Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 27. desember 2016

Tanker om året som gikk og det som kommer

2017 står like om hjørnet, så det er tid for en refleksjon om året som gikk.

2016 var et år som gav en hel haug med forståsegpåere noen skikkelige nesestyvere. Britenes valg om å melde seg ut av EU og amerikanernes valg av ny president kom som julekvelden på kjerringa på de etablerte miljøer og deres tilknyttede mainstream media. Vi ser hver og en av oss verden gjennom våre egne briller og vårt eget nærmiljø, og disse to valgene viste tydelig at media og fremtredende meningsytrere har en større avstand til den jevne borger enn hva de selv var klar over. Mitt råd ved inngangen til 2016 var å ikke lytte til såkalte eksperter, og det rådet står ved lag inn i neste år. Alle som tok feil om Brexit og Trump er nå de samme som fortsetter å få ytringsplass i media og til alt overmål forventer at vi nå skal legge vekt på deres spådommer om hvordan nettopp Brexit og Trump skal påvirke oss fremover. Snakk om mangel på selvinnsikt.

Forsåvidt kan her nevnes at der mainstream økonomer og meningshavere ser sterk økonomisk velstandsutvikling i USA og andre vestlige land, og sånn sett ikke kan fatte og forstå at landenes borgere skulle være misfornøyd med tingenes tilstand, så trenger man ikke være veldig klarsynt for å se at den sentralbankinitierte kredittekspansjonen og den påfølgende kjøpekraftutvanningen i mangt et land har bidratt til å gjøre folk og land fattigere over tid. Her kan f.eks. nevnes at USAs økonomi (og godt mulig også Storbritannias økonomi) kan se ut til å ha vært gjennom en tilnærmet permanent økonomisk nedgang siden år 2000. Kanskje noe å tenke på for mainstream eksperter som leter med lys og lykter for å finne årsakssammenhenger. Hverdagen for den jevne borger i land som USA og Storbritannia oppleves kanskje heller slik Murray Rothbard en gang beskrev i sin bok Making Economic Sense:
[The] future...may satisfy techno-futurist gurus..., but the rest of us, I bet, will become increasingly unhappy and ready to lash out at the political system that—through massive taxation, cheap money and credit, social insurance schemes, mandates, and government regulation—has brought us this secular deterioration, and has laid waste to the American dream."
Så til det mer nærliggende og privatøkonomiske. For den jevne borger som beholder sine oppsparte midler på sparekonto i banken så har det siste året gitt et realøkonomisk tap pga. inflasjon og skatt. For de som derimot har plassert sine penger i aksjemarkedet så har 2016 vist seg å gi hyggelig avkastning. Hittil i år er sammensetningen av alle aksjer notert i Oslo (OSEAX-indeksen) opp ca. 17%. Mine egne investeringer er hittil i år opp ca. 21% (regnet som tidsvektet avkastning). Jeg sier meg fornøyd med det, og det er godt over mitt langsiktige mål på 10% i året.

Et lite investeringshøydepunkt var for meg dagen etter EU-valget i Storbritannia da aksjekurser falt kraftig verden rundt, og jeg kjøpte aksjer med begge hender i mine favorittselskaper til lave priser. Alle snakket om at det var full krise, men i mine øyne var dette støy som med tid og stunder kun ville bli sett tilbake på som en liten parentes i aksjemarkedenes historie. Jeg håper 2017 byr på flere nedganger i aksjemarkedene. For den som har planer om å investere i aksjer i enda mange år fremover så er det nemlig billigere aksjekurser som er å foretrekke, heller enn det motsatte. Jeg heier på fallende aksjekurser! Det er viktig å stadig minne seg selv på dette og sørge for å til enhver tid ha likvide midler på bankkonto, slik at man kan ta slike kjøpsmuligheter når de inntreffer.

Året som gikk bydde også på sterkt voksende boligpriser. Stadig lavere renter og lett tilgang på lånefinansiering både fra tradisjonelle banker og forbrukslånutstedere gjør at folk blir villige til å betale stadig mer for eiendom. Sterke forventninger om fortsatt økende priser gir medvind i budrunder mange steder.

Lave renter er som en magnet på høye aktivapriser. Man trenger ikke være noen rakettforsker for å skjønne det. Sentralbankenes lavrentepolitikk driver prisene på eiendom, aksjer og obligasjoner i taket. Og med stadig lavere renter, faller folks krav til alernativ avkastning. Slikt gir god grobunn for mye dårlig allokering av kapital og ressursbruk, både fra individer og bedrifter. Det er sånn som gir booms and busts. The boom bust.

I 2016 fortsatte utviklingen mot et kontantløst samfunn. Som jeg har skrevet ved mange tilfeller tidligere vil en utfasing av kontanter kunne gjøre at banknæringen blir enda mer inflatorisk enn tidligere (ved at folk sine verdier "låses inn" i banksystemet uten mulighet til å ta de ut som kontanter, og at bankene sett under ett dermed ikke lenger trenger bekymre seg for "bank runs", og sånn sett står mye friere til å gi ny kreditt). India innførte i år forbud mot sedler med store verdier, og selv om tiltaket på mange måter har gitt massive problemer for folk, så er det ingenting som tyder på at andre land ikke vil ta etter dette eksempelet i årene som kommer. Personlig tror jeg folks fundamentale behov for å ha sikre verdioppbevarende muligheter vil drive frem nye alternativer til kontanter.

For den norske økonomien så ser ikke kollapsen i oljeprisen til å ha hatt noen kraftig betydning ennå. Jeg hadde selv trodd det skulle merkes enda hardere enn hva det har gjort. For alle som er berørt er det veldig vondt, men det er ikke før bankene må ta større tap i sine utlånsporteføljer at den gemene hop vil merke mer smerte. Banktap = mindre utlån = mindre penger i omløp = økonomisk tilbakegang for mange. Slik er det å ha et gjeldsbasert pengesystem.

Mennesker har en sterk trang til å søke prediksjoner på fremtiden. Vi liker å føle at ting er forutsigbart, at noen kan fortelle oss hva som kommer. Vi liker ikke usikkerhet. Men jeg sier som ifjor: ikke lytt til de såkalte ekspertene. De er egentlig like rådville som alle oss andre. Det er bare at de vet det ikke selv. Mitt råd er at du passer på å ha en ryddig privatøkonomi så du reduserer faren for å komme i økonomisk og annet uføre. Og at du er redelig med de du omgås. God oppførsel og integritet er egenskaper med en verdi langt ut over det som kan måles av en bankkonto.

6 kommentarer:

  1. Hvilke selskaper og sektorer antar du som ikke sykliske?

    SvarSlett
    Svar
    1. Generelt vil jeg tenke på hvilke bransjer som folk har mest bruk for til enhver tid. Se for deg Maslows behovspyramide der fysiologiske behov er det viktigste, dernest trygghetsbehov, så sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering. Selskaper som leverer varer og tjenester som dekker menneskers viktigste behov vil over tid kunne være trygge gode investeringer. Så gjelder det å ikke investere i slike selskaper til enhver pris, men være bevisst på hvilken verdi man får for det man betaler.

      Slett
  2. ***شرکت نوين گيت***

    با سالها سابقه در طراحي ،اجرا و خدمات سيستمهاي درب اتوماتيک و راهبند
    فروش،نصب و راه اندازي و خدمات انواع درب اتوماتيک (درب سکشنال - کرکره اتوماتيک - کرکره پنجره - درب ريلي اتوماتيک - جک پارکينگي - کرکره شفاف - رول گيتر - انواع راهبند و درب اتوماتيک شيشه اي... )
    خدمات 24 ساعته و شبانه روزي حتي در تعطيلات رسمي
    مشاوره رايگان در تمامي مراحل

    SvarSlett
  3. Kjære Boombust,

    Når kommer du med et nytt innlegg? Det er lenge siden sist:)

    Mvh,
    BK

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette etterspør jeg også..

      E

      Slett