

I dagens samfunn er det bankvesenet som produserer det aller meste av pengene som er i omløp. Dette gjøres når folk tar opp et lån i banken. Banken vil da opprette nye penger ut av løse luften ved noen tastetrykk på sin datamaskin. Når man i perioden fra og med finanskrisen har sett sentralbanker gjennomføre såkalte kvantitative lettelser så har det bl.a. vært for å oppretteholde kredittekspansjonen i økonomiene. Dagens økonomiske system er (dessverre) tuftet på en vedvarende kredittekspansjon, og når pengemengden ikke lenger vokser så mye som sentralbankene og politikerne ønsker, så kutter de renter og trykker penger.

Veldig mange vanlige folk skjønner ikke dette, og de skjønner ikke implikasjonene av det. De mest formuende personene i verden skjønner det derimot særdeles godt. Det er derfor de over tid ikke ønsker å være i besittelse av mye bankinnskudd. De vet nemlig at realverdien av penger over tid minsker. Hvis man over ti år har 3% årlige prisøkninger i samfunnet, så vil hver krone ha tapt 25% av sin kjøpekraft. Der du tidligere hadde råd til en 4 pakning Cola har du etter ti år med de samme pengene kun råd til 3 flasker Cola. Disse prisøkningene, som man kaller inflasjon, er nedfelt som et mål for sentralbankene og statene. Man må være klar over at inflasjon er faktisk en skjult skatt. Inflasjonen gjør også at staten over tid eksproprierer folks verdier gjennom skattesystemet, slik jeg har skrevet om i et tidligere innlegg.

De som ønsker å bygge en formue over tid må investere sine penger i noe som genererer en avkastning som er høyere enn prisveksten i samfunnet. Helst mye høyere. Derfor investerer folk som Warren Buffett i produktive bedrifter som skaper verdier for sine kunder og sine eiere. Buffett har skjønt at det å sitte med penger i banken over tid er den dårligste investeringen man kan gjøre. Han har skjønt den viktigste lærdommen for en som vil bygge seg en formue.

Se Buffett snakke om dette fra 7 mins og 40 sekunder ut i videoen under.

"Cash is always a bad investment. (...) You always want to be sure you have enough...but you don't want to have excessive amounts around. (...) Anytime we have surplus cash around I'm unhappy. I would much rather have good businesses than cash. (...) All you know is that the Dollar is going to be worth less 10, 20 or 30 years from now...because we'll print more of them in relation to the amount of goods that are moving. (...) There will be no tendency towards deflation in this country over time. Absolutely."

tirsdag 3. november 2015

Negative renter i et kontantløst samfunn


Etterhvert som sentralbanker har satt rentene i stadig mer negativt territorium har som smått konsekvensene av dette begynt å sige inn hos flere. Slik jeg ser det er det evinnelige idiotiske fokuset fra sentralbankene og politikerne på å få folk til å bruke mer penger for å "stimulere økonomien" noe som kommer til å slå galt ut med tid og stunder. Sentralbankenes manipulering av prisen på penger, som igjen får konsekvenser for hvordan folk tenker og handler, vil få konsekvenser man i dag ikke klarer se for seg. Ingen kan si for sikkert hva fremtiden vil bringe og ei heller spå eksakt når noe vil skje, men for meg har det nå lenge vært mange tegn som tyder på at det i horisonten kan skimtes konturer av noe som ligner på store valutakriser.

Nå ser jeg at enkelte fra media skriver om hva som vil kunne skje hvis rentene er negative. Det vil kunne føre til bankkriser hvor folk trekker pengene sine ut av banksystemet. Derfor vil man kunne se at land fjerner kontanter fra samfunnet for å ta bort risikoen for slike bankkriser. Her er et utdrag fra en artikkel som nylig fremkom i Businessinsider.com, og hvor de skriver om at Sverige med tiden kan bli et av de første land i verden med negative renter og et kontantløst samfunn:
If banks charge customers negative interest rates in a cashless society, those customers are not able to withdraw their money as cash to shield it under their putative mattresses. Consumers' only choice in such a scenario is to spend it or let the bank take it. (The theory is that by forcing people to spend cash rather than save it, you can spur economic growth.) 
So two trends are converging on Sweden at the same time: Sweden is using less and less cash. Sweden is an environment of negative interest rates.
And that means many Swedes have no way to "hide" their money. 
So Sweden may become the first country whose citizens may have to accept negative interest rates (probably in the form of higher bank charges or fees) or be forced to spend their money to "save" it from those rates. 

I februar i år skrev jeg et innlegg som het Hva blir det neste etter negative renter? hvor jeg tok for meg nettopp dette. Der påpekte jeg bl.a. følgende:
På et eller annet tidspunkt når bankvesenet i større grad følger opp sentralbankene og begynner å sette negative renter på folks innskuddskontoer vil folk stille seg spørsmålet: hvorfor ha penger på bankkonto til -x% når jeg kan ta de ut som kontanter og ha 0% rentekostnad? På dette tidspunktet vil bankene, som ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med kontanter for å dekke folks bankinnskudd, måtte ta inn over seg en mulighet ingen har sett for seg tidligere: såkalte bank runs hvor folk strømmer til banken for å tømme sine innskuddskontoer. Noe slikt vil skape totalt kaos i bankvesenet. Du kan være sikker på at ingen bankfolk eller sentralbanker ønsker å se noe slikt skje. Så hvordan unngår man dette? Vel, man kan forby mynter og sedler. Ved å ta fra folk deres mulighet til å tømme sine bankkontoer vil man ta bort det mest vesentlige av risiko for bank runs gjøre at alle penger beholdes inne i det lukkede banksystemet.
Altså, etter å ha innført negative renter vil politikerne og sentralbankene - med full støtte i media fra inkompetente og ignorante sjevøkonomer (sic) - som neste steg ønske å bli kvitt kontanter fra samfunnet. Da vil nemlig ikke folk lenger ha mulighet til å ta pengene sine ut av bankvesenet, og rentene kan settes enda mer negativt enn man hittil har gjort (enten i form av mer negativ rente eller som en slags avgift på banksparing). Folk vil med dette innse at de taper mye penger på å ha pengene sine på sin bankkonto, og de vil da heller ønske å bruke pengene raskere for å ikke tape sin kjøpekraft.

De aller fleste rundt oss vil - tankeløse som de er - svelge all propaganda og argumentasjon fra økonomer og politikere om hvorfor man må fjerne kontantene. Argumenter som f.eks. handler om å bekjempe skatteunndragelse, kriminalitetsbekjempelse, samfunnsmessige kostnadsbesparelser, osv., vil skape en unison samling rundt motstanden mot kontantene. Det vil bli en smal sak for politikerne og sentralbankene å få gjennomslag for sine forslag. Hva folk ikke vil skjønne er at de over en lengre prosess faktisk har blitt totalt hjernevasket til å akseptere alle endringer myndighetene trer over hodene deres for å styre deres adferd. De tror selv at eliminering av kontanter er til deres eget beste. Ikke skjønner de at dette over tid fasiliterer enda mer inflasjon og en beskrankning av deres handlefrihet, kjøpekraft og liv. Ikke skjønner de at dette gir myndigheter og bankvesenet enda mer kontroll over deres verdier og hverdag.

Ingen kan spå fremtiden, men man kan forberede seg på på ulike typer fremtidsscenarioer. Som privatperson er det vanskelig å sikre sine verdier i dagens samfunn. Det bygger seg opp risiko hvor enn man ser. Verdenshistorien har vist seg å være inflatorisk. Selv om det nå er sterke deflatoriske tendenser i mange økonomier, så tror jeg en konsekvens av den idiotien vi nå ser - og vil fortsette å se - fra sentralbanker og politikere, et stykke inn i fremtiden vil kunne være store valutakriser. De kontinuerlige forsøkene fra sentralbankene på å svekke sine egne valutaer og å få folk til å låne og bruke mer penger, kan nå et punkt hvor tilliten til penger som verdioppbevarer og betalingsmiddel sterkt svekkes. I et slikt scenario tror jeg det vil bli en flukt til såkalte sikre eiendeler, og da spesielt til ting man kan se og ta på med sine egne øyne og hender og som tradisjonelt har vært noe mennesker har sett på som verdifulle ting.

Tiden får vise om dette er ren fantasitenkning fra min side eller om det faktisk har noe for seg. Jeg håper på det første, men frykter det siste.

onsdag 28. oktober 2015

The Outsiders - Hva gjør en leder eksepsjonell?


Hva gjør en leder i et selskap eksepsjonell og hvem er disse lederne? Dette er hva William Thorndike skriver om i sin bok The Outsiders, Under kan du se han fra en nylig opptreden hos Talks at Google.

Slik jeg ser det er det veldig vanskelig å spesifisere eksakt hva som kjennetegner en eksepsjonell leder for et selskap. I tillegg må vel dette kunne sies å være subjektivt. Men der er noen trekk som jeg mener er veldig viktige, spesielt hvis man vil peke på en leder som på lang sikt kan generere store verdier for selskapet og dets aksjonærer. X-faktoren for meg er hvorvidt lederen er veldig dyktig på å allokere kapital og forstår seg på verdiskapning.

Superinvestoren Warren Buffett skrev i sitt aksjonærbrev for 2012 følgende om boken:
The Outsiders, by William Thorndike, Jr., is an outstanding book about CEOs who excelled at capital allocation. It has an insightful chapter on our director, Tom Murphy, overall the best business manager I’ve ever met.

mandag 19. oktober 2015

Sentralbankenes rentestyring er priskontroll på penger


I et kort intervju på CNBC med den amerikanske politikeren Rand Paul sier han at den tidligere sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke, og sentralbankenes rentestyring er en stor del av problemet man har i økonomien i dag.
"How is it a good thing to have price controls over the price of money? See, this is the real contradiction they are unwilling to get. If you ask Ben Bernanke or any of the other so called free market economists whether or not they are for price controls for eggs or potatoes or bacon, they'll say 'oh no, price controls causes distortions, they lead to shortages or abundance or food rotting on the shelves', but when you ask them about money they say 'oh no, we should control the price of money'. But it is a fallacy in their argument, because if price controls are bad for the market, they are also bad for the money ass well."

Det Paul sier ligner på noe Jim Grant har sagt i tidligere intervjuer: "You know what, interest rates are prices. (...) One ought to be mindful of certain consequences of the failure of these demonstrations of price control."

Dette er gode og viktige poenger, og er noe ingen økonomer helt skjønner (eller vil skjønne). At sentralbanken skal styre grunnlaget for prisfastsettelsen for penger, altså rentene, er enkelt og greit prisstyring slik en god gammeldags planøkonom ville vært stolt av. Det har ingenting med en velfungerende markedsbasert økonomi å gjøre, og fører med seg en hel masse problemer som vi daglig ser rundt oss bl.a. i form av forgjeldede lavrentekåte mennesker, boligbobler skapt av høy belåning hos kjøpere, lånefinansierte feilinvesteringer og prosjekter som ikke kaster av seg og er sløsing med ressurser, stater som akkumulerer mer og mer gjeld med landets unge og fremtidige borgere som pantesikkerhet, osv.

Så hva slags renter bør vi ha? Vel, noe dagens tilsynelatende miljøbevisste politikere burde kunne støttet er noe så naturlig som organiske frittgående renter. Sentralbankene bør avskaffes og man bør streve etter å få et fritt pengemarked som gagner folk og samfunn. For å igjen sitere Jim Grant slik han har sagt det så godt tidligere: "I'm all in favour of free-range interest, you know, the organic green kind of interest rates."

torsdag 15. oktober 2015

Damodaran om å investere i Volkswagen


Bilprodusenten Volkswagen er som de fleste vet i søkelyset nå om dagen pga. det som visstnok er et bevisst brudd på utslippsregler i USA og muligens andre land. Selskapet antas å måtte tilbakekalle opp til 11 millioner biler, og står potensielt overfor store søksmål og bøter fra interesseorganisasjoner og myndigheter. Bildet er med andre ord veldig svart for selskapet i øyeblikket.

Like etter at nyhetene om utslippsjukset kom frem i offentlighetens lys falt aksjekursen opp til 40%. Det er et gigantisk fall for et gigantisk selskap. Fra toppen tidlig i 2015 var aksjekursen ned 60%. Den siste uken har aksjekursen økt noe, og er opp med ca. 30% fra den foreløpige bunnen.

For en investor vil det store spørsmålet være om selskapet klarer å fortsette å selge biler i stor skala fremover til tross for ev. negative ringvirkninger fra denne saken, og hvor mye av de negative konsekvensene som allerede er tatt høyde for gjennom det store verdifallet man nå har sett i aksjemarkedet. Personlig tror jeg støyet rundt selskapet vil avta med tiden og at folk vil glemme saken, slik de glemmer det meste annet i dagens brød og sirkus-samfunn.

I denne videoen (fra 1. oktober) med Aswath Damodaran gir han sitt syn på verdsettelsen av Volkswagen. Damodaran er professor i finans ved Stern School of Business på New York University og underviser i finans og verdsettelse.


Du finner Damodarans presentasjon via denne lenken. Du finner hans regneark via denne lenken.

søndag 11. oktober 2015

Howard Marks om investering og rentesetting


Under kan du se et intervju med investoren Howard Marks fra Oaktree Capital Management. Marks kommer med et godt poeng når det gjelder å investere: "Good investing is not about buying good things, but buying things well."

En god investering er altså slik han ser det ikke å kjøpe gode ting, men å kjøpe ting godt. Dette er det samme poenget jeg kom med i innlegget To store feil folk gjør når de investerer i aksjer. Det jeg der skrev var at en av feilene mange gjør når de investerer er at de kun fokuserer på om et selskap er bra, og helt glemmer å vurdere om prisen selskapet verdsettes til i markedet tilsier at det vil være en god investering å kjøpe dets aksjer.

Det kan nemlig være et hav av forskjell mellom et godt selskap og en god investering. De fleste skjønner at det er bedre å få 3% rente på sparepengene sine enn 0% rente. Men med en aksjeinvestering blir det straks vanskeligere å vite hva som er bra. Her kreves det forståelse for selskapets kvalitative og kvantitative situasjon og hva prisen på dets aksjer er i markedet før man kan mene noe fornuftig om det bør være en god investering. Den samme logikken gjelder om du investerer i et aksjefond. Et aksjefond er en sammensetning av en rekke enkeltselskaper, og hvordan disse selskapene verdsettes i markedet har mye å si for om det vil være en god investering å kjøpe aksjefondet.

Hver enkelt må selv vurdere hva slags resultater man ønsker å oppnå med sine investeringer og hvor mye ressurser man er villig til å bruke for å oppnå dette. Ønsker man å bruke minst mulig tid på investering kan man gjerne kjøpe såkalte indeksfond som har lave gebyrer. For de fleste vil dette være det beste og enkleste alternativet. Men ønsker man muligheten til å kunne gjøre bedre investeringer på sikt må man legge inn adskillig med tid og energi på å evaluere sine investeringsmuligheter. For mange er ikke denne kostnaden (i form av tid og energi) verdt å ta. For meg personlig er den det, hvis jeg skal ha håp om å nå mitt formuesmål de neste 30 årene.

I intervjuet kommer de også inn på temaet om rentesetting i USA. Marks sier at "I wish the government would get out of the business of setting rates, and I wish rates would stop being unaturally low, because unaturally low rates distort the capital markets, subsidise borrowers and penalise investors." Etterpå sier Marks at sentralbanken bør støtte økonomien kun når den er veldig dårlig, og så slutte å gjøre det. Han erkjenner så at det er veldig vanskelig å vite eksakt når den bør øke renten.

For meg virker det som om Marks på sett og vis går seg litt vill i sine egne tanker her. Den ene studioverten påpeker derfor kort tid etterpå helt riktig at det Marks i praksis på sett og vis ber om, uten å eksplisitt si (eller vite/erkjenne) det selv, er at sentralbanken bør legges ned.

Jeg har inntrykk av at mange aktører i finansmarkedet, slik som Marks i dette tilfellet, ønsker at sentralbankene bør bli mindre aktive. Ingen tør/vil derimot gi uttrykk for at sentralbankene bør legges ned. De vil bare at sentralbankene skal manipulere markedet litt mindre enn de gjør. Men slik jeg ser det kan man ikke bli litt gravid. Enten er man det eller så er man det ikke. Enten har man en sentralbank og lever med dens manipulering, eller så har man det ikke. Personlig mener jeg man ikke bør ha de, slik at tilbudet og etterspørselen av penger styrer prisen på penger (altså rentene) istedenfor at det skal ha grunnlag i hva noen politikere og/eller akademikere i lukkede rom mener og bestemmer.

tirsdag 6. oktober 2015

Ikke stol på eksperter


For litt over en måned siden skrev jeg et innlegg om at Du kan bli dummere av å følge nyhetsbildet og høre på eksperter. I det nevnte innlegget skrev jeg bl.a. følgende:
Jeg påpeker dette for å illustrere noe som er ganske så typisk: dagens "eksperter" som fremheves i media er ofte de samme personene som i tidligere tider har tatt fullstendig feil på det de i dag uttaler seg med den største skråsikkerhet om. Dette viser at du trygt kan hoppe over mange nyhetssaker i media. Du blir nemlig rett og slett foret med vås og inkompetanse.
Nylig kom jeg over en video om dette temaet og som jeg synes var veldig bra. Som en selverklært skeptiker til det aller meste fant jeg meg selv nikkende til veldig mye som ble sagt i denne videoen.

Straks du hører folk som virker veldig selvsikre og skråsikre på noe så bør varsellampene dine begynne å blinke. Man lar seg nemlig lett forlede av slikt. Og det at du hører ting på tv eller leser noe i avisene betyr ikke at det er noe mer riktig enn om du hadde hørt det an naboen din. Eksperter i media er ofte bare en mikrofonstativ for inkompetanse og overskrifter.

Er det en eneste ting du alltid må huske på er det at hver gang det på en eller annen måte er penger eller andre sterke motiver involvert for den som kommer med en uttalelse, så må du være skeptisk. Slike motiver gjør nemlig ofte at folk ikke nødvendigvis sier det de egentlig mener eller vet. Det er noe som heter "følg pengene", og det gjelder i høyeste grad også for såkalte eksperter som uttaler seg i media og ellers.

søndag 4. oktober 2015

Får Peter Schiff rett om renten i USA og QE4?


I lang tid har Peter Schiff sagt han anser det som svært lite sannsynlig at USAs sentralbank ikke vil øke renten, og at i det tilfellet de ev. øker den så vil de igjen kutte den etterpå. Han har også pekt på at han tror sentralbanken vil gjøre eksakt det motsatte av å gjøre penger dyrere (renteøkning): nemlig å holde renten på tilnærmet 0% og å iverksette mer pengetrykking. Dette går midt i mot hva nær sagt alle andre forståsegpåere i markedet har sagt.

Nå er ikke Schiff et orakel. På ingen måte. Det finnes ingen som vet eksakt hva fremtiden vil bringe eller som kan sies å ha full forståelse for markedene og deres utvikling. Men samtidig må jeg si at det kommer uendelig mye mer vettug argumentasjon og synspunkter fra en person som Schiff enn nesten hvilken som helst sjevøkonom som alt for ofte uttaler seg i media. (Til info: En sjevøkonom er et ordspill på ordet sjeføkonom som er tittelen bankene pleier å titulere sin mest anerkjente økonom med, og ordet skjev som kan betegne noe som er feil eller ikke riktig helt slik det skal være.)

Det eneste sjevøkonomene gjør er å se på de siste statistiske nøkkeltallene som publiseres om økonomien, uttale seg om hva de kan tyde på, og så endrer de mening like ofte som de skifter sokker. De eier ofte ingen gjennomgående langsiktig tankegang eller argumentasjon. Her skiller en person som Schiff seg fra de. Han har et konsekvent teoretisk rammeverk han uttaler seg ut i fra. Dette gjør at han ikke skifter mening hele tiden. Så kritiseres Schiff og hans likesinnede ofte med utsagnet om at "en stoppet klokke viser jo også riktig to ganger i døgnet". Men, slik er det å ha en mening man gjennomgående står inne for. I lange perioder vil man kunne risikere å se ut som en idiot og at man tar helt feil, f.eks. fordi noen nøkkeltall tilsynelatende ikke utvikler seg i tråd med hva man har sagt. Men så kommer realitetene på et punkt frem for alle å se, og man viser seg å ha rett i hva man hele tiden har sagt. Før helgen kom det informasjon om arbeidsmarkedet i USA som fikk veldig mange sjevøkonomer til å bli mindre positive til USAs økonomi. Igjen så lar de et nøkkeltall endre deres mening. Typisk sjevøkonom. Så får man se hvordan utviklingen for disse nøkkeltallene fra USA blir fremover. Kanskje er den amerikanske økonomien i disse tider i ferd med vise seg fra en side som får Peter Schiffs "stoppede klokke" til å vise riktig.




Fra arkivet, og fra før finanskrisen:

torsdag 1. oktober 2015

Steve Baker om sentralbanksystemet


Her er en video med en nylig presentasjon av det britiske parlamentsmedlemmet Steve Baker hvor han snakker om sentralbanksystemet og dets innvirkning på samfunn og økonomi. Sentralbankene er kilden til de økonomiske problemene mange samfunn og økonomier befinner seg i, og verden er inne i et historisk eksperiment med kredittekspansjon og rentemanipulering. Det er ikke et fritt marked vi har, men heller pengepolitisk sosialisme. Hvis man i et hvilket som helst annet marked enn pengemarkedet hadde sett aktører gå sammen om å styre tilbudssiden så ville det med en gang blitt avslørt som kartellvirksomhet. Men i pengemarkedet derimot, ser man på sentralbanksystemet og det underliggende banksystemet som en helt naturlig ting og stiller ingen spørsmål ved det. Hva dette har gjort over tid er å skape en enorm gjeldsvekst, pengemengdevekst og prisvekst, og alle de negative ringvirkningene det fører med seg. Baker viser til den økonomiske tankegangen representert ved den såkalte østerrikske skole, og sier at ut i fra denne så tilsier ting at vi går verre tider i møte.

mandag 28. september 2015

Blir dette den neste bail-out?


I juli 2013 skrev jeg et innlegg om den amerikanske byen Detroit som da gikk konkurs og trengte finansiell bistand fra staten. I innlegget kom jeg inn på et annet tema som i disse tider kanskje kan begynne å aktualisere seg. Jeg skrev den gang bl.a.:
Det ser for meg også ut til å være en trend å at stater ikke lenger bare ser på banker som "too big to fail", men også andre store selskaper som er viktige i samfunnet, f.eks. råvareselskaper (type Glencore) og annet. Jeg tror at listen med selskaper, institusjoner, pensjonskasser og annet som kan komme til å "reddes av staten" kan bli mye lengre enn mange tror.
I dag falt aksjekursen for nettopp dette selskapet jeg nevnte, Glencore, med 28% på børsen i London. 28%! Fra kursen ved børsnoteringen i 2011 har selskapets verdi nå falt med 87%! Smellen i råvaremarkedene har virkelig smittet over på dette selskapet. Glencore er et av verdens største selskaper, og innen råvaremarkedet og verdenshandelen er det en virkelig gigant. Det har hatt en hånd på mer enn halvparten av verdens handel i kobber og zinc, en tredjedel av verdens sjøfrakt av kull, en av verdens største eksportører av korn, osv. osv. En konkurs for dette selskapet, som markedet nå ser ut til å bli mer og mer bekymret for, vil kunne gi signifikante konsekvenser for omfanget av og flyten i verdenshandelen. Dette vil nok ikke store verdensinstitusjoner, stater og deres respektive sentralbanker se særlig lyst på i disse tider som fra før av preges av usikkerhet og frykt for manglende økonomisk vekst.

Den forrige finanskrisen handlet om å redde banker og forsikringsselskaper. En ev. ny kraftig nedgangstid i de store økonomiene kan handle om helt andre selskaper enn hva vi tidligere har trodd var omfattet av begrepet "too big to fail." Det skal bli interessant å se om min tese fra 2013 om at selskaper som Glencore og andre samfunnsviktige selskaper kan bli "too big to fail" slår til.

torsdag 24. september 2015

Mitt investerings- og formuesmål for fremtiden


Opp gjennom årene har jeg brukt en del tid og penger på kortsiktig spekulasjon i finansmarkedene. Dette var en dyr, men god skole å gå. De mest kostbare negative erfaringer er ofte de man lærer mest av, og slik var det for meg. For snart to år siden bestemte jeg meg for å sette meg et mer langsiktig mål for min formuesutvikling. Jeg ønsket å spisse fokuset mitt mot dette målet og å over tid bygge opp en nesten fanatisk tilnærming til å nå det. Målet jeg satte meg for noen år siden var av en helt annen art enn hvordan jeg hadde tenkt tidligere hvor jeg var kortsiktig fokusert. Økonomen John Meynard Keynes sa en gang at "in the long run we're all dead", men jeg vil skrive dette om og heller si "in the long run we can all be rich".

Min målsetning er å bygge meg opp en formue betraktelig større enn hva jeg har i dag i løpet av de neste 30 årene. Grovt regnet er min ambisjon at min netto formue skal vokse med minst 130x over denne perioden. Dette fordi jeg ønsker å oppnå fullstendig økonomisk uavhengighet fra andre og mine omgivelser, og for å med tiden kunne leve meget behagelig (hvis jeg vil).

Måten jeg opprinnelig gikk frem for å sette mitt formuesmål var å ta utgangspunkt i hva jeg da hadde av verdier. Så regnet jeg på hva jeg sparte i måneden (jeg hadde allerede over en periode hatt sterk fokus på sparing i min privatøkonomi), hvor mye jeg regnet med å kunne øke denne sparingen for hvert år i fremtiden (all lønnsøkning og ekstraordinære inntekter skal gå til sparing), og til hvilken avkastning jeg har håp og tro på å kunne oppnå ved å investere mine sparepenger i verdiskapende eiendeler. Alle disse faktorene gjorde meg i stand til å sette et helt konkret formuesmål for de neste 30 årene og alle periodeintervaller frem til da.

Ved å ha et helt konkret mål får jeg et nærmere forhold til målet mitt. Det blir ikke bare noe litt diffust og utydelig, men noe som står klart for meg. Jeg tenker ofte på dette målet mitt og forsøker på ulike måter å visualisere det. Når jeg samtidig har delt det endelige målet opp i en rekke delmål for periodene som løper frem til hovedmålet så kan jeg underveis følge opp min egen faktisk formuesutvikling og sammenligne med hvor jeg bør ligge an for å nå målet. Dette gir meg mulighet til å justere sparing, forbruk og ev. inntekter om nødvendig, i god tid før målets ende og slik at jeg ikke roter meg bort underveis.

For mitt vedkommende er målet å oppnå 10% nominell årlig avkastning på mine investeringer. Realavkastningen vil avhenge av prisveksten i samfunnet, og ved sterkt økende prisvekst vil jeg måtte justere målet oppover. 10% årlig avkastning er noe over hva aksjemarkedene i vesten historisk har gitt av avkastning for investorer, og betyr kort sagt at jeg vil doble hver sparte og investerte krone hvert syvende år. Jeg mener målsetningen er tilstrekkelig ambisiøs, men ikke uoppnåelig. Dette er for meg viktig for at målet skal føles realistisk. Samtidig vet jeg at hvis jeg klarer mer enn 10% årlig avkastning så vil resultatene bli fantastisk mye bedre enn mitt allerede ambisiøse mål. Klarer jeg 20% årlig nominell avkastning vil jeg ende opp med en formue som er 1044x større enn hva jeg startet med. Forskjellen mellom 10% årlig avkastning og 20% årlig avkastning er altså forskjellen mellom 130x utgangspunktet og 1044x utgangspunktet. Dette viser veldig godt hvor mye litt ekstra årlig avkastning har å si for en investor over lang tid. (Og det viser også hvorfor du bør holde deg langt unna dyre aksje- og investeringsfond som stjeler prosenter av avkastningen din hvert år.)

Det du vil se når du regner ut din formuesmålsetning på måten jeg gjorde er at de virkelig store verdiøkningene i din formue vil komme i slutten av perioden. Dette er den velkjente renters rente-effekten, og kan illustreres med en ishockey-kølle hvor køllen buer kraftig opp ytterst på enden. Det er ikke for ingenting at man kaller renters rente-effekten en av verdens sterkeste krefter. Klarer du å generere en jevn og høy avkastning på dine investeringer over tilstrekkelig lang tid er det nesten utrolig hvor store verdier du kan akkumulere. Som investor er tiden din beste venn. Å ha et langsiktig perspektiv på investeringene og målet er derfor slik jeg ser det helt nødvendig. Tålmodighet er en dyd. En lønnsom dyd.

En person som viser hva denne renters-rente effekten i sitt ytterste kan utrette er superinvestoren fra USA, Warren Buffett. Fra han var ung gutt har han interessert seg for å investere og han har i størsteparten av sitt liv som investor tenkt langsiktig. I sin karriere har han oppnådd et sted rundt 23% årlig avkastning. Når karrieren nærmer seg 60 år kan du forsøke å tenke deg til hvor stor formue han har klart å bygge. Sannsynligvis klarer du ikke det, fordi menneskets hjerne sliter med å fatte slike tallmessige sammenhenger. Hvis du starter med 1 kr og klarer å generere 23% avkastning hvert år i 60 år, så vil den ene kronen til slutt ha vokst til ca. 248 000 kr. Og klarer du innimellom i tillegg å spare en ekstra krone her og der og oppnå samme avkastning på disse kronene, så blir beløpene hinsides alt man kan fatte.

Nå er Buffett et ekstremtilfelle som nær sagt ingen i vår tid vil klare å replikere, og er sånn sett et dårlig eksempel, men faktum er at selv med små jevne årlige avkastningsprosenter så vil resultatene bli meget gode på lang sikt. Klarer man å unngå de to største feilene mange investorer gjør, nemlig å være kortsiktig og å ikke bry seg om prisen man betaler for en investering, så kan man komme langt på vei mot et anstendig resultat.

Under ser du en flott inspirasjonskilde for investering og formuesbygging, nemlig Warren Buffett, og hvordan hans formue har utviklet seg gjennom hans levetid.

tirsdag 22. september 2015

20 kognitive skjevheter som styrer våre handlinger


Ingen person klarer til enhver tid å oppføre seg fullstendig rasjonell. Vi er mennesker, ikke roboter. Følelser, fordommer og andre impulser styrer veldig mye av det vi gjør, veldig ofte i mye større grad enn hva vi selv er klar over. Likevel kan man komme et godt stykke på vei til å være et rasjonelt vesen ved å utøve selvinnsikt.

For å kunne gjøre dette må man bruke mye tid på å "se seg selv i speilet" og reflektere over sine egne tanker og handlinger. Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde? Gjorde jeg det jeg gjorde basert på fakta som forelå, eller lot jeg mine egne preferanser og fordommer styre mitt valg? Er mine omgivelser i virkeligheten slik jeg oppfatter de, eller ilegger jeg de subjektive egenskaper og attributter ut i fra mitt eget ideologiske verdenssyn? Tar jeg inn over meg den mulige risikoen som ligger i mine handlinger, eller er jeg i overkant selvsikker og overvurderer sterkt mine egne evner? Er det riktig at utviklingen går som jeg tror, eller baserer jeg min tro på enkeltstående episoder som ikke er representative for den reelle langsiktige utviklingen?

Via Business Insider kom jeg over en glimrende oversikt over kognitive skjevheter vi mennesker ofte innehar og som styrer våre handlinger og tankemønstre. Ved å forsøke å forstå disse og aktivt jobbe med å ikke la seg styre av de er jeg av den oppfatning at man med tiden kan bli et mer rasjonelt menneske, hvilket kan være til stor fordel for en selv i mange situasjoner i livet, både som investor og i hverdagens øvrige strabaser.

Se nærmere på illustrasjonen under eller klikk deg inn på kilden hos Business Insider som gir deg en større versjon for å få en rask innføring i 20 vanlige kognitive skjevheter vi mennesker typisk innehar.

søndag 20. september 2015

Sanjay Bakshi om investering og Mr. Market


En investor jeg setter meget høyt er en professor fra India som heter Sanjay Bakshi. Han har sin egen blogg som går under navnet Fundoo Professor hvor han jevnlig skriver kloke ord om investering og det mentale rammeverket (han mener) en investor bør ha. Ikke bare er Bakshi en professor som underviser i adferdsøkonomi og investering, men han praktiserer det også selv, og visstnok med særdeles gode resultater. Han investeringsfilosofi er i følge en artikkel i Forbes [to] invest in businesses that have enduring competitive advantages and scalable business models run by owners who are both honest and competent.” På sin egen hjemmeside finner du materiale han bruker i sin undervisning (som jeg sterkt vil anbefale å lese). Personlig synes jeg det han skriver og underviser er noe av det bedre jeg har kommet over på dette området.

Det finnes fra før av svært få videoer av Bakshi på internett, så gleden min var stor da Talks at Google for to uker siden publiserte en video med han på Youtube. Det er kanskje litt vanskelig for mange å få maks utbytte fra denne videoen, og det kan heller være hensiktsmessig å lese direkte fra presentasjonen som du kan laste ned via denne lenken. Likevel er det han sier hos Google veldig bra og verdt å lytte til. 

Hovedspørsmålet han her stiller og snakker om er: "Why is the stock market misunderstanding [a] business? What are its prejudices? What will make them go away? For the rest of this talk, I will focus on...Mr. Market. Who is he?"


fredag 18. september 2015

Bloomberg-intervju med Ron Paul om Federal Reserve


I dette intervjuet på Bloomberg tv/radio blir den tidligere amerikanske politikeren Ron Paul spurt om hans syn på den amerikanske sentralbanken og hva den burde gjøre med rentesettingen.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle oppleve å høre navnene til Murray Rothbard og Mises Institute bli nevnt i en slik setting, men her spør programlederen: "You are a senior fellow at the Mises Institute...I know you are a disciple of Murray Rothbard and the rest of the Austrian crew. What is the Ron Paul prescription of what this Fed must do, if you're not going to get your hope and wish that they go away? (...) What is your prescription for Janet Yellen's best practice right now?"

På dette svarer Paul, før han blir avbrutt, at "my alternative to not having a free market is to allow competition. We should have competing currencies, we should permit it, we should change our legal tender laws, we should change our tax laws..."

På dette punktet er jeg helt enig med Paul. Slik jeg ser det er fri konkurranse i produksjon og bruk av penger et gode for folk, samfunn og økonomi, da det bl.a. gir folk mulighet til å sikre sine verdier bedre mot verdiutvanning og bidrar til å gjøre aktiviteten i økonomien mer motstandsdyktig mot valutakriser og andre økonomiske kriser. 

Dessverre er det slik at kontrollen på pengeenheten er kanskje det aller viktigste pressmiddelet en stat har på et lands borgere. Å gi fra seg denne kontrollen og tillate konkurranse er derfor langt fra realistisk per i dag når man vet hvor maktkåte nær sagt alle politikere er. Det jeg tror man kan regne med i Norge årene som kommer er nullrente (og mulig negativ rente etter at man har nådd nullpunktet) og pengetrykking. For å sikre seg mot sentralbankenes idioti - som jeg tror på et eller annet tidspunkt i fremtiden vil kulminere i valutakriser - må man derfor ta for gitt at man ikke har noen alternativer til deres pengeenheter, og heller forsøke å sikre sine verdier gjennom å være diversifisert i ulike typer aktivaklasser som over tid er egnet til å holde (og forhåpentligvis øke) verdien på ens midler.

tirsdag 15. september 2015

Rogers og McCullough: Sentralbanken bør legges ned


I et intervju hos Fox Business diskuterer Keith McCullough fra Hedgeye og den anerkjente investoren Jim Rogers hva den amerikanske sentralbanken bør og vil gjøre med rentene denne uken. Dette er et tema alle i finansverden snakker om i disse dager, men heldigvis er ikke disse to gjesten like hjernevasket som alle andre, og har derfor vett til å si noe fornuftig.

I motsetning til hva enhver sjevøkonom (sic) typisk sier, som f.eks. at renten bør holdes uendret fordi bla bla bla eller renten bør økes men kun marginalt fordi bla bla bla, så går Rogers rett på sak og gir fullstendig blanke i denne typen diskusjon. På spørsmål fra journalisten om hva sentralbanke bør gjøre, så sier han enkelt og greit noe som jeg er helt enig med han i: sentralbankens ansatte bør si opp sin jobb og sentralbanken bør legges ned.

McCullough bemerker at det er interessant at Rogers sier dette fordi normalt så sitter folk som de på tv og synser om hva det riktige rentenivået bør være, men lar være å snakke om det Rogers sier fordi de er redd for å si rett det som faktisk er realiteten: "We shouldn't have them to begin with. Forget that they shoul have been raising rates in 2014. The reality is that we have this mess because we have this unelected body of central planners."

Rogers sier videre: "Low interest rates are destroying the people who save and invest. (...) We are destroying all the people who save their money for a rainy day, and now they are being ruined. You know why? To bail out people who did it wrong, who ran up huge debts, who didn't have the money, we're ruining the country with this idea."



Hvordan har det seg at Rogers tenker så forskjellig fra 99% av andre som er i media? Jo, for å sitere han fra en seremoni i 2010: "I went to Yale and Harvard, and heard a lot of jibberish which did not make sense. (...) I figured out in my own mind what I thought should work and was the right thing to do, and then I found out this was called Austrian Economics. (...) Remember, places like Yale and Harvard could not spell von Mises. They didn't care. They totally shunned it. (...) Now, people know what Austrian Economics is...so there is progress which is being made."

Sosialistenes ti bud


De fleste av oss kjenner kanskje til de ti bud fra den kristne trosretning. Disse forfekter hvordan man i henhold til den kristne tro skal leve sitt liv. De lyder som følger:

  1. Du skal ikke ha andre guder enn meg
  2. Du skal ikke misbruke Guds navn
  3. Du skal holde hviledagen hellig
  4. Du skal hedre din far og din mor
  5. Du skal ikke slå ihjel
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet
  7. Du skal ikke stjele
  8. Du skal ikke tale usant om din neste
  9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom
  10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk, eller andre som hører til hos din neste
På mange måter, uansett hvor religiøs man måtte være eller ikke, så er flere av disse budene slik jeg ser det gode leveregler for et menneske å følge. Men hvilke leveregler er det sosialistene følger? Her er den uoffisielle listen med sosialistenes ti bud:
  1. Du skal ikke ha andre guder enn staten
  2. Du skal ikke misbruke statens navn
  3. Du skal holde visse tider på døgnet og i uken hellig. Utenom hvis du vil kjøpe blomster. Og utenom hvis du handler maten din på en butikk som er mindre enn 100 kvadratmeter. Og utenom hvis du skal handle bensin. Og utenom hvis du skal handle gatekjøkkenmat. Og utenom [sett inn nær sagt hva som helst slags aktivitet her]
  4. Du trenger ikke ta vare på de rundt deg. Det beste er å få staten til å pålegge dine medborgere skatter slik at du kan finansiere såkalte velferdstjenester som kan gjøre dette arbeidet for deg så du slipper gjøre noe selv, og så du slipper ha noe dårlig samvittighet. 
  5. Du skal ikke slå ihjel. Men hvis noen ikke gjør som du vil og ikke lever sitt liv i henhold til dine og dine medsosialisters preferanser så kan du gjennom staten gi de fysisk straff ved å putte de i fengsel.
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet med staten. Du kan ikke leve som et fritt menneske uten å være tjener for staten, og skal gi avkall på dine verdier og din verdiskapning som staten måtte befale. Kort sagt: staten befaler.
  7. Du skal ikke stjele. Så fremt det ikke skjer i form av å stemme og bidra til statlig konfiskering av andres verdier. Da kan du stjele.
  8. Du trenger ikke ha noen prinsipper eller moral. Du kan lyve så mye du vil og love dine medborgere gull og grønn skoger annethvert år for å vinne deres gunst. Målet helliggjør ethvert middel.
  9. Du må gjerne begjære andres eiendom. Det er rett og rimelig at du og dine medsosialister skal kunne bestemme hvor folk skal få lov til å bo, hvilke boliger de kan bygge, hvor mye skatt de må betale i eiendomsskatt til staten, om de kan ha eiendommen sin i fred for offentligheten, om de kan gjøre endringer på den, om staten kan ta den over med makt, osv. 
  10. Du må gjerne begjære andres livssituasjon. Hvis de f.eks. har flotte bedrifter så er det rett og rimelig at staten beskatter de slik du og dine medsosialister finner for godt. Det spiller ingen rolle om de ikke evner å betale for denne skatten, for da må de pent finne seg i å selge unna den flotte bedriften til andre. Såpass må de tåle. Staten befaler. Og hvis de har veldig mye verdier så er det helt på sin plass å henge de ut i offentligheten ene og alene av denne grunn, og uansett hvor lite saklig det måtte være.

torsdag 10. september 2015

Intervju med Eric Sprott om edelmetaller

Her er et nytt intervju med investoren Eric Sprott. Sprott er eier av og sjef for Sprott Asset Management og har med sine investeringer i aksjemarkedet og edelmetaller bygget seg opp en milliardformue opp gjennom sin karriere. Han har lenge vært positiv til utviklingen for prisene for edelmetaller, men som han selv erkjenner i dette intervjuet så har det vært svært ufordelaktig å plassere sine penger i denne typen eiendeler de siste årene. Likevel er han sterk i troen på at fremtiden vil gi han rett i sin tro, og peker på at realøkonomiene rundt i verden er nedsyltet i gjeld og i store problemer, med banksystemer som er mye mer skjøre enn hva folk flest tror.

Jeg liker når folk evner å stille spørsmål ved sin egen tro, og i dette intervjuet får Sprott spørsmål om hva som ev. må til for at han skal endre mening om gull og begynne å tro at han har tatt helt feil. Han sier at man på sett og vis kan argumentere for at han rent faktisk har tatt feil, i og med at prisene for edelmetaller som gull og sølv har kollapset (i USD-termer) siden slutten av 2011. Likevel sliter han med å ikke se på edelmetaller som en logisk vinner i fremtiden gitt hvordan realitetene nå er i finanssystemet (som han omtaler som "ponzi") og økonomiene, og at han akter å holde på sitt positive syn så lenge dette er tilfellet.

mandag 7. september 2015

Kjenn din begrensning som investor


De fleste av oss, uavhengig av hva vi jobber med, kommer på ulike tidspunkt i livet over investeringsmuligheter. Det kan være seg et aksjetips man får fra naboen, et investeringsprodukt som en i banken anbefaler, en mulighet til å bli med å finansiere en ny bedrift som en bekjent skal etablere, osv. Veldig ofte virker slike investeringsmuligheter attraktive og man lar seg fort friste til å investere sine sparepenger i de. Mitt råd til deg som blir presentert slike muligheter er veldig enkelt: ikke invester i noe du ikke forstår deg på!

Som investor, enten du er en amatør eller mer erfaren, er det viktig å kjenne din begrensning om hva du forstår godt. Veldig mange liker derimot å mene veldig mye om ting de kan veldig lite om. Selv uten å forstå noe særlig om investeringsobjektet så velger folk ofte å investere. For en investor som er opptatt av å ikke tape penger er dette farlig og potensielt veldig skadelig for den fremtidige avkastning.

Vi har alle hørt om noen som i årene før finanskrisen investere i elendige investeringsobjekter satt sammen av banker og finansrådgivere (rådgiver er så klart et veldig misvisende navn på disse folkene, som i realiteten er selgere akkurat som de du finner på elektronikkbutikken din). Ved å bli forespeilet gull og grønne skoger til liten risiko valgte mange å bruke sparepengene sine på dette. Jeg husker godt hvordan jeg på den tiden ristet oppgitt på hodet da jeg leste dokumentene som beskrev disse produktene, og med gru tenkte på alle de godtroende folkene som kastet pengene sine ut av vinduet ved å investere i de. Svært mange av de som investerte i disse produktene skjønte ikke hva de gjorde. Et veldig enkelt råd er at du alltid må forstå hva du investerer i. Hvis du ikke skjønner deg på det, uansett hvor risikofritt og enkelt andre påstår det er, så skal du ikke ta i det med en ildstang. Kjenn din begrensning, og vært komfortabel med det.

Superinvestoren Warren Buffett kaller dette for å holde seg innenfor sin sirkel av kompetanse og vente på det rette slaget (med referanse til en baseballspiller som forsøker å slå baseballen av banen). Denne sirkelen kan med tid og egeninnsats utvides, men som investor er det veldig viktig å ikke trå utenfor denne sirkelen. Stå heller over investeringsmuligheter som bys deg og som du ikke skjønner deg på, og vent på noe du er mer komfortabel med. På fjellet er det ingen skam å snu, og som investor er det ingen skam å si nei. Akkurat som at de beste fotballspillerne ikke skyter fra hvilken som helst del av banen, men heller venter til de har ballen på rett side av kroppen og i riktig avstand fra målet før skuddet fyres av mot mål, så bør du som investor vente til du har å gjøre med noe du virkelig forstår deg på og som du føler gir deg et bra avkastningspotensiale i forhold til nedsiderisikoen før du foretar deg noe som helst med de hardt opptjente sparepengene dine.

onsdag 2. september 2015

Sjevøkonomers økonomiske råd er gift for en økonomi


Under er et opptak fra et ganske nytt intervju med Peter Schiff og en annen økonom hvor de diskuterer økonomi. Da jeg så denne videoen så slo det meg at den andre økonomen, Mark Weisbrot, sier veldig mye av de tingene de aller fleste sjevøkonomer (sic) pleier å si om økonomi. Man må ha lave renter, mer statlig pengebruk, flere tiltak for å få folk i arbeid (for enhver pris og hva enn slags arbeid det måtte være), osv. Mao. mener de at man må gjøre mer av av det som allerede er gjort, bare i enda større skala. Litt som om en doktor gir sin pasient gift, med stor undring observerer at pasienten ikke blir det spor bedre, og derfor velger å gi enda mer gift og i enda større doser i den tro at ting skal bli bedre. Sjevøkonomenes svar på økonomiske problemer er alltid: Mer gift til pasienten!


Schiff argumenterer for at det som må til for å gjøre økonomiene bedre er mindre statlig styring, høyere renter (der de naturlig hører hjemme hadde man hatt frie markeder), færre reguleringer, mer sparing og mindre konsum, osv. Dette vil på kort sikt føre til det man kaller en resesjon (og kanskje depresjon), men det må smerte til før man kan komme til et bedre sted. No pain, no gain.

Schiffs argument om at man må la økonomien restrukturere seg og gå gjennom en avvenning fra pengetrykking, lavrenter og statlig styring slår ikke godt an hos sjevøkonomen Weisbrot. Han mener at det er fullstendig uansvarlig og feil å med vilje tillate at økonomien går gjennom en resesjon (målt i form av en nedgang i det tullete økonomiske måltallet brutto nasjonalprodukt, "BNP"). For han finnes det ikke noe pain før gain. I hans verden handler alt om å ha det fint og flott hele tiden. Slik tenker de fleste folk, men slik jeg ser det er dette aldeles urealistisk og galt. Som med alt annet i livet må man gjennom perioder med hardt arbeid og noen turer ned i smertekjelleren før man kan høste virkelig gode frukter av sitt arbeid.

Verden er dynamisk og endringer i menneskers preferanser krever at vi hele tiden tilpasser oss. Endringer er ikke populære og er smertefullt for de som lever godt under status quo. Det betyr nemlig at de kanskje må finne seg noe helt annet å gjøre for å kunne fortsette å tjene penger. Jobber forsvinner ett sted og dukker opp et annet sted. Dette skjer ikke i et øyeblikk, men tar tid. Denne tiden vil være tung og vanskelig for mange og kanskje innebære økonomiske nedgangstider, men er helt nødvendig for å komme videre og henge med i tiden. Sånn har verden alltid vært og sånn vil den alltid være. Det man ikke bør gjøre er å stoppe denne tilpasningen. Det utsetter problemene og gjør ting verre.

I Norge opplever vi nå tider hvor økonomien og folk må tilpasse seg en ny virkelighet med lavere priser for olje og gass. Det har vært, er, og vil fortsette å være veldig smertefullt for de som berøres (som det for øvrig vil bli stadig flere av fremover!). De som er tilpasningsdyktig vil etterhvert komme seg videre. Nye næringer vokser frem og nye arbeidsplasser skapes. For å sørge for at slike prosesser går seg til best mulig bør staten holde sine fingre langt fra fatet, ikke bruke penger som en full sjømann og ikke sørge for stadig lavere renter og pengetrykking. I en verden og et land infisert med sjevøkonomer og folk som deler deres tankegang er så klart dette drømmetenkning fra min side. Det vi vil se er nok det stikk motsatte, og det vil gjøre ting verre. Dessverre. Jeg håper jeg tar feil, men det tror jeg det er liten sjanse for. Sjevøkonomene og deres likesinnede vil gi pasienten mer gift.

tirsdag 25. august 2015

Du kan bli dummere av å følge nyhetsbildet og høre på eksperter


Nå som vi er inne i en tid med mye uro i markedene så sitter de store overskriftene løst i media. Såkalte eksperter siteres flittig og genererer klikk og salg for nyhetsleverandørene. Sannheten er at alle disse nyhetssakene ikke gjør deg klokere. Snare tvert i mot så gjør de deg heller dummere.

Det aller meste av hva du ser i media er det jeg vil kalle for støy. Det er ofte ting som ikke beriker ditt intellekt noe som helst, men snarere forsøpler tankene dine med totalt unyttig informasjon. Vi lever i en verden hvor brød og sirkus er fellesnevneren. Intellekt og saklig argumentasjon er ofte fraværende. Media fokuserer på nuet og lever av krigsoverskrifter. Dette gjør de fordi folk flest er veldig kortsiktige og tiltrekkes av store ord og tabloide utspill. Uvitenheten og kortsiktigheten hos folk smitter over på media, som leverer det folk vil ha, og dermed utvikler det seg en negativ feedback-loop.

Slik jeg ser det er det viktig å kunne distansere seg fra nyhetsbildet. Det bidrar til å gjøre deg kortsiktig og irrasjonell, og dette er ting jeg mener får deg til å ta dårlige beslutninger. Jeg husker for flere år siden jeg leste om en investor som hadde bosatt seg langt ut i skogen og mottok avisene flere dager på etterskudd. Dette gjorde han helt bevisst, nettopp for å distansere seg fra støyen og få ting på avstand når han skulle gjøre investeringsbeslutninger. Slik jeg ser det er det mye fornuft i dette. Ved å få ting på avstand ser man lettere det store bildet, og man klarer lettere å frigjøre seg fra følelsene sine.

En annen grunn til at det er lurt å unngå nyhetsbildet er at det er infisert med inkompetente mennesker som mener noe om alt mulig. Det slår meg nå som vi ser økonomien i Kina viser stadig sterkere svakhetstegn at "ekspertene" som siteres i media og får ufattelig mye spalteplass er de samme personene som for få år siden var alt annet enn negative til Kinas økonomi. Ta for eksempel Olav Chen i Storebrand som lenge var selve symbolet på heiagjengen for Kinas økonomi. I 2012 mente han at det var fånyttes å vurdere Kinas økonomi på tradisjonell måte. I god .com-inspirert ånd argumenterte han med at "det nytter ikke å analysere Kina med et vestlig rammeverk, det blir håpløst å bare sitte ved skrivebordet i Oslo og lese". I samme åndedrag kunne han fortelle at han hadde vært i Shanghai for å "høre buzzwords om hva folk snakker om, hva de har fått beskjed om av sentrale myndigheter" og at "det er lurt å lytte til myndighetene, for det de sier er ofte slik det blir". Den siste tiden har vel vist akkurat hvor lite sannhet det er i at ting blir som myndighetene vil de skal bli. Økonomer flest har i likhet med politikere og folk generelt ikke skjønt at planøkonomi og sentralstyring er negativt for et samfunn og dets økonomi.

Også sjevøkonomen (sic) i det som nå heter Swedbank deltok i heiagjengen. Sammen med Chen og flere andre økonomer var Harald Magnus Andreassen med å skrive boken Kinas Økonomi. I den sammenheng uttalte han at "Kinas økonomi er ingen boble. Tvert imot. Kina har de beste mulighetene for å vokse raskt også de neste tiår." I dag fremstår han i media med en ganske annen tilnærming til situasjonen.

Jeg har så klart også tatt feil om mange ting opp gjennom årene. Personlig har jeg dog helt siden denne bloggens opprinnelse og fra 2012 vært tydelig på at Kinas økonomi og samfunn slik jeg ser det står overfor betydelige utfordringer på kort sikt og de nærmeste årene. (Se f.eks. her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

Jeg påpeker ikke disse tingene for å henge ut de nevnte personene. Mange flere deltok i heiagjengen for Kinas økonomi. Også Nordeas økonomer, DNBs økonomer, og flere andre var med. Jeg påpeker dette for å illustrere noe som er ganske så typisk: dagens "eksperter" som fremheves i media er ofte de samme personene som i tidligere tider har tatt fullstendig feil på det de i dag uttaler seg med den største skråsikkerhet om. Dette viser at du trygt kan hoppe over mange nyhetssaker i media. Du blir nemlig rett og slett foret med vås og inkompetanse.

Selv leser jeg bransjeaviser, mye fordi det angår min jobb. Jeg er likevel bevisst på å raskt sile ut artikler av kortsiktig karakter og uttalelser fra "eksperter", og i den grad jeg leser de tar jeg det som står der med en god klype salt. Tradisjonelle tabloidaviser leser jeg aldri. Ei heller ser jeg på tv. Jeg forsøker heller å bruke tiden på å lese bøker av ulik karakter for å utvide min forståelse for mennesker, finansmarkeder og historien.

Det er mange måter man kan utvikle seg på og utvide sin kunnskap. En av disse måtene er etter mitt syn å frigjøre seg fra det kortsiktige støyet i nyhetsbildet og la være å høre på "ekspertene" som flittig uttaler seg i media.

tirsdag 18. august 2015

Rockefeller & Reitan lærer oss verdien av mye kontanter og lite gjeld


Vi er i en tid hvor den prisene på finansielle eiendeler og eiendom er nær rekordhøye nivåer og forventningene om fortsatt prisvekst er tilstede. Er det noe nær sagt alle "eksperter" er enige om så er det at man nær sagt må være en idiot hvis man sitter med en stor dose kontanter (herunder bankinnskudd) nå. Med innskuddsrenter nær null og en generell prisvekst i samfunnet så er kontanter tilsynelatende et tapsprosjekt.

Det disse ekspertene glemmer er at kontanter gir deg opsjonalitet. Kontanter gir deg handlingsfrihet og muligheter. Kjøpekraften på kontanter vil (naturlig nok) være motsatt korrelert med prisutviklingen for finansielle eiendeler. I tider hvor aksjemarkedet og andre markeder faller, så vil kontanter derfor gi deg muligheten til å kapitalisere på sjeldent gode investeringsmuligheter. Det sier seg selv at dersom et selskap i fremtiden til sammen vil tjene 100 kroner per aksje i kontantstrøm til en aksjeeier, så er man mye bedre tjent med å betale 30 kroner for denne kontantstrømmen enn 60 kroner. Det er stor forskjell på å tjene 233% og å tjene 67% på en investering. Alt annet likt, så vil en stor prisreduksjon på en finansielle eiendel gi deg en veldig mye bedre investering enn hvis du må betale "full pris" for investeringen. 

Problemet for de aller fleste er at de har lite kontanter og mye gjeld. Velkommen til verden anno 2015. I gode tider kan dette kanskje være greit, men når ting snur (hvilket de alltid på et eller annet tidspunkt gjør), så vil det i beste tilfelle binde dine hender og frata deg muligheten til å gjøre glimrende investeringer, og i verste fall ruinere deg fullstendig.

To personer som motsetning til alskens "eksperter" tidlig skjønte viktigheten av å ha lite eller ingen gjeld og av å ha mye kontanter er den norske "colonialmajoren" Odd Reitan og den legendariske amerikanske oljemagnaten John D. Rockefeller.

En av Rema 1000s 8 verdigrunnlag er å være gjeldfri for å sikre trygghet og handlefrihet:
Vi skal være gjeldfrie 
Gjeld skaper renteutgifter, og hos oss sees renter på som en avgift på utålmodighet. Gjeldfrihet derimot skaper trygghet og handlefrihet.
John D. Rockefellers prinsipp fra ung alder var å besitte mye kontanter og å ikke være avhengig av långivere, slik at han ikke var prisgitt andres nåde og lettere kunne kapitalisere på muligheter når de bød seg (hentet fra boken The Prize: The Epic Quest For Oil, Money And Power):
At the beginning, Rockefeller...established another principle, which he religiously stuck to thereafter - to build up and maintain a strong cash position. Already, before the end of the 1860s, he had built up sufficient financial resources so that his company would not have to depend upon the bankers, financiers, and speculators on whom the railways and other major industries had come to rely. The cash not only insulated the company from the violent busts and depressions that would drive competitors to the wall, but also enabled it to take advantage of such downturns.
I gode tider kan lite gjeld og mye kontanter virke ødeleggende på din avkastning som investor. Når prisen på finansielle eiendeler stiger stadig høyere vil din manglende evne (eller vilje) til å gjøre det like bra som markedet smerte både din egen psyke og lommebok. Ikke minst vil du for andre kunne fremstå som inkompetent og på sett og vis mindreverdig. Først når markedet snur vil smerten gi seg, men da vil du til gjengjeld kunne benytte deg av investeringsmuligheter som de fleste andre rundt deg bare kan drømme om. Ved å ta lærdom fra folk som Rockefeller og Reitan kan man på langt sikt gjøre større progresjon med sine investeringer og privatøkonomi enn veldig mange andre som ikke tenker lenger frem enn sin egen nese. Husk: livet er en marathon, ikke en sprint. Akkurat slik Æsops fabel om skilpadden og haren fortalte oss.

onsdag 12. august 2015

Jim Rickards om de siste dagers valutahendelser i Kina

Her er to intervjuer med Jim Rickards hvor han snakker om de to siste dagers valutasvekkelse i Kina og hva dette betyr. Som Rickards sier har verden i flere år nå vært i en valutakrig hvor alle sloss om å svekke sin nasjonale valuta på bekostning av andre. Han mener den amerikanske sentralbanken med dette ikke vil kunne øke renten i høst og tror den amerikanske dollaren vil svekkes neste år. Samtidig ser han for seg at det vil komme flere svekkelser fra Kina. Han setter dagens situasjon i sammenheng med Kinas forhandling om å bli innlemmet i SDR-rammeverket, og sier at Kina vil bruke muligheten til valutaendring nå, før de neste år antas å bli med i SDR.



Link til videoer her og her.

tirsdag 11. august 2015

Peter Schiff om USAs økonomiske vekst og inflasjon


Her er et relativt nytt intervju med Peter Schiff hvor intervjueren stiller gode kritiske spørsmål om gull og argumentene for å kjøpe gull på grunn av høy inflasjon. For en gangs skyld klarer også Schiff å la være å avbryte sin "motstander" i tide og utide, og dermed blir intervjuet bra. Samtidig fikk intervjuet meg til å minnes noe jeg har skrevet om tidligere hva generelt angår økonomisk statistikk som f.eks. økonomisk vekst og inflasjon.


Schiff blir i intervjuet bl.a. stilt til vegg med sine tidligere uttalelser om at prisene i USA stiger mye selv om den offisielle statistikken tilsier noe annet. Til Schiffs forsvar, og som han selv påpeker, skal sies at han nok har rett i at en del av den offentlige statistikken undervurderer den reelle prisstigningen i landet. Det justeres for produktforbedringer, det sees bort fra energipriser, osv. Slik jeg ser det er alt hysteriet om deflasjon i media, fra økonomer og sentralbanker stort sett bare vås. At prisene på mat og energi faller er faktisk et gode for samfunnet, ikke et onde som man får inntrykk av når man hører disse folkene og institusjonene uttale seg. Når man f.eks. ser land som Sverige kutte rentene stadig lengre under nullpunktet og iverksetter pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner fordi en statistikk (konsumprisindeksen) på et tidspunkt viser at prisene ikke stiger, så må man bare oppgitt riste på hodet og le. Det er fullstendig idioti. Ikke noe annet. Men som man sier: for en person med en hammer ser alt ut som en spiker.

På tidspunktet 9:17 ut i videoen kommer de inn på noe veldig interessant og som jeg har skrevet om før. Hvis statistikken som måler prisstigninger over lengre tid har underrapportert den reelle prisveksten i USA, betyr det at landet i realiteten har vært i en depresjon i mange år? På intervjuerens noe syrlige og sarkastiske spørsmål svarer Schiff: "[This recovery] has been manufactured by statistics that understate inflation and therefore overstate growth. We have been in a recession for the entirety of the Obama presidency. That is the truth." I innlegget Tullett Prebon om USAs økonomi: I en depresjon siden 2000 skrev jeg bl.a.:
I en rapport fra Tullett Prebon utgitt i januar i år fremkommer det interessant informasjon om hvordan USAs (og mange andre vestlige lands) BNP sannsynligvis egentlig har utviklet seg de siste årene, hvis man hadde beregnet prisinflasjon på en annen måte. Tullet Prebon mener prisøkningene er undervurdert i de offisielle statistikkene. I følge Tullett Prebons beregninger har USA altså hatt en "almost permanent recession since 2000". En resesjon siden 2000 betyr jo i praksis og per definisjon at de har hatt en depresjon på 12 år nå.
Hva som er reell økonomisk vekst disse årene er ikke godt å si. Egentlig er det ikke så veldig viktig heller. Måltallet for økonomisk vekst, brutto nasjonalprodukt ("BNP") er veldig misvisende og dårlig. Naturkatastrofer og destruktive kriger fremstår som økonomisk vekst i slike statistikker, hvilket så klart bare er vås. BNP kan også endres ved et trylleslag, slik vi i fjor så skje her i Norge da BNP på grunn av endret beregningsmetode med ett ble 40 milliarder kroner større.

BNP-beregninger og inflasjonsstatistikk er slik jeg ser det veldig farlig, fordi det gjør at f.eks. sentralbanker og politikere nistirrer på disse tallene som i realiteten aldri kan gi et fullgodt bilde av noe som helst, og iverksetter tiltak som får enorme konsekvenser for folk, økonom og samfunn. Prisen på penger settes nært 0 og endatil lavere, det trykkes penger for å kjøpe gjeld som staten utsteder, det innføres krisepakker for å "redde økonomien" som fører til at noen grupper får masse penger på bekostning av andre, osv. Alt på grunn av disse fullstendig upresise statistikkene. For å gjenta meg selv: man må bare oppgitt riste på hodet og nesten le. Det er fullstendig idioti. Ikke bare er det idioti, men det er også trist for samfunnsutviklingen.

Økonomer og politikere liker å tro at økonomien og samfunnet kan beregnes og styres som et kontrollert laboratorieeksperiment. Iveren etter å anvende fysikkens metoder også innen økonomi er veldig sterk hos veldig mange. Få tar inn over seg at det er umulig å gjøre dette med presisjon. Man kan med høy nøyaktighet måle hvor langt en stein vil trille hvis man kaster den med en gitt kraft bortover langs bakken, men man kan ikke nøyaktig beregne hvordan et helt samfunn (m.a.o. en økonomi) f.eks. vil reagere på at prisen på penger settes nær null eller hva BNP, oljeprisen eller boligpriser vil bli neste år. Svært få økonomer tar dette skikkelig inn over seg.

Vi lever i en kaosverden uten konstante faktorer. For å sitere Ludwig von Mises: "Economics is not..."quantitative." It is not quantitative and does not measure because there are no constants. (...) In the mathematical treatment of physics the distinction between constants and variables makes sense; it is essential in every instance of technological computation. In economics there are no constant relations between various magnitudes." I forlengelsen av dette er et sitat fra Murray Rothbard relevant: "Econometrics...has failed to discover a single constant in human historyAnd given the ever-changing conditions of human will, knowledge, and values and the differences among men, it is inconceivable that econometrics can ever do so." Avslutningsvis er et sitat fra den anerkjente fysikeren Richard Feynman passende og noe mang en økonom bør tenke litt ekstra over: "Imagine how much harder physics would be if electrons had feelings!"