Boom Bust

Boom Bust

onsdag 25. februar 2015

Kampen om din hjerne


Ordet propaganda har med årene fått et noe belastet rykte, og er i dag bedre kjent under navnet public relations ("PR"). For et år siden skrev jeg et innlegg som het Tanker, ideer og propaganda, hvor jeg omtalte kraften som ligger i tanker og ideer som kommuniseres på en bestemt type måte til folk. Under finner du en meget interessant dokumentarserie fra BBC som heter The Century Of The Self. Den tar oss med gjennom det forrige århundre og hvordan propaganda aktivt ble (og fortsatt blir) brukt for å påvirke menneskers adferd og handlemønster. Vi ser hvordan propagandaen over tid har blitt endret og tilpasset nye teorier om menneskets sinnstilstand.

Her blir vi bl.a. bedre kjent med hvordan psykiateren Sigmund Freud og hans teorier har innvirket på samfunnet. En person som i stor grad anvendte Freuds teorier og utviklet et rammeverk for bruk av propaganda var Freuds nevø Edward Bernays. Hvis du aldri har hørt om Bernays tidligere så er det egentlig ikke så veldig rart, men denne mannen har i svært stor grad og uten at folk selv har vært klar over det påvirket det samfunnet vi lever i. Strengt tatt er det mange folk rundt oss som påvirker oss, men noen er mer målbevisste i sine handlinger enn andre og har nok ikke alltid vårt eget beste i tankene.

Svært få mennesker tar inn over seg at de hver eneste dag påvirkes av eksterne faktorer, men jeg tror enhver person med en reell dose selvinnsikt vil være tilbøyelig til å innrømme at de i praksis tar færre uavhengige og upåvirkede valg i sin hverdag enn folk ellers liker å tro. Få ting er så sterke som en tanke som har slått dyp rot i et menneskes sinn. Nettopp derfor er det sentralt å forstå hvordan tanker spres. Like sentralt er det å forstå hvordan man unngår å la seg i for stor grad påvirke av villedende og ukorrekt propaganda. The Century Of The Self gir et meget interessant innblikk i en verden hvor kampen om din hjerne står sentralt.




tirsdag 24. februar 2015

Jim Rickards om valutakriger og pengetrykking


Her er et intervju med Jim Rickards på RT hvor han snakker om rentekutt i Canada, kvantitative lettelser (på vanlig norsk kjent som pengetrykking), lavere oljepriser og dets konsekvenser for USAs økonomi, og mer til. Det han har å si om Canada kunne like gjerne vært sagt om Norge og hvordan vi her ser den norske sentralbanken kutte rentene i et forsøk på å "holde økonomien i gang" i en periode hvor oljeprisen har falt og andre land rundt oss kutter rentene og svekker sine valutaer. Videre diskuterer Rickards den danske sentralbankens fastkurspolitikk (ift. Euroen) og sier "at the end of the day you can't stand up to the market". I løpet av intervjuet sier han noen sannhetens ord om sentralbankenes handlinger og sier at "all [central banks] are manipulating markets", og påpeker at økonomisk vekst ikke kommer som følge av pengetrykking, men heller av strukturelle realøkonomiske reformer, lavere skatter, bedre teknologi, osv.

mandag 16. februar 2015

George Friedman: "Kriger begynner med bløffing"


Jeg kom over et interessant foredrag med George Friedman som er grunnleggeren og lederen av STRATFOR. STRATFOR er et selskap som leverer kunnskap, tanker og informasjon om geopolitiske forhold. Friedman har sin bakgrunn fra Ungarn hvor han vokste opp med jødiske foreldre som hadde overlevd grusomhetene i Europa under midten av forrige århundre. Senere rømte han med familien fra kommunismen i Europa og fant trygge omgivelser i USA.

Hans erfaringer fra Europa har preget hans syn på verden, og i dette foredraget hos Google gir han et innblikk i hva hans nyeste bok Flashpoints handler om: nemlig den økonomiske og fysiske krigssituasjonen vi nå ser utspille seg i Europa med hhv. gjeldskrise i Hellas og krigshandlinger i Ukraina, og hvordan dette står seg i forhold til Europas historie.

Friedman trekker paralleller tilbake til tiden før Japan ble trukket inn i 2. verdenskrig, og sier avslutningsvis at "Wars don't originate with some crazed mastermind. Even Hitler was bluffing, until his bluff was called. And once his bluff was called in Poland, he either went or he didn't go. If he didn't go, there would be consequences. So he went hoping that it wouldn't mean anything. Wars begin with bluffing. And just like in a poker game, at a ertain point you have to flip your cards. We're in the bluffing stage, and each side is hoping not to have to flip their cards. Neither the Russians nor the Americans have any apetite for war in the Ukraine, believe me, but that's not how wars begin. I don't think there will be one. I think they'll find a way to back off, but actually, when you play it out, it's hard to find that place where they go."

fredag 13. februar 2015

Fem gode spørsmål


Jeg er en person som i dag får tilnærmet samme følelse av å gå i en bokhandel som jeg fikk da jeg var liten og gikk i godtebutikken. Å gå gjennom hylle etter hylle med bøker som andre mennesker har brukt store deler av sine liv på å produsere er veldig givende. Flere års arbeid og masse kunnskap fra et menneske er tilgjengelig for å konsumeres. Personlig liker jeg bøker jeg kan lære noe av, f.eks. fagbøker, biografier, historiebøker, osv.

For litt siden kom jeg over en person som har en mye større lidenskap for bøker enn meg. Han heter Jacob Taylor og publiserer på sin Youtube-kanal jevnlig videoer hvor han stiller sine intervjuobjekter fem spørsmål og ber de om en bokanbefaling.

Jeg synes disse Youtube-videoene er veldig gode. Taylor har intelligente spørsmål og gir sine intervjuobjekter, som oftest er investorer, rikelig med tid til å svare på de. Resultatet er langt over gjennomsnittet interessante og lærerike intervjuer.


In my whole life, I have known no wise people who didn't read all the time - none, zero. You'd be amazed at how much Warren (Buffett) reads - at how much I read. My children laugh at me. They think I'm a book with a couple of legs sticking out.- Charlie Munger

"Read 500 pages...every day. That's how knowledge builds up, like compund interest.
- Warren buffett

I intervjuene vil du nok kjenne igjen mange personer jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen, men det er også mange nye. Lenger ned i dette innlegget finner du alle intervjuene som hittil har blitt publisert på hans kanal. Kanskje du etter å ha sett noen av disse videoene finner litt inspirasjon til bøker du har lyst å lese. God fornøyelse.

VICE på frontlinen mot IS

Nyhetskanalen VICE News viser at de går veier få andre nyhetstjenester tør gå. I denne videoen får vi en reportasje fra Irak og frontlinjen mellom IS og irakiske militære og militser. Samtidig vår vi et innblikk i motsetningene mellom sunni- og sjiamuslimske grupperinger.

torsdag 12. februar 2015

Sverige innfører pengetrykking og det kommer til Norge også


I dag holdt den norske sentralbanksjefen sin årlige tale om tingenes tilstand slik de ser ut i den økonomiske bizarro-verden hvor logikk og fornuft ikke eksisterer. Dette ble fulgt opp med en ekstravagant middag på Grand Hotell finansiert med stadig mer utvannende norske kroner fra norske skattebetalere. Samtidig kom nyheten om at den svenske sentralbanken kutter renten til negativt nivå og iverksetter såkalte kvantitative lettelser, eller på godt norsk kalt pengetrykking.

Som en liten digresjon må jeg si meg imponert over at noen nordmenn i år igjen, slik denne artikkelen hos NA24 omtaler, stiller seg opp utenfor sentralbanken og viser sin kritiske holdning til sentralbankpolitikken og dens eksistens. Mitt lille bidrag er å sette et kritisk søkelys på sentralbankene gjennom denne bloggen, men disse menneskene kommer seg ut i kulde og viser det med sin tilstedeværelse. Og hva er vel en bedre beskrivelse av konsekvensen av sentralbankenes pengepolitikk enn "Boom Bust"?

(Bilde fra NA24.no)

Så klart er norske sjevøkonomer (sic) sjokkert og overrasket. For oss med hodet skrudd godt sammen mellom skuldrene er dette derimot akkurat som forventet. Og bare vent, det kommer mer. Jeg tror nemlig den norske styringsrenten kuttes til null og under, og at pengetrykking kommer også hit til Norge. Jeg sier ikke at jeg synes det er bra, på ingen som helst måte og snarere tvert i mot, men jeg konstaterer bare at det er hva jeg tror kommer til å skje. La meg f.eks. minne om hva jeg skrev i et blogginnlegg våren 2012 og på Facebook for tre år siden:
Renten vil nok med tid og stunder settes opp her hjemme, men ikke før prisstigningen tiltar også her, eller når utenlandske sentralbanker gjør noe så uvanlig som å bedrive en mer normal pengepolitikk som styrker deres valutaer mot den norske kronen. Det vil de nok ikke gjøre, og før vi får se en renteøkning i Norge vil nok Øystein Olsen heller forsøke å depresiere den norske kronen i takt med de utenlandske sentralbankene, og skal han klare det må det både rentekutt og kanskje pengetrykking til. Dessverre. Det sender nemlig også oss rett inn i fjellveggen!

De norske sjevøkonomene endrer mening om renten skal opp eller ned like ofte som en vanlig nordmann skifter sokker. Ett nytt bra PMI-tall her så sier de renten skal opp. Et lavt inflasjonstall der så sier de renten skal ned. Og slik holder de på. En evig runddans. Media elsker det så klart, for da kan de fortsette å fylle nettsidene og papirarkene sine med svada og vås istedenfor å drive god og gravende journalistikk som utviser kritisk tankegang og ikke bygger opp under status quo.

Jeg står på hva jeg har sagt siden denne bloggen ble opprettet. Når man vet hvordan veldig mange sentralbanker og økonomer tenker (hint: ikke særlig smarte tanker) så ser man hvor det bærer. Trenden har vært klar lenge, og den begynner nok nå også å bli klar for stadig flere der ute. Tikk, takk, tikk, takk. Mr. Øystein Olsen: warm up your printing press.

mandag 9. februar 2015

Spillet om Hellas sin statsgjeld


I disse dager pågår det hektiske samtaler på bakrommet i den europeiske sentralbanken og mellom statsledere i Europa om hvordan man skal håndtere den nye regjeringen i Hellas og deres harde linje for å få redusert sin gjeldsbelastning. Hvorfor er motstanden mot å slette noe av Hellas sin gjeld så stor?

Slik jeg ser det har kriselånene til Hellas i stor grad gått til å betale tilbake gamle statslån som Hellas har tatt opp. Europeiske statsledere har lånt bort europeiske skattebetaleres penger til myndighetene i Hellas for at de skulle betale tilbake lån tidligere gitt til Hellas av profesjonelle investorer og finansinstitusjoner. Man har påført skattebetalerne potensielt store tap for å redde bankvesenet.

Jeg mener at konkurser er en helt nødvendig del av en økonomi. Uten konkurser og tap ender man opp med en zombie-økonomi med levedende døde bedrifter/personer/stater som ikke evner å skape produktivitetsvekst og velstandsforbedringer. Jeg mener i utgangspunktet at folk som investerer i eller låner penger til bedrifter/personer/stater må ta tapet hvis investeringen/lånet er mislykket. Hvis man investerer i noe som åpenbart medfører stor risiko, eller låner penger til noen som åpenbart ikke er betalingsdyktige, så må man være åpen for at man kan tape pengene sine.

Så tilbake til Hellas. I en bok skrevet av Carmen M. Reinhart og Kenneth S. Rogoff som heter This Time Is Different: Eight Centuries Of Financial Folly fremkommer det tallmateriale om hvor ofte enkelte land har vært i situasjoner med mislighold av sine statslån. Tallenes tale for Hellas sin del er klare: "Greece,...has spent more than half the years since 1800 in default."


Jeg mener, hvis du låner ut pengene dine til et land som i halvparten av alle årene siden 1800 har vært i mislighold med sin statsgjeld, så har du i stor grad deg selv å takke hvis du ender opp med å tape pengene dine. Men de som har lånt penger til Hellas de siste årene skal altså skånes for dette. De siste årene har vi sett EU, IMF og ECB pøse ut kriselån til Hellas for å redde de aktørene som fra før av hadde lånt penger til landet. For finansinstitusjonene som deltar i dette er det tydelig at spillereglene er som følger: mynt vi vinner og kron dere taper. Man privatiserer profitt og sosialiserer tap. Finansvesenet vinner og skattebetalerne taper. At ikke flere stiller spørsmål ved slik praksis er for meg en gåte.

Det kan til tider virke som om vi lever i en økonomisk virkelighet hvor spillereglene er tilpasset enkelte grupper på bekostning av andre, men hvor de som stilles til ugunst overhodet ikke evner å forstå hva som skjer. Så lenge massene gis tilgang til Paradise Hotel, skistafetter, kjendis-selfies, "gratis" velferdstjenester, cupcakes og rosablogger så er de tydeligvis tilfredse.

fredag 6. februar 2015

Hva blir det neste etter negative renter?

Vi har i årevis, og spesielt etter finanskrisen for 7 år siden, sett ekstreme pengepolitiske tiltak fra verdens sentralbanker. Dette har med årene tiltatt i ekstremitet og etter å ha satt renter til 0% og iverksatt massiv pengetrykking har sentralbankene i større grad også begynt å sette rentene lavere enn 0%. Det man før ikke engang trodde var mulig er i ferd med å bli normalt. Det siste eksemeplet på dette så vi i går i Danmark hvor sentralbanken for fjerde gang på få uker satte styringsrenten ned, denne gang til et nivå på -0,75%. Hva kan så bli det neste sentralbankene finner på?

Jeg har siden denne bloggens begynnelse skrevet om hvordan pengesystemet i dag er bygd opp, hvor godt over 90% av alle pengene i omløp i vår økonomi er produsert av bankvesenet og de resterende pengene er produsert av sentralbankene. Disse sentralbankproduserte pengene kommer i form av mynter, sedler og sentralbankreserver.

I flere innlegg ( f.eks. dette, dette og dette) har jeg tidligere satt fokus på motstanden mot kontanter både blant folk, sentralbanker, politikere og økonomer. Som eier av penger kan du i dag selv velge å ha de på bankkonto i digital form eller i håndfast form som mynter og sedler. Nettopp denne valgfriheten kan etter mitt syn bli det som forsvinner når sentralbankene med tid og stunder fortsetter å gjøre rentene enda mer negative.

På et eller annet tidspunkt når bankvesenet i større grad følger opp sentralbankene og begynner å sette negative renter på folks innskuddskontoer vil folk stille seg spørsmålet: hvorfor ha penger på bankkonto til -x% når jeg kan ta de ut som kontanter og ha 0% rentekostnad? På dette tidspunktet vil bankene, som ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med kontanter for å dekke folks bankinnskudd, måtte ta inn over seg en mulighet ingen har sett for seg tidligere: såkalte bank runs hvor folk strømmer til banken for å tømme sine innskuddskontoer. Noe slikt vil skape totalt kaos i bankvesenet. Du kan være sikker på at ingen bankfolk eller sentralbanker ønsker å se noe slikt skje. Så hvordan unngår man dette? Vel, man kan forby mynter og sedler. Ved å ta fra folk deres mulighet til å tømme sine bankkontoer vil man ta bort det mest vesentlige av risiko for bank runs gjøre at alle penger beholdes inne i det lukkede banksystemet.

Så, her har jeg skissert hva som kan bli neste fase i pengesystemets utvikling. Men man kan ikke bare tenke ett steg videre. Man må tenke langt lengre frem. Det vi ser bidrar etter mitt syn til pengesystemets destruksjon. Hvorfor sier jeg destruksjon? Fordi det vi ser nå og det vi kommer til å se mer av med tid og stunder sakte men sikkert vil fjerne folks tillit til penger som verdibevarer og betalingsmiddel. Dette betyr at man vil få større incitament til å se seg om etter alternativer til penger. Enkelte har i lengre tid gjort dette med digitale penger. I menneskers innerste sinn ligger det en tilbøyelighet til å se på gull og sølv som ekte verdier. Dette går mange tusen år tilbake i tid, og endrer seg ikke over natten. I tillegg vil andre alternativer til penger kunne vokse frem.

Slik jeg ser det er fri konkurranse i produksjon og bruk av penger et gode for folk, samfunn og økonomi, da det bl.a. gir folk mulighet til å sikre sine verdier bedre og gjøre handelen mellom folk mer motstandsdyktig mot valutakriser og andre økonomiske kriser. Sentralbankenes fortsatte ekstremitet kan bli kimen til deres egen undergang. I så måte ser jeg positivt på det som nå skjer med fanatisk pengepolitikk i mange land. For selv om det på kort og mellomlang sikt er svært destruktivt for folk, økonomi og samfunn, så kan det på sikt bidra til å få opp folks øyne for hvordan det moderne pengesystemet er til deres ugunst. Sentralbankene skaper sin egen undergang. Hvem skulle trodd det?

torsdag 5. februar 2015

Ron Paul om inflasjonsmålet på 2%

I denne videoen snakker Ron Paul om sentralbankenes inflasjonsmål. Slik sentralbankene opererer i dag så har mange av de et mål om at kjøpekraften for folk som har en fast inntekt skal svekke seg med 2% hvert år (eller sagt på en annen og mer politisk korrekt måte at prisene i samfunnet skal stige med 2% hvert år.) De sier selv å ha gode grunner for et slikt mål, og dette er allment aksepterte argumenter som få stiller spørsmål ved. Ron Paul tilhører ikke akkurat de som tar sentralbankenes utsagn for god fisk.

Jeg har selv ved gjentatte anledninger skrevet om mitt kritiske syn på sentralbankenes inflasjonspolitikk. Du kan om ønskelig lese innleggene Inflasjonens effekt på samfunnet og økonomien, Inflasjonens effekt på varer du kjøper, Norges Bank ødelegger våre penger, Boligpriser og prisinflasjon i et historisk perspektiv, Trenger vi inflasjon? Hvorfor bekjempe deflasjon? og Fra gullstandard til null standard for mer om dette.

tirsdag 3. februar 2015

Intervju med finansministeren i Hellas


Den nye finansministeren i Hellas er ulik den jevne politiker. Jeg merker meg at den nye regjeringen i Hellas ser ut til å ha veldig sterke sosialistiske (og kanskje kommunistiske?) tendenser, men Yanis Varoufakis ser ved første øyekast ut til å være en person jeg har sansen for.

Under ser du et intervju med Varoufakis på tv-kanalen Russia Today ("RT") fra kort tid før Syriza vant valget og han ble minister. Han var økonomiprofessor ved universitetet i Athen og har i lengre tid skrevet en egen blogg. Syriza, som vant valget i Hellas, forespurte om han kunne tenke seg å bli med i partiet og representere det. Det takket han ja til, men han har lovet seg selv at hvis han ender opp som en typisk politiker så skal han slutte. "My greatest fear, now that I have tossed my hat in the ring, is that I may turn into a politician. As an antidote to that virus I intend to write my resignation letter and keep it in my inside pocket ready to submit it the moment I sense signs of losing the commitment to speak truth to power." For å utdype dette synet sier han videre at "when one enters politics there is a very distinct danger that one may become a politician, and that danger freaks me out. (...) When I am having a discussion with a normal person, the whole point of having a discussion is to learn from them and hopefully for them to learn from me. But when two politicians talk, especially when it is on the television, the whole point is to undermine one another and to learn absolutely nothing from one another. Now, if that happens to me, please shoot me."

Hans språkbruk og fremtoning er forfriskende klar og utradisjonell. Et av hans budskap er at det ikke er bærekraftig å finansiere en gjeldsavhengig økonomi med mer gjeld. Han sier at 90% av alle pengene som er lånt til Hellas har gått inn i et svart hull av gjeld, hvilket har vært fullstendig bortkastede penger for skattebetalere i land som Tyskland, Slovakia og Finland, og kaller denne praksisen for "ponzi austerity." Det er jo litt morsomt at han sier dette, for det er jo i praksis slik veldig mange land i vesten holder på. Jeg minner om det store spetakkelet som stadig vekk oppstår når USAs gjeldstak nås og alle "eksperter" sier at man må øke gjeldstaket slik at de kan ta opp mer gjeld for å tilbakebetale gammel gjeld og finansiere statens pengebruk.

Videre kommer Varoufakis inn på et tema som mange snakker om, nemlig hvorvidt Hellas vil forlate Euroen. Han sier dette, til tross for Euroens dårlige konstruksjon, er uaktuelt. Han anser de negative konsekvensene som alt for store både for Hellas og resten av EU hvis så skulle skje. Han påpeker videre at Hellas ikke har noen reservevaluta de kan ta i bruk over natten om de ev. skulle bestemme seg for å droppe Euroen. Her illustrerer han faktisk noe jeg har skrevet om før. Jeg mener at det bør åpnes opp for fri konkurranse for pengeproduksjon i Norge og andre land, slik at ikke sentralbanken og bankene har enerett på produksjon av penger. En av fordelene med slik fri konkurranse vil være nettopp det at et land har flere pengetyper i økonomien. Dette vil gjøre at man ikke er totalt avhengig av en pengeenhet, og gjør borgere, økonomien og landet mer motstandsdyktig mot eventuelle valutakriser eller andre typer finanskriser.

Til slutt får Varoufakis spørsmål om han er håpefull for Hellas og Europa. Hans korte svar er: "My heart is hopeful, and my mind is pessimistic."

mandag 2. februar 2015

Hvorfor er det så få investorer som lykkes på lang sikt?


Jeg har i lengre tid spurt meg selv hvorfor vi har så få personer rundt oss som lykkes meget godt på lang sikt. Den amerikanske investoren Warren Buffett er et eksempel på en person som gjennom store deler av sitt liv har hatt en nokså konsistent investeringsfilosofi. Han har alltid tenkt langsiktig og ikke brydd seg nevneverdig om muligheter for raske penger. På sine 86 år har han bygd opp en enorm formue gjennom sitt selskap Berkshire Hathaway og hans eierinteresser i dette. Folk spør seg om hva som er hemmeligheten til suksessen hos mennesker som Buffett og andre. Jeg tror deler av svaret er mye enklere enn mange skulle tro, men desto vanskeligere å etterligne for de fleste av oss.

Slik jeg ser det er mye av grunnen til at vi har få slike mennesker at folk i dag er veldig kortsiktige og vil konsumere så mye som mulig her og nå. Svært få evner å være langsiktig og være villige til å utsette sine behov til senere. De fleste av oss lar oss forføre av muligheter for raske penger. Et stort lotteri, et nytt pyramidespill, en aksje som lover gull og grønne skoger, osv. Dette er eksempler på ting som tiltrekker folk som ikke vil vente lenge på resultater. Samtidig er svært mange blant oss veldig lite opptatt av å spare penger og reinvestere disse, fordi man heller ønsker å konsumere nå og få tilfredsstilt sine lyster så raskt som mulig. Å utsette et behov er lite aktuelt for mange av oss. Derfor er det også veldig mange som istedenfor å spare til en ny bil heller tar opp et stort lån så man kan kjøpe bilen med en gang. Det å utsette behov og spare er ikke i seg selv noe særlig komplisert og hokus pokus, men å gjøre det i praksis er for mange så og si en umulighet. Mange evner det rett og slett ikke. Noe av det kan kanskje også skyldes at de ikke ser behov for å gjøre det. De tenker ikke på at det om 10, 30 eller 50 år kan være veldig godt å ha en stor formue som kan finansiere en enda bedre livsstil eller trygge deres alderdom. De tenker ikke at det å jevnlig sette til side noe av sin inntekt om noen år kan skaffe de en flott sideinntekt gjennom utbytter eller andre inntektsstrømmer, som kan gjøre deres liv enda bedre.

Jeg leste nylig fra et foredrag som en anerkjent amerikanske investor og forretningsmann ved navn Christopher H. Browne holdt ved Colombia Business School i USA i år 2000. Han snakker i dette foredraget om at såkalt verdi-investering (enkelt sagt det å investere i bedrifter eller andre aktiva til en lav pris ift. hva man over tid kan regne med å tjene i avkastning) gir bedre resultater enn andre alternative investeringsmetoder. Her kom jeg over et sitat som jeg synes beskriver det jeg sier over på en god måte:
We have done this, and we have observed that the money managers who have achieved long-term market beating results in this business, Walter Schloss, Warren Buffett, Bill Ruane and Rick Cunniff, Mario Gabelli and John Neff, all have an investment philosophy based on their definition of value. Our booklet, What Has Worked in Investing, shows that both in the US and internationally, basic fundamental value criteria produce better than market returns over long periods of time.
(...) 
The allure of more immediate gratification also plays an important part in investors’ stock preferences. Value stocks often take longer to work out than investors who are seeking more immediate, abnormal returns are willing to wait. Here again, there is a significant body of research chronicling the individual’s preference for more immediate gratification and the perception that life or circumstances are always improving. Understanding this behavioral trait makes it rather easy to understand the popularity of momentum investment strategies.
Jeg har tidligere i innlegget Hvor ble folks nøysomhet av? skrevet om dette fenomenet og koblet det til dagens pengepolitikk hvor renter settes så lavt som mulig for å øke folks konsum og svekke deres tilbøyelighet til å spare. Disse tingene henger tett sammen med hverandre. Kortsiktighet er noe som preger både vanlige folk, investorer, politikere og sentralbanker. Økonomen John Maynard Keynes sa en gang at på lang sikt er vi alle døde. Sammen med det faktum at vi må betale skatt er dette to av livets uunngåelige fenomener. Ut i fra hvordan folk flest tenker skulle man også tro at kortsiktighet var en uunngåelig sinnstilstand. De som klarer å ta avstand fra en slik tankegang har kanskje klart å replikere det mest enkle og samtidig mest vanskelig etterlignbare trekket hos noen av verdens mest vellykkede investorer.