Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 22. mars 2016

Gjeldspushernes lavrentefanatisme skaper et gjeldssamfunn

Nordmenn har med årene blitt et av Europas mest forgjeldede folkeslag. Med en gjeldsbelastning på 210% av hva man har som disponibel inntekt har en gjennomsnittlig norsk husholdning blitt fullstendig avhengig av lave renter for å få hjulene til å gå rundt. Ola og Kari Nordmann har blitt fullstendig prisgitt bankvesenet. Ja, på sett og vis kan man si at det norske folk gått fra å være underlagt konger og høvdinger til å være underlagt bankfolk.

Hvorfor har vi havnet her? Det er en lang historie som jeg hverken kan eller vil forsøke å svare på i det fulle. Men det er noe som iallefall ikke bidrar til å hjelpe på situasjonen, og det er at vi har en skokk med lavrentefanatiske mennesker som jobber i utdanningssystemet, bankvesenet og media og som bruker enhver mulighet til å stikke sitt ansikt ut og kreve lavere renter fra sentralbanken. Dette er gjeldspusherne.


I gjeldspushernes øyne er det kun en ting som kan og bør gjøres for å sørge for økonomisk vekst, og det er å gjøre prisen på penger (kreditt/lån) så lav som mulig. De maner til enhver tid og anledning om at sentralbanken må gjøre prisen på penger lavere.

Disse gjeldspusherne som figurerer i media mener nemlig at hvis folk og bedrifter låner mer så skapes det mer av det deres våte fantasier handler om: økonomisk vekst. (La meg her minne om at hele begrepet økonomisk vekst slik det som oftest brukes er ganske tullete og med årene har blitt fullstendig forvrengt og misforstått av ignorante og inkompetente sjevøkonomer.) For dem er økonomisk vekst den hellige gral, og alt handler om å skape økonomisk vekst.

Oppi alt dette glemmer de at deres oppskrift på økonomisk vekst er ensbetydende med at folk og bedrifter stadig må låne mer penger. Her er det viktig å være klar over at det å ta opp et lån for å finansiere et kjøp er å fremskynde et konsum. Man låner penger for å konsumere noe nå, og må betale tilbake senere i livet sitt, med renter. Så det man gjør er altså å flytte et konsum fra fremtiden til nåtiden. Mer konsum nå, mindre konsum i fremtiden.

Nettopp dette siste om at man må betale tilbake i fremtiden og da også konsumere mindre er det ingen som liker. Alle liker å låne og å konsumere mer, men ingen liker å betale tilbake og å konsumere mindre. Vi er noen dovendyr som vil ha mest mulig uten å gjøre opp for oss. Derfor er det slik at dess mer gjeld folk akkumulerer dess mer støtter de opp om sentralbankenes inflasjonsmål. Gjeldspusherne forteller nemlig titt og ofte at inflasjon (altså: generelle prisstigninger i samfunnet) er bra, fordi da vil den virkelige verdien av gjelden bli mindre, og sånn sett vil det bli lettere for folk å betale tilbake sine lån. Folk flest synes så klart det høres veldig behagelig ut hvis inflasjonen på magisk vis kan betale ned gjelden deres av seg selv, og sier derfor ja takk til mer inflasjon.

Et problem hverken gjeldspusherne eller folk flest tar inn over seg er at for å få prisstigninger så må det pushes mer penger inn i økonomien. (Mer penger fordelt på den samme mengde varer gir høyere nominelle priser på varene.) Og i og med at nye penger oppstår i form av at banker utsteder nye lån så må det altså utstedes mer nye lån fra bankene for å skape inflasjon. Dette betyr dermed at for å få inflasjon så må folk og bedrifter låne mer penger og bli mer forgjeldet. Og for å få redusert den virkelige verdien av denne nye gjelden slik at man slipper betale tilbake det man har lånt så må man igjen skape enda mer inflasjon. Dermed er man inne i en sirkulær dynamikk hvor gjeld avler mer gjeld som igjen avler enda mer gjeld. Og så er vi der vi er i dag, hvor vi har satt begge beina godt ned i en myr av gjeld, og hvor vi ikke tåler at prisen på penger (renten) går opp og er fullstendig prisgitt bankvesenets vilje og evne til å gi oss gratis penger.

En av landets aller største gjeldspushere er en sjevøkonom som heter Jan Ludvig Andreassen. Denne mannen har til enhver tid skreket seg hes om at sentralbanken må kutte rentene så mye som mulig. Slik han ser det kan tilsynelatende ikke prisen på penger være lav nok.


Ironien er derfor særdeles stor når man nylig i en artikkel om nordmenns store gjeldsbelastning kan lese han si at "nå begynner varsellampene å blinke. Ett år med vekst i husholdningens gjeld er ikke så farlig, men når det er blitt en underliggende trend, er det skummelt. (...) Antall trygdede øker i dag raskere enn antall mennesker i arbeid. Med mindre oljeprisen skulle stige veldig, er det viktig at folk sparer opp til pensjon selv mens de er i arbeid og ikke låner seg over evne. Mitt beste råd til folk flest er ikke lån over evne, spar til pensjon og kutt ned på forbrukslån. Bytt ut restaurantturen med en Gradiosa foran tv'en." Den samme personen som til enhver tid krever lavere renter slik at folk og bedrifter skal låne mer penger for å konsumere mer og skape økonomisk vekst, sier samtidig at det er urovekkende at folk låner så mye som de gjør og at folk ikke må låne over evne. Snakk om å tale med to tunger.

Gjeldspusherne har med sin lavrentefanatisme lenge ivret for en samfunnsutvikling der folk tar på seg stadig mer gjeld og dermed blir mer og mer prisgitt bankvesenets nåde. Med gjeld er man en trell, og slik jeg ser det - og lenge har sett det - står mange nordmenn nå foran vanskelige tider hvor de med sin store gjeldsbelastning vil merke den sure svie som følger den søte kløe.

8 kommentarer:

  1. Når det gjelder utlånsveksten til bankene i Norge så har den vært ganske flat siden 2010 (om jeg husker riktig). Grunnen til det er det man kaller "peak debt" når gjeldsnivået har nådd en topp som ikke lengre kan økes. Da spiller det heller ingen rolle om renten pushes til null siden det er folket som bestemmer hvor mye banker kan låne ut. Igjen, hvis folket er forgjeldet opp til ørene så kommer ikke nullrente til å øke utlånene til bankene..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er riktig som du sier at det ikke hjelper på utlånsvolumet å sette renten til null hvis ikke folk selv ønsker å ta opp gjeld. Det har derimot ikke vært noe som tilsier at folk i Norge hittil ikke har ønsket å ta opp mer gjeld. Derimot vil vi nok omsider nå det punktet at folk mettes på gjeld, og det kan være at vi ikke er langt unna det punktet nå.

      Slett
  2. Hallo!

    Poenget med hele gjeldspengesytemet er at det overfører penger fra de fattige til de rike (og det er også formålet med det, det er designet slik). Det er ikke noen som kommer til å ønske å endre dette fordi de store gutta tjener på det. Hvordan forgår dette?

    1) Det at man eier en bank (noe som typisk de vanlige folkene ikke holder på med ) gjør jo at man har en lisens til å lage penger (pengene lages ut i fra intet som de fleste som leser denne bloggen nok skjønner). Pengene er lånt inn i systemet mot renten og rentene sildrer tilbake til de som eier banken. Hvis man ser på total mengde penger i omløp og økonomiens størrelse sammenlignet med gjelden er det åpenbart at rentene er egentlig en skatt som de rike legger på de fattige.

    2) Disse "operasjonene" som ECB og "Fed" driver med i markedene (som går ut på å kjøpe "assets" i markedet) er egentlig bare en måte som staten redder de rike fordi disse "verdipapirene" hadde jo vært verdiløse hvis ikke sentralbankene tok dem. Når sentralbanken har kjøpt dem, ja da har jo de vanlige folkene kjøpt dem, fordi det er fotfolket som til slutt må stå solidarisk med sentralbankene, de rike forlanger jo bare å "likebehandles"!

    Dette kommer til å fortsette til systemet kollapser som følge av hyperinflasjon eller krig eller hva man tror kommer til å skje. Når det har skjedd så vil vi KANSKJE komme over på ekte penger som oppstår i markedet (dvs gull, bit-coin eller hva markedet foretrekker).

    Mvh Magne

    SvarSlett
    Svar
    1. Vedr. pkt. 2: Jeg så nylig statistikk som viste at nær sagt alle pengene som ble gitt i "redningspakke" til Hellas gikk til å betale renter og avdrag på eksisterende lån landet hadde. Altså, sentralbankene redder bankvesenet på folkets bekostning. Dette er det ingen som snakker om. Denne skjulte verdioverføringen foregår i det stille, men er fullt ut reell. Dessverre.

      Slett
  3. Hei. Hva vil skje med boliglånet mitt ved en eventuell hyperinflasjon? Og hva med sparepengene mine? Hvis jeg ikke har noe lurt å bruke dem på, er det bare å spytte dem i boligen eller hva? Å kjøpe gull og sølv er kanskje lurt, men det skal oppbevares et sted. Er ganske dyrt de stedene jeg har sett til nå...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Ved en ev. hyperinflasjon vil den reelle verdien på et boliglån reduseres kraftig. Underveis må man likevel regne med å betale veldig høye rentekostnader. Det er dermed ikke slik at dette er en "gratis lunsj" for deg som låntaker. Sparepengene vil i et slikt scenario miste sin realverdi, da rentene man mottar sannsynligvis vil være langt under den generelle prisstigningen. Gull og sølv har historisk vært kjent for å beholde sin realverdi ved hyperinflasjon. Aksjer kan være et annet alternativ. I denne sammenheng kan du dog lese en artikkel skrevet av Warren Buffett om hvordan inflasjonen er en aksjeinvestors fiende (google noen stikkord, som Buffett, inflation, enemy, så tror jeg du raskt finner den). Det er altså ikke rett frem at aksjer sikrer en mot inflasjonens realverdireduserende effekt.

      Slett
  4. Hei Boom. Bra blogg.

    Tillater meg å komme med noen betraktninger og da med skråblikk på norske husholdningers urasjonelle opptreden i boligmarkedet.

    Det gøyale her er hvordan folk flest mener at kredittdrevet boligprisvekst (Det er selvfølgelig ikke "boligmangelen som utelukkende har drevet prisene dit de er i dag) er et gode for seg selv. Det de altså sier er at de anser høyere gjeld for den samme tomta med det samme huset er et gode så lenge en egenkapital som ikke kan røres uten å nettopp ta opp mer gjeld på akkurat den samme eiendelen stiger!!! En rettighet til å ta opp mer gjeld på en eiendel som ikke produserer noe mer er altså bra...

    Av andre herligheter jeg ser om dagen er argumentet med at realrentene er rekordlave. Det stemmer i og for seg, men det hjelper ikke med lave realrenter når vi som i 2016 fort vil ende opp med en reallønn nedgang på 1-1,5%... Jeg utelukker ikke at inflasjonen i Norge vil stige videre (er dog usikker her) og det er ikke totalt urealistisk med en midlertidig stagflasjon (strengt tatt har vi jo det pt. med +-0,0% BNP vekst og 3,5% inflasjon) hvor det kan komme et run på NOK som tvinger Norges Bank til å sett opp renta. Det vil gi et krakk uten like i den norske økonomien.

    Vi vet jo også hvordan denne filmen slutter. Den har vært vist i Japan i over 20 år nå og vi kommer dit etterhvert...

    Anyway, tilbake til bankene: Problemet i Norge (foruten det internasjonale problemet med at vi åpenbart til enhver til skal forsøke å skape en vekst som ikke er mulig ved å låne ut mer og sette ned renta) er todelingen mellom OMF finanisering av boliglån i egne foretak med mye lavere krav til egenkapital (for banken)enn for utlån til næringsvirksomhet. Det fører i tillegg til at overbelåningen blir særdeles misallokert og resultatet er en av verdens største boligbobler. I Oslo har vi for eksempel siden finanskrisen sett at 50% av alle boliger i indre by er kjøpt av mennesker (les. 50 åringer med god "sikkerhet" i egen bolig og lån fra lokal sparebank) som sekundærbolig (les utleieboliger). Resultatet er at leieprisene (realprisene) i Oslo har vært paddeflate og sogar smått negative siden 2012.

    Det har ikke vært høyere tilbudsside av utleieboliger i Oslo på denne tiden av året. (En bekjent som er eiendomsmegler kunne ikke skjønne hva dette hadde å gjøre med boligprisutvikling for "det er jo ingen som ikke vil eie sin egen bolig....) I Stavanger har leieprisene ramlet med mellom 25 og 40% siden toppen. Jeg tror leieprisfallet blir mindre enn det i Oslo, men det vil falle. Hvis nedgangen i arbeidsinnvandringen fortsetter, noe jeg tror den vil gjøre, vil vi etterhvert se en nasjonal befolkningsvekst ned mot og muligens under 30.000. y/y vekst ved utgangen i Q1 var på 46.000 for landet og knappe 10.000 i Oslo, henholdsvis litt under og litt over lavalternativet til SSBs befolkningsfremskrivning fra 2014. Vi har nå ca. 32.000 boliger (inkl. konverteringer) i produksjon til en befolkningsvekst som fort vil være ned mot 40.000 ved årets utgang. Det tilsvarer 1,6 boliger per husholdning om vi antar at befolkningsveksten bor i vanlige topersoners husholdninger. Det er på linje med det vi så før det smalt i flere land i 2007.

    Hva blir så resultatet når boligkrakket kommer? Jeg tror at bankene denne gangen vil måtte ta tap både på næringslån siden folk strammer inn, men også på boliglån siden andelen utleie som ikke lar seg finansiere ved løpende cashflow er mye større enn tidligere. Videre vil jo bankene ved et vedvarende fall måtte kaste boliglån ut av OMF poolen. Det vil alt annet likt gi høyere rente på disse lånene (høyere rente og fallende boligpriser er jo gøyalt....:)



    SvarSlett
  5. Til slutt: Skattebetalerne må redde bankene, de "rikeste" med størst sidesikkerhet og back up egenkapital vil bestå og øke sine kjøp av sekundær boliger når prisene blir lave nok og andelen vanlige folk som eier sin egen bolig vil synke (dette ser vi allerede i Oslo).

    Med andre ord nok en film vi har sett før og kjenner slutten på fra subprime"krisen" i USA: De rike blir rikere og vanlige mennesker må ta regninga...

    SvarSlett