Boom Bust

Boom Bust

mandag 28. september 2015

Blir dette den neste bail-out?


I juli 2013 skrev jeg et innlegg om den amerikanske byen Detroit som da gikk konkurs og trengte finansiell bistand fra staten. I innlegget kom jeg inn på et annet tema som i disse tider kanskje kan begynne å aktualisere seg. Jeg skrev den gang bl.a.:
Det ser for meg også ut til å være en trend å at stater ikke lenger bare ser på banker som "too big to fail", men også andre store selskaper som er viktige i samfunnet, f.eks. råvareselskaper (type Glencore) og annet. Jeg tror at listen med selskaper, institusjoner, pensjonskasser og annet som kan komme til å "reddes av staten" kan bli mye lengre enn mange tror.
I dag falt aksjekursen for nettopp dette selskapet jeg nevnte, Glencore, med 28% på børsen i London. 28%! Fra kursen ved børsnoteringen i 2011 har selskapets verdi nå falt med 87%! Smellen i råvaremarkedene har virkelig smittet over på dette selskapet. Glencore er et av verdens største selskaper, og innen råvaremarkedet og verdenshandelen er det en virkelig gigant. Det har hatt en hånd på mer enn halvparten av verdens handel i kobber og zinc, en tredjedel av verdens sjøfrakt av kull, en av verdens største eksportører av korn, osv. osv. En konkurs for dette selskapet, som markedet nå ser ut til å bli mer og mer bekymret for, vil kunne gi signifikante konsekvenser for omfanget av og flyten i verdenshandelen. Dette vil nok ikke store verdensinstitusjoner, stater og deres respektive sentralbanker se særlig lyst på i disse tider som fra før av preges av usikkerhet og frykt for manglende økonomisk vekst.

Den forrige finanskrisen handlet om å redde banker og forsikringsselskaper. En ev. ny kraftig nedgangstid i de store økonomiene kan handle om helt andre selskaper enn hva vi tidligere har trodd var omfattet av begrepet "too big to fail." Det skal bli interessant å se om min tese fra 2013 om at selskaper som Glencore og andre samfunnsviktige selskaper kan bli "too big to fail" slår til.

torsdag 24. september 2015

Mitt investerings- og formuesmål for fremtiden


Opp gjennom årene har jeg brukt en del tid og penger på kortsiktig spekulasjon i finansmarkedene. Dette var en dyr, men god skole å gå. De mest kostbare negative erfaringer er ofte de man lærer mest av, og slik var det for meg. For snart to år siden bestemte jeg meg for å sette meg et mer langsiktig mål for min formuesutvikling. Jeg ønsket å spisse fokuset mitt mot dette målet og å over tid bygge opp en nesten fanatisk tilnærming til å nå det. Målet jeg satte meg for noen år siden var av en helt annen art enn hvordan jeg hadde tenkt tidligere hvor jeg var kortsiktig fokusert. Økonomen John Meynard Keynes sa en gang at "in the long run we're all dead", men jeg vil skrive dette om og heller si "in the long run we can all be rich".

Min målsetning er å bygge meg opp en formue betraktelig større enn hva jeg har i dag i løpet av de neste 30 årene. Grovt regnet er min ambisjon at min netto formue skal vokse med minst 130x over denne perioden. Dette fordi jeg ønsker å oppnå fullstendig økonomisk uavhengighet fra andre og mine omgivelser, og for å med tiden kunne leve meget behagelig (hvis jeg vil).

Måten jeg opprinnelig gikk frem for å sette mitt formuesmål var å ta utgangspunkt i hva jeg da hadde av verdier. Så regnet jeg på hva jeg sparte i måneden (jeg hadde allerede over en periode hatt sterk fokus på sparing i min privatøkonomi), hvor mye jeg regnet med å kunne øke denne sparingen for hvert år i fremtiden (all lønnsøkning og ekstraordinære inntekter skal gå til sparing), og til hvilken avkastning jeg har håp og tro på å kunne oppnå ved å investere mine sparepenger i verdiskapende eiendeler. Alle disse faktorene gjorde meg i stand til å sette et helt konkret formuesmål for de neste 30 årene og alle periodeintervaller frem til da.

Ved å ha et helt konkret mål får jeg et nærmere forhold til målet mitt. Det blir ikke bare noe litt diffust og utydelig, men noe som står klart for meg. Jeg tenker ofte på dette målet mitt og forsøker på ulike måter å visualisere det. Når jeg samtidig har delt det endelige målet opp i en rekke delmål for periodene som løper frem til hovedmålet så kan jeg underveis følge opp min egen faktisk formuesutvikling og sammenligne med hvor jeg bør ligge an for å nå målet. Dette gir meg mulighet til å justere sparing, forbruk og ev. inntekter om nødvendig, i god tid før målets ende og slik at jeg ikke roter meg bort underveis.

For mitt vedkommende er målet å oppnå 10% nominell årlig avkastning på mine investeringer. Realavkastningen vil avhenge av prisveksten i samfunnet, og ved sterkt økende prisvekst vil jeg måtte justere målet oppover. 10% årlig avkastning er noe over hva aksjemarkedene i vesten historisk har gitt av avkastning for investorer, og betyr kort sagt at jeg vil doble hver sparte og investerte krone hvert syvende år. Jeg mener målsetningen er tilstrekkelig ambisiøs, men ikke uoppnåelig. Dette er for meg viktig for at målet skal føles realistisk. Samtidig vet jeg at hvis jeg klarer mer enn 10% årlig avkastning så vil resultatene bli fantastisk mye bedre enn mitt allerede ambisiøse mål. Klarer jeg 20% årlig nominell avkastning vil jeg ende opp med en formue som er 1044x større enn hva jeg startet med. Forskjellen mellom 10% årlig avkastning og 20% årlig avkastning er altså forskjellen mellom 130x utgangspunktet og 1044x utgangspunktet. Dette viser veldig godt hvor mye litt ekstra årlig avkastning har å si for en investor over lang tid. (Og det viser også hvorfor du bør holde deg langt unna dyre aksje- og investeringsfond som stjeler prosenter av avkastningen din hvert år.)

Det du vil se når du regner ut din formuesmålsetning på måten jeg gjorde er at de virkelig store verdiøkningene i din formue vil komme i slutten av perioden. Dette er den velkjente renters rente-effekten, og kan illustreres med en ishockey-kølle hvor køllen buer kraftig opp ytterst på enden. Det er ikke for ingenting at man kaller renters rente-effekten en av verdens sterkeste krefter. Klarer du å generere en jevn og høy avkastning på dine investeringer over tilstrekkelig lang tid er det nesten utrolig hvor store verdier du kan akkumulere. Som investor er tiden din beste venn. Å ha et langsiktig perspektiv på investeringene og målet er derfor slik jeg ser det helt nødvendig. Tålmodighet er en dyd. En lønnsom dyd.

En person som viser hva denne renters-rente effekten i sitt ytterste kan utrette er superinvestoren fra USA, Warren Buffett. Fra han var ung gutt har han interessert seg for å investere og han har i størsteparten av sitt liv som investor tenkt langsiktig. I sin karriere har han oppnådd et sted rundt 23% årlig avkastning. Når karrieren nærmer seg 60 år kan du forsøke å tenke deg til hvor stor formue han har klart å bygge. Sannsynligvis klarer du ikke det, fordi menneskets hjerne sliter med å fatte slike tallmessige sammenhenger. Hvis du starter med 1 kr og klarer å generere 23% avkastning hvert år i 60 år, så vil den ene kronen til slutt ha vokst til ca. 248 000 kr. Og klarer du innimellom i tillegg å spare en ekstra krone her og der og oppnå samme avkastning på disse kronene, så blir beløpene hinsides alt man kan fatte.

Nå er Buffett et ekstremtilfelle som nær sagt ingen i vår tid vil klare å replikere, og er sånn sett et dårlig eksempel, men faktum er at selv med små jevne årlige avkastningsprosenter så vil resultatene bli meget gode på lang sikt. Klarer man å unngå de to største feilene mange investorer gjør, nemlig å være kortsiktig og å ikke bry seg om prisen man betaler for en investering, så kan man komme langt på vei mot et anstendig resultat.

Under ser du en flott inspirasjonskilde for investering og formuesbygging, nemlig Warren Buffett, og hvordan hans formue har utviklet seg gjennom hans levetid.

tirsdag 22. september 2015

20 kognitive skjevheter som styrer våre handlinger


Ingen person klarer til enhver tid å oppføre seg fullstendig rasjonell. Vi er mennesker, ikke roboter. Følelser, fordommer og andre impulser styrer veldig mye av det vi gjør, veldig ofte i mye større grad enn hva vi selv er klar over. Likevel kan man komme et godt stykke på vei til å være et rasjonelt vesen ved å utøve selvinnsikt.

For å kunne gjøre dette må man bruke mye tid på å "se seg selv i speilet" og reflektere over sine egne tanker og handlinger. Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde? Gjorde jeg det jeg gjorde basert på fakta som forelå, eller lot jeg mine egne preferanser og fordommer styre mitt valg? Er mine omgivelser i virkeligheten slik jeg oppfatter de, eller ilegger jeg de subjektive egenskaper og attributter ut i fra mitt eget ideologiske verdenssyn? Tar jeg inn over meg den mulige risikoen som ligger i mine handlinger, eller er jeg i overkant selvsikker og overvurderer sterkt mine egne evner? Er det riktig at utviklingen går som jeg tror, eller baserer jeg min tro på enkeltstående episoder som ikke er representative for den reelle langsiktige utviklingen?

Via Business Insider kom jeg over en glimrende oversikt over kognitive skjevheter vi mennesker ofte innehar og som styrer våre handlinger og tankemønstre. Ved å forsøke å forstå disse og aktivt jobbe med å ikke la seg styre av de er jeg av den oppfatning at man med tiden kan bli et mer rasjonelt menneske, hvilket kan være til stor fordel for en selv i mange situasjoner i livet, både som investor og i hverdagens øvrige strabaser.

Se nærmere på illustrasjonen under eller klikk deg inn på kilden hos Business Insider som gir deg en større versjon for å få en rask innføring i 20 vanlige kognitive skjevheter vi mennesker typisk innehar.

søndag 20. september 2015

Sanjay Bakshi om investering og Mr. Market


En investor jeg setter meget høyt er en professor fra India som heter Sanjay Bakshi. Han har sin egen blogg som går under navnet Fundoo Professor hvor han jevnlig skriver kloke ord om investering og det mentale rammeverket (han mener) en investor bør ha. Ikke bare er Bakshi en professor som underviser i adferdsøkonomi og investering, men han praktiserer det også selv, og visstnok med særdeles gode resultater. Han investeringsfilosofi er i følge en artikkel i Forbes [to] invest in businesses that have enduring competitive advantages and scalable business models run by owners who are both honest and competent.” På sin egen hjemmeside finner du materiale han bruker i sin undervisning (som jeg sterkt vil anbefale å lese). Personlig synes jeg det han skriver og underviser er noe av det bedre jeg har kommet over på dette området.

Det finnes fra før av svært få videoer av Bakshi på internett, så gleden min var stor da Talks at Google for to uker siden publiserte en video med han på Youtube. Det er kanskje litt vanskelig for mange å få maks utbytte fra denne videoen, og det kan heller være hensiktsmessig å lese direkte fra presentasjonen som du kan laste ned via denne lenken. Likevel er det han sier hos Google veldig bra og verdt å lytte til. 

Hovedspørsmålet han her stiller og snakker om er: "Why is the stock market misunderstanding [a] business? What are its prejudices? What will make them go away? For the rest of this talk, I will focus on...Mr. Market. Who is he?"


fredag 18. september 2015

Bloomberg-intervju med Ron Paul om Federal Reserve


I dette intervjuet på Bloomberg tv/radio blir den tidligere amerikanske politikeren Ron Paul spurt om hans syn på den amerikanske sentralbanken og hva den burde gjøre med rentesettingen.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle oppleve å høre navnene til Murray Rothbard og Mises Institute bli nevnt i en slik setting, men her spør programlederen: "You are a senior fellow at the Mises Institute...I know you are a disciple of Murray Rothbard and the rest of the Austrian crew. What is the Ron Paul prescription of what this Fed must do, if you're not going to get your hope and wish that they go away? (...) What is your prescription for Janet Yellen's best practice right now?"

På dette svarer Paul, før han blir avbrutt, at "my alternative to not having a free market is to allow competition. We should have competing currencies, we should permit it, we should change our legal tender laws, we should change our tax laws..."

På dette punktet er jeg helt enig med Paul. Slik jeg ser det er fri konkurranse i produksjon og bruk av penger et gode for folk, samfunn og økonomi, da det bl.a. gir folk mulighet til å sikre sine verdier bedre mot verdiutvanning og bidrar til å gjøre aktiviteten i økonomien mer motstandsdyktig mot valutakriser og andre økonomiske kriser. 

Dessverre er det slik at kontrollen på pengeenheten er kanskje det aller viktigste pressmiddelet en stat har på et lands borgere. Å gi fra seg denne kontrollen og tillate konkurranse er derfor langt fra realistisk per i dag når man vet hvor maktkåte nær sagt alle politikere er. Det jeg tror man kan regne med i Norge årene som kommer er nullrente (og mulig negativ rente etter at man har nådd nullpunktet) og pengetrykking. For å sikre seg mot sentralbankenes idioti - som jeg tror på et eller annet tidspunkt i fremtiden vil kulminere i valutakriser - må man derfor ta for gitt at man ikke har noen alternativer til deres pengeenheter, og heller forsøke å sikre sine verdier gjennom å være diversifisert i ulike typer aktivaklasser som over tid er egnet til å holde (og forhåpentligvis øke) verdien på ens midler.

tirsdag 15. september 2015

Rogers og McCullough: Sentralbanken bør legges ned


I et intervju hos Fox Business diskuterer Keith McCullough fra Hedgeye og den anerkjente investoren Jim Rogers hva den amerikanske sentralbanken bør og vil gjøre med rentene denne uken. Dette er et tema alle i finansverden snakker om i disse dager, men heldigvis er ikke disse to gjesten like hjernevasket som alle andre, og har derfor vett til å si noe fornuftig.

I motsetning til hva enhver sjevøkonom (sic) typisk sier, som f.eks. at renten bør holdes uendret fordi bla bla bla eller renten bør økes men kun marginalt fordi bla bla bla, så går Rogers rett på sak og gir fullstendig blanke i denne typen diskusjon. På spørsmål fra journalisten om hva sentralbanke bør gjøre, så sier han enkelt og greit noe som jeg er helt enig med han i: sentralbankens ansatte bør si opp sin jobb og sentralbanken bør legges ned.

McCullough bemerker at det er interessant at Rogers sier dette fordi normalt så sitter folk som de på tv og synser om hva det riktige rentenivået bør være, men lar være å snakke om det Rogers sier fordi de er redd for å si rett det som faktisk er realiteten: "We shouldn't have them to begin with. Forget that they shoul have been raising rates in 2014. The reality is that we have this mess because we have this unelected body of central planners."

Rogers sier videre: "Low interest rates are destroying the people who save and invest. (...) We are destroying all the people who save their money for a rainy day, and now they are being ruined. You know why? To bail out people who did it wrong, who ran up huge debts, who didn't have the money, we're ruining the country with this idea."



Hvordan har det seg at Rogers tenker så forskjellig fra 99% av andre som er i media? Jo, for å sitere han fra en seremoni i 2010: "I went to Yale and Harvard, and heard a lot of jibberish which did not make sense. (...) I figured out in my own mind what I thought should work and was the right thing to do, and then I found out this was called Austrian Economics. (...) Remember, places like Yale and Harvard could not spell von Mises. They didn't care. They totally shunned it. (...) Now, people know what Austrian Economics is...so there is progress which is being made."

Sosialistenes ti bud


De fleste av oss kjenner kanskje til de ti bud fra den kristne trosretning. Disse forfekter hvordan man i henhold til den kristne tro skal leve sitt liv. De lyder som følger:

  1. Du skal ikke ha andre guder enn meg
  2. Du skal ikke misbruke Guds navn
  3. Du skal holde hviledagen hellig
  4. Du skal hedre din far og din mor
  5. Du skal ikke slå ihjel
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet
  7. Du skal ikke stjele
  8. Du skal ikke tale usant om din neste
  9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom
  10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk, eller andre som hører til hos din neste
På mange måter, uansett hvor religiøs man måtte være eller ikke, så er flere av disse budene slik jeg ser det gode leveregler for et menneske å følge. Men hvilke leveregler er det sosialistene følger? Her er den uoffisielle listen med sosialistenes ti bud:
  1. Du skal ikke ha andre guder enn staten
  2. Du skal ikke misbruke statens navn
  3. Du skal holde visse tider på døgnet og i uken hellig. Utenom hvis du vil kjøpe blomster. Og utenom hvis du handler maten din på en butikk som er mindre enn 100 kvadratmeter. Og utenom hvis du skal handle bensin. Og utenom hvis du skal handle gatekjøkkenmat. Og utenom [sett inn nær sagt hva som helst slags aktivitet her]
  4. Du trenger ikke ta vare på de rundt deg. Det beste er å få staten til å pålegge dine medborgere skatter slik at du kan finansiere såkalte velferdstjenester som kan gjøre dette arbeidet for deg så du slipper gjøre noe selv, og så du slipper ha noe dårlig samvittighet. 
  5. Du skal ikke slå ihjel. Men hvis noen ikke gjør som du vil og ikke lever sitt liv i henhold til dine og dine medsosialisters preferanser så kan du gjennom staten gi de fysisk straff ved å putte de i fengsel.
  6. Du skal ikke bryte ekteskapet med staten. Du kan ikke leve som et fritt menneske uten å være tjener for staten, og skal gi avkall på dine verdier og din verdiskapning som staten måtte befale. Kort sagt: staten befaler.
  7. Du skal ikke stjele. Så fremt det ikke skjer i form av å stemme og bidra til statlig konfiskering av andres verdier. Da kan du stjele.
  8. Du trenger ikke ha noen prinsipper eller moral. Du kan lyve så mye du vil og love dine medborgere gull og grønn skoger annethvert år for å vinne deres gunst. Målet helliggjør ethvert middel.
  9. Du må gjerne begjære andres eiendom. Det er rett og rimelig at du og dine medsosialister skal kunne bestemme hvor folk skal få lov til å bo, hvilke boliger de kan bygge, hvor mye skatt de må betale i eiendomsskatt til staten, om de kan ha eiendommen sin i fred for offentligheten, om de kan gjøre endringer på den, om staten kan ta den over med makt, osv. 
  10. Du må gjerne begjære andres livssituasjon. Hvis de f.eks. har flotte bedrifter så er det rett og rimelig at staten beskatter de slik du og dine medsosialister finner for godt. Det spiller ingen rolle om de ikke evner å betale for denne skatten, for da må de pent finne seg i å selge unna den flotte bedriften til andre. Såpass må de tåle. Staten befaler. Og hvis de har veldig mye verdier så er det helt på sin plass å henge de ut i offentligheten ene og alene av denne grunn, og uansett hvor lite saklig det måtte være.

torsdag 10. september 2015

Intervju med Eric Sprott om edelmetaller

Her er et nytt intervju med investoren Eric Sprott. Sprott er eier av og sjef for Sprott Asset Management og har med sine investeringer i aksjemarkedet og edelmetaller bygget seg opp en milliardformue opp gjennom sin karriere. Han har lenge vært positiv til utviklingen for prisene for edelmetaller, men som han selv erkjenner i dette intervjuet så har det vært svært ufordelaktig å plassere sine penger i denne typen eiendeler de siste årene. Likevel er han sterk i troen på at fremtiden vil gi han rett i sin tro, og peker på at realøkonomiene rundt i verden er nedsyltet i gjeld og i store problemer, med banksystemer som er mye mer skjøre enn hva folk flest tror.

Jeg liker når folk evner å stille spørsmål ved sin egen tro, og i dette intervjuet får Sprott spørsmål om hva som ev. må til for at han skal endre mening om gull og begynne å tro at han har tatt helt feil. Han sier at man på sett og vis kan argumentere for at han rent faktisk har tatt feil, i og med at prisene for edelmetaller som gull og sølv har kollapset (i USD-termer) siden slutten av 2011. Likevel sliter han med å ikke se på edelmetaller som en logisk vinner i fremtiden gitt hvordan realitetene nå er i finanssystemet (som han omtaler som "ponzi") og økonomiene, og at han akter å holde på sitt positive syn så lenge dette er tilfellet.

mandag 7. september 2015

Kjenn din begrensning som investor


De fleste av oss, uavhengig av hva vi jobber med, kommer på ulike tidspunkt i livet over investeringsmuligheter. Det kan være seg et aksjetips man får fra naboen, et investeringsprodukt som en i banken anbefaler, en mulighet til å bli med å finansiere en ny bedrift som en bekjent skal etablere, osv. Veldig ofte virker slike investeringsmuligheter attraktive og man lar seg fort friste til å investere sine sparepenger i de. Mitt råd til deg som blir presentert slike muligheter er veldig enkelt: ikke invester i noe du ikke forstår deg på!

Som investor, enten du er en amatør eller mer erfaren, er det viktig å kjenne din begrensning om hva du forstår godt. Veldig mange liker derimot å mene veldig mye om ting de kan veldig lite om. Selv uten å forstå noe særlig om investeringsobjektet så velger folk ofte å investere. For en investor som er opptatt av å ikke tape penger er dette farlig og potensielt veldig skadelig for den fremtidige avkastning.

Vi har alle hørt om noen som i årene før finanskrisen investere i elendige investeringsobjekter satt sammen av banker og finansrådgivere (rådgiver er så klart et veldig misvisende navn på disse folkene, som i realiteten er selgere akkurat som de du finner på elektronikkbutikken din). Ved å bli forespeilet gull og grønne skoger til liten risiko valgte mange å bruke sparepengene sine på dette. Jeg husker godt hvordan jeg på den tiden ristet oppgitt på hodet da jeg leste dokumentene som beskrev disse produktene, og med gru tenkte på alle de godtroende folkene som kastet pengene sine ut av vinduet ved å investere i de. Svært mange av de som investerte i disse produktene skjønte ikke hva de gjorde. Et veldig enkelt råd er at du alltid må forstå hva du investerer i. Hvis du ikke skjønner deg på det, uansett hvor risikofritt og enkelt andre påstår det er, så skal du ikke ta i det med en ildstang. Kjenn din begrensning, og vært komfortabel med det.

Superinvestoren Warren Buffett kaller dette for å holde seg innenfor sin sirkel av kompetanse og vente på det rette slaget (med referanse til en baseballspiller som forsøker å slå baseballen av banen). Denne sirkelen kan med tid og egeninnsats utvides, men som investor er det veldig viktig å ikke trå utenfor denne sirkelen. Stå heller over investeringsmuligheter som bys deg og som du ikke skjønner deg på, og vent på noe du er mer komfortabel med. På fjellet er det ingen skam å snu, og som investor er det ingen skam å si nei. Akkurat som at de beste fotballspillerne ikke skyter fra hvilken som helst del av banen, men heller venter til de har ballen på rett side av kroppen og i riktig avstand fra målet før skuddet fyres av mot mål, så bør du som investor vente til du har å gjøre med noe du virkelig forstår deg på og som du føler gir deg et bra avkastningspotensiale i forhold til nedsiderisikoen før du foretar deg noe som helst med de hardt opptjente sparepengene dine.

onsdag 2. september 2015

Sjevøkonomers økonomiske råd er gift for en økonomi


Under er et opptak fra et ganske nytt intervju med Peter Schiff og en annen økonom hvor de diskuterer økonomi. Da jeg så denne videoen så slo det meg at den andre økonomen, Mark Weisbrot, sier veldig mye av de tingene de aller fleste sjevøkonomer (sic) pleier å si om økonomi. Man må ha lave renter, mer statlig pengebruk, flere tiltak for å få folk i arbeid (for enhver pris og hva enn slags arbeid det måtte være), osv. Mao. mener de at man må gjøre mer av av det som allerede er gjort, bare i enda større skala. Litt som om en doktor gir sin pasient gift, med stor undring observerer at pasienten ikke blir det spor bedre, og derfor velger å gi enda mer gift og i enda større doser i den tro at ting skal bli bedre. Sjevøkonomenes svar på økonomiske problemer er alltid: Mer gift til pasienten!


Schiff argumenterer for at det som må til for å gjøre økonomiene bedre er mindre statlig styring, høyere renter (der de naturlig hører hjemme hadde man hatt frie markeder), færre reguleringer, mer sparing og mindre konsum, osv. Dette vil på kort sikt føre til det man kaller en resesjon (og kanskje depresjon), men det må smerte til før man kan komme til et bedre sted. No pain, no gain.

Schiffs argument om at man må la økonomien restrukturere seg og gå gjennom en avvenning fra pengetrykking, lavrenter og statlig styring slår ikke godt an hos sjevøkonomen Weisbrot. Han mener at det er fullstendig uansvarlig og feil å med vilje tillate at økonomien går gjennom en resesjon (målt i form av en nedgang i det tullete økonomiske måltallet brutto nasjonalprodukt, "BNP"). For han finnes det ikke noe pain før gain. I hans verden handler alt om å ha det fint og flott hele tiden. Slik tenker de fleste folk, men slik jeg ser det er dette aldeles urealistisk og galt. Som med alt annet i livet må man gjennom perioder med hardt arbeid og noen turer ned i smertekjelleren før man kan høste virkelig gode frukter av sitt arbeid.

Verden er dynamisk og endringer i menneskers preferanser krever at vi hele tiden tilpasser oss. Endringer er ikke populære og er smertefullt for de som lever godt under status quo. Det betyr nemlig at de kanskje må finne seg noe helt annet å gjøre for å kunne fortsette å tjene penger. Jobber forsvinner ett sted og dukker opp et annet sted. Dette skjer ikke i et øyeblikk, men tar tid. Denne tiden vil være tung og vanskelig for mange og kanskje innebære økonomiske nedgangstider, men er helt nødvendig for å komme videre og henge med i tiden. Sånn har verden alltid vært og sånn vil den alltid være. Det man ikke bør gjøre er å stoppe denne tilpasningen. Det utsetter problemene og gjør ting verre.

I Norge opplever vi nå tider hvor økonomien og folk må tilpasse seg en ny virkelighet med lavere priser for olje og gass. Det har vært, er, og vil fortsette å være veldig smertefullt for de som berøres (som det for øvrig vil bli stadig flere av fremover!). De som er tilpasningsdyktig vil etterhvert komme seg videre. Nye næringer vokser frem og nye arbeidsplasser skapes. For å sørge for at slike prosesser går seg til best mulig bør staten holde sine fingre langt fra fatet, ikke bruke penger som en full sjømann og ikke sørge for stadig lavere renter og pengetrykking. I en verden og et land infisert med sjevøkonomer og folk som deler deres tankegang er så klart dette drømmetenkning fra min side. Det vi vil se er nok det stikk motsatte, og det vil gjøre ting verre. Dessverre. Jeg håper jeg tar feil, men det tror jeg det er liten sjanse for. Sjevøkonomene og deres likesinnede vil gi pasienten mer gift.